Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2014

Transkript

1 Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET INTRODUKSJON BANK 1 OSLO AKERSHUS TILPASNING TIL KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN KONSOLIDERING RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS OVERORDNET RISIKOPROFIL I BANK 1 OSLO AKERSHUS RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER) ELEMENTER I BANK 1 OSLO AKERSHUS RISIKO- OG KAPITALSTYRING Organisering og organisasjonskultur Strategisk målbilde Risikoidentifikasjon Risikoanalyse Stresstester Risikostrategier Kapitalstyring Rapportering og oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) OPPSUMMERING REGULATORISK KAPITAL KREDITTRISIKO Styring og kontroll Porteføljeinformasjon Minimumskrav til ansvarlig kapital MARKEDSRISIKO Styring og kontroll Porteføljeinformasjon Minimumskrav til ansvarlig kapital OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Minimumskrav til ansvarlig kapital RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV (PILAR I OG PILAR II) FIGUR- OG TABELLISTE FIGURLISTE TABELLISTE Side: 2 av 34

3 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET 1.1 Introduksjon Krav om offentliggjøring av finansiell informasjon følger av finansieringsvirksomhetsloven 2-9c og er spesifisert i kapitalkravsforskriften 45 og 46. Pilar 3 skal bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonens risikonivå, risikostyring, kontroll samt kapitalisering. Informasjonen i dette dokumentet må vurderes sammen med øvrig publisert informasjon, herunder bankens års- og kvartalsrapporter. Fullstendig dokument oppdateres årlig pr En del porteføljeinformasjon, samt opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres imidlertid også pr Dersom det skjer vesentlige endringer med betydning for vurderingen av konsernets finansielle stilling vil dokumentet oppdateres med ny informasjon oftere enn dette. Periodisk informasjon om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital er for øvrig tilgjengelig i bankens kvartalsrapporter. 1.2 Bank 1 Oslo Akershus tilpasning til kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus fikk godkjennelse av Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med Godkjennelsen gjelder for hoveddelen av bankens kredittportefølje, og innebærer at bankens egne beregningsmodeller og klassifikasjonssystemer ligger til grunn for målingen av kredittrisikoen. Figur 1 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav for henholdsvis kreditt-, markeds og operasjonell risiko i Bank 1 Oslo Akershus OMRÅDE KREDITTRISIKO METODE Stater Standardmetoden 1) Institusjoner Standardmetoden 1) Foretak IRB grunnleggende metode uten bruk av sikkerheter 2) Massemarked Egenkapitalposisjoner MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO 1) Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. 2) Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder borettslag, samt foreninger, lag og organisasjoner. IRB-metode IRB Enkel risikovekt metode Standardmetoden Sjablongmetoden Banken rapporterer etter IRB-metoden for tilnærmet all kreditteksponering med pant i fast eiendom. IRBmetoden for massemarkedet innebærer at bankens modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Banken rapporterer etter grunnleggende IRB for en stor del av foretaksporteføljen. Bankkonsernet rapporterer etter sjablongmetoden for operasjonell risiko og etter standardisert metode (durasjonsmetoden) for markedsrisiko. Side: 3 av 34

4 2. KONSOLIDERING Tabell 1 Konsolideringsgrunnlaget til Bank 1 Oslo Akershus per Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi (i kr. 1000,-) Andel og stemmerett Konsolideringsmetode Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus AS % Oppkjøpsmetoden Invest 3 AS % Oppkjøpsmetoden Invest 4 AS % Oppkjøpsmetoden Invest 5 AS % Oppkjøpsmetoden Invest 6 AS % Oppkjøpsmetoden Banken har pr fem heleide datterselskaper; EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS som driver eiendomsmeglervirksomhet i de to fylkene (Oslo og Akershus), samt investeringsselskapene Invest 3, 4, 5 og 6, som alle er etablert av banken i forbindelse med overtakelse av eiendeler. Hensikten med de enkelte investeringsselskapene er å eie og drifte disse inntil selskapene eller de enkelte eiendommer kan selges til fornuftig pris. Konsernregnskapet til Bank 1 Oslo Akershus omfatter banken samt de ovennevnte heleide datterselskapene. Konsernregnskapet er avgitt etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), og ved utarbeidelsen av regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner. Ved kapitaldekningsberegningen for Bank 1 Oslo Akershus er de samme selskapene fullt konsolidert. Banken vektlegger at hele konsernet har en tilfredsstillende kapitalisering til en hver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapene ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. Investeringer i felleskontrollert virksomhet Investeringer i felleskontrollert virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morbanken. Banken eier 7,74 % av Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA, hvor de andre eierne er banker i SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1 Gruppen. Banken eier også 9,52 % av SpareBank 1 Boligkreditt AS, 9,28 % av SpareBank 1 Kredittkort AS og 1,40 % av SpareBank 1 Gruppen. Side: 4 av 34

5 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS 3.1 Overordnet risikoprofil i Bank 1 Oslo Akershus Styret i banken har vedtatt mål og prinsipper for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, og derigjennom bestemt at målet med risiko- og kapitalstyring er å støtte opp under bankens og bankkonsernets strategiske mål, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som styrer inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de strategiske kapitalmål kan oppfylles til enhver tid. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 3.2 Risikogrupper (definisjoner) Banken er eksponert for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Konsentrasjonsrisiko: risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot en enkelt kunde-, bransje-, eller et geografisk område. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Spreadrisiko: risikoen for endringer i markedsverdi/realistisk verdi av obligasjoner mv. og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader. Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Eierrisiko: risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømmerisiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Side: 5 av 34

6 3.3 Elementer i Bank 1 Oslo Akershus risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring, skal rammeverket baseres på de elementer som reflekterer den måten styret og ledelsen ønsker å styre konsernet på: Strategisk målbilde. Organisering og bedriftskultur. Risikokartlegging (identifisering av risiko). Risikoanalyse. Stresstester. Risikostrategier. Kapitalstyring (inkl. avkastning, utbyttepolitikk og kapitaldekning). Rapportering. Oppfølging. Beredskapsplaner. Compliance (etterlevelse). Sammenhengen mellom de enkelte elementene kan visuelt fremstilles som i figuren nedenfor. Figur 2 Rammeverk for risiko- og kapitalstyring Strategisk målbilde Oppfølging Risikokartlegging Avkastning - Egenkapitalavkastning - Risikojustert avkastning. Rapportering Kapitalstyring Organisasjon, ledelses-, styrings- og bedriftskultur Risikoanalyse Stresstester Kapitaldekning Regulatorisk Kapitaldekning Internt Kreditorvern Risikostyringsstrategier Beredskapsplaner Likviditet Drift Kapitaldekning Compliance Side: 6 av 34

7 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Banken har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er gjort kjent i hele organisasjonen. Organisering Banken er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom bl.a. følgende ulike roller i organisasjonen: Styret i Bank 1 Oslo Akershus har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Revisjons- og risikoutvalget er et underutvalg av styret som har til mandat å behandle saker vedrørende regnskap, ekstern- og internrevisjon, risikostyring og internkontroll, og avgi innstilling til styret om resultatet av behandlingen. Administrerende direktør og den øvrige bankledelsen har ansvaret for at den overordnede risikostyringen utføres i tråd med styrets rammer og retningslinjer. Dette betyr at adm. direktør er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Den enkelte medarbeider har ansvaret for å forstå og daglig etterleve gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer innenfor sitt ansvarsområde. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker, og opererer under hans fullmakt, jf. retningslinjer for kredittkomiteen. Valideringskomiteen skal etterprøve godheten i bankens interne kredittmodeller, og se til at modellene anvendes som en integrert del av bankens risiko- og kapitalstyring. Balanse- og risikostyringskomiteen er et rådgivende organ for bankens ledelse knyttet til overordnet risikostyring og balansesammensetning. Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig rapportering av risikobildet, samt en uavhengig vurdering av hvorvidt konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet til enhver tid. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelse av kapitalkravsforskriften Strategisk målbilde Styret i Bank 1 Oslo Akershus gjennomgår det strategiske målbildet minimum årlig, og foretar de ønskede endringer. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan. Side: 7 av 34

8 3.3.3 Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder i konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig, og er i likhet med bankens rullerende prognoseprosess, en integrert del av konsernets strategiprosess Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er kvantifisert i den utstrekning det er mulig og det er foretatt beregning av behov for risikojustert kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene Stresstester Stresstester er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Banken gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative hendelser gjennom en periode på minimum 3 år Risikostrategier Risikostrategiene definerer risikotoleransen og ønsket risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, risikojustert kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene vurderes minimum årlig og godkjennes av styret Kapitalstyring Banken har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. Konkurransedyktig avkastning. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen, og gjennom interne mål for risikokapital basert på risiko og kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet foretar styret og ledelsen en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilpasset bankkonsernets nåværende og fremtidige kapitalbehov i et trefire års perspektiv Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. Side: 8 av 34

9 3.3.9 Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Banken har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå. Banken har beredskapsplaner for driftsavbrudd og øvrige sikkerhetshendelser, samt likviditet- og kapitaltilførsel. Det arbeides med et enda mer omfattende sett av gjenopprettingsplaner i henhold til kommende regelverk Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lovgivning. Effektive virkemidler banken har iverksatt for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lovgivningen. En prosess for å teste etterlevelse av lovgivningen og følge opp med nødvendige tiltak. Side: 9 av 34

10 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) I dette og påfølgende kapitler er det redegjort nærmere for bankens rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. 4.1 Oppsummering regulatorisk kapital Pilar 1 omhandler som tidligere nevnt beregning av minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Figuren nedenfor viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i kapitaldekningsregelverket sammenlignet med faktisk ansvarlig kapital. I tillegg viser figuren det reelle kravet til ansvarlig kapital sammenlignet med bankkonsernets faktisk ansvarlig kapital i bankkonsernet. Nytt regelverk for kapitaldekning trådte i kraft 1. juli 2013 og innebærer krav om ren kjernekapitaldekning på minimum 9,0 % og total kapitaldekning på minimum 12,5 %. Bufferkravet (systemrisiko) øker med ytterligere ett prosentpoeng med virkning fra og med 1. juli Figur 3 Kapitalkrav sammenholdt med faktisk ansvarlig kapital pr Tilleggskapital Hybridkapital Ren kjernekapital Operasjonell risiko Markedsrisiko Kredittrisiko Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) - 8 % Reelt krav til ansvarlig kapital (Pilar 1)- 12,5 % Ansvarlig kapital Minimumskravet til ansvarlig kapital for banken basert på kapitaldekningsreglene i Pilar 1 var på MNOK (søyle 1) per , mens det reelle kravet til ansvarlig kapital var på MNOK (søyle 2). I henhold til overgangsreglene kan ikke kapitalkravet være lavere enn 80 % av minimumskravet beregnet etter tidligere regelverk (Basel 1). Finanstilsynet legger til grunn at gulvet videreføres ut 2017 som en nedre grense for beregningsgrunnlaget. For Bank 1 Oslo Akershus er denne begrensningen p.t. ikke effektiv og bankens kapitaldekning gjenspeiler IRB-kapitalkravet. Per er faktisk netto ansvarlig kapital i bankkonsernet MNOK, hvorav netto ren kjernekapital utgjorde MNOK. Det er gjennomført en forenklet revisorkontroll av resultat og balanse i henhold til forskrift, som medførte at delårsresultat etter skatt og påregnelig utbytte ble medregnet i kapitaldekningsberegningen. Side: 10 av 34

11 Prosent Figur 4 Utvikling i regulatorisk kapitaldekning i perioden 2002 Q * Utvikling i totalkapital- og kjernekapitaldekning for Q2-2014* 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Ren kjernekapital Kjernekapitaldekning Kapitaldekning 0,0 % Q2- År 2014 *Banken alene fra 2002 til 2008, og Bank 1 Konsern fra og med Beregningene i figuren ovenfor er basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Banken har som mål til enhver tid å ha en ren kjernekapitaldekning som overstiger regulatoriske minimumskrav (inkl. buffere) med minst 1 % -poeng. Figuren viser en positiv utvikling i regulatorisk kapitaldekning frem til og med utgangen av Finansdepartementet vedtok 13. oktober 2013 en endring i reglene om beregningsgrunnlaget for kapitalkrav for banker som bruker interne modeller. Endringen medførte at minstekravet til modellparameteren tap gitt mislighold (LGD) ble økt fra 10 % til 20 % fra 1. januar For Bank 1 Oslo Akershus medførte dette at den gjennomsnittlige IRB-risikovekten for eksisterende boliglån økte fra 11,8 % til 23,0 %. Dette er også hovedårsaken til at bankens kapitaldekning har blitt redusert siden årsslutt til tross for økt soliditet. Konsernets kapital- og kjernekapitaldekning var begge ved utgangen av 1. halvår 13,3 %, mens ren kjernekapitaldekning var 11,5 %. Tabell 2 Minimumskrav til ansvarlig kapital fordelt på risikoområde (Pilar 1) Kapitalkrav Q (12,5 %) Q (8 %) 2013 (8 %) Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital Alle tall er oppgitt i MNOK Side: 11 av 34

12 Ansvarlig kapital Banken har styrket sin soliditet betydelig det siste halvannet året gjennom en emisjon på 500 MNOK våren 2013, tilbakeholdt overskudd på 262 MNOK i 2013, resultat hittil i år (Q2-2014) på 294 MNOK. I tillegg har banken tatt opp et nytt evigvarende fondsobligasjonslån på 200 MNOK uten insentiv til tilbakebetaling. Tabell 3 Opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger Bank 1 Konsern Innbetalt aksjekapital 457,3 457,3 Overkursfond 653,0 653,0 Annen egenkapital 1.378, ,9 Sum balanseført egenkapital 2.489, ,3 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -34,7-34,0 Fond for urealiserte gevinster tilgjengelig for salg - -1,0 Fradrag utbytte og konsernbidrag avsatt til utdeling klassifert som egenkapital - -66,0 50 % fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner -444,1-329,0 50 % fradrag i forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -77,2-35,0 Delårsresultat fratrukket påregnelig skatt og utbytte (revisorbekreftet) 234,3 - Urealiserte verdiendringer i delårsresultat -3,7 - Hybridkapital* 350,0 150,0 Sum netto kjernekapital 2.513, ,3 Tidsbegrenset ansvarlig kapital* 500,0 500,0 50 % fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner -422,8-329,0 50 % fradrag i forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -77,2-35,0 Øvrig tilleggskapital - - Sum netto tilleggskapital - 136,0 Netto ansvarlig kapital 2.513, ,3 Fradrag i kjernekapitalen og tilleggskapitalen har økt sammenlignet med Dette skyldes i all hovedsak oppkapitalisering av SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Kredittkort AS. I tillegg har ELfradragene økt som følge av doblingen av LGD-gulvet, samt at tidligere tapsavsetning på om lag 70 MNOK ble konstatert i 2. kvartal. Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital (hybridkapital) Banken utstedte i mars 2014 et fondsobligasjonslån på 200 MNOK. I desember har eksisterende fondsobligasjonslån på 150 MNOK innløsningsmulighet. Banken kommer sannsynligvis til å benytte denne muligheten og erstatte med nytt fondsobligasjonslån i tråd med dagens regelverk, ettersom dette lånet vil bli avkortet kapitaldekningsmessig. Tabell 4 Opplysninger om lånekapital og hybridkapital Bank 1 Oslo Akershus AS Tidsbegrenset: Lån 1 (forfall NOK mnd Nibor + margin) Lån 2 (forfall NOK mnd Nibor + margin) Sum tidsbegrenset Hybridkapital: Lån 3 (evigvarende - NOK mnd Nibor + margin)* Lån 4 (evigvarende - NOK mnd Nibor + margin) Sum hybridkapital *Hybridkapital med incentiv til tilbakebetaling Sum ansvarlig lånekapital Side: 12 av 34

13 PORTEFØLJESTYRING 4.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken Styring og kontroll Figur 5 Sentrale elementer i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring Kredittstrategi Kredittpolicy BM og PM Bevilgningsreglementet Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere. Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er fastsatt slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler risikoeksponeringen, samt fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom måltall som blant annet misligholdssannsynlighet, forventet tap og behovet for risikojustert kapital (uventet tap). De overordnede kredittstrategiske rammene er viderefordelt på de enkelte forretningsområdene. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til maksimal andel av bedriftskunder i kredittporteføljen, maksimale bransjeandeler, samt eksponering og risikoprofil på enkeltkunder. Kredittpolicy fastsettes av administrerende direktør og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicyen består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer fullmakt til administrerende direktør samt PM- og BM-direktør. Administrerende direktør samt PM- og BM-direktør kan innenfor sine fullmakter videre delegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Kredittgivningsprosessen kan beskrives som vist i figuren nedenfor. Side: 13 av 34

14 Figur 6 Illustrasjon av bankens overordnede kredittvurderingskonsept Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Inntjening Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Tæring Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Ledelse Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Beregning av misligholds - sannsynlighet (PD) Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Vurdering og sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenheng mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken Eksponering ved mislighold (EAD) Tapsgrad ved mislighold (LGD) Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (PorTo) samt system for early warning. Porteføljestyringssystemet inneholder informasjon som gir mulighet for en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Bankens risikoeksponering følges opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres en månedlig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Banken bruker et varslingssystem (early warning) som gir mulighet for løpende oppfølging av sentrale risikodrivere på kundene, som en viktig indikator for potensiell misligholdsutvikling. Hensikten er å fange opp sentrale utviklingstrekk på et tidligst mulig tidspunkt. Eksempel på slike risikodrivere er: Kortsiktig og gjentatte mislighold Utvikling i rammeutnyttelse (kassekreditter, byggelån og flexilån) Utvikling i antall avdragsutsettelser Offisielle kunngjøringer Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig måling og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Engasjementsgjennomganger blir gjennomført periodisk, for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging, og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivinger blir ivaretatt. Banken gjennomfører periodiske stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestene gjennomføres ved at det enkelte engasjement scores under alternative makroøkonomiske forutsetninger og påfølgende konsekvenser i bankens portefølje. Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Side: 14 av 34

15 Kredittrisikomodeller Banken benytter sammen med de øvrige bankene i SpareBank 1-alliansen, felles modeller for beregning av kredittrisiko på porteføljenivå og i kredittinnvilgelsesprosessen. Modellene er basert på statistiske beregninger, og er under løpende validering og videreutvikling. Pr benytter banken modellene både i den interne rapporteringen og i kapitaldekningsberegningen etter reglene for IRB grunnleggende for foretaksporteføljen samt IRB-metoden for massemarkedet. Modellene baserer seg i hovedsak på følgende komponenter: Figur 7 Risikoklassifiseringssystemet Misligholdssannsynlighet Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode, beregnet ut fra langsiktig utfall. Eksponering ved mislighold Dette er en beregnet størrelse som angir bankens eksponering mot kunden ved mislighold. Tapsgrad ved mislighold Dette er en beregnet størrelse av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Forventet tap Dette er det beløp man statistisk sett må forvente å tape (langsiktig utfall) i løpet av en 12 måneders periode. Risikogruppe Kunden får tildelt en risikogruppe basert på engasjementets forventede tap. Risikojustert kapital Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital banken må sette av som en buffer for fremtidig uventet tap. Risikoprising Banken bruker en prismodell tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem. Engasjementet blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder sine forpliktelser i løpet av neste 12 månedersperiode. Sannsynligheten for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg er det to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Definisjonen av den enkelte misligholdsklasse er vist i tabellen nedenfor. Tabell 5 Definisjon av misligholdsklasser Sannsynlighet for mislighold (%) Risikoklasse Fra og med Til A 0 % * 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 100 % J K Misligholdt Misligholdt/tapsnedskrevet *) For Basel II kapitalberegning er 0,03 % lavest tillatte PD for hver risikoklasse unntatt for engasjementer med stater. Side: 15 av 34

16 Mislighold og verdifall (nedskrivninger) Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr ,-, eller banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser: o Banken foretar nedskrivning på grunn av svekket kredittverdighet. o Banken avhender en fordring til underkurs som følge av svekket kredittverdighet. o Banken gir som følge av betalingsproblemer hos motparten betalingsutsettelse eller ny kreditt til betaling av termin, eller avtaler endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår. o Det er begjært åpning av gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten, eller det er innledet frivillig gjeldsforhandling. o Banken antar av andre grunner at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt. Risikoparameterne i IRB-systemet benyttes også ved beregning av nedskrivningsbehov både på individuelle utlån og grupper av utlån. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. På grupper av utlån gjøres dette ved å identifisere utviklingen i den beregnede misligholdssannsynlighet (PD) basert på rescoring av kundene, og det beregnes en sannsynlig tapsforventning knyttet til hvert enkelt lån. Den totale tapsforventningen i porteføljen, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning danner et minimums utgangspunkt for hva som må nedskrives som gruppetap. For at modellen skal være et godt verktøy i kredittbeslutningene og kunne brukes til å måle kapitalbehov må modellens anslag systematisk, altså over tid og over ulike segment, klare å skille mellom kunder som går i mislighold og ikke. Denne rangeringsevnen valideres periodisk, og resultatene følges opp av bankens enhet for risikostyring. Forventet eksponering ved mislighold EAD (Exposure at Default) EAD er en beregnet størrelse som angir forventet eksponering mot en kunde på misligholdstidpunktet. Beregningen tar utgangspunkt i den samlede eksponering mot kunden, inkludert eventuelle garantier og ubenyttede kreditter. Banken benytter følgende konverteringsfaktorer (KF) for IRB porteføljen: Engasjementstype Konverteringsfaktor (KF) Nedbetalingslån og trukne kreditter 100 % Ubenyttede kreditter i personmarkedet (PM) 100 % Ubenyttede kreditter i bedriftsmarkedet (BM) 75 % Garantier 75 % Tapsgrad ved mislighold LGD (Loss Given Default) Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene som påløper i forbindelse med inndrivelse av misligholdte engasjementer. Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Når det gjelder massemarkedet benytter banken IRB-metode med bruk av sikkerheter, og tar hensyn til følgende hovedtyper ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko: Fast eiendom (bolig, andelsbolig og fritidsbolig) Kausjon Bankinnskudd Banken benytter IRB grunnleggende metode for foretaksengasjementer. Pant i næringseiendom er hovedtypen innenfor bedriftsmarkedet, men banken tar også pant i bankinnskudd, fordringer, driftstilbehør, varelager samt kausjoner. Kreditt sikret med salgspant i motorvogn ytes ikke av banken, men av felles Side: 16 av 34

17 selskap i SpareBank 1-alliansen, SpareBank 1 Finans Østlandet AS. Bankens motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Sikkerhetsverdiene beregnes med utgangspunkt i markedsverdier, fratrukket en reduksjonsfaktor som skal hensynta mulige verdifall ved evt. realisasjon. For foretak beregner banken regulatorisk kapital for kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode uten bruk av sikkerheter, og myndighetsfastsatt LGD på 45 % benyttes. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering av engasjementers sikkerhetsdekning. Sikkerhetsdekningen er realisasjonsverdien (markedsverdien, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdien av sikkerheten blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift) målt i forhold til eksponering ved mislighold (EAD). Tabell 6 Sikkerhetsklasser Risikoprising I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt for prisfastsettelse. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av nødvendig avkastning på risikojustert kapital på det enkelte engasjement. Tabell 7 Modeller som benyttes i kapitalkravsrapporteringen Tabellen viser de interne modellene som benyttes i kapitalkravsberegningen, og de unntakene som p.t. er underlagt standardmetodeberegninger. IRB-systemet etterprøves gjennom både kvalitativ validering og kvantitativ validering: Risikoklasse Sikkerhetsdekning (realisasjonsverdi) 1 Over 120 % 2 Over 100 % 3 Over 80 % 4 Over 60 % 5 Over 40 % 6 Over 20 % 7 Inntil 20 % Engasjementskategori Kundesegment PD-modell EAD-modell LGD-modell Massemarked - pant i bolig og fast eiendom Massemarked - øvrig massemarked Foretak Alle PM-kunder og alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer. Alle PM-kunder og alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer. Alle foretak, unntatt segmentene nedenfor. Institusjoner og stater Borettslag Foreninger, lag og organisasjoner PD-modell PM EAD-modell PM/BM PD-modell PM EAD-modell PM/BM PD-modell BM EAD-modell PM/BM Standardmetoden LGD-modell PM LGD-modell PM Regulatorisk LGD Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning (anvendelse). IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Følgende områder vurderes: Side: 17 av 34

18 o o o o o o o o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. Anvendelse av modellene (PD, EAD/KF og LGD) i kredittinnvilgelsen. Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. Kompetanse. Kvalitet i saksbehandling. Kvalitet i data og rammeverk. Observasjoner og innspill fra internrevisjonen, og oppfølgingen av disse. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet årlig, i henhold til Kapitalkravsforskriftens Sammenligning av estimater for risikoparametere med faktiske utfall Sammenligningen av estimerte risikoparametere med faktisk utfall gjøres med basis i en inndeling av kredittporteføljen i personmarkeds- og bedriftsmarkedsengasjementer. Tabell 8 Estimert mislighold (PD) og faktisk mislighold (DR) PD-modeller PD og DR for PM - pant i bolig og fast eiendom Gjennomsnitt observert Predikert* Observert Predikert* Observert Predikert* Observert fom ,45 % 0,54 % 1,33 % 0,43 % 1,39 % 0,45 % 0,83 % PD og DR for PM øvrig 3,24 % 1,99 % 3,12 % 1,68 % 3,34 % 1,65 % 2,16 % PD og DR for BM *Regulatorisk estimat benyttet 7,26 % 4,33 % 5,34 % 2,08 % 4,25 % 2,52 % 3,37 % Tabellen ovenfor viser PD-modellens treffsikkerhet på misligholdsnivå, dvs. i hvor stor grad de estimerte misligholdsnivåene treffer med faktisk observert misligholdsnivå over tid. PD-modellene for både PM og BM overestimerer på totalnivå, og PM-modellen med pant i bolig og fast eiendom overestimerer også på flere risikoklasser isolert sett. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursyklus (langsiktig utfall). Faktisk observert mislighold viser at de regulatoriske bufferne er konservative. Tabell 9 Estimert og faktisk konverteringsfaktor (KF) for ubenyttede kredittrammer og garantier KF-modeller KF for PM med pant i bolig og fast eiendom KF for PM øvrig Anslag Observert Anslag Observert Anslag Observert Gjennomsnitt observert fom % 71 % 100 % 72 % 100 % 69 % 70 % 100 % 70 % 100 % 94 % 100 % 98 % 98 % KF for BM 75 % 61 % 75 % 58 % 75 % 56 % 64 % KF for garantier BM 75 % 35 % 75 % 30 % 75 % 33 % Konverteringsfaktoren (KF) definerer hvor stor andel av ubenyttet kredittramme som forventes trukket opp ved mislighold. For personmarkedet er KF-faktor for kredittrammer konservativt satt til 100 prosent. Dette betyr at eksponering ved mislighold (EAD) er lik full rammeutnyttelse. Valideringsresultatene viser at faktisk konverteringsfaktor for porteføljen som har pant i eiendom varierer mellom 60 og 80 prosent (ca. 70 prosent i gjennomsnitt for perioden 2004 til 2013), mens faktisk konverteringsfaktor for porteføljen uten pant i eiendom varierer mer, og gjennomsnittet har vært på 98 prosent. KF-modellenes anslag for kredittrammer og garantier i BM synes å være robuste, og inneha tilstrekkelige sikkerhetsmarginer mellom antatt KF og det faktiske nivået. Side: 18 av 34

19 Tabell 10 Estimert og faktisk tap gitt mislighold (LGD) LGD-modeller LGD for PM med pant i bolig og fast eiendom LGD for PM øvrig LGD for BM Regulatorisk LGD* Observert** 2011 Observert** 2012 Observert** % 7,6 % 1,4 % 5,6 % 44 % 3,0 % 1,9 % 7,2 % 45 % 30,2 % 10,9 % 14,1 % * Regulatorisk LGD. For massemarked er gjeldende overgangsordning EAD-vektet gjennomsnittlig LGD på minst 10 prosent. ** Observert LGD (konstatert tap i % av misligholdte året før. Andel som inndrives fra usikrede engasjementer samt innbetalinger fra langtidsovervåking er ikke hensyntatt). Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Tabellen viser at observert tapsgrad varierer en del. Når det gjelder observert tapsnivå i PM med pant i bolig skyldes ca. 62 % av tapene i 2013 to boliglån. Estimert tapsgrad over tid anses å være tilstrekkelig, og bufferne er på et forsvarlig nivå. Tabell 11 Verdiendringer i IRB porteføljene (MNOK) Massemarked PM Foretak Massemarkeder Eiendom Massemarkedene Øvrig og SME Sum verdiendringer Siste 12 mnd 2013 Siste 12 mnd 2013 Siste 12 mnd 2013 Siste 12 mnd 2013 Siste 12 mnd 2013 Individuelle nedskrivninger (MNOK) Forventet tap (estimert) i MNOK av portefølje ved periodens begynnelse Individuelle nedskrivninger prosent av portefølje ved periodens begynnelse 0,31 % 0,27 % 0,01 % 0,12 % 0,10 % 0,17 % Forventet tap (estimert) i prosent av portefølje ved periodens begynnelse 2,39 % 2,44 % 0,88 % 0,47 % 0,21 % 0,26 % 0,17 % 0,21 % 0,98 % 1,06 % Bankens estimerte tap har vært vesentlig større enn de faktiske individuelle nedskrivningene i perioden Porteføljeinformasjon Generell informasjon Informasjon om bankens kredittrisiko omfatter beskrivelse av utlånsportefølje, tapsutsatte eller misligholdte engasjementer samt øvrig relevant informasjon knyttet til kredittrisiko. Etterfølgende tabeller vedrørende kredittrisiko omfatter foruten lån til kunder også lån til finansinstitusjoner samt bankens døtre. Side: 19 av 34

20 Tabell 12 Eksponeringer til kunder før og etter nedskrivninger (MNOK) Engasjementstyper Engasjementsbeløp (EAD) Engasjementsbeløp (EAD) Gjennomsnittlig Beløp i kr pr pr engasjementsbeløp i 2014 Foretak Massemarked Brutto EAD til kunder Individuelle nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån Netto engasjement kunder Bankens kredittportefølje, målt i EAD, har hatt en vekst på 1,1 mrd. kroner i løpet av 1. halvår Det er en vekst i personmarkedsområdet på 7,2 %, mens det er en nedgang i bedriftsmarkedet på 2,6 %. Veksten er noe lavere enn for Figur 8 Kredittporteføljen fordelt på forretningsområder BM 31 % PM 69 % Tabell 13 Kredittporteføljen inndelt etter geografiske områder (MNOK) Geografi (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier Oslo Akershus Øvrige Sum kredittportefølje Bankens geografiske hovedmarked, Oslo og Akershus, står for 91 % av porteføljen. Den øvrige delen består blant annet av syndikater innen SpareBank 1-alliansen, samt finansiering av prosjekter til kunder som også opererer utenfor Oslo- og Akershusregionen. Figur 9 Kredittporteføljen fordelt på geografisk område Tabell 14 Kredittporteføljen inndelt etter bransjer (MNOK) Forretningsområde (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier BM Eiendom Varehandel Industri Hotell, Restaurant og Reiseliv Forretningsmessig tjenesteyting Øvrige Sektorer PM Sum kredittportefølje Bankens massemarkedsportefølje (PM) er størst med en andel på 69 %. Denne består for det meste av engasjementer som er sikret med pant i bolig og annen fast eiendom. Innen foretakssektoren (BM) er eiendomsbransjen den største med 18,5 % andel av bankens totalportefølje. Side: 20 av 34

21 Tabell 15 Kredittportefølje etter beregningsmetoder (MNOK) Beregningsmetode (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier IRB Standard Institusjoner Foreninger og lag Borettslag Stater/kommuner Sum kredittportefølje Banken benytter interne målemetoder (IRB) for beregning av kapitalkrav på størstedelen av bankens kredittportefølje. Unntakene fra IRB er små porteføljer bestående av kategoriene stater/kommuner, institusjoner, borettslag og foreninger/lag, hvor banken inntil videre benytter standardmetoden. Figur 10 Kredittportefølje fordelt på beregningsmetoder Standard 4,7 % Den største porteføljen som beregnes etter standardmetoden er institusjoner, hvor den største eksponeringen til en enkeltkunde utgjør 750 MNOK. For å beregne kapitalkrav for bankens egenkapitalposisjoner benyttes IRB enkel risikovekt metode. IRB 95,3 % Tabell 16 Eksponeringer for risikoklasser under IRB-metoden (MNOK) Risikoklasser (MNOK) A B C D E F G H I J K Massemarked PM Eiendom Massemarkedene SME og Øvrige Sum Massemarked Foretak Sum Kredittportefølje Totaler/ Vektet gjennomsnitt EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 5 % 7 % 13 % 19 % 26 % 38 % 58 % 80 % 122 % 0 % 0 % 25 % LGD 19 % 19 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 21 % 21 % 64 % 20 % KF 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 12 % 16 % 30 % 39 % 48 % 62 % 76 % 82 % 134 % 0 % 0 % 53 % LGD 50 % 45 % 46 % 46 % 44 % 45 % 50 % 50 % 49 % 51 % 66 % 47 % KF 98 % 98 % 97 % 99 % 98 % 99 % 99 % 100 % 100 % 100 % 100 % 99 % EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 5 % 8 % 13 % 19 % 26 % 39 % 59 % 80 % 123 % 0 % 0 % 25 % LGD 21 % 20 % 20 % 20 % 21 % 21 % 22 % 23 % 25 % 24 % 65 % 21 % KF 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 0 % 37 % 52 % 65 % 76 % 95 % 121 % 152 % 185 % 0 % 0 % 97 % LGD 0 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % KF 0 % 77 % 85 % 87 % 92 % 89 % 88 % 95 % 94 % 86 % 98 % 88 % EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 5 % 8 % 17 % 29 % 34 % 62 % 107 % 116 % 154 % 0 % 0 % 45 % LGD 21 % 21 % 23 % 26 % 25 % 31 % 40 % 34 % 35 % 25 % 51 % 27 % KF 100 % 99 % 98 % 97 % 99 % 95 % 91 % 98 % 97 % 100 % 99 % 97 % Tabell 16 viser IRB-porteføljenes risikovekter, LGD og KF fordelt på de forskjellige risikoklassene. Her vises også porteføljenes størrelse i form av EAD i tillegg til ubenyttet kreditt. IRB porteføljens fordeling på risikoklasser, målt i EAD, er også vist i figur 11. Her kan vi se at mesteparten av bankens portefølje er sentrert rundt risikoklassene C til G, som har PD i intervallet 0,25 % til 5,0 %. Side: 21 av 34

22 Figur 11 IRB porteføljens fordeling over risikoklassene (MNOK) Massemarkedsporteføljen har hovedtyngden i risikoklassene B til F som tilsier PD i intervallet 0,10 % til 2,5 %, mens foretaksporteføljen har mest eksponering i risikoklassene D til G (PD-intervall 0,5 % til 5,0 %). Tabell 17 Eksponeringer fordelt på løpetid for (MNOK) Gjenstående løpetid pr Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. til kunder Ubenyttet kreditt og garantier Sum brutto engasjement herav Institusjoner (EAD) Endring siste år Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. til kunder Ubenyttet kreditt og garantier Sum brutto engasjement herav Finansinstitusjoner (EAD) Engasjementene i kategorien på forespørsel består av rammekreditter hvor kunden har kreditt som kan trekkes på. Økningen i kredittporteføljen har vært i nedbetalingslån. Tabell 18 Engasjement og sikkerheter for massemarkedsområdet (MNOK): Engasjements kategori Beløp i MNOK pr EAD Sikkerhet i bolig(%) Sikkerhet i annet(%) Usikret (%) Massemarked Engasjementer med pant i fast eiendom ,5 % 0 % 5 % Massemarked SMB ,1 % 0 % 10 % Øvrige massemarkedsengasjementer 371 2,1 % 19 % 79 % Sum Massemarkedsområdet består i all hovedsak av boliglån i personmarkedet, som er sikret med pant i fast eiendom eller andelsboliger. I første halvår 2014 er det foretatt kvalitetssikring av en betydelig del av sikkerhetsverdiene pga. konvertering til nytt depot. Nedskrivninger, mislighold og resultatført tap etter kundegruppe Tabell 19 viser utsatte engasjementer og tap fordelt etter sektorer. Første kolonne viser engasjementer med verdifall, definert som total saldo på engasjementer hvor det er foretatt individuelle nedskrivninger. Forfalte engasjement, definert som engasjement som er misligholdt ved forfallstidspunktet, er vist i andre kolonne. Tredje kolonne viser individuelle og gruppevise nedskrivninger, mens siste kolonne viser resultatførte tap i Tabell 20 har samme informasjon som tabell 19, men sortert etter geografi. Tabell 21 viser sammensetningen av netto resultatførte tap for 2014 fordelt på personmarked og bedriftsmarked. Side: 22 av 34