Unge i utsette livssituasjonar i møtet med NAV. Erfaringar frå ein forskingssirkel

Like dokumenter
Info til barn og unge

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Mann 21, Stian ukodet

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Elevundersøkinga 2016

Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV

Barn og unge sin medverknad i barnevernet.

Sofies hemmelegheit.

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Barnet si stemme i NAV. Loen

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Spørjeskjema for elevar klasse, vår 2017

Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER

Trivsel og vekstvilkår

Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Refleksjon og skriving

Ein kvalitativ studie om utfordringar for tenesteytinga. Gunvor Helle Eiane, HAVO VID vitenskaplige høgskole (Diakonhjemmet Oslo)

Til deg som bur i fosterheim år

Årets nysgjerrigper 2010

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Et lite svev av hjernens lek

«Hvis du liker meg, må du dele et bilde»

Rusmidler og farer på fest

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

MEDVERKNAD FOR BARN. Nokre funn frå ein kvalitativ studie

Barnerettane i SKULEN

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Erfaring og forsking

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Til deg som bur i fosterheim år

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing

Fortelling 4 STOPP MOBBING

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

Skolemiljøet til elevane. Til deg som er elev

Kvifor er ein mørkredd?

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Reflekterande team. Oktoberseminaret Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Den forbudte skogen Kapittel 1

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Bilde 1. Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Denne boken anbefales å lese

Innhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!...

Rådet for funksjonshemma Leikanger Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Martins pappa har fotlenke

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

OK, seier Hilde og låser.

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.

Uprisen: med hjartet i vurderingskriteria

Lag riktige setningar

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2017) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,7

Foreldregruppe i barnehagen

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Job 30,26 26 Difor vona eg på det gode, men det vonde kom, eg venta på lys, og det vart mørker.

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE

GODE PASIENTFORLØP. Presentasjon av internkontrollrutiner og heimemapper

BARNEVERNET. Til beste for barnet

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

Barn som pårørende fra lov til praksis

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Q1 Din alder 1 / 27 DIN ERFARING MED BOKN LEGEKONTOR. Besvart: 89 Hoppet over: 2 31,46% 28. under 29 år 41,57% år 26,97% 24.

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

SAKSBEHANDLER Peer, fortell meg hva du har drevet med i det siste? (Peer svarer ikke)

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Kor lenge søv ein hest, og ligg hesten når han søv?

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Av en født forbryters dagbok

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Undersøking av pasienterfaringar med bruk av legevakta

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?


Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

FIRFOTMODELLEN. Fødselsdato

Transkript:

Unge i utsette livssituasjonar i møtet med NAV. Erfaringar frå ein forskingssirkel Svanhildur Gudmundsdottir og Inger Johanne Solheim Kampus Sogndal November

Hva er en forskingssirkel? Deltakere i forskingssirkelen: NAV-ansatte (3) unge Nav-brukerer (4), arbeidsgivere (2), frivilligsentral (1), forskere (2) Møte mellom erfaringsbasert kunnskap og teoretisk kunnskap Fokus på dialog og refleksjon Målet er å: Øke interessen for forskning og kunnskapsutvikling i velferdstjenestene Øke refleksjon over egen praksis Bidra til endring både i praksis og i utdanningene

Fasene i arbeidet Rammene er: 3 seminar, oppstart-, midtveis- og avslutningsseminar og 12 møter mellom seminarene Referat fra alle møtene Datagrunnlaget for analysen Fokusgruppeintervju

Problemstilling og tema i forskingssirkelen Problemstilling: Kva skal til for at unge NAV brukar med sammensette og langvarige vanskar, kan koma i arbeid, utdanning eller aktivitet? Tema: Vendepunktet Sosial inkludering - sosiale koder Informasjon tilgjengelighet til NAV Frivilligsentralen Ungdom og rus Drop-in/Jobblyst NAV «vi var jo med og bestemte temaene, mye av de temaene er det jo var vi som har kommet på, så eg synes jo det er kult»

Ungdommane sine fortellingar Vanskeleg oppvekst «Det var jo alkoholisme hjemme og mobbing på skolen, så bror min, for ut når han var fjorten, då måtte han vekk, for det vart for gale» «og så var det min tur, da eg vart fjorten for eg hadde fått nok av å klikke på far min og så for søster min i fosterhjem og så for veslebroren i fosterhjem, skulen oppfattet ikkje det, vi møtte opp med blåmerker og greier»

Ungdommane sine fortellingar Vanskeleg oppvekst «Storebrødrene mine fortalte læreren, ja flere lærere, at vi var utsatt for overgrep hjemme, og de gjorde ingen ting» Oppfølging varierer frå ingenting til opphald i barnevernsinstitusjon

I vaksen alder aukar kontakten med hjelpeapparatet Alle har komplekse og langvarige vanskar Frå ingen til mange diagnosar PPT, lærlingekontor, NAV, «attføringsverksemd», fastlege, fysioterapeut, rus- og psykiatri teneste på kommunalt nivå, vaksenpsykiatri

Dei første møta med NAV slik ungdommane ser det Ikkje møtt/ikkje sett Ikkje kartlagt, går ikkje nok i breidda og djubden Samtalane vert overfladiske «då eg begynte på NAV som en uvitende kar, så var det inn på kontoret fylle ut skjema og så gå hjem og vente, og så var det på an igjen neste måned og neste måned, det var ingen som pusset meg på å få meg et arbeid, ingen som ga meg råd, altså eg måtte søke sjølv, men som en 18år gammel kar som får penger og kan sitte hjemme, så fer du ikke ut og ser etter ting automatisk, du detter litt ut» «Då var det å sitte og vente på eit venterom. Så var det ein og ein inn. Og så var det fortast mogeleg heim igjen og vente på pengar, Søkte litt jobb sant, men aldri fekk svar. Så det skapte jo lite motivasjon då»

Det første møte med NAV slik ungdommane ser det Manglande klargjering av rammer: Kva kan eg be om hjelp til på NAV? Korleis snakkar ein med NAV tilsette? «Møtte ein eller annan NAV-drone som avgjorde kva som skjedde i livet ditt. Det var liksom ikkje så mykje eg hadde å seie»

Dei første møta med NAV slik ungdommane ser det «De NAV-tilsette må komme med forslag, det går lang tid før ungdommane finner ut av det sjølv» Må få tid til å sette seg inn i saka si, treng tid til å førebu seg Er redde for å seie noko feil, redd for å miste ytingar Vert strategiske «når profesjonelle snakker med ungdommer, skal de analysere de, du må passe på hva du sier, ikke for mye, kanskje du mister ytelsene dine, si akkurat passe, må være strategisk, forsiktig, ikke utlever deg for mye.»

Dei første møta med NAV, slik NAV ser det «Eg trur ikkje eg klarar å sette ord på det, for ungdommane seier noko om det sjølv, at det er et glassbur, blir litt anstrengt, dei snakkar om at det blir som eit avhør, men i forskingssirkelen føler eg kanskje at vi er meir likeverdige, sjølv om det ikkje er vår hensikt at det skal føles anleis på NAV, vi prøver så godt vi kan å lage rom for at de skal få en god opplevelse» «i forskingssirkelen er det ikke som på kontoret at her skal du få det og det skjema og du skal gjøre slik og slik. Her er det tid for refleksjon og å komme med tanker, det er liksom åpning for det..»

Om å fortelje om seg sjølv til NAV og arbeidsgjevar Å fortelje om seg sjølv er vanskeleg, både til NAV og til arbeidsgjevar «Eg gjorde jo ikkje noko med problema, lata som eg var frisk og god. No er eg i hvertfall i systemet og ventar på å få hjelp. Eg sa jo nei i 3-4 år til saksbehandlaren min, når ho ville be om at eg skulle få nokon å snakke med» «det er som å kjempe mot hundre løver å skulle gå inn og fortelle noe sånt, man blir utslitt av å gå og være så redd også» «men det å seie det til ho, uansett kor støttende ho var, altså eg vil heller brekke ribbebeinet igjen, enn å oppleve denne dagen igjen»

Møtet med NAV sine nettsider Finn ikkje fram på nettsidene Forstår ikkje nettsidene Gjev opp nettsidene «Dei (sosionomstudentar) har vore inne på eit NAV kontor og prøvd å finne ut av ting og dei vart like forvirra som vi var» «Ja det var gøy, de (sosionomstudentar) hadde jo fått i oppgåve å finne ut litt ut om NAV på nettsidene demmes og noe av det første de sa var at de sleit med å finne informasjon, eg tenkte at de er jo litt smartere enn det eg er og de har problemer med å finne frem på nettet og da eg følte at eg ikkje var så veldig dum» «Eg vil påpeike det at eg har hatt med PC å gjere siden eg var omtrent nyfødt, og eg sliter mykje med den siden, det er det eneste tingen eg sliter med med på pc en er denne sida, ja»

«Dett mellom alle stolar» Manglande overgang mellom dei ulike delane av hjelpeapparatet Brukarane ventar på at tilvisingar til ulike institusjonar skal bli sendt Kven purrar for desse brukarane? Brukarane kan ha vanskar med å møte opp til time, kven legg til rette for dei? «eg får ikkje ringt og mase for eg søve om dagen» «Ja eg lurer litt på, eg har søkt om å få en psykolog nå, men viss eg ikkje får støtte av Nav så har eg ikkje råd til det, eg skulle ha snakket med psykologen, men eg står fortsatt på venteliste, så det haster ikkje ennå» «eg har fått en person som kan pusje meg litt og pusje legen min, hun kan pusje på at du kommer til psykolog: koordinere fastlegen, psykologen og NAV, da slipper du å ha så mange å forholde deg til»

Vendepunktet Våre brukarar hadde møtt den gode hjelparen på NAV kontoret, som: såg, forstod og uttrykte forståing til brukaren. ikkje ga opp tok den tida som trengest

Erfaringar frå forskingssirkelen: møtet med arbeidsgjevar Møtet med arbeidsgjevar var avmystifiserande og svært konkret «Det er ofte du tenke at arbeidsgivarar er berre ei maskin som ser på CV-en din og sånn, men eg. Når du begynner å prate med dei og sånn, kan dei høyre på ofte kva du føle» «vi har fått mye mer informasjon om hvordan arbeidslivet fungerer i gjennom NN arbeidsgjevar»

Erfaringar frå forskningssirkelen : den annleis samtalen? «Eg føle no at folk høyre på det eg har å seie - at meiningane mine blir høyrt.» «Uansett, det å komme her og snakke om problema mine, det har hjelpt meg til å innsjå kor store problema mine er. I alle år så har eg, kva skal eg sei, berre dytta dei vekk. Eg sov om dagen og vakna når natta begynte og så for eg ned på jobb om morningen og så for eg heim, sov. For meg var det blitt normalt. Men eg begynte å tenke på kor usunt det er for kroppen, så eg har prøvd å snu. Eg har merka at det å dytte problema vekk ikkje hjelpe så mykje.» «Her har alle godtatt alle historiene eg har fortalt, eg har ikke følt meg dømt eller noko for det eg har sagt, det kan man jo oppleve i andre situasjoner»

Erfaringar frå forskingssirkelen: den annleis samtalen? «Familien visste at eg sleit med ting, men ikkje heil ka, for eg snakka ikkje med dei om det, men etter denne sirkelen, der ein snakkar så mykje om det her, så har er klart å opne meg for dei òg.» «det vart mykje prating og alt sånn som gjorde at dei forstår rådgjevaren mykje meir, samtidig som eg forstår kva dei treng å vite då. Så det er litt tøft å sjå at dei bryr seg, men det er ikkje alltid at dei klarar å vite kva du treng. Det er kjekt å møtes på midten»

Frå skam til anerkjenning «at man føler at man får brukt de dårlige erfaringene man har hatt til noe bra, at det nå er blitt positiv erfaring, at man har snudd noe negativt til noe positivt, det kan jo ikke bli bedre, så da synes eg var veldig flott» «at eg ikkje skammer meg over å være i NAV lenger, det var noko eg gjorde før, men nå er det ikkje noe eg bryr meg om lenger»

Frå skam til anerkjenning «så har eg følt meg litt viktigere i samfunnet» «eg føler at de på NAV virkelig vil være der for å hjelpe meg og har forståelse for hvorfor eg kan ha havnet i denne situasjonen og bare å være kvitt akkurat det der, det gjør mye for sjølvfølelsen og heile sjølvbildet mitt»