Dyrking av myr- regelverk og erfaringar Loen- samling 2017
Nydyrking Nasjonal politikk Endring av nydyrkingsforskrifta Omfang av nydyrking og omdisponering (KOSTRA) Søknad og sakshandsaming Forskrift om konsekvensutgreiing Erfaringar?
Politiske signal/føringar Nasjonal jordvernstrategi: Stortinget ber regjeringa komme med forslag i løpet av 2016 om å auke nydyrkinga. Budsjettvedtak i 2017: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr i løpet av 2017. Meld.St.11 (2016-2017) Endring og utvikling En fremtidsrettet matproduksjon Eit skilje mellom grunn og djup myr for å ta omsyn til både matsikkerhet og klima. Mål om auka matproduksjon. Endring av nydyrkingsforskrift og jordlov på høyring
Forslag om endring i nydyrkingsforskrifta og jordlova Ute på høring med frist 11. oktober. Forslag om forbod mot dyrking av myr av omsyn til klima. Endring i jordloven 11: Heimelsgrunnlaget utvida til også å omfatte klima. Endring i nydyrkingsforskriften: - Eit generelt forbod mot nydyrking av myr. - Dispensasjon i «særlege tilfelle». 6 om KU-forskrifta: «Nydyrking av areal over 50 dekar skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger 8, jf. vedlegg II nr. 1 bokstav b).»
Omfang av nydyrking( KOSTRA) 21.612 dekar tillate nydyrka i 2016, heile landet 22,6 dekar/sak Nærmere 1000 søknader om nydyrking i 2016 Godkjende søknader om nydyrking i Sogn og Fjordane i 2016: 43 søknader/ 507 daa 11,8 daa/sak
Kostra landbruk 2016 Nasjonal jordvernstrategi: mål om redusere omdisponering av dyrka jord til under 4000 daa innan 2020 Dyrka jord omdisponert i Sogn og Fjordane i 2016: 163 daa Snitt omdisponering dei siste 10 åra: 2-300 daa/år
Sakshandsaming Lovheimel jordlova 11 med forskrift om nydyrking av 2.5.1997 nr 423 Jordloven 11 andre ledd: «For å unngå skade på natur- og kulturlandskap, kan departementet gi føresegner for nydyrking. I føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre kan skje i samsvar med plan godkjend av departementet.» Nydyrkingsforskriften: 1 formålsbestemmelsen: «Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger.» Rundskriv M-19/1997 om nydyrking: gjeld framleis
Kommunen sine vurderingar Forskrift om nydyrking av 2.5.1997 nr 423 4 nydyrking etter godkjent plan, 3 års frist, heimel for stille vilkår 5 «forhold av betydning for avgjørelsen», 6 «når godkjenning ikke kan gis». 7 eige søknadsskjema (siste oppdatert 16.7.2013), skal nyttast 9 hente inn nødvendige opplysningar. Høyring av tiltaket, minst 4 veker frist. Naturmangfoldloven 8 12, jf. 7 - kva er registrert, konsekvenser
Konsekvensutgreiing? Nydyrkingsforskriften 6 andre ledd: «For nydyrking av areal over 50 dekar kan godkjenning ikke gis med mindre tiltaket er konsekvensutredet, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37.» Brev fra LMD (2012): «Forskrift om nydyrking 6 andre ledd må forstås slik at krav om konsekvensutredning bare gjelder dersom dette også følger av forskrift om konsekvensutredning.»
Brev frå LMD (2012) til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Konsekvensutgreiing Forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger 8. Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. «b) tiltak i vedlegg II som behandles etter annen lov enn plan- og bygningsloven.» Vedlegg II nr. 1 bokstav b): «Prosjekter for bruk av uoppdyrkede landområdet eller delvis naturlige området for intensivt landbruk, herunder nydyrking på mer enn 50 dekar. Også mindre tiltak skal behandles etter kapittel 5 og 6 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn.»
Nydyrkingstiltak (vedlegg II) skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger etter 10. 10. Kriterier for vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn: - «Egenskaper ved tiltaket», t.d. storleiken på arealet - «Lokalisering og påvirkning på omgivelsene», t.d. påverknad/konflikt med verneområder, utvalgte naturtyper, prioriterte arter, vernede vassdrag, verdifulle kulturminner, utslepp av klimagassar, naturfare som ras, skred, flaum «virkningenes intensitet og kompleksitet i tillegg til de samlede virkninger av tiltaket og andre eksisterende, godkjente tiltak»(fjerde ledd), t.d. der dyrkingsplanar vert delt opp for å unngå KU. Sjå til naturmangfaldlova 10, om samla belastning
Rettleiar om vedlegg II- tiltak KLD/ KMD Relativt få tiltak som som fell innanfor definisjonen av «vesentlege verknader» Legg til grunn at mange tiltak vert tilstrekkeleg utgreidd og opplyst ved ordinær sakshansaming jf. nydyrkingsforskrifta, nml, eks. kunnskapsgrunnlag Skjønsmessig vurdering
Konsekvensutgreiing eller ikkje oppsummering Krav om KU: Store og omfattande nydyrkingsplanar, djup myr, klimaomsyn, spesielle og truga naturtypar. Også planar under 50 daa, djup myr, viktige miljøverdiar/ naturtypar, nydyrking i fleire omgongar, samla belastning Ikkje krav om KU: Mange av nydyrkingsplanane i Sogn og Fjordane gjeld mindre areal(10-20 daa), grunn myr/omgraving, fastmark/morene, restareal innåt dyrka mark tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag utan konsekvensutgreiing
NIBIO: dyrkbart areal til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Miljødirektoratet: naturbase til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag