Nordberg menighetsblad Nr. 1 Januar 2014 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Hoem om Bjørnson Side 3 Et jubileum Side 4-6 Trofaste i kirken Side 8 Homofili og samliv Side 14-15 Tid for karneval? Side 24 Vintergleder Side 32
2 på den annen side Åpen kirke? Ingen sak har skapt så mye debatt i Den norske kirke de siste 50 årene, som synet på homofilt samliv og homofiles plass i kirken. Mange rister på hodet over at kirken stadig holder på med denne diskusjonen. For med dagens ekteskapslov er nå alt på plass juridisk for homofile par som ønsker å leve sammen. Det er bare kirken som henger etter. Herren er min hyrde og vet at jeg er homofil. Det var tittelen på det første TV-programmet i NRK om og med kristne homofile. Programmet ble sendt i desember 1979, og jeg var ansvarlig for det. Mesteparten av programmet var kjøpt inn fra BBC, men i tillegg laget jeg et par anonymiserte intervjuer med norske medlemmer av Åpen kirkegruppe. Etter programmet fikk jeg vel 50 sinte brev. Jeg fikk også telefon fra et menighetsrådsmedlem som lurte på hvorfor vi sendte noe slikt. Jeg forsøkte å forklare ham det, men da han begynte å skjelle meg ut og kalte meg en "gris", la jeg på røret. Senere fulgte andre TV-program etter hvert som vi fikk vite mer om homofiles erfaringer og livssituasjon. Bispemøter og kirkemøter drøftet spørsmålene. Kirkens lærenemnd avga sin innstilling i 2006. I fjor kom så utredningen Sammen, hundre sider om samlivsordninger i et kirkelig perspektiv, og i høst Bispemøtets uttalelse om ekteskapet. De ansvarlige i kirken har nylest Bibelen, gått sine meninger og holdninger etter i sømmene, slik kirken alltid må gjøre når den møter nye etiske utfordringer. Det har tidligere skjedd i spørsmålet om krig og krigsdeltagelse, i synet på slaveri, synet på kvinners plass i kirken og i miljøspørsmål. Det er ingen grunn til å beklage dette. Nylesing av Bibelen og av historien må alltid være en del av kirkens oppgave, hvis den ønsker å være i dialog med sin samtid. I 1954 omtalte Bispemøtet homofile handlinger som perverse og forkastlige ting, og homoseksualitet ble karakterisert som en samfunnsfare av verdensdimensjoner. I dag anerkjenner biskopene fullt ut de kvalitetene som kan eksistere i samlivet mellom to personer av samme kjønn. Uenigheten i kirken i dag skyldes ikke først og fremst ulik forståelse av Bibelen. Teologene er i hovedsak enige om hva Bibelen sier. Det er dagens virkelighet de er mest uenige om: Kan kirken kalle et samliv mellom to personer av samme kjønn for ekteskap, slik ekteskapsloven gjør i dag? Men det mest avgjørende spørsmålet, slik jeg ser det, er dette: Hva slags kirke er vi og ønsker vi å være? Er det greit for kirken å si til en bestemt gruppe mennesker, at de ikke er like velkomne i det kirkelige fellesskapet, som vi andre er? Er det greit for kirken å si nei takk til kristne homofile som vil gjøre en tjeneste i kirken - eller å avvise homofile par som ønsker seg kirkens velsignelse? Et homofilt og et heterofilt ekteskap er ikke like. Men kirken må behandle dem som likeverdige. For oss alle handler det om respekt, troskap, likeverd og kjærlighet - uansett hva slags parforhold vi lever i. Gunnar Grøndahl MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815 E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 30. mars 2014. Stoff til nummeret må leveres innen 19. mars 2014. Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30 Telefonnummer: 2362 9009 Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menig heten. Her er nettadressene: www.nordbergmenighet.no www.maridalenmenighet.no twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: 1645 02 27092
hva skjer? Seniorakademiet Her er programmet for Seniorakademiets møter vinter/vår 2014 Tirsdag 28. januar: Mirakelåret 2014. Ved forfatter Karsten Alnæs. Karsten Alnes skal ta oss gjennom den fantastiske historien i 1814, som kulminerte med Grunnloven 17. mai på Eidsvoll og senere med unionen med Sverige. I denne prosessen reddet vi vår Grunnlov, som da med alle sine mangler var den mest demokratiske i verden. Og det skjer i et Europa preget av eneveldige monarkier. 1814 er kanskje det viktigste år i vårt lands historie. Tirsdag 25. februar: Blir det demokrati i Burma/ Myanmar? Leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik. Da Aung San Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991, ble verdens søkelys for alvor satt på situasjonen i Burma/Myanmar. Hun hadde i årevis stått i spissen for folkets opprør mot et brutalt militærdiktatur. Nå kan det se ut som om utviklingen går i riktig retning. Kjell Magne Bondevik har engasjert seg sterkt både i hennes personlige skjebne og i folkets kamp for en demokratisk utvikling. Hans vil gi oss et spennende innblikk i dette dramaet. Tirsdag 25. mars: Det musiske mennesket. Professor i musikkvitenskap, Jon-Roar Bjørkvold. Jon-Roar Bjørkvold er i dag blant Norges mest etterspurte foredragsholdere. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet om Det musiske mennesket. Musikk og rytmer er viktig for menneskets læring gjennom alle livets faser. Musikk påvirker oss gjennom hele livet fra barndommen, gjennom skoletid og utdanning, i vårt voksne liv og frem mot livets avslutning. Tirsdag 29. april: Fra kinodame til skrivedame. Tidligere kinosjef i Oslo, Ingeborg Moræus Hansen Ingeborg Moræus Hansen var en markant leder av Oslokinoene, alltid en sterk talskvinne for kvalitetsfilm. Nå er Oslokinoene solgt til en dansk kommersiell aktør. Som pensjonist har hun engasjert seg som skribent, forfatter og debattant, spesielt på kulturområdet og i diskusjonen om eldres rettigheter. Hun har klare og sterke meninger og legger sjelden fingrene imellom. Tid og sted: Kirkestuen, Nordberg kirke kl. 11.30. Ikke-medlemmer betaler kr 50 som trekkes fra årskontingenten på kr 250, hvis medlemskapet opprettholdes. Fra kl 10.45 serveres det kaffe og wienerbrød/boller mot en betaling på kr 20,-. Seniorakademiet har dessuten studiegrupper i fransk og kulturhistorie. Nordre Aker kirkeakademi vinteren 2014 Kirkeakademiet inviterer i vinter til tre kvelder om Bjørnstjerne Bjørnson, med Edvard Hoem som foredragsholder: Onsdag 5. februar kl 20.00 Edvard Hoem: Bjørnson og den nordiske krstendommen. Sted: Grefsen Menighetssenter Onsdag 12. februar kl 20.00 Edvard Hoem: Bjørnsons religiøse krise og oppgjør med kristendommen. Sted: Grefsen Menighetssenter Onsdag 26. februar kl 20.00 Edvard Hoem: Bjørnson i liv og død. Sted: Nordberg kirkestue Edvard Hoem Hva skal disse kveldene handle om? Edvard Hoem skriver: "Bjørnson og den nordiske kristendommen": Bjørnsons ungdomstid er den lyse og glade kristendommens tid. Eg snakkar om kyrkja og folkelivet slik dei er framstilte i bondeforteljingane. Eg omtalar "Faderen". Sidan kjem eg til hans møte med Grundtvig og grundtvigianismen og ikkje minst dei sterke inntrykka frå katolisismen da han kom til Roma vinteren 1860. Arnljot Gelline var og er eit viktig verk i Bjørnson liv, det spring ut av hans eige ønske om å tene ein større herre. Eg avsluttar med Bjørnsons andre Roma-opphald og heimkomsten til Aulestad i 1875. Andre kvelden vil eg vie "Bjørnsons religiøse krise og oppgjør med kristendommen", frå perioden 1877-1900. No kjem diktet Salme II til å vera eit utgangspunkt for å snakke om Bjørnsons tvil og oppgjør med dogmekristendom, skriftautoritet og forholdet hans til darwinismen - som kyrkja fordømde", og oppgjøret med prestane som gjekk til kamp mot demokratiseringa og allmenn stemmerett. "Bjørnson i liv og død" tar for seg avslutninga, hans forsøk på ei forsoning med kyrkja når det gjeld kristendommens plass i skolen og i kulturen, hans forsøk på å omtolke læra om den treeinige Gud og gjera den tilgjengeleg for moderne fornuft, hans forhold til unitarismen, som han aldri fullt ut aksepterte, hans smertefulle sjukeleie og den enorme oppslutninga om gravferda. 3
4 1814 En ualminnelig gudstjeneste Ved gudstjenestene søndag 23. februar markerer Den norske kirke grunnlovsjubileet. Det vil også skje i Nordberg kirke. Hva er det kirken markerer på denne datoen? 1814 kalles mirakelåret i norsk historie. Norge gikk inn i 1814 som en del av det eneveldige kongeriket Danmark- Norge, styrt fra København, og endte som egen stat i union med Sverige. Innimellom erklærte landet full uavhengighet, holdt de første politiske valgene og skaffet nasjonen en grunnlov. Det var begynnelsen på utviklingen av demokratiet i Norge. Prinsen griper inn Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleons-krigene på den etter hvert tapende side. Med Kieltraktaten av 14. januar 1814 måtte Danmark avstå Norge til den svenske kongen som én av betingelsene ved fredsavtalen i Kiel. Den norske eliten, med den danske regenten prins Christian Frederik i spissen, var ikke positive til fredsavtalen. Han hadde overtatt som stattholder i Norge i 1813. I hans mandat lå det at han skulle yte motstand mot svenskenes forsøk på å vinne Norge. Christian Frederik skrev derfor en rekke brev til europeiske statsoverhoder med informasjon om at han gjorde krav på Norge. Stormannsmøte på Eidsvold Prinsen innkalte til et såkalt stormannsmøte på Eidsvoll 16. februar 1814 for å diskutere landets fremtid. På dette møtet ble man enige om å ikke godta fredsavtalen, men heller erklære Norge som en selvstendig stat. Christian Frederik ble frarådet å gjennomføre sin opprinnelige plan om å hevde sin arverett til Norges trone og la seg utrope til konge. Stormennene ønsket en liberal grunnlov og at en ny konge måtte velges av folket. På møtet ble det derfor bestemt at det skulle velges en forsamling som skulle gi landet en grunnlov. En spesiell gudstjeneste Og nå er det kirken kommer inn i bildet. Denne grunnlovgivende forsamlingen, Riksforsamlingen, skulle velges gjennom valg av valgmenn i landets menigheter og i militærforlegninger. Kirkene og prestene var sentrale og nødvendige aktører for å få gjennomført dette valget i 1814. Valget skulle skje under bededagsgudstjenesten fredag 25. februar 1814. I flere ulike sirkulærer hadde prinsen gitt påbud om at det skulle holdes en gudstjeneste i alle kirker denne dagen. Han hadde også gitt rammene for gudstjenesten. Biskopen i Oslo, eidsvollsmannen Frederik Julius Beck, sender sine prester et brev i sakens anledning, der han lojalt følger påbudet som prinsen har gitt: Biskopen omtaler gudstjenesten som en almindelig festlig Bededags Helligholdelse i Anledning af Fædrelandets nuværende vigtige stilling. Og så skulle følgende skje: Først skulle det holdes en kort, men kraftfull innledningstale med opplesning av Frederik VI s Aabne Brev af 18de Januar, samt Christian Frederiks Aabne Brev og kunngjøring av 19. februar. Kirken og grunnlovsjubileet I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. Den norske kirke er opptatt av at grunnlovsjubileet både skal gi oss kunnskap om nasjonens og kirkens felles historie, og peke på kirkens ansvar for å tale og handle der frihet og menneskerettigheter trues. Av den grunn er Den norske kirkes programerklæring for grunnlovsjubileet: Fri til å tale, tro og tjene Prins Christian Frederik, malt av J.L.Lund i 1813. Han var konge av Norge noen måneder i 1814. Sebere ble han dansk konge under navnet Christian VIII fra 1839-1848. Der ville menigheten blir gjort kjent med at Frederik 6. hadde avstått Norge til Sverige, at Christian Frederik hadde overtatt styret av landet, og at folket nå må slutte opp om prinsen for å berge sin frihet. Så skulle presten fra prekestolen formane kirke lyden til å avlegge følgende ed: Sværge I, at hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland? Deretter skulle kirkefolket svare: Det sværge Vi, saa sandt hjælpe os Gud og hans hellige ord! Etter edsavleggelsen skulle samtlige tilstedeværende embetsmenn, presten og 12 menighetsmedlemmer undertegne en erklæring om at hele menigheten hadde avlagt eden. Fredag 25. februar ble folkeeden avlagt i kirkene over store deler av Østlandet, og de følgende fredagene etter hvert som rundskrivet fra prinsen nådde frem fulgte resten av landet etter.
Når folkeeden var avlagt, skulle det være opplesning av en af Biskopen anbefalet Bøn, og en preken over Davids salme nr. 62, vers 8 og 9. Deretter skulle det prekes fra den anbefalte teksten fra Salmenes bok: Hos Gud er min frelse og min ære (Salme 62). Den foreskrevne epistelteksten ble hentet fra Rom 13,3-7: For myndighetene er Guds tjenere. Valg av valgmenn Etter gudstjenesten og etter at folkeeden var avlagt, fulgte valg av valgmenn. Disse valgmennene skulle velge representantene som skulle møtes på Eidsvoll 10. april. Ved hvert av valgene skulle det utformes en fullmakt til de valgte representantene, stilet til prinsen selv. Fullmaktene, som var skrevet av menighetens prest, måtte de ta med seg for overrekkelse ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det var totalt ca. 430 slike valgfullmakter hvorav drøyt 350 stammet fra valgene i kirkene. Blant de 112 valgte representantene på Eidsvoll finner vi 14 prester og 7 andre geistlige. Grunnloven For å gjøre den videre historien kort: Fra 10. april til 20. mai 1814 var Riksforsamlingen samlet på Eidsvoll. Grunnloven ble skrevet og endelig vedtatt 4.-11. mai. Den 17. mai valgte forsamlingen en konge til den selverklærte norske staten. Christian Frederik ble enstemmig valgt, og 19. mai mottok han kronen. Dagen etter, 20. mai, ble Riksforsamlingen oppløst. Grunnloven var skrevet og kongen valgt, mens frigjøringskongen Christian Frederik frasa seg tronen allerede 10. oktober for å unngå blodbad i krigen mot Sverige. Så ble det franskmannen Jean-Baptiste Bernadotte, bedre kjent som Carl Johan, som overtok tronen i 1818. Patriotisk poesi Den nasjonale selvstendigheten viste seg ved at Norge fikk Grunnloven i 1814. Men en gryende nasjonal Det Norske Selskab var en gjeng festglade norske studenter i København, som holdt til på Madam Juels Kaffehus i Læderstræde. Der samlet de seg og skrev drikkeviser, frivole vers, hyllingsdikt og hyrdespill til kongehuset - og nostalgiske vers om hjemland og fødested. Medlemmene av Det Norske Selskap kom til å stå sentralt i den voksende norskpatriotiske bevegelsen mot slutten av 1700-tallet, og flere av dikterne forfattet patriotiske dikt og skuespill. Det Norske Selskab startet offisielt i 1774. Det ble oppløst i 1813, etter at kampen om et eget norsk universitet var vunnet. "Kjempers fødeland" I denne klubben i København deltok Johan Nordahl Brun. Han ble senere biskop i Bergen. Som forfatter er han nok mest kjent for den kraftpatriotiske drikkevisen han skrev som student i 1771: Norges Skaal. Sangen hadde skumle formuleringer om frihet. Derfor fikk den betydning som samlingsmerke og en slags uoffisiell norsk nasjonalsang frem mot 1814: For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal vil tømme, Og naar vi først faae Blod paa Tand, Vi sødt om Frihed drømme; Dog vaagne vi vel op engang Og bryde Lænker, Baand og Tvang Innholdet ble oppfattet som så opprørsk mot kongemakten i helstaten Danmark- Norge, at den ble beslaglagt da den ble forsøkt trykt i 1772. Først ti år senere ble sangen utgitt for første gang i Trondhjem. Brun skrev også stykke Einer Tambeskielver Et Sørgespil i fem Optog. Men stykket inneholdt så mye norsk patriotisme at det ikke var mulig å sette det på plakaten i København. Brun måtte rykke ut med en pamflett der han bedyret sin kongetroskap og lojalitet over for Danmark. Hans patriotisme var ikke politisk opposisjonell. Bibelsk visdom - fra Ordspråkene Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn å være rik og gå krokveier. (28.6) 1814 bevissthet hadde også kommet til uttrykk på andre måter. En ny nasjonalsang Som uoffisiell nasjonalsang ble Norges Skaal avløst av Sønner af Norge, skrevet av Henrik Anker Bjerregaard. Sangen vant en konkurranse som Selskapet for Norges Vel hadde utlyst i 1819. Den het egentlig Norsk Nationalsang, og fungerte som nasjonalsang fra 1821 fram til Ja, vi elsker overtok verdigheten i 1864. Sønner av Norge, det ældgamle Rige, sjunger til Harpens den festlige Klang! I sangen prises det norske landskapet, den stolte historien og den nyvunne friheten og Grunnloven: Oldtid, du svandt; men din hellige Flamme blusser i Nordmandens Hjerte endnu. End er av Æt og av Kraft han den Samme, end staar til Frihet og Ære hans Hu; og naar han kvæder Norriges Hæder, svulmer hans Hjerte av Stolthet og Lyst; Ham er selv Sydens de yndigste Steder intet mot Norriges snedækte Kyst. Litt lenger ut i ett av versene heter det: Fuglen i Skove, Nordhavets Vove friere er ei end Norriges Mand; Villig dog lyder han selvgivne Love, trofast mot Konning og Fædreneland Vill overdrivelse Det er bryststerk poesi, dette. Tidligere hadde Claus Frimann hjemme i Norge diktet i ånden til Det norske Selskab i København. Han brukte også sterke patriotiske uttrykk med store doser humor. Det gjelder i alle fall i Birkebenersangen, med dens ville overdrivelser om nordmannens heltemodige bedrifter: Pigers Skoe at kysse, Pattebarn at dysse, Var ei Nordmands Viis; Med en halv afhuggen Hage Sin Venindes Kys at tage, Det var Nordmans Viis. 5
1814 Prestene på Eidsvoll Det var 14 prester i forsamlingen på Eidsvoll i 1814. Hvilken rolle spilte de? Mange av prestene var ikke spesielt aktive under Riksforsamlingen. De mest profilerte, var prestene Hount, Rein og Schmidt fra Selvstendighetspartiet, og Nicolay Wergeland fra Unionspartiet. Peter Ulrik Magnus Hount kom i 1797 til Voss som nyutdannet residerende kapellan. I tidsskriftet Tiden hadde han i 1810 fremmet en rekke "danskfiendtlige nasjonale krav", som krav om en egen norsk orlogsflåte, sentralbank og et eget universitet. På riksforsamlingen gikk han inn for full uavhengighet, slik selvstendighetspartiet gjorde. Da krigen med Sverige brøt ut, var det Hount som sammen med Carsten Tank kom til å reise mellom Carl Johans og Christian Frederiks hovedkvarter med fredsforslag. Samme høst ble han valgt til det overordentlige storting og senere, i februar 1815, til det første ordinære stortinget. Jonas Rein kom fra Bergen valgdistrikt. Alle representantene fra Bergen var motstandere av unionen med Sverige, men Rein var den som i ordelag og handling markerte dette klarest. I riksforsamlingen holdt han flere flammende taler. Disse patriotiske talene var ofte ladet med spott og sarkasme som rammet unionsvennlige stormenn. Dette gjorde Rein både elsket og forhatt. Rein var allerede i 1814 en aldrende mann og kom ikke til å fortsette som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. I 1817 ble han innstilt som biskop til Bergen, men statsminister Anker utnevnte i stedet Nordahl Brun. Frederik Schmidt var fra Buskerud amt. Han tilhørte kretsen av eidsvollsmenn med utdannelse fra København. Som mange av sine norske medstudenter var han inspirert av opplysningstidens idéer og av det patriotiske miljøet omkring Det norske Selskab. Ved Riksforsamlingen deltok han ivrig og ble også valgt inn i konstitusjonskomitéen. Selvstendighetspoeten kalte mange ham fordi han alltid var klar med patriotiske sanger og vers eller spydige kommentarer myntet på unionstilhengerne. Høsten 1814 møtte han ved det overordentlige Storting. Her gikk han sterkt inn for å berge Grunnloven og å sikre landet en viss selvstendighet i union med Sverige. Han deltok også aktivt i forhandlingene med grannelandet. Nicolai Wergeland (1780-1848) kom til Eidsvoll 34 år gammel. I motsetning til embetsmenn flest, kom ikke Nicolai Wergeland fra noen velstående familie. Under et opphold i Kristiansand hadde Wergeland truffet Alette Dorothea Thaulow, og i 1807 giftet de seg. Ekteskapet gjorde ham til en del av Kristiansands krets av ledende embetsmenn og næringsdrivende. Til riksforsamlingen brakte Wergeland med seg et eget grunnlovsutkast og flere ferdigskrevne taler. Knapt noen var så godt forberedt. I løpet av de seks ukene riksforsamlingen varte, markerte han seg som medlem av konstitusjonskomiteen og som en stor taler i plenumsdebattene. Hans taler var grundige, men også langtekkelige og til tider lite passende. At Wergeland i tillegg var en urokkelig unionstilhenger bidro også til å gjøre han til en av forsamlingens mest upopulære menn. "Partiene" Det var ingen partier i moderne forstand ved riksforsamlingen på Eidsvoll. Men i saker som angikk riksforsamlingens mandat og landets selvstendighet delte forsamlingen seg i to løse meningsgrupper som ofte blir kalt "unionspartet" og "selvstendighetspartiet". Unionspartiet ("svenskepartiet") "Unionspartiet", hadde en stabil kjerne på om lag 20 personer. I spissen stod grev Wedel Jarlsberg, Severin Løvenskiold, Nicolai Wergeland, Peder Anker og Jacob Aall. Partiet ønsket å tilpasse Grunnloven en løs union med grannelandet, mest fordi man trodde at et selvstendig Norge ville være ute av stand til å forsvare seg mot svenske angrep. Selvstendighetspartiet ("danskepartiet", "prinsepartiet") Selvstendighetspartiet samlet et flertall på rundt 80 representanter og ble ledet av Christian Magnus Falsen. Selvstendighetspartiet gikk inn for straks å fastslå Norge som et selvstendig land. I tillegg ville det begrense riksforsamlingens oppgave til kun å omfatte det å utarbeide en grunnlov og velge konge. Forsamlingen skulle deretter oppløses. Partiet samlet flertallet av forsamlingens 37 bønder. De deltok sjelden i debattene og stemte i høy grad som sine mer fremstående amtsfeller. Noen synes det er underlig at Nicolai Wergeland som var far til dikteren Henrik Wergeland, var unionstilhenger. Imidlertid må en huske at unionstilhengerne sjelden var imot ideen om selvstendighet, men at de anså det som uoppnåelig i den situasjon landet befant seg i. Wergeland hadde i tillegg opparbeidet en egen uvilje mot Danmark i løpet av den vanskelige studietiden i København. Kontrasten mellom far og sønn var nok da større i spørsmålet om jødenes adgang til riket. Mens Nicolai Wergeland stemte for den såkalte "jødeparagrafen" som forbød jøder og jesuitter adgang til riket, kjempet Henrik Wergeland hele sitt liv for at paragrafen skulle endres til jødenes fordel. I 1816 flyttet Nicolai til Eidsvoll med familien, og her ble han sittende som sogneprest frem til sin død i 1848. Kilde: www.eidsvoll1814.no 6
ung side Hva kan barn og unge gjøre i Nordberg kirke? Her er noen forslag! Søndagsskolen møtes under gudstjenestene, først i selve kirkerommet, der etter marsjerer de ut - de eldste som regel opp i kirketårnet og de yngste ned i kirkekjelleren. Det gjelder alle søndager i skoleåret når det ikke er familiegudstjeneste for store og små. I skolens ferier er det heller ikke søndagsskole. Kontakt: Ingerd Hynnekleiv, mob. 9909 9392, e-post: ingerdhy@online.no Nordberg barnegospel (BaGo) Etter skoletid i kirkekjelleren Elever i 5. klassetrinn, som ikke lenger går på AKS, kan stikke innom kirkekjelleren etter skoletid kl 14-16.00 den første onsdag i måneden. Der vil de bli tatt imot av voksne med lang erfaring som lærere - og bli involvert i ulike gjøremål - mat, lek og litt alvor. Altså onsdag 5. februar, 5. mars, 2. april, 7. mai og 4. juni kl 14.00-16.00. Speiderne møtes annenhver mandag. Grupper: Kl 17.30-19.00 Oppdagere (6-8 år) og Stifinnere (9-12 år) Kl 19.00-20.30 Vandrere og Rovere (13 år og oppover) Speiderne drar ofte på turer. Kontakt: Marius Timmann Mjaaland, tlf 22 23 24 11. øver på onsdagene. Koret er for alle barn som liker å synge! De er en sprudlende gjeng uten særlige hemninger, der sanggleden står i fokus. Lille-BaGo (barn fra 4 år til og med 2. klasse) øver i kirkestuen onsdager kl 17.00-17.45. Store-BaGo (barn fra 3. og 4. klasse) øver i kirkestuen kl 18.00-19.15. Kontakt Rannveig Berge, tlf 99 50 44 38 eller e-post: nordbergbago@gmail.com Soul Children De eldste speiderne møtes kl 19.00, og de holder seg som regel utendørs. På bildene har gruppen på ca 20 speidere ruslet inn i skogen i lett snødrev for å lage sjokoladekake i appelsin. - Dette har vi aldri gjort før, så jeg aner ikke hvordan det går, røper Vilde, en av lederne, mens hun pakker inn appelsinen i folie og legger den til baking på bålet. er for de som går i 5.-7. klasse. Koret øver i ungdomshuset på onsdager kl 18.00-19.45. Siste onsdag i hver måned er det sosialkveld, åpen for alle. Kontakt Tweens-arbeider Silje Karlsen, mob 984 35 199, e-post: siljekarlsen5@hotmail.com eller dirigent for Soul Children, Helene Teistedal Vikre, mobil: 94 43 48 42, e-post: helenetv@hotmail.com Les om konfirmantenes festival på side 17. 7
lokalstoff I kirken hver søndag i 25 år Hver eneste søndag, året igjennom, kommer de to til gudstjeneste: Kristin i rullestol og Erik som triller henne. Menighetsbladet slo av en prat etter kirketid for å høre litt om hvem de er, og hva de tenker om gudstjenesten. Tekst: Elin Toft - Se her Kristin, nå tenner vi et lys. Hvem vil du tenne det for? - Bessie og pappa! - Bessie er hunden de hadde før. Både den og pappa er borte for lengst, forklarer Erik. Kristin Diesen (62) er fysisk og psykisk utviklingshemmet, og trenger av og til litt "tolking" av det hun vil si. Men hun har mye på hjertet, bare det er rolig rundt henne og hun får klare spørsmål. Søsteren Therese Diesen forteller at storesøster Kristin ble født tre måneder for tidlig og at ingen trodde hun skulle overleve. Det gjorde 8 hun, men med cerebral parese og utviklingshemming. Kristin vokste opp i Nordbergveien 78 sammen med pappa Erik, mamma Liv og lillesøster Therese. I dag bor hun i en gruppebolig på Østhorn sammen med fire andre i tilsvarende situasjon alle mennesker som hun har kjent i mange år. Hun har dagtilbud på Ragna Ringdal dagsenter, og liker å være med på ukentlige aktiviteter. Faste rutiner Hver søndag kommer støttekontakt Erik Karlsen og henter Kristin presis klokka 10.30. Så tar de T-banen opp to stopp og går til gudstjeneste. Når gudstjenesten er over, ringer de til Therese og forteller litt om hva som har skjedd i kirka. Så tar de T-banen ned til Oslo S, der de spiser lunsj med en av Kristins gamle venner. Det har de også gjort i mange år. - Kristin trives best med faste rutiner, forklarer Erik. Det er et uvanlig og lang varig vennskap som utfolder seg i kirka hver søndag. Fram til 1993 bodde Kristin i en stor institusjon på Furuset, der Erik arbeidet som miljøterapeut. Her ble de kjent. Så kom HVPU-reformen, de store institusjonene ble lagt ned, og Kristin ble etter hvert flyttet til Østhorn. Erik fortsatte kontakten med Kristin, som støttekontakt en gang i uka. Det har han nå vært i 25 år. Gråter av vakker musikk Da Kristin bodde på Furuset, gikk de i Høybråten kirke. Etter at hun flyttet til Østhorn, er hun like trofast kirkegjenger her på Nordberg, med god hjelp av sin lojale støttekontakt. Erik kan knapt huske at de ikke har vært i kirka en søndag de siste 25 årene, feriene inkludert det måtte være en av de søndagene da han ikke klarer å trille rullestolen hennes på grunn av for glatte eller for dårlig brøyta veier. Hvorfor kommer de til kirka hver eneste søndag? Kristin har et klart svar: - Jeg liker å være her! - Hva liker du best? - At Marianne synger. (Kristin tenker på Marianne Kræmer, som ofte er forsanger i gudstjenestene). - Hva må du alltid ha med deg da? skyter Erik inn. - Lommetørkle. For når Marianne synger, må jeg gråte. I dag sang hun "Mitt hjerte alltid vanker". Da måtte jeg gråte for det var så fint. Aller finest var det i jula, for da sang hun "Julekveldsvisa". Da gråt jeg et helt lommetørkle fullt! Kan utenat alle bønnene At Kristin er spesielt glad i musikken og sangen i gudstjenestene, er tydelig. Men det er også andre ting som gleder henne, som at mange i menigheten snakker til henne og hilser på henne. Hun er også berørt av de faste bønnene. Dem kan hun utenat, alle sammen. Men at Fadervår er kommet i ny språkdrakt, forvirrer henne. Det samme gjør den nye liturgien. - Vi er ikke glad i dette, noen av oss, sier Erik. Og legger til: - Men Kristin har kjøpt den nye Bibelen, og den leser vi i. Kristin liker best de gudstjenestene som er "for store og små", for der synger menigheten gjerne favorittene hennes; "Jeg folder mine hender små" og "Måne og sol". Og så er prekenene korte. - Kristin kan bli utålmodig hvis det blir mye ord, og da gir hun beskjed, høyt og tydelig, om at nå vil hun gå!
kirkenytt Kristins salme Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud. Himmel og jord,allting er hans,herren vår Gud vil vi takke. Jesus, Guds Sønn, død på et kors, for alle, for oss, lever i dag. Ja, han er her, ja, han er her. Herren vår Gud vil vi takke. Ånden, vår trøst, levende, varm og hellig og sterk, taler om Gud, bærer oss frem dag etter dag. Herren vår Gud vil vi takke. Herre, vi takker deg, Herre vi priser deg, Herre vi synger ditt hellige navn! Tekst: Britt G. Hallqvist Kvinnekupp Det var valg på nytt menighetsråd i Maridalen i høst. Valget førte til at menighetsrådet nå bare består av kvinner - pluss soknepresten. Lill-Tove Voje Skorge er valgt til ny leder. - Jeg har aldri vært med i noe menighetsråd før, så dette blir spennende, sier den nye menighetsrådslederen. De andre faste medlemmene av rådet er Hilde Grønstad Sunde, Inger Alette Thaugland, og Ebba Devold. Pluss sokneprest Ketil Rosnes. forklarer Erik. Selv er han fullt konsentrert om Kristin under gudstjenestene. Han tolker kroppsspråket hennes og merker når hun blir utålmodig, lei seg eller har andre behov. Motiveres av framgang Erik kjenner Kristin bedre enn de fleste, og har mye pent å si om henne. - Hun kan for eksempel alle diktene til Inger Hagerup utenat hvem skulle trodd det! Og hun elsker å gå i teateret. "Folk og røvere i Kardemomme by" har hun sett hele 40 ganger, humrer han. Erik Karlsen har ikke bare vært støttekontakt for Kristin i 25 år. Han er også støttekontakt for en voksen til, og i tillegg avlaster for en familie med tre barn. Dette gjør han i tillegg til full jobb som miljøterapeut. Hva motiverer ham? - Alle spør om dette, ler Erik. - Jeg synes det er fint å se at mennesker jeg arbeider med har framgang, og får derfor mye igjen fra dem jeg er sammen med. Og hva synes Kristin om å komme i menighetsbladet og bli lokal kjendis? - Jeg liker det! Jeg vil gjerne at folk snakker med meg, sier Kristin. Jurist og gardsfrue Lill-Tove Voje Skauge bor på Øvre Kirkeby gård, rett bak kirkeruinene i Maridalen. - Huset er et tømmerhus som er minst 150 år gammelt. Det er kaldt om vinteren når det blåser, men vi fyrer! Det sies at det var prestegård her en gang. Her har vi flott utsikt over vannet, og opplever mye liv og røre rundt kirkeruinen, forteller hun. Hun vokste opp i Tromsø og har sommerhus i Lofoten, der foreldrene hennes kommer fra. Nå deler hun hus og gård i Maridalen med mannen Per Skorge, som er generalsekretær i Norges Bondelag. Den nye menighetsrådslederen er utdannet jurist. Tidligere arbeidet hun med menneskerettigheter i ulike sammenhenger, blant annet en periode i Geneve. Nå er hun knyttet til Landbruks- og matdepartementet der hun arbeider med reindrift. Jakob og hønene Yngstemann i familien, Jakob, synger i Lille-BaGo. På Øvre Kirkeby gård driver de mest med korn. De har også et par hester. Før jul anskaffet de 24 høner - til stor glede for Jakob. Hans store nyttårsprosjekt er å bli venn med dem og temme dem. Når han ikke synger i BaGo, da... Årsmøte i NORDRE AKER RØDE KORS onsdag 26. februar 2014 kl. 18.00, Disen gård, Kolderups vei 23, 0587 Oslo. Etter årsmøtet: Humanitære resultater og frivillighetstrender, ved Randi Hammerstrøm, daglig leder i Oslo Røde Kors. VELKOMMEN! Styret 9
kultur Kunstseminar Nordre Aker kirkeakademi inviterer til kunstseminar i Nordberg kirkestue lørdag 15. mars kl 12.00-16.00. Prof. Gunnar Danbolt: "Norsk kunst fra I.C.Dahl til Edvard Munch i et nasjonalt perspektiv". Bildet av I. C. Dahl har tittelen: Birk i storm (1849). Bjørka klamrer seg fast i den skrinne jorda ytterst på et stup. Stammene svaier i vindkastene, men treet står imot både uvær og uår. Kan bjørka være et symbolsk bilde på nasjonen Norge? Dahl sier ikke noe om det, men bildet har vært tolket slik i tider da folk hadde behov for samlende nasjonale symboler. Det skjedde rundt rundt kunstverk. Da får det unionsoppløsningen og under ikke hjelpe at Dahl malte bildet i Dresden, og at bjørka siste verdenskrig. En slik tolkning kaller vi antagelig var noe han hadde gjerne for nasjonsbygging, sett under spaserturene der i og det er lov å dikte videre strøket... Servering. Inng.penger kr 150, medl. kr 100. Samtalen as Midttunveien 8 1177 Oslo Parterapi Samlivskurs Familieterapi Psykolog www.samtalen.no Telefon: 23 13 43 93 Sandakerveien 52 0477 Oslo E-post: post@samtalen.no - for deg som vil leve livet levende Quiz for fasten Test dine kunnskaper om disse ukene fram mot påske på disse spørsmålene! 1. Hva betyr Mardi Gras, og hvilken by forbinder du først og fremst med uttrykket? 2. Hva kaller vi gjerne søndag, mandag, tirsdag og onsdag før fasten? 3. Hva har dette bildet med fasten å gjøre? 4. Fastetiden fra askeonsdag til påskedag er på 40 dager. Hvorfor er det 40 dager? Svarene finner du på side 27. Bibelsk visdom - fra Ordspråkene Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom. (1.7) Røde Kors Nordre Aker Vi er der for mennesker i vårt nærmiljø Kan du tenke deg å bli medlem? Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf 22 22 43 33, e-post: a-b.nilsen@online.no Vi har stadig behov for nye besøksvenner Du vil glede et medmenneske hvis du har litt tid å bruke på dette. Opplæring blir gitt før du starter. Interessert? Kontaktpersoner: Bente Sand, tlf 915 95 861, e-post: bente.sand.oslo@gmail.com John Haugen, tlf 901 17 053, e-post: beril@online.no Hvis du vil støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272. 10
En tur til Paris På onsdagskafeteriaen i Nordberg kirkestue den 5. februar tar Lajla Pryser oss med til ulike steder i Paris. I katedralen Notre Dame finnes visstnok 37 fremstillinger av Jomfru Maria. Den mest kjente er avbildet ovenfor. Den er fra 1300-tallet, og foran denne vakre statuen finnes alltid hvite blomster. Juvelen i gotisk arkitektur er kirken Sainte Chapelle i Paris. Her finnes vakre glassmalerier, 15 i alt og 15 meter høye, adskilt av slanke søyler. Glassmaleriene viser over 1000 scener fra Bibelen og de apokryfe skrifter. Kong Ludvig den 9. bygget den opprinnelige kirken, som ble innviet i 1248. Den ble oppført for å bevare relikvier som kongen hadde kjøpt av en bysantinsk keiser. Kirken ble ødelagt under branner, og under revolusjonen i 1789, da Sainte Chapelle ble sett på som et symbol for både konge og kirke. Men på 1800-tallet ble kirken bygget opp igjen og restaurert, slik at den ble helt lik den gamle middelalderkirken. Ikke så langt fra Notre Dame, på den andre siden av Seinen, finnes en bokhandel, Shakespeare and Company, som ikke er fullt så kjent som Notre Dame og Sainte Chapelle. Men bokhandelen er så absolutt verdt et besøk! Her er rom på rom med bøker overalt. Blant bøkene finnes også senger, visstnok 13 i alt. Unge skribenter kan få overnatte gratis. Men må da forplikte seg til å re opp sengen hver morgen, hjelpe til i bokhandelen noen timer og lese én bok om dagen. Angivelig 50 000 personer har overnattet her. Over inngangen til et av rommene står følgende tekst: Be not inhospitable to strangers lest they be angles in disguise. Et motto til påminnelse. Paris har mange museer. Kunstinteresserte kan besøke Louvre, Rodin-museet, kultur Musée Marmottan, Musée d Orsay og Pompidousenteret. Er man interessert i historie, kan man gå til Carnavalet, som er bymuseet for Paris, Middelaldermuseet og Louvre. Men det finnes også museer for de spesielt interesserte, slik som et dukkemuseum. Vakre hager og hyggelige kaféer gir hvile under storbybesøket. Tre kjente pariserinner vil også nevnes i bildekåseriet. Onsdagskafeteriaen begynner kl. 11.00, og bildekåseriet starter kl. 12.00. KNALLTILBUD MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA EU kontroll - Service - Mekanisk Timeavtale: 22 15 06 88, eller kom gjerne innom oss! Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) www.sjekkpunkt.no VI HAR OGSÅ: DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR KJELSÅS DEKK SERVICE A/S Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) Tlf 22 15 43 51-22 15 43 82 MILJØMERKET 241 577 Trykksak Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden 19 14. HA Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. HA Grafisk oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: 23 19 40 60 post@haakon-arnesen.no 11
fotoalbum Juletrefest Jula varer ikke helt til påske. Men noe etterslep har feiringen inn på nyåret. Juletrefestene, for eksempel. Disse bildene er fra juletrefesten 4. januar i kirkestuen, for mennesker med utviklingshemning, deres familier og venner i Nordre Aker. Vel 100 gjester deltok. Det er diakonene i Nordberg og Grefsen menigheter som inviterer og er ansvarlige for opplegget, godt hjulpet av frivillige fra begge menigheter. Her har Vilde (t.v.) funnet plass, sammen med Ellen. Forsangergruppen Sing Along ledet an i "O, jul med din glede". Sing Along er ellers et prosjektkor som øver fra oktober til jul og fra februar til påske, ledet av Anne- Grethe og Håkon. Da øver koret også inn et julespill og et påskespill. 12
lokalstoff Juletre på facebook Hun hadde vært i kirkestuen og sett juletreet vårt. Så tok hun bilde av det og la det ut på facebook-siden sin: "Årets verste tre, plassert i Nordberg kirkestue". Det førte til stor interesse, rundt 115 ulike "likes" og kommentarer. Her er noen av dem! På den ene siden - og på den andre. Hehehe, for et fantastisk lurvete tre! Iselin Røsjø Evensen Det var ille. Det ser jo ut som noe bikkja har hentet inn fra nabohagen. Nå vet dere hva dere skal gi han som anskaffet treet til jul neste år: Briller! Birigit Hatlehol Godt at også de handikappete trærne får seg et sted å være. Martin Grüner Larsen Jeg syntes treet i selve kirken var litt stusselig, men det blir jo perfekt i forhold! Unni Hagelund Harsten Jeg synes valget av tre er et uttrykk for kjærlighet og barmhjertighet. Om den nye Paven skulle valgt et tre, er jeg sikker på det ville bli dette. Synes Nordberg menighet skal være stolte! Håvard Syvertsen Et tre med personlighet. Godt gjort å finne det. Asbjørn Bakke Nestekjærlighet kan vel også gjelde et tre. Tenk hvor lykkelig det følte seg da det ble pyntet. Tove-Elisabeth Rosnæs Kanskje det bare er feilplassert? Ser ut som et hjørnetre. Asbjørn Bakke Er du sikker på at det er plassert med riktig side ned? Egil Øverlid Kanskje hakket er til et piano? Cathrine Grøndahl Det er ikke mulig! Kristin Helle-Valle Jeg ler så jeg griner... Stine Mølstad Dette er et tre som har levd. Det er bare en bjørn som har gått litt tett forbi på venstre side. De skiltes som venner. Birgitte Eek Jeg er for trær som formes av skogen rundt. Litt skjevt og skakt, alt etter lys og vekstforhold. Derfor kjøpte jeg ei liknende gran. Jeg er mot edelgrantrær fra Danmark som har hatt ideelle juletrevekstforhold. Min juletreselger på Vestkanttorget fortalte hvordan folk i strøket nesten ble gærne når greinene ikke vokste helt symmetrisk, og lette febrilsk etter et perfekt formet tre. Hva har skjedd med oss??? Åsne Seierstad Å, dette treet minner om morfar! Han valgte alltid de styggeste trærne, i en slags solidaritet. Anne Hege Simonsen Jeg synes dette er et fint tre! Det er som livet selv, og det er viktig å minne oss om det når tidsånden er falsk perfeksjonisme. Bjørn Westlie Vakkert tre, utstyrt med litt mindre håndbagasje enn andre trær. Kjærlighet! Anne Johanne Enger Jeg har selv hentet treet fra skogen i nabolaget, med Friluftsetatens samtykke. Så jeg kjenner treets historie: Det vokste opp tett sammen med en storesøster. Og det fine med storesøstre er at de kan beskytte deg mot slemme gutter og annen ondskap. Men storesøstre som du vokser tett opp sammen med, kan også ta litt for stor plass, slik at det går ut over deg. Slik ble det med dette juletreet. Det fikk sine mangler. Det er ikke fullkomment, slik de færreste av oss er det. Derfor er det også et sant bilde av livet. Nå har juletreet fått pynt, glitter og stas, slik de fleste av oss også liker å skjule våre skavanker, når vi skal ut og gjøre oss lekre for verden. For alt her i livet gjelder dessuten at noe ser slik og slik ut fra en side sett, mens det ser helt annerledes ut fra en annen side. Det gjelder også juletreet i kirkestuen. Det kan minne oss om betydningen av å se en sak fra flere sider. Det ser du, når du går rundt treet... Gunnar Grøndahl Så fantastisk. Gunnar er velkommen hit til Mølstad på Nes for å hente juletre når det skulle være! Stine Mølstad Fint sagt det, Gunnar. Helt sikker på at hele Nordberg menighet syntes dette treet er kjempefint. Guri Schultz Gundersen Dette treet skaper mer moro enn de fleste andre jeg har sett. Elisabeth Holm Englene i kirken Englene, som har prydet kirkerommet, ble laget av strøkets førsteklasinger da de var på kirkebesøk før jul. Og slik ser engleføtter ut, hvis noen skulle lure på det: 13
homofilt samliv Hva er et ekteskap? Partnerskapsloven ble avskaffet og den nye ekteskapsloven trådte i kraft i 2009. Det endret betingelsene for den kirkelige debatten om homofilt samliv. Den nye ekteskapsloven sier at dersom homofile ønsker å leve i ansvarlige parforhold, må det juridisk omtales som ekteskap. Det har fått kirken til å spørre hva et ekteskap er. Hvis kjønnspolariteten ikke lenger inngår som et konstituerende element i ekteskapet, hva gjør da ekteskapet til ekteskap? Og med hvilken læremessig og skriftmessig rett kan man da si at et slikt ekteskap er innstiftet av Gud? Lovgivningen har altså en annen definisjon av ekteskap, enn det kirken har. Skal kirken holde seg med en egen definisjon? "Skapelsen av Eva". Michelangelo, 1509-10. Skapt i Guds bilde I kristen tradisjon har de to skapelsesberetningene i 1. Mosebok kap 1 og 2 spilt en sentral rolle for forståelsen av ekteskapet. Gud skapte mennesket i sitt bilde som mann og kvinne, heter det i 1.kapittel. Det menneskelige fellesskap mellom mann og kvinne begrunnes i Guds skapergjerning. Men å være skapt i Guds bilde er ikke begrenset til mann og kvinne i ekteskapet. Det gjelder hvert individ. I 2.kapittel er fokus et annet. Her heter det at det er ikke godt for mennesket å være alene og at mannen skal forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Det handler 14 ikke primært om ekteskapet som sosial institusjon, men om at vi som mennesker er skapt til å leve i relasjon til andre. Det er et perspektiv vi kan gjenkjenne som en sentral side ved vår tids ekteskapsforståelse med dens vekt på tillit, likeverd og frivillighet. Ekteskap i forandring Fremstillingen av ekteskapet er både i bibelsk og reformatorisk tid preget av en patriarkalsk grunnstruktur som ikke bør anses normativ for en kristen ekteskapsforståelse i dag. Et ekteskap der de to partene er likestilt, finnes neppe beskrevet i Bibelen eller i kirkehistorien før i nyere tid. Det er heller ikke selvsagt i hele den kristne verden i dag. Vi skal heller ikke idyllisere den sosiale rollen som ekteskapet som institusjon har spilt gjennom tidene. Ekteskapet har ikke bare handlet om kjærlighet, omsorg for hverandre og for barna. Det har også handlet om makt, allianser, penger og arv. Det har også vært en institusjon hvor menn kunne kontrollere kvinners seksualitet og reproduksjonsevne. En ny virkelighet Ekteskapet som institusjon er og har alltid vært under endring. Samtidig har det hatt klare kontinuerlige kjennetegn i kjønnspolariteten. Fram til nyere tid har det vært utenkelig å kalle likekjønnet samliv for ekteskap. Men nå gjør altså lovverket det. Kan kirken utvide eller endre sin forståelse av ekteskap til også å omfatte likekjønnet samliv? Kan kirken legge en slik teo- Kirken og samlivsetikken Bispemøtet nedsatte i 2009 et utvalg som leverte en 100- sider utredning i februar i fjor under tittelen Sammen, om samlivsordninger i et kirkelig perspektiv. Og i høst avga Bispemøtet en egen uttalelse om ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv, med tanke på kirkelig vigsel av likekjønnet ekteskap. Artiklene på disse sidene henter synspunkter fra disse utredningene. "Når skal du gifte deg?" er tittelen på dette bildet, malt av Paul Gauguin i 1892. Det er kvinnen bakerst som spør. logisk ekteskapsforståelse til grunn for sin vigselspraksis? Biskopenes syn Kristen etikk må ta utgangspunkt både i Bibelens åpenbaring og menneskets livserfaring. Etikken er allmenn og må kunne etterprøves på hva som er godt for mennesker og for fellesskapet. Blant biskopene er det ulik vurdering av forholdet mellom homofilt samliv og Guds skapervilje. Samtidig erkjenner alle biskopene at også mennesker av samme kjønn kan elske hverandre og ønske å leve i tillit, troskap og samhold livet ut, og de bør ha rett til å gjøre det i former som ivaretar og ordner dette samlivet. Men så deler biskopene seg. Bispemøtets flertall mener at det ikke er tilstrekkelig lære messig grunnlag for å avvise at homofile kan ordne sitt samliv etter dagens ekteskapslovgivning. De sier derfor ja til å innføre kirkelig vigsel av likekjønnet ekteskap. Mindretallet mener at likekjønnet samliv ikke kan regnes som et ekteskap etter luthersk teologi og felleskristen arv. Uansett hvilke etiske kvaliteter samlivet ellers har, er det ikke et ekteskap, hvis det ikke består av mann og kvinne. I april skal så Kirkemøtet ta stilling til spørsmålet om det kan lages en liturgi for kirkelig vigsel av likekjønnet samliv eller ikke.
homofilt samliv Hva skriver Paulus? Paulus skriver sine brev til menighetene rundt Middelhavet på begynnelsen av 50-tallet, og de er i stor grad foranlediget av konkrete spørsmål fra menighetene. Hva skriver han om kjærlighet og homofili? Aldri tenkte vel Paulus at brevene hans skulle havne i en "hellig bok" og bli vurdert som normative 2000 år senere! En forutsetning For de første kristne var det institusjonelle, monogame ekte skapet en selvsagt forutsetning for reguleringen av forholdet mellom mann og kvinne. Likevel finnes det ingen lære om ekteskapet som ordning i Det nye testamente. Noe annet er heller ikke å forvente. Nåde og kjærlighet Paulus skriver om kjærligheten i de kjente versene i 1. brev til korinterne. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Den kjærligheten han taler om, er ikke en åndelig kjærlighet. Den er i høyeste grad konkret, fysisk og materiell. Og dette kjærlighetsbegrepet er knyttet til Jesu person, hans holdning og sinnelag. Det handler om kjærlighet som en grunnholdning i livet, og ikke bare om ekteskapelig kjærlighet eller kjærligheten til den elskede i et parforhold. Om ekteskapet ser Paulus ut til å mene at det er best for en kristen å leve ugift og seksuelt avholdende. Men det nest beste er å gifte seg. Homoseksualitet Homoseksualitet er ikke et sentralt tema i Det nye testamente. Det omtales bare noen få steder hos Paulus, aldri av Jesus. Diskusjonen om hvordan disse stedene skal forstås, har vært heftig og pågår fortsatt. Det er ingen uenighet om at Paulus stiller seg avvisende til homoseksualitet. Men det er et åpent spørsmål om han kjente til homofil kjærlighet, slik vi i dag mener at mange opplever det, der to mennesker av samme kjønn elsker hverandre og trofast vil stå ved hverandres side livet ut. Bibelen kan aldri leses i et historisk tomrom, og på flere områder konkluderer vi i dag annerledes enn Paulus, ut fra en forståelse av hva som er Bibelens grunnleggende budskap. Så er spørsmålet om ikke det også må gjelde homofilt samliv? Forbønn for likekjønnet samliv Forbønn kan skje på grunnlag av den enkelte prests pastorale skjønn og ansvar. Bispemøtet fremholder samtidig at slike forbønnshandlinger ikke må fremstå som en ny liturgisk ordning eller ha vigsellignende karakter. Det uttalte et enstemmig bispemøte i 2008. I Oslo bispedømme har ca 80 prester meldt at de kan delta i en slik forbønnshandling. Det er rimelig å anta at de samme prestene vil kunne forrette ved likekjønnet ekteskapsinngåelser. Hvordan leve med uenighet? Uenighet i det kirkelige fellesskap er ikke noe nytt. Men å leve med ulike meninger uten å miste av syne det som forener, kan være en krevende øvelse. Det er viktig å være tro mot sin egen oppfatning av evangeliet og Guds vilje, og å ta menneskers livsvilkår på alvor - og samtidig gå inn i en åpen og tillitsfull dialog med andre, preget av respekt og empatisk nysgjerrighet. Men det er grenser for hva man i en debatt kan si om sine meningsmotstandere. Ingen har monopol på Bibelen eller nestekjærligheten. Bispemøtet i høst drøftet uenigheten og konkluderte slik: Den norske kirke har i mange år levd med uenighet i synet på homofilt samliv. Hvor alvorlig er denne uenigheten i Oslo Bispedømmeråd: Ikke vekt på samlivsform Rett før jul vedtok Oslo Bispedømmeråd at samlivsform ikke lenger kan etterspørre og vektlegges når prester skal ansettes. Det er setningen "samlivsform kan bli tillagt vekt" i utlysningsteksten til nye prestestillinger som nå strykes. Dette ble vedtatt i møtet til Oslo bispedømmeråd mandag 16.desember, med seks mot fem stemmer. - Dette betyr at denne formuleringen faller bort i utlysningsteksten. Men stemmetallet viser at det er delte meninger om saken, og medlemmene la vekt på ulike momenter, sier Harald Hegstad, leder i Oslo bispedømmeråd. - Flertallet mente at setningen er et dårlig signal til homofile søkere, som ikke føler seg velkomne som søkere. Selv om lovverket gir trossam- kirken? Er den av en slik art, at kirken splittes? Synet på ekteskapet er sentralt innenfor kristen etikk og livstolkning. Derfor kan vi ikke ta for lett på uenighet om dette. Men uenigheten er ikke av en slik art at den rokker ved forståelsen av evangeliet i luthersk tradisjon. Derfor konkluderer et samlet bispemøte med at uenigheten ikke fører til at fellesskapet i kirken må brytes. Kirkesplittende blir det først når den teologiske uenigheten er så stor at man ikke lenger ser det som mulig å ha gudstjeneste- og nattverdfellesskap. funn adgang til å spørre etter denne type opplysninger, ønsker man ikke å benytte seg av denne muligheten fordi det virker diskriminerende. Mindretallet ville beholde formuleringen, fordi dette fortsatt ville gitt mulighet for å ivareta samlivsetiske krav i forbindelse med tilsetting av prester, forteller Hegstad. - Når den aktuelle setningen tas ut av utlysningsteksten, vil det heller ikke være anledning til å spørre søkerne om deres samlivsform i jobbintervjuer, og det vil heller ikke være mulig å legge vekt på det i tilsettingsprosessen, forklarer Hegstad. 15