Forum for systemtjenester 2017 Dag 1 Statnett, Nydalen, 1.november 2017
Dag 1, 1. november # Tid Sak 11:30 Lunsj 1. 12.00 Velkommen Kristin Lucie Munthe 2. 12.15 Samarbeid og dialog mellom Statnett og aktører Ny SMUP 2017-21 og høringsinnspill Videreutvikle samarbeidet med bransjen Orientering fra Statnett og innspill fra bransjen 3. 13.00 Europeisk markedsintegrasjon Nytt europeisk rammeverk Europeiske implementasjonsprosjekter Ingrid Helene Eivik Inger Kristin Holm - Norsk Industri Anders Sivertsgård - Energi Norge Kjell Arne Barmsnes 13.30 Handel med systemtjenester over kabler Bernt Anders Hoff 13.45 Pause 4. 14.00 Nytt nordisk balanseringskonsept Motivasjon for endringer Innhold i konseptet: prosess, tidslinje og proaktiv/reaktiv aktivering av reserver Innføring av Modern Area Control Error, MACE Nordisk marked for automatiske reserver (afrr) Konsekvenser for øvrige prosjekter Bernt Anders Hoff Anna Jäderström, Svk Gunnar Nilssen Eivind Lindeberg 5. 16.15 Oppsummering Kristin Lucie Munthe 17:00 Middag, Nydalen Bryggeri og Spiseri
Sentrale utviklingstrekk Kristin Lucie Munthe, Direktør System- og markedsutvikling Sted, dato
Kraftsystemet og norske aktørers spillerom endres Europeisk regulering krever tettere samarbeid mellom TSOer og involvering av interessenter på europeiske arenaer Økt andel uregulerbar kraftproduksjon Økt overføringskapasitet Kraftsystemet i Norden står overfor omfattende endringer Europeisk markedsintegrasjon
Ny nordisk balanseringsmodell Balanseringen blir mer krevende Ny løsning gir bedre kontroll i driften lokalt og legger til rette for internasjonale løsninger
En omfattende tiltaksplan som krever et felles løft med bransjen Tett og godt samarbeid er avgjørende
Samarbeid med bransjen Ingrid Helene Eivik, Markedsutvikling Forum for systemtjenester 1.11.2017
Innhold Ny SMUP 2017-21 Høringsprosess og innspill Videreutvikle samarbeidet med bransjen Statnett Norsk Industri Energi Norge
Ny systemdrifts- og markedsutviklingsplan SMUP 2017-21 kommuniserer omstillinger i kraftsystemet, konsekvenser og prioriterte tiltak mot 2021 Omfattende endringer i kraftsystemet krever nye løsninger Sentrale strategiske satsingsområder for Statnett Utvikle det nordiske samarbeidet blant annet gjennom nytt balanseringskonsept Utvikle effektive grensesnitt og samarbeid mellom ulike nettnivåer Utvikle en mer automatisert systemdrift basert på mer informasjon i sanntid En omfattende og ambisiøs tiltaksplan 2017-21 for å utnytte muligheter for økt verdiskaping og ivareta sikker og effektiv drift Sikre sentrale egenskaper og funksjonalitet i anlegg Videreutvikle energimarkeds- og handelsløsninger Videreutvikle system- og balansetjenester Forbedre støttesystemer og øke graden av automatisering Stor usikkerhet på flere områder kan gi endringer i planen, - løsninger er fortsatt under utvikling Oppdatert tiltaksplan vil publiseres ila første halvår 2018. Konsekvensene av nytt balanseringskonsept konkretiseres Publisert 29.september: Utvidet sammendrag med de viktigste budskapene, på norsk og engelsk Hoveddokument
Tiltaksplan SMUP 2017-21
Dialog med bransjen og høringsprosess Mye og god dialog med bransjen Egne møter om SMUP med aktørgrupper / interesseorganisasjoner Forum for Systemtjenester og temadager Markeds- og driftsforum Kodeforum vedr implementering av europeisk regelverk I konkrete utviklingsprosjekter; FCR, afrr, Evaluere nordisk ubalanseavregning SMUP hoveddokument lagt ut på ekstern høring i april Vi mottok åtte skriftlige innspill til planen, - syv fra produksjon/nett og ett fra industrien Alle innspill og en oppsummering av innspill med Statnetts kommentarer er lagt ut på www.statnett.no Høringsprosessen oppleves som positiv og nyttig Høringsinnspill og Statnetts kommentarer finnes på vår nettside: www.statnett.no/kraftsystemet /Utvikling av kraftsystemet/systemdrifts- og markedsutviklingsplan
Høringsinnspill - oppsummering Mye positivt Generelt bred støtte til utviklingstiltakene. Påpeker samtidig at planen er omfattende og har konsekvenser for aktørene. Forutsetter tilstrekkelig tid. Godt virkemiddel for informasjon God beskrivelse av våre utfordringer i systemdriften og behov for virkemidler Verdifullt med høringsprosess og at SMUP og NUP legges ut samlet Ønsker fra bransjen Økt transparens i beslutnings-prosesser Tilgang til datagrunnlag og modeller Enda tydeligere prioriteringer Enda tydeligere planer Effektive markeder og likvide produkter Lokale/regionale markeder for spenningsregulering Insentiver til å holde egen balanse DSOers mulighet til å utnytte fleksibilitet Kritisk til bruk av systemkritiske vedtak Engasjement i innføring av vanndirektivet Konsekvenser av høring Mindre endringer i SMUP. SMUP 2017-21 gir mer informasjon om planer og prioriteringer enn tidligere versjoner, men usikkerhet begrenser mulighetene Alle innspill besvares i et eget høringssvar Vi tar med oss høringsinnspillene i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid Følger opp bl.a. utnyttelse av fleksibilitet og spenningsregulering i egne prosesser Oppdateringer Nytt nordisk balanseringskonsept og MACE (Modern Area Control Error) Initiativ på feltet TSO/DSO Bransjen ønsker tett samarbeid og tidlig bransjeinvolvering i utviklingen av nye løsninger
Avgjørende med et felles løft i bransjen for å møte omfattende endringer Store endringer med nytt regelverk og nye løsninger berører bransjen som helhet på mange områder Mye skal gjennomføres på relativt kort tid Effektiv gjennomføring krever en realistisk plan og at vi går i takt Effektive løsninger for økt norsk verdiskaping og sikker drift krever god innsikt om muligheter og konsekvenser for alle parter Vi inviterer til en dialog med bransjen om hvordan samarbeidet kan legges opp for å bli mest mulig effektivt Tett og godt samarbeid er avgjørende
Oversikt over arrangementer Systemdrifts- og markedsutvikling Arrangement Formål og Tema / innhold Deltakere Forum for systemtjenester SMUP-møter med de ulike bransjeorganisasjonene og deres medlemmer Temadager systemdrift og markedsutvikling Fagmøter om enkelte temaer / utviklingstiltak, i regi av konkrete prosjekter. Nordiske møter om systemdriftsutvikling Betaling for systemtjenester, utviklingstrekk i kraftsystemet, utvikling av systemtjenester, tiltak i systemdriften. Informasjon og dialog. Informasjon om og mulighet for innspill til neste års SMUP. Informasjon og dialog. Utviklingstrekk i kraftsystemet og energimarkedene. Går grundigere inn i noen utvalgte tema/områder. Informasjon og dialog. Bransjen inviteres, via bransjeorganisasjonene. Erfaringsvis mellomledere og fagpersoner i bransjen, mest produsenter og stor industri. Andre interesseorganisasjoner/rådgivere. NVE. Bransjen inviteres, via bransjeorganisasjonene. Separat møte med de ulike bransjeorganisasjonene. (Energi Norge, Distriktsenergi, Norsk Industri, Norsk Olje og Gass). Bransjen inviteres, via bransjeorganisasjonene. Mellomledere og fagpersoner i bransjen. Mest produsenter og stor industri. Andre interesseorganisasjoner/rådgivere. NVE. Frekvens / tidspunkt Årlig møte på høsten (okt/nov). Høst, hvert annet år. Årlig møte i marsapril Diskusjon på relativt detaljert nivå om spesifikke saker / Bransjen inviteres, som regel via bransjeorganisasjonene. Varierer. utviklingstiltak. Informasjon og dialog. Fagpersoner fra bransjen. Årlig møte driftsmøte på nordisk nivå (RGN). Nordiske TSOer. Bransjen inviteres. November Europeisk kodeimplementering Tilknytningskodene (RfG, DCC, HVDC). Europeisk kodeimplementering - Markedskodene Europeisk kodeimplementering - Driftskodene Referansegruppemøter (pålegg frå NVE). Informasjon og dialog. Initiativ etter ønske fra bransjen om mer informasjon rundt kodene og konsekvenser av disse. Informasjon og dialog. Agenda bl.a. Iht. ønsker fra bransjen. Initiativ etter ønske fra bransjen om mer informasjon rundt kodene og konsekvenser av disse. Informasjon og dialog. Agenda bl.a. Iht. ønsker fra bransjen. Fast gruppe fra bransjen. Samt NVE. Bransjen inviteres, via bransjeorganisasjonene. NVE inviteres. Bransjen inviteres, via bransjeorganisasjonene. NVE inviteres. Relativt mange møter 2-3 møter i året Første møte i sept.- 17. 2-3 møter i året.
Oversikt over arrangementer Systemdrift Arrangement Tema / innhold Deltakere Systemoperatørforum Systemansvaret operativ drift og utvikling Produsenter, nettselskap, industri, myndigheter. Ledere Frekvens / tidspunkt Vår Avregningskonferansen Problemstillinger knyttet til balansering og avregning Fag/mellomledere - avregningsansvarlige bransjen Høst Forum for balanseansvarlige Problemstillinger knyttet til balansering og avregning Mellomlederes i enkelte store balanseansvarlige selskap 3-4x pr år Driftstekniske møter Gjennomgang av hendelser i driften og ulike driftsproblemstillinger Gjennomgang av hendelser i driften og ulike driftsproblemstillinger Vår Fagmøter Systemdrift Produsenter eller netteiere Ved behov
Hvordan legge opp et effektivt samarbeid? Informasjon tilgjengelig på nettsiden Planer, prosesser, høringer, underlagsdokumenter utviklingstiltak Høringsprosesser ved endringer av praksis / nye løsninger Større møter som FFS, temadager, systemoperatørforum Informasjon, med innspill fra bransjen Møter i om spesifikke tema F.eks. Network codes Utvikling av nye løsninger arbeidsgrupper F.eks. som i produksjonsglatting og FCR Økt samarbeid og involvering fra bransjen er nødvendig, men krever også økt innsats både fra aktørene og Statnett.
Videre prosess for å forbedre samarbeidet 1. Oppstart av en nærmere dialog om forbedringer av samarbeidet nå 2. Enkel spørreundersøkelse til bransjeorganisasjoner og aktører til vurdering 3. Statnett utarbeider et første forslag for drøfting med bransjen 4. Møter med bransjeorganisasjonene og medlemmer 5. Videre dialog / møter for å enes om et justert opplegg for forbedret samarbeid Vi ønsker et omforent opplegg og en konkret plan for dialog i 2018 Årlig evaluering av erfaringer i samarbeid
Spørsmål til bransjen for økt tydeliggjøring av ønsker Hva fungerer bra i dagens samarbeid? Fora og møteplasser - hvilke er mer og mindre nyttige? Opplegg / form på samlinger og møter (informasjon, dialog etc.)? Hvilke arenaer er de viktigste for dialog med Statnett i dag, og hvorfor? Hvor og hvordan bør samarbeidet forbedres (konkret) slik at dette blir mest mulig effektivt? På hvilke konkrete områder? Fora og møteplasser, - savnes andre arenaer enn vi har i dag? Opplegg / form på samlinger og møter (informasjon, dialog etc.)? Prosesser pågår på europeisk, nordisk og nasjonalt nivå. Hvor og hvordan ønsker aktørene å involvere seg på de ulike nivåene På hvilke områder og hvordan kan bransjen bidra mer enn i dag? Hvilke konkrete utviklingstiltak ønsker bransjen en tettere involvering i?
Samarbeid og dialog med Statnett Innspill fra Norsk Industri Inger Kristin Holm 1. November 2017
Et større og mer innflytelsesrikt Statnett Statnetts størrelse og virksomhet får stadig større innvirkning på industriens konkurranseevne Økte nettinvesteringer Nye og endrede systemer Ny tariffmodell Ny regulering Hovedsakelig fra EU som innebærer økt nordisk samarbeid Asymetrisk informasjon kan bli et stort problem. Statnett vil ha førstehåndsinformasjon og tungtveiende faglig innflytelse. Det er helt avgjørende at Statnetts avgjørelser og beslutning ikke tas uten omfattende involvering fra berørte aktører. 20
Innledning; hva er industriens prioriteringer Kjernevirksomhet er sikker og effektiv produksjon av industriprodukter Forutsigbare, konkurransedyktige kraftkostnader (kraftpris, nettariffer, avgifter) og sikker kraftforsyning er en forutsetning Systemtjenester Ikke kjernevirksomhet for industrien Forstyrrer produksjonen; lavere effektivitet og høyere utslipp.men viktig for effektiviteten i kraftsystemet Industriens muligheter varierer Må være tilstrekkelig fleksible og markedsbaserte RKOM viktig for å motivere til deltakelse, dekke faste kostnader, redusere risiko m.v. 21
Viktig med fortsatt samarbeid på flere arenaer Faste møteplasser Store årlige med mange deltakere Mindre fora hyppigere (2-4 ganger i året) Fag-/arbeidsgrupper Høringsprosesser Uformelle henvendelser Utnevne og kommunisere kontaktpersoner på ulike områder Tilgjengelig for møter og svarer på mail/tlf henvendelser Presentasjoner i bransjeorganisasjonenes arbeidsutvalg etc Månedsrapporter fra Statnett? Kort omtale av aktuelle prosesser etc, link til dokumenter etc, kontaktperson i Statnett 22
Oversikt over arrangementer Fint at Statnett lager oversikt over arrangementer Bør jobbe videre med strukturen Hovedinndeling Teknisk systemdrift vs. Markedsdesign? Er det mulig å lage et slags «årshjul»? Tema-/innholdsbeskrivelsen forbedres (gruppering) Eksempelvis vanskelig å se forskjell på «Forum for systemtjenester» i November og «Temadager» i Mars Mulig struktur? Oversiktene bør publiseres lett tilgjengelig på Statnetts nettside (Forsiden?), og ha linker til materialet andre steder på Statnetts nettside 23
Fungerer bra i dagens samarbeid 1. Fora og møteplasser? God mix av store (mange deltakere) og små møteplasser (færre deltakere) Lange (f.eks. 2 dagers) har klar agenda med temabolker 2. Opplegg / form på samlinger og møter? Tentativt tema/agenda distribueres tidlig Forberedte innlegg fra bransjen Åpning for dialog/diskusjon 3. Fem viktigste arenaer? Vanskelig å rangere, - avhengig av hvem du spør Trenger en god mix av faste fora, ad hoc fagmøter, høringer, bilaterale møter 24
Hvor samarbeidet bør forbedres Fokusere konkret på vedtatte og potensielle endringer som påvirker oss direkte (positivt og negativt) EU regelverk Mer på innhold, gode på prosess Vi trenger tips til hvor vi kan/bør engasjere oss, og Statnetts hjelp til å prioritere innsatsen Kommunisere Statnetts (og andres) posisjoner tidlig Endringer i markedsdesign etc. Sterkere involvering i prosesser som krever større endringer host aktørene i form av utstyr, IT-systemer, rutiner etc.. Smidighet i forhold til implementering, tidsplan etc. for «ikke tidskritiske» endringsprosesser Sikre at alle er med Være tydeligere på hva som er «bestemt» og hva vi har reell innflytelse på (allerede i innkalling) Henvendelser (email, telefon..) fra aktører bør ha høy prioritet hos Statnett Vi har mange gode og noen mindre gode erfaringer På hvilke områder og hvordan kan bransjen bidra mer Delta på relevante arrangementer på nasjonalt, Nordisk, EU nivå Innspill til tema Kommunisere vår situasjon og erfaringer Viktig at Statnett etterspør bidrag og engasjement fra bransjen 25
26
Spørsmål til bransjen Forum for systemtjenester 01.11.2017 Anders Sivertsgård, Energi Norge
Respons Tilbakemelding på hva som fungerer bra i dagens samarbeid Tilbakemelding på hvor og hvordan samarbeidet bør forbedres Tilbakemelding på konkrete utviklingstiltak bransjen ønsker tettere involvering i Basert på 6 tilbakemeldinger Hovedbudskap: Fra informering til involvering
Hva mener dere fungerer bra i dagens samarbeid? Fora og møteplasser hvilke er mer og mindre nyttige? Svar: Alle er nyttige, hvert til sitt formål. Forum for systemtjenester og Systemoperatørforum ble spesielt fremhevet. Direkte dialog i form av kundemøter, arbeidsgruppemøter og direkte involvering i prosesser ble fremhevet som et behov. Opplegg/form på samlinger og møter? Svar: Informasjonsmøter er bra, men savner involvering i prosesser før det er konkludert. Bra at andre TSO-er også deltar på relevante møter. De fem viktigste arenaene for dialog med Statnett i dag, og hvorfor? Svar: Direkte dialog, Kundemøter, forum for systemtjenester, systemoperatørforum, Fagmøter, eks kodeimplementering og møter om NUP og SMUP Svar: Ulike fora fyller ulike behov. Generelt er totalen er bra, men direkte dialog og fagmøter gir anledning til mer detaljert involvering.
Hvor og hvordan mener dere samarbeidet bør forbedres? På hvilke områder? Svar: Ved implementering av regler som krever store endringer hos aktørene. Møteplasser for utveksling av erfaring med markedsløsninger, årlige kundemøter. Fora og møteplasser Savner dere andre arenaer enn de vi har i dag? Svar: Møteplasser for utveksling av erfaring med markedsløsninger, bilateralt kundemøte. Optimalisering av dagens fora før etablering av nye. Opplegg/form på samlinger og møter (informasjon, dialog etc)? Svar: Viktig å beholde faglig fokus på samlingene. På hvilke områder og hvordan kan bransjen bidra mer enn i dag? Svar: Viktig å dele erfaringer. Bør involvere bransjen mer i utvikling av SMUP og NUP.
Hvilke konkrete utviklingstiltak ønsker bransjen en tettere involvering i? Svar: Handel med systemtjenester over kabler Implementering av ny nordisk systemdriftsavtale og SoGL Krav til markedsaktører for å delta i nye markeder, forbedring av insentivstrukturer Orientering fra MARI Orientering fra PICASSO Mer informasjon/involvering rundt samarbeid mellom nordiske TSO-er, inkl. rampingregler og harmonisering av systemtjenester etc.
Europeisk markedsintegrasjon Kjell Arne Barmsnes, avdelingsleder markedsutvikling
Nytt detaljert regelverk gjennom EUs tredje pakke Network Codes legger premisser for utviklingen Utviklingen skjer i større grad gjennom europeiske prosjekter Europeiske konsultasjoner, høringer og beslutningsprosesser Clean Energy Package
Clean Energy Package - mye er blitt bedre, enkelte endringer gjenstår Bruk av flaskehalsinntekter Regionalt samarbeid Regional Operation Center (ROC) Utveksling av reserver Deltagelse i kapasitetsmarkeder Samarbeid DSO/TSO Bruk og endring av budområder Kommisjonen håper på å få pakken vedtatt ila. 2018
Mye bra i CEP, men noe må endres 1. Bruk av flaskehalsinntekter 2. Regional Operational Centres (ROC) Forslag til regulering Kun brukes til å opprettholde eller øke utvekslingskapasitet Overskuddet skal settes på en intern konto for bruk i framtiden til ovennevnte formål Selskap med regional beslutningsmyndighet og uklar governance steg mot regional ISO Bestemme kapasiteter og reservevolumer Negative konsekvenser og posisjon Må være opp til nasjonale myndigheter å bestemme bruken Regional enhet bør forbli en tjenesteleverandør til TSOene 3. Kapasitetsmarkeder Utenlandsk - deltagelse sikres Kabler ikke eksplisitt deltagelse 4. Reserver Tvil om reservering av kapasitet til utvekling av reserver Kabler bør kunne delta på linje med aktører Reserver bør kunne utveksles dersom samfunnsøkonomisk lønnsomt
Europeiske rammer for utvikling av systemtjenester System operation guideline - Dimensjonering av reserver - Geografisk distribusjon - Tekniske krav og begrensinger til deling og utveksling av reserver - Krav til frekvenskvalitet Entry into force september 2017 - Systemdriftsavtale Electricity Balancing guideline - Målbilde for europeiske markedsplattformer - Standardisering og harmonisering av balansemarkedene: - Produkter, gate-closure, prissetting, avregningsprinsipper etc. Entry into force december 2017
Implementeringen skjer på flere nivåer Europeisk - utvikling av metoder og løsninger som omfatter "all TSOs" Regionalt - Utvikle metoder og vilkår for vår(e) region(er) Ny systemdriftsavtale for nordiske TSOer Etablere nordisk RSC Nasjonalt (NCS) sikre at vi oppfyller krav i koden gjennom avtaler, rutiner og systemer i utførelse av systemdriften
Electricity balancing guideline - Fremdriftsplan og aktørkontakt https://electricity.network-codes.eu/network_codes/eb/
Europeiske implementasjonsprosjekter PICASSO - automatic Frequency restoration reserves (afrr) MARI manual Frequency restoration reserves (mfrr) TERRE - Restoration reserves (RR) Reserves/ Frequency FCR automated FRR manual RR P t Time to Restore Frequency
MARI Manually Activated Reserves Initiative 11/6/2017 40
MARI Project Description The goal is to create an European platform for exchange of energy from manual frequency restoration reserves (mfrr) New project independent from the existing initiatives 5 April 2017 TSOs signed Memorandum of Understanding, which outlines the main design features of the project as well as the governance principles The initiative does not foresee to tackle the questions concerning imbalance settlement period, main principles of imbalance settlement price, balancing strategy, usage of replacement reserve and intraday gate closure times 41
MARI Involved Parties TSOs only MEMBERS OBSERVERS AUSTRIA BELGIUM CZECH REPUBLIC DENMARK FINLAND FRANCE GERMANY GREECE UNITED KINGDOM ITALY ESTONIA HUNGARY LATVIA LITHUANIA SERBIA SLOVAKIA SLOVENIA CROATIA POLAND ROMANIA NETHERLAND NORWAY PORTUGAL SPAIN SWEDEN 42 SWITZERLAND
Project Timeline according to the GLEB 2016 I I I I I I I V V 2017 V I V I I V I I I I X X X I X I I I I I I I I I V V 2018 V I V I I V I I I I X X X I X I I I I I I I I I V V 2019 V I V I I V I I I I X X X I X I I 2020-2022 NRAs approval of the design Go- Live Preparatory Work MoU preparation and signature process Press release Governance structure put in place DESIGN 1 Collection of options Congestion Mng. Settlement Product and Process Algorithm and Bid Structure DESIGN 2 Selection from available options Congestion Management Settlement Product and Process Algorithm and Bid Structure IMPLEMENTATION SIMULATION TIMEFRAM E FOR STAKEHOL DERS FEEDBACK TIMEFRAME FOR PUBLIC CONSULTATION -> 2 months
INTRO PICASSO as a project 5 October 2017 PICASSO Stakeholder Workshop 44
3. PICASSO as a project Project description Benjamin Project description The TSOs of Austria, Belgium, France, Germany and the Netherlands agreed to initiate a project on the design, implementation and operation of an afrr Platform. These TSOs intend to apply as reference project for afrr within ENTSO-E. The project name PICASSO stands for Platform for the International Coordination of the Automatic frequency restoration process and Stable System Operation. PICASSO EU mandatory afrr target (145.2) SOGL (21) GLEB Members Observers Non EU TSOs may also participate 5 October 2017 PICASSO Stakeholder Workshop 45
3. PICASSO as a project Objective & Principles Benjamin Objective Design, implement and operate an afrr platform compliant with the approved versions of GLEB, GLSO, CACM as well as other regulations. Enhancing economic and technical efficiency within the limits of system security. Integrating the European afrr markets while respecting the TSO-TSO model. Principles Intermediate versions of the platform are supported by all members in order to more efficiently reach the final target. Close coordination with the ENTSO-E PT afrr is intended and required. Conclusions from the EXPLORE study for the design of the afrr platform form the starting points for the framework of the target model. TSOs are welcomed to apply for an entry into the project. 5 October 2017 PICASSO Stakeholder Workshop 46
TERRE (Restoration Reserves) Trans European Replacement Reserves Exchange Setup and operation of a multi-tso platform for cross-national exchange of RR Gather experience and knowledge towards implementation of a European target model for cross-border electricity balancing Public consultation Q1 2016 with go-live now expected Q2 2019 The TERRE project composes 2 main steps: the TSO-TSO (Platform) design and the Local Features harmonization
Workshop om europeiske markedsplattformer (afrr/mfrr) Statnett inviterer til en workshop 23. november på Gardermoen Formål med møtet: Skape en felles forståelse av designalternativer som er utviklet i prosjektene MARI og PICASSO Diskutere viktige hensyn i norsk/nordisk perspektiv Hva skal til for at norske aktører skal kunne delta i europeiske plattformer på en god måte og bidra til norsk verdiskaping? Hva skal til for at en ny nordisk balanseringsmodell skal fungere godt sammen med europeiske plattformer? Å bidra til at norske aktører deltar i høringen og at viktige norsk/nordiske synspunkter blir hensyntatt i det videre arbeidet i prosjektene Påmelding skjer via medlemsorganisasjonene OBS: begrenset antall deltakere
New collection of unavailability data to the Transparency Platform Due to CACM and the introduction of several power exchanges ( NEMOs as defined in CACM), the Nordic collection of data on unavailable capacity for the ENTSO-E Transparency Platform needs replacement. From March 2018 Nordic Market Participants will have to submit their data on unavailable capacity to the new collection service. All data on unavailable capacity for generation, load and transmission will be published on the ENTSO-E Transparency platform. It will be possible for market participants and other parties to access all collected Nordic unavailability data. But Power Exchanges have no obligation to collect or publish the data. The Nordic TSOs have after a procurement process contracted Unicorn Systems A.S to implement and host the new data collection service.
Publication requirements Transparency Regulation, Reg EU 543/2013 Market Participant Unavailability 100 MW TSO Transparency platform REMIT, Reg EU 1227/2011 Market Participant Inside Information "Public" Web feed ACER
Unavailability data collection - 2017 Market Participant UMM Transparency regulation obligations in red Additional services for REMIT purposes in grey Service Provider = PX TSO Web feed UA Inside Information ACER ENTSO-E Transparency platform PX ("UMM") Nord Pool collects the Unavailability data as a part of the UMM service and also offer REMIT compliance. TSOs have a service provider contract with Nord Pool for unavailability data submission to ENTSO-E, thereby avoiding double reporting needs for the Market Participants
Nordic Unavailablity Collection System (NUCS) from Q2-2018 Market Participant Inside Information UA NUCS TSO Inside Information UA Inside Information UA Nordic website ACER ENTSO-E Transparency platform Market Participants send the unavailablity data to NUCS that forwards it to the transparency plattform Manual website input or API integration. REMIT compliance is offered and Inside Information published on a separate Nordic website. All inside information will be collected and published, but only UA will be sent to the TP. Transparency regulation obligations in red Additional services for REMIT purposes in grey
Handel med systemtjenester over kabler Bernt Anders Hoff, avdelingsleder system- og balansetjenester
Arbeidet med systemtjenester Mål Effektiv tilgang på systemtjenester skal legge til rette for effektiv energihandel Verdiskaping gjennom utveksling av systemtjenester Viktig avveiing Effektive internasjonale løsninger og kontroll i driften lokalt
Kort status reservasjonen på SK4 2008 2009 2010... 2015 2016 2017 2018 2019 Avtale ENDK og SN om systemtjenester ENT og NVE godkjennelse reservasjonen 1.1 : Oppstart leveranse av systemtjenester etter avtalen 1.9 : ENDK begynner prosess med evaluering 1.2 : ENDK evaluering til ENT 11.8 : ENT utkast opprettholde reservasjonen 9.12 : ENT utkast oppheve reservasjonen? : Beslutning Energiklagenævnet 31.12 : Opphør leveranse av systemtjenester etter avtalen 28.3 : ENT beslutning oppheve reservasjonen med virkning fra 1.1.2018 4.5 : SN og ENDK påklager ENTs beslutning til EKN og ber om oppsettende virkning 19.9 : Medhold i oppsettende virkning ENDK = Energinet, SN = Statnett, ENT = Energitilsynet, EKN = Energiklagenævnet
Kort status reservasjonen på SK4 Statnett har engasjert oss i prosessen med evalueringen Dialog med ENDK Høringssvar Påklaget Energitilsynets beslutning Medhold i oppsettende virkning Energitilsynets beslutning iverksettes ikke før klagene er behandlet Ingen offisiell dato for beslutning fra Energiklagenævnet En beslutning kan foreligge innen utgangen av Q1-2018
NordLink North Sea Link Market & Operations NordLink & NSL Market & Operations projects
NordLink New HVDC interconnector Norway-Germany 1400 MW VSC bipole with +/- 515 kv Over 500 km subsea cable Approx. 50 km earth cable in Germany Approx. 50 km DC overhead line in Norway Total investment 1,5-2 bill Planned commercial operation 2020 Project partners: TenneT, KfW and Statnett The future is electric
NordLink Current status Cable installation started 1 Aug 2017 Construction works ongoing for the DC overhead-line between Vollesfjord and Ertsmyra in Norway Construction works are ongoing for the converter stations at Ertsmyra in Sirdal, Norway, and in Wilster, Schleswig- Holstein in Germany Buildings completed for the transition station in Vollesfjord, Flekkefjord in Norway
North Sea Link New HVDC interconnector Norway-Great Britain 1400 MW VSC bipole with +/- 515 kv Over 700 km subsea cable Short earth cable in Norway Total investment 1,5-2 bill Planned commercial operation 2021 Project partners: National Grid and Statnett The future is electric
North Sea Link Current status Ground works for converter in Kvilldal near complete Tunnel break through between Suldalsvatnet and Hylsfjorden in March 2017 Various preparatory work for cable in Suldal (road reinforcements, new quay (Suldalsvatnet), ground surveys etc) Ground works at Blyth outside Newcastle started
M&O Project structure Market & System Concepts Operation & Maintenance Market & System Processes OMA OMA Annexes ICT Solutions SOA SOA Annexes Operational procedures ICT implementation Operator Training The future is electric
Capacity utilisation NordLink Day-ahead will be carried out by implicit auction as part of multi-regional coupling (MRC/SDAC) Intraday will be part of the European XBID solution (SIDC) Ancillary services up to 300 MW for exchange of balancing services
Cross border balancing and ancillary services The capacity should be allocated to the market(s) that yield the highest socio-economic value Current market solutions are different in the involved countries The common European solutions are not yet known We have to develop new market solutions Requires development and adaptation of operative procedures and IT solutions Should be efficient steps towards the future European market solutions Avoid costly interim solutions that have to be redesigned after a few years Involvement of the suppliers The future is electric
Short info about different types of ancillary services 1/3 FCR Frequency Containment Reserves Complicated technical and market design Requires reservation of capacity Transmits a disturbance between the systems Germany: Limited volumes required GB: High demand product mfrr manual Frequency Restoration Reserves Small volumes in Germany, much larger in GB Exchange of manual product during operation is challenging on ICs => IC flow has to be adjusted together with generation Work with European platform started (MARI) Statnett participates in the MARI platform, and will probably join when implemented RR Replacement Reserves Currently not in use in the Nordic market Awaiting development of European platform (TERRE) The future is electric
Short info about different types of ancillary services 2/3 afrr automatic Frequency Restoration Reserves Experience from SK4, but major differences between DE and Nordic market designs Different GCT and product requirements Statnett observer in new European platform (PICASSO) Germany: Possible solution where Norwegian actors participate in separate capacity auctions in German and Nordic market GB: The product is currently not used, and NG proposes not to implement it The future is electric
Short info about different types of ancillary services 3/3 Cross-border Redispatch Large demand both in Germany and GB Possible to exchange RK reserves, but preferably ordered before the hour of operation Exchange of manual product during operation is challenging Black start Currently not in use in Norway, but requested both in Germany and GB Inertia Possible future product in the Nordic market Ongoing Nordic project considers if and how inertia can be provided by ICs The future is electric
Ny nordisk balanseringsmodell Bernt Andes Hoff, Avdelingsleder system- og balansetjenester, Statnett Anna Jäderström, Avdelingsleder balansering och reserver, Svk
Agenda Motivasjon for endringer Sentrale endringer fremover Driftsavtaler i Norden MACE Konsekvenser av ny balanseringsmodell i Norden Nytt tidspunkt for aktivering av reserver Sentrale problemstillinger Kobling til europeiske markedsplattformer Full Cost of Balancing
Anna Jäderström, Avdelingsleder Balansering och Reserver, SvK MOTIVASJON FOR ENDRINGER
Our goals for the future Nordic power system Strengthening system security in the Nordic synchronous area, improve efficiency, and harmonize with Europe Ability to handle major changes in the power system and maintain system security in the short and long term Create value and beneficial solutions for all Nordic countries through clear responsibilities and freedom of action for Nordic TSOs Incentivize development and modernization towards the power system of the future Efficient integration with European markets and implementation of EU-regulation
Viktig element er: Nytt nordisk balanseringskonsept Endring nødvendig Parallel implementation of EU regulations in the Nordics Large structural changes in the power system Tettere samarbeid
SENTRALE ENDRINGER FREMOVER
Sentrale endringer fremover TSO internt Endret avtalestruktur Felles IT-system Tettere samarbeid Markedsaktører Internasjonale markeder Endrede produktdefinisjoner Nytt tidspunkt for aktivering av reserver Endret sammensetning/bruk av produkter (afrr/mfrr) http://www.statnett.no/media/nyheter/nyhetsarkiv-2017/ny-balanseringsmodell-for-det-nordiske-kraftsystemet/
Balancing process - elements Normal state Capability Dimensioning Capacity Activation grid, system security Activation imbalances, optimization Reporting Settlement 1 2 3 4 5 6 7 Alert state Specifications system security Market design Control structure Core Balancing Elements Grid capacity (TSO / RSC) Agreements, rules Market plattforms 76
Fra SMUP til ny nordisk balanseringsmodell Degree of implementation 2017 Step 1 Step 2 ~2020 Step 3 ~2022 Step 4 Preparation for MACE Implementation Implementation of first generation MACE Full Nordic implementation of MACE European integration (NBC fully realized)
Gunnar Nilssen, Fagsjef System- og markedsutvikling NORDISKE DRIFTSAVTALER
Drivere for endringer av regionale krav og avtaleverk Nye nordiske systemdriftsavtaler som er tilpasset de utfordringene vi står overfor og som er kompatible med europeiske nettkoder
Implementering av kodene skjer på flere nivåer. Europeisk - utvikling av metoder og implementering som omfatter "all TSOs" (markedsplattformer, nettmodell, transparens,.) Regionalt - Utvikle metoder, vilkår og avtaleverk for regionen Norden (Nettkapasitet, RSC) Synkronområde (driftssikkerhetskriterier, frekvens, FCR) LFC Blokk (konseptuelt design, deling reservekapasitet ) LFC Area (fysiske kontrollområde) Nasjonalt sikre at vi oppfyller krav i koden gjennom avtaler, rutiner og systemer i utførelse av systemdriften
Nordiske systemdriftsavtaler Relevante koder: SO, EB, ER, CACM Kodene stiller krav til TSOene om utvikling av en rekke metoder Mange skal konsulteres, andre ikke Noen av metodene inngår i avtaler som det er spesifikke krav om å opprette Synkronområdeavtale, LFC blokk-avtale, Regional Security Coordinator (RSC) Konsultasjonsprosess for hver metode (min 1 mnd) etter ENTSO-E mal Aktørinvolvering i henhold til norsk nasjonal lovgiving/praksis kommer i tillegg Informasjon i ulike fora Work shops (tilpasset tema) Konsultasjonsmøter
Status: SO GL Formål Harmonisert systemdrift i Europa Ivareta driftsikkerhet, frekvenskvalitet og effektiv bruk av det samlede europeiske kraftsystemet Omfang 192 artikler med subartikler over 136 sider Regulatorprosesser 3 All TSO proposals 7 Regional proposals 8 National proposals Fremdrift: SO GL EIF 14. sept 2017 Konsekvenser nordiske avtaler LFC blokk inndeling til regulatorene 14. januar 2018 Konsultasjon LFC blokk inndeling nov-des Synkronområdeavtale og LFC blokk-avtale til regulatorene 14 sept. 2018
Fastsettelse av LFC blokker I utgangspunktet kan hver land etablere sin egen LFC Blokk Vanlig praksis i kontinentale Europa For land som er enige om det konseptuelle designet kan det være hensiktsmessig å etablere en LFC Blokk sammen SO GL Art 141(11) All TSOs of two or more LFC areas connected by interconnections shall have the right to form an LFC block if the requirements for the LFC block set out in paragraph 5 are fulfilled. Effektiviseringsgevinster ved å være flere land i én blokk Den nåværende uenigheten mellom TSOer i Norden har to aspekter 1. Det konseptuelle designet for den fremtidige balanseringen 2. Styringsstruktur for eventuelt å etablere én nordisk LFC blokk Svenska Kraftnät, Energinet og Statnett er enige om begge punkter over mens Fingrid vil fortsette as is. Men dersom Fingrid anerkjenner hvert lands rett til å bestemme selv over sin tilhørighet til LFC blokk, burde det likevel være mulig å enes om ett forslag til inndelingen i LFC blokker (?).
The Nordic Balancing Concept (NBC) implementation roadmap Operational implementation LFC Blocks Degree of implementation 2017 Step 1 Step 2 ~2020 Step 3 ~2022 Step 4 Preparation for MACE Implementation Implementation of first generation MACE Full Nordic implementation of MACE European integration (NBC fully realized)
Eivind Lindeberg, System- og balansetjenester MODERN ACE CONTROL (MACE)
ACE = Area Control Error imbalance per area To control for ACE means to try to keep the area imbalance in each area at zero 0 0 0 0 ACE is the deviation from plan on the borders pluss the area share of the primary regulation
Frequency deviation is Nordic ACE To control for frequency is what we do in the nordics today. That means that we do not care about the imbalance in each area; only the total imbalance ~0 0 ~0
Controlling for ACE can be inefficient If each area control themselves you are not able to exploit netting (opposite imbalances) or price differences 200 +200MW -200MW 1000
MACE control secures effective trade and netting Imbalances and available reserves in each bid-area are optimized in a central algoritme. This secures (1) optimized use of grid capacity, (2) efficient exchange of balancing products and (3) fair settlement between buyers and sellers. MACE controller 200 +200MW -200MW 1000
MACE per bidding area Bidding areas gives a more correct view of the balancing situation. Effective systems enables many areas.
afrr = LFC = sekundærregulering afrr in MACE control ACE ACE area imbalance + correction = activated afrr Local MOL area imbalance + correction = activated afrr Local MOL ACE area imbalance + correction = activated afrr Local MOL Lokal Total MOL MOL MACE platform One controller per area (x11) Calculates the required afrr activation Activates the local BSPs. Area afrr requests are optimized in a central platform Calculates and distributes the optimal distribution of activation Regards bottlenecks, bid prices, netting etc. Resembles the European platform for afrr
mfrr = RK = tertiærregulering mfrr in MACE control +5-120 +100-73 -93-155 -135-95 +120 +35 MACE platform +20 The TSO of an area request mfrr activation for their own area(s) Area mfrr requests are optimized in a central platform Calculates and distributes the optimal reserve activation Regards ATCs, bid prices, netting etc. Local TSO will activate the bids Resembles the European platform for mfrr
Better control of exchanged reserves From this All exchange of balancing energy is calculated as a net imbalance per hour to this Most of the exchanged balance power is connected to a trade Imbalance power mfrr afrr Netting 07:00 08:00 07:00 08:00 Exchange of balancing power from area A to area B Exchange of balancing power from area A to area B
Bernt Anders Hoff, Avdelingsleder System- og balansetjenester KONSEKVENSER AV NY BALANSERINGSMODELL I NORDEN
Marked Planlegging Drift
Utvikling fremover - oppsummert Internasjonale markeder Endret tidslinje i reservemarkeder og drift Nytt aktiveringstidspunkt Kobling europeiske plattformer og nordisk balanseringsmodell Nye produktdefinisjoner Endret sammensetning/bruk av produkter (afrr/mfrr) i Norden Gjennomgang av vilkår Oppfølging av produktleveranser Endringer i hvordan TSOene utfører balanseringen
Utfordringer/spørsmål Utveksling på HVDC vs. innad i AC området Påføre flytendring på HVDC-kabler samtidig som reserver aktiveres Avvik mellom flytendring og respons fra leverandør påfører systemet en ubalanse Flaskehalshåndtering Aktivere reserver for å løse flaskehalser nytt tidspunkt for aktivering Ikke utveksle aktivering av bud grunnet flaskehalser Mellom prisområder Innenfor prisområder Mellom nettnivå Forholdet mellom produkter Veldig separert arbeid for afrr og mfrr i Europa MÅL Utvikle norske og nordiske driftsprosesser som legger til rette for effektiv handel av balansetjenester og samtidig ivareta tilfredsstillende driftskvalitet Produktdefinisjoner Standard og spesifikke Målbildet / target model: Hva blir forholdet mellom nasjonale/regionale løsninger og europeisk plattform
Status nordisk afrr-marked Konsultasjon gjennomført ikke lukket Energinet.dk med i LFC blokk Vi jobber for å starte opp med løsning som er i tråd med tidligere inngått nordisk afrr avtale Prosess med anskaffelse av IT-leverandør pågår
Nordic afrr in a European context PICASSO is expected to become official reference project for the European afrr energy platform PICASSO includes an Activation Optimization Function similar to the one described in Nordic Balancing Concept PICASSO intends to divide the project into two phases: 1. regional approaches (platform design, implementation and operation) are allowed. 2. one common algorithm for all cooperating parties The Nordic TSOs are observers in PICASSO.
Nordic afrr in a European context The Nordic TSOs intend to establish a regional (Nordic) afrr optimization platform to realize the first implementation step of MACE. A common afrr capacity market by 2019 A common afrr activation market during 2020. The next phase will include integration with the European afrr platform, PICASSO The details of this relation are yet to be outlined
Details that need to be outlined There are a number of details on the Nordic afrr in relation to the European platform that need to be outlined What are the conditions for pre-netting on a regional basis, and how are they affected by the LFC block structure? What are the conditions/need for the use of a European standard product in the Nordics? What are the conditions for exchange of afrr over HVDC lines?
Status nordisk prosjekt: Full cost balancing Nordisk TSO prosjekt startet opp januar 2017 Konsulenter fra E-bridge Opprinnelig plan: Forslag til endringer og implementeringsplan utarbeides innen juli 2017 Revidert plan som følge av ny balanseringsmodell: Avslutte analyser med konsulenter som planlagt i juli Frist for endelige utredinger og anbefalinger utsatt til høsten 2017
Problemstillinger diskutert med bransjen 26. juni 1. Hva skal ubalanseprisen reflektere? 2. To-pris vs. en-pris avregning 3. Knapphetsprising 4. Harmonisering 5. Publisering av informasjon
Oppsummering Omfattende endringer i kraftsystemet krever nye markeds- og driftsløsninger Med innføring av ny balanseringsmodell tar vi grep for å sikre fremdrift Endringene vil berøre aktørene Deltakelse gjennom konsultasjoner og høringer på både nasjonalt og europeisk nivå er viktig