Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo Akershus konsern

Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern per 4. kvartal 2011

Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON... 3 1.2 GJELDENDE KAPITALDEKNINGSREGLER BASEL II... 3 1.2.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2.2 Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging... 4 1.2.3 Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon... 5 1.3 BANK 1 OSLO AKERSHUS TILPASNING TIL KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN... 5 2. KONSOLIDERING... 6 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS... 7 3.1 OVERORDNET RISIKOPROFIL I BANK 1 OSLO AKERSHUS... 7 3.2 RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER)... 7 3.3 ELEMENTER I BANK 1 OSLO AKERSHUS RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 7 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur... 8 3.3.2 Strategisk målbilde... 9 3.3.3 Risikoidentifikasjon... 9 3.3.4 Risikoanalyse... 9 3.3.5 Stresstester... 9 3.3.6 Risikostrategier... 9 3.3.7 Kapitalstyring... 10 3.3.8 Rapportering og oppfølging... 10 3.3.9 Beredskapsplaner... 10 3.3.10 Compliance (etterlevelse)... 10 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1)... 11 4.1 OPPSUMMERING REGULATORISK KAPITAL... 11 4.2 KREDITTRISIKO... 14 4.2.1 Styring og kontroll... 14 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 16 4.2.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 26 4.3 MARKEDSRISIKO... 27 4.3.1 Styring og kontroll... 27 4.3.2 Porteføljeinformasjon... 28 4.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 31 4.4 OPERASJONELL RISIKO... 31 4.4.1 Styring og kontroll... 31 4.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 32 5. RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV (PILAR 2)... 33 6. NYE RAMMEBETINGELSER... 35 6.1 KAPITALKRAVSDIREKTIVET, CRD IV... 35 6.2 BASEL III... 35 6.3 MIDLERTIDIG FORHØYET KRAV TIL BANKENES KAPITALISERING... 37 7. FIGUR- OG TABELLISTE... 38 7.1 FIGURLISTE... 38 7.2 TABELLISTE... 38 Side: 2 av 38

1. KAPITALKRAVSREGELVERKET 1.1 Introduksjon Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar 2007. Dette dokumentet skal sees i sammenheng med at kapitalkravene også stiller spesifikke krav om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3) som skal bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonens risikonivå, risikostyring og kontroll samt kapitalisering. Informasjonen i dette dokumentet må vurderes sammen med øvrig publisert informasjon, herunder bankens års- og kvartalsrapporter. Fullstendig dokument oppdateres årlig. En del porteføljeinformasjon, samt opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres imidlertid halvårlig. 1.2 Gjeldende kapitaldekningsregler Basel II EUs direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav. Bedre risikostyring og kontroll. Tettere tilsyn. Mer informasjon til markedet. Regelverket skal sørge for at det blir større samsvar mellom myndighetenes krav til kapitaldekning og den metodikken finansinstitusjonene selv benytter ved beregning av kapitalbehov. Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon. I de påfølgende delkapitler er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar. 1.2.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Kapitalkravsreglene etter Pilar 1 innebærer et krav om minimum 8 % kapitaldekning. Dette beregnes som forholdet mellom bankens samlede ansvarlige kapital og risikovektede eiendeler. Kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er illustrert i figur 1. Side: 3 av 38

Figur 1 Ulike metoder for å beregne kapitalkravet. Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB metode * Interne målemetoder * Sjablongmetoden Avansert IRB metode * AMA - metoden * *Metodene krever godkjennelse fra Kredittilsynet For banker som er godkjent å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være basert på bankens interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensi tivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de underliggende porteføljer. 1.2.2 Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2 stiller krav til at bankkonsernet skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, og en strategi for å vedlikeholde kapitalnivået. Pilar 2 beskriver også Finanstilsynets vurderingsprosess og oppfølging. I henhold til aksjeloven skal alle selskaper til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Kapitaldekningsregelverket stiller minstekrav til ansvarlig kapital og omfatter kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg er det krav om at finansinstitusjonene må gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Finanstilsynet har gitt føringer for hva en slik prosess bør omfatte. Kapitalvurderingen skal omfatte risikoer som ikke inngår i beregningen av minstekravet. Den skal også reflektere det forhold at kvantifisering av risiko og kapitalbehov er basert på metoder og data som inneholder usikkerhet. Vurderingen av kapitalbehovet skal være fremtidsrettet og ta hensyn til forretningsplaner, vekst og tilgang til kapitalmarkedene. Kapitalbasen skal være tilstrekkelig til å komme gjennom en nedgangskonjunktur med negative resultater og vansker med innhenting av ny kapital. Egenvurderingen skal rapporteres til Finanstilsynet. Som ledd i tilsynsprosessen utarbeider Finanstilsynet årlig en samlet risikovurdering for bankkonsernet. I vurderingen gis det en tilbakemelding om bankkonsernets kapitalisering. Vurderingen er sentral for hvilken faktisk endring i kapitaliseringskravet overgangen til nytt kapitaldekningsregelverk gir. Det er etablert prosesser i Bank 1 Oslo Akershus for å vurdere kapitalbehovet i forhold til risikoprofil og kvalitet på etablerte risikostyrings- og kontrollsystemer. Bankkonsernets risiko- og kapitalsituasjon vurderes og oppsummeres i en egen risikorapport til styret i Bank 1 Oslo Akershus hvert kvartal. Bankens risikostyringsprosess bygger på at styret og administrasjonen hvert kvartal har en full gjennomgang av det samlede risikobildet. Bankens egne metoder og systemer legges til grunn for vurdering av om risikonivå og kapitalbehov er tilpasset institusjonens virksomhet. Banken har over lengre tid arbeidet systematisk med å kvantifisere risiko i alle deler av virksomheten. Risikojustert kapital er konsernets mål for risiko. På årlig basis utarbeides et fullstendig ICAAP-dokument som har til hensikt å dokumentere bankens Side: 4 av 38

kapitalbehov ved inngangen til det aktuelle året og i en periode fremover. Som et ledd i dokumentasjonen oppsummerer dokumentet resultater fra bankens prosesser for risikostyring og kontroll, både på et overordnet nivå, samt for de enkelte risikotyper som er nærmere spesifisert i dokumentet. Dokumentet oppsummerer også resultater fra kapitalstyringen, både på overordnet nivå og for de enkelte risikoområder hvor kapitalen er fordelt. Det er bred deltagelse fra både ledelse, finansog risikomiljøet ved utarbeidelsen av risikovurderinger og kapitalbehov. Internrevisor skal regelmessig revidere IRB-systemet og bruken av det, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. Systemet skal revideres minst årlig. Revisjonen foretar også en vurdering av ICCAP. Bankens ICAAP-dokument ble sist fremlagt styret 23. mars 2012. Dokumentet vil bli oversendt Finanstilsynet. 1.2.3 Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølgingen i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktige når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet (IRB). Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler, samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende dokument er ment til å dekke disse kravene. 1.3 Bank 1 Oslo Akershus tilpasning til kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus fikk godkjennelse av Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med 2008. Godkjennelsen gjelder for den alt vesentlige delen av bankens kredittportefølje, og innebærer at bankens egne beregningsmodeller og klassifikasjonssystemer ligger til grunn for målingen av kredittrisikoen. Figur 2 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav for henholdsvis kreditt-, markeds og operasjonell risiko i Bank 1 Oslo Akershus OMRÅDE KREDITTRISIKO METODE Stater Standardmetoden 1) Institusjoner Standardmetoden 1) Foretak IRB grunnleggende metode uten bruk av sikkerheter 2) Massemarked Egenkapitalposisjoner MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO 1) Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. 2) Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder borettslag, samt foreninger, lag og organisasjoner. IRB-metode IRB Enkel risikovekt metode Standardmetoden Sjablongmetoden Banken rapporterer etter IRB-metoden for tilnærmet all eksponering med pant i fast eiendom. IRB-metoden for massemarkedet innebærer at bankens modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) legges til grunn både Side: 5 av 38

for interne styringsformål og for kapitaldekning. Banken rapporterer etter grunnleggende IRB for en stor del av foretaksporteføljen. Basismetoden, sjablongmetoden og avansert metode er alle beregningsmodeller for operasjonell risiko under Basel II. Bankkonsernet rapporterer etter sjablongmetoden. Markedsrisiko kan rapporteres etter standardisert metode eller etter interne modeller, Internal Model Method, IMM. Banken rapporterer etter standardisert metode (durasjonsmetoden). 2. KONSOLIDERING Tabell 1 Konsolideringsgrunnlaget til Bank 1 Oslo Akershus per 31.12.2011 Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi (i kr. 1000,-) Andel og stemmerett Konsolideringsmetode Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus AS 2 57.600 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 1 AS 1.000 0 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 3 AS 1.000 2.699 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 4 AS 1.000 11.003 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 5 AS 1.000 4.891 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 6 AS 1.000 107 100 % Oppkjøpsmetoden Konsernregnskapet til Bank 1 Oslo Akershus omfatter morselskapet samt datterselskapene EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS, Invest 1 AS, Invest 3 AS, Invest 4 AS, Invest 5 AS og Invest 6 AS. Konsernregnskapet er avgitt etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), og ved utarbeidelsen av regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner. Ved kapitaldekningsberegningen for Bank 1 Oslo Akershus er EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS, Invest 1 AS, Invest 3 AS, Invest 4 AS, Invest 5 AS og Invest 6 AS fullt konsolidert. Investeringer i felles kontrollert virksomhet Investeringer i felles kontrollert virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morbanken. Banken vektlegger at hele konsernet har en tilfredsstillende kapitalisering til en hver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapene ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. Side: 6 av 38

3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS 3.1 Overordnet risikoprofil i Bank 1 Oslo Akershus Styret i banken har vedtatt mål og prinsipper for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, og derigjennom bestemt at målet med risiko- og kapitalstyring er å støtte opp under bankens og bankkonsernets strategiske mål, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som styrer inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de strategiske kapitalmål kan oppfylles til enhver tid. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 3.2 Risikogrupper (definisjoner) Banken sin virksomhet eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Spreadrisiko: risikoen for endringer i markedsverdi/realistisk verdi av obligasjoner mv. og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader. Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Eierrisiko: risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømme risiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. 3.3 Elementer i Bank 1 Oslo Akershus risiko- og kapitalstyring Bankens risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap og økonomisk kapital beregnes for alle hovedgrupper av risiko. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den risikojusterte kapitalen i utgangspunktet skal dekke Side: 7 av 38

99,9 prosent av mulige uventede tap. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men alle beregningene understøttes av kvalitative vurderinger. For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på: Organisering og organisasjonskultur. Strategisk målbilde. Risikoidentifikasjon. Risikoanalyse. Stresstester. Risikostrategier. Kapitalstyring (inkl. avkastning og kapitaldekning). Rapportering og oppfølging. Beredskapsplaner. Compliance (etterlevelse). Det er gitt en nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i de påfølgende avsnittene. 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Banken har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er gjort kjent i hele organisasjonen. Organisering Banken er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom bl.a. følgende ulike roller i organisasjonen: Styret i Bank 1 Oslo Akershus har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende direktør har ansvaret for at den overordnede risikostyringen utføres i tråd med styrets rammer og retningslinjer. Dette betyr at adm. direktør er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker. Valideringskomiteen skal etterprøve godheten i bankens interne kredittmodeller, og se til at modellene anvendes som en integrert del av bankens risiko- og kapitalstyring. Balanse- og risikostyringskomiteen er et rådgivende organ for bankens ledelse knyttet til overordnet risikostyring og balansesammensetning. Side: 8 av 38

Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig rapportering av risikobildet, samt en uavhengig vurdering av hvorvidt konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet til enhver tid. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger om forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig gjennomgått av styret og administrasjonen. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelse av kapitalkravsforskriften. 3.3.2 Strategisk målbilde Styret i Bank 1 Oslo Akershus gjennomgår det strategiske målbildet minimum årlig, og foretar de ønskede endringer. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan. 3.3.3 Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder i konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig, og er i likhet med bankens rullerende prognoseprosess, en integrert del av konsernets strategiprosess. 3.3.4 Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er kvantifisert i den utstrekning det er mulig og det er foretatt beregning av behov for økonomisk kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. 3.3.5 Stresstester Stresstester er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Banken gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år. 3.3.6 Risikostrategier Risikostrategiene definerer ønsket risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, økonomisk kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene vurderes minimum årlig og godkjennes av styret. Side: 9 av 38

3.3.7 Kapitalstyring Banken har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. Konkurransedyktig avkastning. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen, og gjennom interne mål for risikokapital basert på risiko og kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet foretar styret og ledelsen en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilpasset bankkonsernets nåværende og fremtidige kapitalbehov i et treårsperspektiv. 3.3.8 Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. 3.3.9 Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Banken har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå. 3.3.10 Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter. Side: 10 av 38

MNOK 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) I dette og etterfølgende kapitler er det redegjort nærmere for bankens rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. 4.1 Oppsummering regulatorisk kapital Pilar 1 omhandler som tidligere nevnt beregning av minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Figur 3 viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i kapitaldekningsregelverket sammenlignet med faktisk ansvarlig kapital. Figur 3 Kapitalkrav sammenholdt med faktisk ansvarlig kapital i bankkonsernet pr. 31.12.11 2.000 1.800 1.600 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200 Tilleggskapital Hybridkapital Kjernekapital ekskl. hybridkapital Overgangsordning (gulvet) Operasjonell risiko Markedsrisiko Kredittrisiko 0 Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) inkl. overgangsregler Ansvarlig kapital Søyle 1 i figur 3 viser minimumskravet til ansvarlig kapital for banken basert på kapitaldekningsreglene (Pilar 1), og var pr. 31.12.2011 på 1.117 MNOK. Overgangsreglene sier at kapitalkravet i 2011 ikke kan være lavere enn 80 % av minimumskravet beregnet etter tidligere regelverk (Basel 1). Søyle 2 viser at kapitalkravet øker med 30 MNOK, til 1.147 MNOK som følge av overgangsreglene. I utgangspunktet skulle disse overgangsreglene gjelde tom 2009, men Finanstilsynet besluttet i desember 2009 at overgangsreglene skulle videreføres ut 2011. Finanstilsynet har i brev 10. oktober 2011 til Finansdepartementet bedt om at overgangsbestemmelsen forlenges slik at den også gjelder i 2012. Ovennevnte overgangsregel er videre foreslått forlenget frem til 31. desember 2015 i EUs nye forslag til regelverk (CRD IV). Per 31.12.2011 utgjorde faktisk netto ansvarlig kapital i bankkonsernet 1.903 MNOK, hvorav en netto kjernekapital på 1.563 MNOK. Side: 11 av 38

Prosent Bankens styre vedtok i mars 2011 et kapitaldekningsmål for bankkonsernet på minimum 12,0 %, herav en kjernekapitaldekning på 10,0 %. Per 31.12.2011 var konsernets totalkapital- og kjernekapitaldekning hhv. 13,27 % og 10,90 %. Figur 4 Utviklingen i totalkapital- og kjernekapitaldekningen i perioden 2002-2011. Utvikling i totalkapital- og kjernekapitaldekning for 2002-2011* 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Kjernekapitaldekning Kapitaldekning *Banken alene fra 2002 til 2008, og Bank 1 Konsern fra og med 2009. Beregningene i figur 4 er basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Tabell 2 Minimumskrav til ansvarlig kapital fordelt på risikoområde (Pilar 1) Kapitalkrav 2011 2010 Kredittrisiko 938 930 Markedsrisiko 77 56 Operasjonell risiko 101 88 Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger 30 0 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital 1.147 1.074 Alle tall er oppgitt i MNOK Side: 12 av 38

Ansvarlig kapital Tabell 3 Opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger Bank 1 Konsern 31.12.2011 31.12.2010 Innbetalt aksjekapital 341,3 341,4 Overkursfond 199,6 199,6 Annen egenkapital 1.068,3 983,6 Sum balanseført egenkapital 1.609,2 1.524,6 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -24,3-46,1 Urealisert verdiendring overført til post 1.1.2.6-6,7-10,1 Justeringer for urealiserte verdiendringer (post 1.1.2.6) -1,1-1,9 50 % fradrag i kjernekapitalen -164,0-155,4 Hybridkapital 1) 150,0 150,0 Sum netto kjernekapital 1.563,2 1.461,1 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital (forfall 2019) 1) og 2) 500,0 500,0 45 % av urealisert gevinst på investeringseiendommer 3,5 5,4 50 % av fradrag i tilleggskapitalen -164,0-155,4 Sum netto tilleggskapital 339,6 350,1 Netto ansvarlig kapital 1.902,7 1.811,1 1) Betingelser fremgår av neste tabell 2) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. Siste år før forfall medregnes ikke lånet som ansvarlig kapital. Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital (hybridkapital) Tabell 4 Opplysninger om lånekapital og hybridkapital Bank 1 Oslo Akershus AS 31.12.2011 31.12.2010 Tidsbegrenset: Lån 1 (forfall 2019 - NOK 500-3 mnd Nibor + margin) 500 500 Sum tidsbegrenset 500 500 Hybridkapital: Lån 2 (evigvarende-nok 150-3 mnd Nibor + margin)* 150 150 Sum hybridkapital 150 150 *Hybridkapital med incentiv til tilbakebetaling Sum ansvarlig lånekapital 650 650 Hybridkapital kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller som evigvarende ansvarlig lånekapital. Side: 13 av 38

PORTEFØLJESTYRING 4.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. 4.2.1 Styring og kontroll Figur 5 Sentrale elementer i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring Kredittstrategi Kredittpolicy BM og PM Bevilgningsreglementet Kredittbehandlingsrutiner Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy, rutiner, etc. Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere. Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er fastsatt slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler risikoeksponeringen, samt fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom måltall som blant annet misligholdssannsynlighet, forventet tap og behovet for risikojustert kapital (uventet tap). De overordnede kredittstrategiske rammene er viderefordelt på de enkelte forretningsområdene. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til maks andel av bedriftskunder i kredittporteføljen, bransjeandeler, samt eksponering og risikoprofil på enkeltkunder. Kredittpolicy fastsettes av administrerende direktør og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicyen består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer fullmakt til administrerende direktør samt PM- og BM-direktør. Administrerende direktør samt PM- og BM-direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Kredittgivningsprosessen kan beskrives som vist i figuren nedenfor. Side: 14 av 38

Figur 6 Illustrasjon av bankens overordnede kredittvurderingskonsept Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Inntjening Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Tæring Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Ledelse Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Beregning av misligholds - sannsynlighet Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Vurdering av sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko Sammenheng mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken Eksponering ved mislighold Tapsgrad ved mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (PorTo). Porteføljestyringssystemet inneholder informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Bankens risikoeksponering følges opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres en månedelig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Banken bruker et early warning system som gir anledning til løpende oppfølging av sentrale risikodrivere på kundene som en viktig indikator for potensiell misligholdsutvikling. Hensikten er å fange opp sentrale utviklingstrekk på et tidligst mulig tidspunkt. Eksempel på slike risikodrivere er: Kortsiktig og gjentatte mislighold Utvikling i rammeutnyttelse (kassekreditter, byggelån og flexilån) Utvikling i antall avdragsutsettelser Offisielle kunngjøringer Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Engasjementsgjennomganger blir gjennomført periodisk, for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging, og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivinger blir ivaretatt. Banken gjennomfører periodiske stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestene gjennomføres ved at det enkelte engasjement scores under alternative forutsetninger (avvik fra referansebanen) i makro og påfølgende konsekvenser i mikro (altså endringer i det enkelte selskaps- eller persons likviditet, soliditet og atferd, og dermed PD). I tråd med kravene i Kapitalkravsforskriften og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Side: 15 av 38

Internrevisjonen reviderer IRB-systemet årlig, i henhold til Kapitalkravsforskriftens 48-4. 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og hovedkomponentene er som vist i figuren nedenfor: Figur 7 Risikoklassifiseringssystemet Misligholdssannsynlighet Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode, beregnet ut fra langsiktig utfall. Eksponering ved mislighold Dette er en beregnet størrelse som angir bankens eksponering mot kunden ved mislighold. Tapsgrad ved mislighold Dette er en beregnet størrelse av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Forventet tap Dette er det beløp man statistisk sett må forvente å tape (langsiktig utfall) i løpet av en 12 måneders periode. Risikogruppe Kunden får tildelt en risikogruppe basert på engasjementets forventede tap. Risikojustert kapital Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital banken må sette av som en buffer for fremtidig uventet tap. Risikoprising Banken bruker en prismodell tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg er det to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Side: 16 av 38

Definisjonen av den enkelte misligholdsklasse er vist i tabellen nedenfor. Tabell 5 Definisjon av misligholdsklasser Sannsynlighet for mislighold (prosent) Risikoklasse Fra og med Til A 0,00 % 1) 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 100,00 % J Misligholdt K Misligholdt/tapsnedskrevet 1) For Basel II kapitalberegning er 0,03 prosent laveste tillatte PD for hver risikoklasse unntatt for engasjementer med stater. Ved beregning av misligholdssannsynligheten på kundene er det i hovedsak to ulike hovedtilnærminger som benyttes i markedet. Point in Time (PIT): Den første tilnærmingen er en Point in Time tilnærming som beregner misligholdssannsynligheten for de neste 12 månedene basert på den gjeldende konjunktursituasjon. Misligholdsnivået vil da treffe godt for det enkelte år. Tilnærmingen passer godt for beregning av mislighold på kort sikt, men vil til gjengjeld være mindre egnet for langtidsplanlegging. Et for stort fokus på den kortsiktige misligholdssannsynligheten kan gi en uforutsigbar kredittgivning og prising ovenfor kundene. Hvis misligholdssannsynligheten varierer mye over tid vil også bankenes kapitalbehov variere forholdsmessig mye med konjunkturene på en slik måte at det er lavt i en høykonjunktur og høyt i en lavkonjunktur. Dermed vil kapitalbehovet virke prosyklisk og bidra til at de økonomiske svingningene i samfunnet forsterkes. Through the Cycle (TTC): Den andre tilnærmingen som benyttes er en Through the Cycle tilnærming som beregner misligholdssannsynligheten for de neste 12 månedene basert på et langsiktig utfall. Ved en slik tilnærming vil misligholdet bli noe underestimert i nedgangskonjunkturer og tilsvarende overestimert i oppgangskonjunkturer. Misligholdsnivået vil imidlertid treffe godt over tid, og kapitalbehovet til bankene vil variere mindre gjennom en konjunktursyklus. Et vanlig mål på grad av PIT er å måle hvor stor andel av kundene som bytter risikoklasse over tid. En modell med høy grad av PIT vil ha mye migrasjon, og en modell med høy grad av TTC vil ha lite migrasjon. Andelen kunder i personmarkedsporteføljen med uendret risikoklasse er på 50-60 prosent og er relativt lite påvirket av konjunkturutviklingen. En viss konjunktureffekt finner vi likevel ved å sammenligne svingninger i positiv og negativ migrasjon. Andelen kunder i bedriftsmarkedsporteføljen med uendret risikoklasse ligger i underkant av 50 prosent og er relativt stabil og uavhengig av konjunkturutviklingen. Andelen positiv migrasjon økte under høykonjunkturen i 2006 og 2007. Under konjunkturnedgangen i 2008 og 2009 finner vi negativ trend i andelen positiv migrasjon samtidig som andelen negativ migrasjon økte vesentlig. Siden omfanget av problemkunder antas å være konjunkturavhengig er det en styrke ved modellen at det er konjunkturelle effekter på migrasjonen. Det viser at den vil ha evne til å opprettholde rangeringsevnen gjennom ulike konjunkturfaser. Side: 17 av 38

For at modellen skal være et godt verktøy i kredittbeslutningene og kunne brukes til å måle kapitalbehov må modellens anslag systematisk, altså over tid og over ulike segment, klare å skille mellom kunder som går i mislighold og ikke. Migrasjonsanalyser av bedriftsmarkedsporteføljen viser at de fleste misligholdskundene pr november 2011 hadde svak risikoklasse ett år tidligere, noe som indikerer at rangeringsevnen er god. Nøkkeltallet AUC (Area Under the Curve) er et mål på PD-modellenes evne til å rangere misligholdskundene fra de øvrige. Nøkkeltallet har verdi mellom 0 og 100 prosent, der 100 prosent angir perfekt rangering. Hovedresultatet er at modellens rangeringsevne er høy med en AUC for siste valideringsperiode på 85 prosent. Det er viktig at modellen har høy rangeringsevne også på lengre sikt. Siste måling av rangeringsevnen (AUC) på en horisont to år fram i tid gir AUC på 82 prosent. Når det gjelder personmarkedsporteføljen måles rangeringsevnen blant annet for segmentene PM-kunder med pant i eiendom og øvrige PM-kunder. Modellen har noe høyere rangeringsevne for kunder som stiller pant i eiendom sammenlignet med kunder som ikke stiller slik pant. Gjennomsnittlig AUC over tid for disse segmentene er henholdsvis 91 og 89 prosent. Tapsgrad ved mislighold LGD Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene som påløper i forbindelse med inndrivelse av misligholdte engasjementer. Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Når det gjelder massemarkedet benytter banken IRB-metode med bruk av sikkerheter, og tar hensyn til følgende 2 hovedtyper ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko: Fast eiendom (bolig, fritidsbolig, innskuddsleilighet, næringseiendom). Kausjon. Sikkerhetsverdiene beregnes som markedsverdier, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdiene av sikkerhetene blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift. For foretak beregner banken regulatorisk kapital for kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode uten bruk av sikkerheter, og myndighetsfastsatt LGD benyttes. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering av engasjementers sikkerhetsdekning. Sikkerhetsdekningen er realisasjonsverdien (markedsverdien, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdien av sikkerheten blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift) målt i forhold til eksponering ved mislighold (EAD). Tabell 6 Definisjon av sikkerhetsklasser Klasse Sikkerhetsdekning realisasjonsverdi 1 Over 120 % 2 Over 100 % 3 Over 80 % 4 Over 60 % 5 Over 40 % 6 Over 20 & 7 Inntil 20 % Side: 18 av 38

Tabell 7 Modeller som benyttes i kapitalkravsrapporteringen Tabellen viser de interne modellene som benyttes i kapitalkravsberegningen, og de unntakene som p.t. er underlagt standardmetodeberegninger. IRB-systemet etterprøves gjennom både kvalitativ validering og kvantitativ validering: Engasjementskategori Kundesegment PD-modell EAD-modell LGD-modell Massemarked - pant i fast eiendom Massemarked -øvrig massemarked Foretak Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning (anvendelse). IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Følgende områder vurderes: o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. o Anvendelse av modellene (PD, EAD/KF og LGD) i kredittinnvilgelsen. o Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. o Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. o Kompetanse. Alle PM-kunder Alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer Alle PM-kunder Alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer Alle foretak, unntatt segmentene nedenfor Institusjoner og stater Borettslag Foreninger, lag og organisasjoner o Kvalitet i saksbehandling. o Kvalitet i data og rammeverk. PD-modell PM PD-modell PM EAD-modell PM/BM EAD-modell PM/BM EAD-modell PD-modell BM PM/BM Standardmetoden o Observasjoner og innspill fra internrevisjonen, og oppfølgingen av disse. Mislighold og verdifall (nedskrivninger) Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: LGD-modell PM LGD-modell PM Regulatorisk LGD Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr. 1.000,-, eller banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser: o Banken foretar nedskrivning på grunn av svekket kredittverdighet. o Banken avhender en fordring til underkurs som følge av svekket kredittverdighet. o Banken gir som følge av betalingsproblemer hos motparten betalingsutsettelse eller ny kreditt til betaling av termin, eller avtaler endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår. Side: 19 av 38

o Det er begjært åpning av gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten, eller det er innledet frivillig gjeldsforhandling. o Banken antar av andre grunner at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt. Risikoparameterne i IRB-systemet benyttes også ved beregning av nedskrivningsbehov både på individuelle utlån og grupper av utlån. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige konstantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. På grupper av utlån gjøres dette ved å identifisere utviklingen i den beregnede misligholdssannsynlighet (PD) basert på rescoring av kundene, og det beregnes en sannsynlig tapsforventning knyttet til hvert enkelt lån. Den totale tapsforventningen i porteføljen, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning danner et minimums utgangspunkt for hva som må nedskrives som gruppetap. Risikoprising I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av nødvendig avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement. Sammenligning av risikoparametere med faktiske utfall Sammenligningen av estimerte risikoparametere med faktisk utfall gjøres med basis i en inndeling av kredittporteføljen i personmarked og bedriftsmarked, og ikke de kundekategoriene som brukes i kapitalkravsberegningen i henhold til Kapitalkravsforskriften. Tabell 8 Estimert mislighold (PD) og faktisk mislighold (DR) PD-modeller PD og DR for PM - pant i eiendom Predikert* Observert Predikert* Observert Predikert* Observert Gjennomsnitt observert fom 200607 1,54 % 0,68 % 1,46 % 0,60 % 1,45 % 0,54 % 0,96 % PD og DR for PM øvrig 2,83 % 2,33 % 3,11 % 2,13 % 3,24 % 1,99 % 2,34 % PD og DR for BM *Regulatorisk estimat benyttet 2009 2010 6,09 % 5,03 % 7,51 % 2,75 % 7,26 % 4,33 % 3,26 % 2011 Analysen av treffsikkerhet på misligholdsnivå viser i hvor stor grad de estimerte misligholdsnivåene treffer med faktisk misligholdsnivå over tid (langsiktig utfall). Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursyklus. Det er imidlertid naturlig å forvente en noe større migrering (endring mellom misligholdsklassene) i forbindelse med brå konjunkturendringer. Faktisk mislighold er antall kunder som er i, eller har vært i mislighold i løpet av en 12 måneders periode. Kunder med mindre låneengasjement teller med andre ord like mye som kunder med store låneengasjement. Tabellen ovenfor viser at modellen overestimerer PD for både personmarkeds- og bedriftsmarkedsporteføljene sammenlignet med historisk gjennomsnitt for observert DR, dog er det ikke signifikant overestimering av PD for porteføljen PM øvrig. Side: 20 av 38

Tabell 9 Estimert og faktisk konverteringsfaktor (KF) for ubenyttede kredittrammer KF-modeller KF for PM med pant i eiendom KF for PM øvrig KF for BM 2009 2010 2011 Predikert Observert Predikert Observert Predikert Observert Gjennomsnitt observert fom 200406 100 % 71 % 100 % 70 % 100 % 69 % 70 % 100 % 95 % 100 % 88 % 100 % 70 % 90 % 75 % 75 % 75 % 60 % 75 % 82 % 63 % Konverteringsfaktoren (KF) definerer hvor stor andel av ubenyttet kredittramme som forventes trukket opp ved mislighold. Dersom konverteringsfaktoren (KF) settes lik 100 prosent blir eksponering ved mislighold (EAD) lik full rammeutnyttelse. For personmarkedet er KF-faktor for kredittrammer konservativt satt til 100 prosent. Valideringsresultatene viser at faktisk konverteringsfaktor for porteføljen som har pant i eiendom varierer mellom 60 og 80 prosent (ca. 70 prosent i gjennomsnitt for perioden 2004 til 2011), mens faktisk konverteringsfaktor for porteføljen uten pant i eiendom har vært på om lag 90 prosent. For garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer for bedriftsmarkedskunder forutsettes det et opptrekk på 75 prosent. KF over tid ligger mellom om lag 55 og 75 prosent. Gjennomsnittet for hele perioden 2004 til 2011 er på 63 prosent. Gjennomsnittet for perioden oktober 2008 til oktober 2010, som er perioden med lavkonjunktur er på 64 prosent. Tabell 10 Estimert og faktisk tap gitt mislighold (LGD) LGD-modeller LGD for PM med pant i eiendom LGD for PM øvrig Predikert gjennomsnitt for perioden 2004-2010* Observert** 2009 Observert** 2010 Observert** 2011 7 % 0,2 % 2,6 % 7,6 % 46 % 19,2 % 22,6 % 3,0 % *Predikert gjennomsnittlig LGD for misligholdt kreditt 12 måneder før mislighold. ** Observert LGD (konstatert tap i % av misligholdte året før, med unntak av porteføljen "øvrig" der konstateringen skjer samtidig med overføring til inkasso). Andel som inndrives fra usikrede engasjementer samt innbetalinger fra langtidsovervåking er ikke hensyntatt. Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Tabellen viser at observert tapsgrad varierer en del. Den relativt store økningen i tapsgrad for PMporteføljen med pant i eiendom fra 2010 til 2011 kan forklares med at konstaterte tap i 2011 er vesentlig økt, og samtidig er misligholdsporteføljens størrelse i 2010, som tapet måles mot, vesentlig redusert fra 2009 til 2010. Ca. 64 % av tapene i 2011 skyldes tre relativt store boliglån. Estimert tapsgrad over tid er allikevel tilstrekkelig, og bufferne er på et forsvarlig nivå. Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall Porteføljeinformasjonen som fremkommer i følgende tabeller tar utgangspunkt i de kundekategoriene som benyttes i kapitalkravsrapporteringen, og eksponering er i all hovedsak basert på eksponering ved mislighold (EAD). Ved beregning av EAD er følgende konverteringsfaktorer benyttet: 75 % for garantier og ubenyttede trekkrettigheter for foretak, ellers 100 %. Påløpte ikke betalte renter inngår ikke. I de tilfeller det ikke er relevant å benytte EAD, benyttes engasjementets fulle pålydende. Side: 21 av 38