Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Rapport fra fakultetets arbeid med kvalitetssystemet 2015 1

Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Målgruppe og hensikt... 3 Hvordan rapporten er bygd opp... 3 Et desentralisert kvalitetssystem... 3 Revisjon av kvalitetssystemet ved UiS er i gang... 3 1 Oversikt over fakultetets kvalitetssystem... 4 Prosesser... 4 Involverte (hvem gjør hva)... 5 2 Oppsummering av fakultetets kvalitetsarbeid i 2015... 7 3 Måloppnåelse på planlagte mål og tiltak fra foregående periode (2015)... 10 4 Plan for utvikling av fakultetets kvalitetssystem i 2016... 11 Ullandhaug, 15. januar 2016 Sigbjørn Hervik, prodekan for undervisning Ingeborg Nymoen, rådgiver 2

Innledning Målgruppe og hensikt Hensikten med denne rapporten er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av Det teknisknaturvitenskapelige fakultetets (TNs) arbeid med å utvikle kvalitetssystemet. Rapporten er ment for internt bruk ved fakultetet. Den oppsummerer endringer som er gjort i kvalitetssystemet i foregående år og presenterer planlagte tiltak for videreutvikling av systemet i inneværende år. Hvordan rapporten er bygd opp Årsrapport for arbeidet med kvalitetssystemet 2015 består av: 1) Oversikt over fakultetets kvalitetssystem 2) Oppsummering av fakultets arbeid med kvalitetssystemet i 2015 3) Måloppnåelse på planlagte mål og tiltak fra foregående periode (2015) 4) Plan for utvikling av kvalitetssystemet i 2016 Et desentralisert kvalitetssystem Fra 1.1.2014 er kvalitetsrapporteringen ved Universitetet i Stavanger (UiS) fullt ut integrert i de ordinære virksomhetsprosesser. Dette er et resultat av en lengre omleggingsprosess hvor intensjonen har vært forenkling og effektivisering. Kvalitetssystemet ved UiS er nå distribuert og desentralisert. Det eneste kravet til enhetene er at de har et kvalitetssystem som fungerer, og så er det opp til enhetene selv å rapportere på det de selv har behov for å rapportere på, for å kunne følge utviklingen og nå de resultatmålene som er satt i egne strategiplaner. Kvalitetsarbeidet må kunne dokumenteres, og kvalitetsrapporten er et ledd i denne dokumentasjonen. Revisjon av kvalitetssystemet ved UiS er i gang Det er opprettet ei arbeidsgruppe som skal utarbeide nytt forslag til oppdatert beskrivelse av UiS sitt helhetlige kvalitetssystem. Arbeidsgruppa er bredt sammensatt og ledes av prorektor. Arbeidet tar utgangspunkt i de nasjonale krav som gjelder, UiS sin strategi og kvalitetssystemet slik det praktiseres i dag. Forslag skal legges fram for Styret innen 15. mai 2016. 3

1 Oversikt over fakultetets kvalitetssystem Prosesser Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) har følgende faste kvalitetsprosesser gående: - Årlig studieplan- og emnerevisjon - Midtveisevaluering - Sluttevaluering av emner - Programevalueringer og strategisk studieporteføljeutvikling - Dialogmøter med studenter - Studentrepresentativitet i råd og utvalg Årlig studieplan- og emnerevisjon Studieporteføljen (studieplaner og emner) revideres hvert år. Studieprogram som skal tilbys ved opptak påfølgende høst justeres i forhold til søkermassen, økonomiske tildelinger og andre ressursmessige og strategiske hensyn. Emnebeskrivelser revideres og oppdateres. Dette arbeidet foregår på høsten. Midtveisevaluering Midtveisevaluering er fakultetets ordinære emneevalueringsform. Fra og med våren 2015 erstattet midtveisevalueringen tidligere ordninger med tidlig dialog og sluttevalueringer (KUTN-sak 4/15). Hensikten med å gå over til midtveisevaluering var blant annet å øke studentdeltakelsen, å øke fleksibiliteten (større muligheter for tilpasning til emne) og å øke oppfølgingen av resultatene. Utvalgte emner evalueres i midten av semesteret. Instituttleder plukker ut minst fem emner som skal gjennomgås. Selve evalueringen skjer gjennom en dialog mellom faglærer og studenter, der de kommer fram til forbedringspunkter. Emnene evalueres med tanke på læringsmiljø, praktisk informasjon og undervisningsopplegg. Avvik og forslag til forbedringer rapporteres til instituttleder, som sammen med faglærer er ansvarlig for oppfølgingen. Instituttleder rapporterer til Kvalitetsutvalget om gjennomføringen og oppfølgingen. Alle emner skal evalueres minst hvert tredje år. Sluttevaluering av emner Sluttevaluering er en elektronisk evaluering av utvalgte emner. Midtveisevaluering er fakultetets ordinære emneevalueringsform, men i emner hvor det er mange studenter, og hvor det kan være vanskelig å få til en dialog, kan evalueringen kjøres som sluttevaluering, på oppfordring fra instituttleder eller faglærere. Det kan også være andre grunner til å bruke sluttevaluering til å hente inn studentenes synspunkter på undervisningen og gjennomføringen, som nye forelesere i emner, eller tilbakemeldinger fra studenter. Evalueringen skjer ved slutten av semesteret (vår og høst) ved at studentene gjennomfører en web-basert spørreundersøkelse. Programevalueringer og strategisk studieporteføljeutvikling Programevalueringer er grundig gjennomgang av hele studieprogram, gjort av egne evalueringskomiteer bestående av representanter fra fagmiljøet, studenter og eksterne. Fakultetet har utarbeidet en egen arbeidsbeskrivelse for programevalueringer. Årlige vurderinger av fakultetets studieportefølje blir også gjort hver vår i forbindelse med justering av opptaksrammer (Opptaksrammer med strategivurdering). Dialogmøter med studenter Dialogmøter er uformelle møtested (som dekanlunsj) mellom fakultetsledelse, fakultetsadministrasjon og StudentOrganisasjonen (StOr), der StOr formidler saker/avvik fra studentene. 4

Studentrepresentativitet i styrer/utvalg Det skal være studentrepresentanter med tale- og stemmerett i alle styrer og utvalg (Fakultetsstyret, Kvalitetsutvalget, Ansettelsesutvalget og instituttstyrer). Studentrepresentantene utpekes av StOr i samarbeid med linjeforeningene. Involverte (hvem gjør hva) Studenter: Studentene gir innspill til alle prosessene. De gir direkte tilbakemeldinger gjennom Midtveisevaluering/Sluttevaluering. Videre sitter det studentrepresentanter i fakultetets faste råd og utvalg; Fakultetsstyret, Kvalitetsutvalget, Ansettelsesutvalget, instituttstyrer, opptakskomiteer og programevalueringskomiteer, og studentene kan fremme saker her. I tillegg arrangeres dekanlunsj der studentrepresentanter møter dekan, prodekan for undervisning, fakultetsdirektør og andre fra fakultetsadministrasjonen. Dette er gode anledninger til å bli bedre kjent og til å diskutere aktuelle problemstillinger. Studentenes tilbakemeldinger er også viktige innspill i den årlige revisjonen av studieplaner og emner. Den enkelte faglærer: Faglærere er involverte i revisjon av studieplaner og emner. De faglig tilsatte er også involverte i gjennomføringen og oppfølgingen av emneevalueringer. Faglig tilsatte i fagmiljø som gjennomgår programevaluering er direkte involverte i evalueringen, enten som representanter i evalueringskomiteene eller som bidragsytere til prosessen. Faggrupper med faggruppeledere: Ledergruppa ved fakultetet jobbet høsten 2014 med etablering av felles rolle og mandat for faggruppeledere ved fakultetet. I løpet av 2015 ble faggrupper med faggruppeledere oppnevnt ved alle institutt. Hensikten med faggruppene er ifølge dekanvedtak (P360 15/00026-1 datert 11.11.2015) at de skal: - «Bidra til at saker av faglig karakter blir forsvarlig diskutert og belyst før beslutninger tas av instituttleder - Sørge for at alle får mulighet for å motta informasjon og anledning til medvirkning i saker av faglig karakter - Skape en positiv organisasjonskultur, inkl. likestilling, og stimulere til et produktivt, trygt og godt arbeidsmiljø - Fremme saker til ledelsen på instituttet på vegne av faggruppen» Instituttleder: Kvalitetsarbeidet utføres først og fremst på instituttene, og instituttleder er involvert i dette arbeidet på alle nivåer. Instituttleder koordinerer kvalitetsarbeidet på sitt institutt og rapporterer til fakultetsledelsen. Instituttleder er også ansvarlig for informasjonsutveksling mellom sine ansatte og fakultetsadministrasjonen. Ledergruppa: Ledergruppa ledes av Dekan. Faste medlemmer er instituttledere, prodekan for undervisning, prodekan for forskning og fakultetsdirektør. Ledergruppa har ukentlige møter. Kvalitetsutvalget: Kvalitetsutvalget (KU) er sammensatt av prodekan for undervisning (leder), instituttledere, to studentrepresentanter og én representant fra Universitetsbiblioteket. Kvalitetsutvalgets hovedansvar er å 5

ivareta kvalitetssikring og - utvikling av studietilbudet i henhold til vedtatte strategiske føringer. KU har særlig ansvar for kvalitet i studieprogrammene, rapportering (årlig kvalitetsrapport) og utvikling, koordinering og oppfølging av tiltak og prosjekter i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsutvalget er rådgivende overfor dekan når det gjelder studietilbudets innhold og karakter. Fakultetsadministrasjonen: Fakultetsadministrasjonen, ved prodekan for undervisning og kvalitetsrådgiver, koordinerer kvalitetsarbeidet og er bindeleddet mellom instituttene og universitetets sentraladministrasjon. Administrasjonen skal sørge for informasjonsflyt og tilrettelegging og utvikling av kvalitetsarbeidet. Fakultetsstyret og instituttstyret: Fakultetsstyret og instituttstyrene har ansvar for overordnede mål, prioriteringer og strategier. Styrene velger selv sin leder, og dekan/instituttleder er sekretærer for sine respektive styrer. Dekan: Dekan er øverste myndighet på fakultetet og har det overordnede ansvaret for fakultetets kvalitetsarbeid. 6

2 Oppsummering av fakultetets kvalitetsarbeid i 2015 Årlig studieplan- og emnerevisjon Særlig fokus i emne- og programrevisjonen i 2015 var: - Tydelige og korrekte beskrivelser av eksamensordning - Tydelige og korrekte beskrivelser av arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) - Studietilbud som administreres av etter- og videreutdanningsenheten (EVU) ble del av den årlige gjennomgangen - Gjennomgang av alle vitnemålsmaler med læringsutbyttebeskrivelser - Oppdatert litteraturliste med oversikt over pensum - Oppdaterte anbefalte læresteder for utveksling (internasjonalisering) Midtveisevaluering Prodekan har fått melding fra instituttene om at midtveisevaluering ble gjennomført i følgende emner våren 2015: - IND600 Prosjektledelse II - MAT200 Matematiske metoder 2 - MAT240 Matematikkens historie - BIO200 Biokjemi - KJE150 Generell kjemi - KJE240 Analytisk miljøkjemi - BIO210 Bioteknologi - BIO560 Molekylær kreftbiologi - BIO300 Sykdomslære - FYS210 Fysikklaboratorium - FYS520 Petroleumsfysikk - MLJ610 Vannteknologi og membraner - MLJ630 Separasjonsteknologi - ELE220 Instrumenteringsteknikk - ELE300 Signaler og systemer - DAT520 Distribuerte systemer - DAT100 Objektorientert programmering - DAT220 Databaser - YMF110 Realfag 2 - PET535 Modern Well Design - PET565 Core Scale Modelling and Interpretation - GEO530 Decision Analysis and Geostatistics - PET120 Reservoarteknikk - GEO100 Geologi Høsten 2015 ble midtveisevaluering gjennomført i følgende emner: - DAT519 Sikkerhet og sårbarhet i nettverk - DAT500 Data-intensive systemer - DAT630 Websøk og data mining - ELE510 Bildebehandling med robotsyn 7

- YMF100 Realfag 1 - BIO500 Biofysikalsk kjemi - BIO100 Cellebiologi - ING 140 Ingeniørfaglig innføringsemne - MAT310 Matematisk analyse - STA500 Sannsynlighetsregning og statistikk 2 - MLJ520 Miljømikrobiologi - BYG130 Vegplanlegging - RIS520 Teknisk sikkerhet - BYG510 Stedsutvikling - IND500 Investeringsanalyse - SAM600 Granskingsmetodikk - MSK550 Datassistert engineering - OFF550 Subsea Technology - BYG200 Stålkonstruksjoner - OFF610 Offshore wind turbine engineering - OFF515 Offshore field development - PET630 Natural Gas - GEO270 Avansert geologi Sluttevaluering av emner Våren 2015 ble alle forkursemnene evaluert, totalt seks emner, i samarbeid med Etter- og videreutdanning (EVU). Høsten 2015 ble to ordinære emner evaluert; PET210 Bore- og brønnvæsker og PET500 PVT i Petroleum Reservoarer og Fluider. Programevalueringer og strategisk studieporteføljeutvikling Våren 2015 ble det gjort en vurdering av fakultetets studieportefølje i forbindelse med justering av opptaksrammer (Opptaksrammer med strategivurdering 2016). Antall opptaksplasser på hvert studieprogram ble vurdert på bakgrunn av kapasitet/bemanning, søkertall tidligere år og etterspørsel etter kandidater i markedet. Fakultetet økte antall opptaksplasser på toårig master i Industriell økonomi, toårig master i konstruksjoner og materialer maskinkonstruksjoner, bachelor i elektro og bachelor i elektro Y-vei, toårig master i datateknikk og toårig master i petroleumsteknologi naturgass. Toårig master i petroleumsteknologi spesialisering boring og spesialisering reservoarteknologi fikk reduserte opptaksplasser, det samme gjaldt toårig master i petroleumsgeologi og treårig bachelor i petroleumsteknologi. Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) startet i samarbeid med Humanistisk fakultet (HUM) lektorutdanningen, og antall opptaksplasser til bachelor i matematikk og fysikk ble økt. En omfattende prosess, som ble startet i mai 2014, med utredning av studietilbudet innen Byutvikling og urban design (BUD), ble intensivert i 2015. To arbeidsgrupper utredet muligheter for framtidig retning for bachelor- og masterprogrammene, ledet av ei styringsgruppe med dekan i spissen. Arbeidsgruppene, som hadde representanter fra de aktuelle fagmiljøene innen BUD og Samfunnssikkerhet, fra studenter på programmene og eksterne representanter, gjorde omfattende utredningsarbeid i løpet av vårsemesteret 2015. Gruppene kom i sin rapport fram med flere forslag til hvordan en kan få til et tettere undervisningssamarbeid med fagmiljø innen bygg, teknisk planlegging og samfunnssikkerhet, for å gjøre studietilbudet og fagmiljøene mer robuste. 8

Styringsgruppa gikk gjennom rapporten i mai, og her ble konklusjonen blant annet å endre navn på studiet til Byplanlegging. Styret innvilget i desember fakultetets søknad om navnebytte på studiet til Byplanlegging (ref. P360 15/02260-5), med virkning fra og med høsten 2016. Dekan har besluttet at fakultetet fortsetter konkretiseringen av arbeidsgruppenes anbefalinger i løpet av våren 2016, eller så fort som mulig etter at nytilsatte fagpersoner er på plass. Mest sannsynlig resulterer denne konkretiseringen i en søknad til Styret om etablering av «nyoppussede» studieprogram. Etter initiativ fra dekan, er det planlagt tverrfaglige møter der en ser på mulighetene til et samarbeid innen fagområdene ren energi og helseteknologi. Dialogmøter med studenter Våren 2015 ble dekanlunsj avholdt én gang, i april, med kun én student som deltaker. I høstsemesteret ble det ikke arrangert dekanlunsj på grunn av manglende tilbakemelding/interesse fra StOr. Studentrepresentanter i styrer/utvalg Studenttillitsvalgtansvarlig i StOr fikk i 2014, i samarbeid med linjeforeningene, studentrepresentanter på plass i de aller fleste styrer/utvalg, også vararepresentanter. Dessverre er noen falt fra i løpet av 2015, så det mangler per inngangen av 2016 en del representanter, blant annet i Kvalitetsutvalget. Tildelinger av strategiske midler til digitalt læringsmiljø 2015 Kvalitetsutvalget ble i budsjett 2015 gitt en ramme på NOK 500 000,- til fordeling på tiltak som kunne bidra til økt digitalisering av undervisning og læringsmiljø. Utvalget gjorde i juni 2015 følgende tildelinger fra disse strategiske midlene (KUTN-sak 33/15): - Risikogruppa ved Terje Aven til utarbeidelse av film: NOK 100 000,- - Knut Jonas Espedal til utvikling av app til finansmatematikk: NOK 80 000,- - Faggruppa i Computer Science til utvidelse av Autograder System: NOK 60 000,- Høsten 2015 fikk fakultetet tildelt om lag 700 000,- over statsbudsjettet til nye studieplasser. Dekanen ønsket å bruke disse midlene til å styrke infrastruktur, og fra disse midlene, samt fra de resterende KUmidlene, ble det gjort følgende tildelinger av strategiske midler til digitalt læringsmiljø (KUTN-sak 59/15): - Oppfølging av studenter på det nyetablerte lektorstudiet i realfag: NOK 125 000,- - Orakeltjeneste i fellesemner (FYS100, KJE100, MAT100, FYS200, MAT300, MAT120, STA500, BIO100, KJE200 og KJE220): NOK 50 000,- - Oppgradering av PC-er på rom E-272: NOK 75 000,- - Utskifting av stoler på rom E-272: NOK 80 000,- - Mediasite-enhet på rom D-301: NOK 200 000,- - Sosiale soner i korridorareal i KE-hus: NOK 350 000,- 9

3 Måloppnåelse på planlagte mål og tiltak fra foregående periode (2015) I januar 2015 vedtok Kvalitetsutvalget en mål- og tiltaksplan for utvikling av kvalitetssystemet for 2015 (tabell 1). Status på måloppnåelse kommenteres i tabellen under. Tabell 1. Vedtatt mål- og tiltaksplan for kvalitetssystemet 2015, samt status på gjennomføring Mål Tiltak Status per januar 2016 Fakultetet har gode kvalitetssikringsrutiner som gjør at utdanningen og læringsmiljøet evalueres effektivt 1) Etablere et godt opplegg for midtveisevalueringer 2) Undersøke behovet for et nettbasert avvikssystem på fakultetet 3) Opprette dialog med ansvarlige for kvalitetssystemet ved Høgskolen i Stord/Haugesund (HSH), med tanke på samordning ved framtidig fusjon 4) Gjennomføre studieporteføljeanalyse etter opplegg regissert av sentrale staber ved UiS 5) Arrangere dekanlunsj (dialogmøter med StOr) minst en gang i semesteret Midtveisevalueringer er nå fakultetets ordinære emneevalueringsform, med sluttevaluering som supplement ved behov. UiS sitt nettbaserte avvikssystem («Sei ifrå») er nå oppe og går, men dialogboksen har vært vanskelig å finne på nettsidene. Dette er nå utbedret. Fakultetet benytter UiS sitt etablerte system framfor å opprette et eget. Dialog med systemansvarlig ved HSH ble opprettet våren 2015, men fusjonsprosessen ble stoppet i juni. Gjennomført med justering av opptaksrammer som resultat. Dekanlunsj ble arrangert våren 2015, med kun én student som deltaker. 10

4 Plan for utvikling av fakultetets kvalitetssystem i 2016 Kvalitetsutvalget ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet vedtok i møte 2. februar 2016 følgende mål- og tiltaksplan for utvikling av kvalitetssystemet i 2016: Mål: Fakultetet har gode rutiner som gjør at kvaliteten i utdanning og læringsmiljø evalueres effektivt. Tiltak 1) Implementere ny studiekvalitetsforskrift 1 fra Kunnskapsdepartementet, NOKUTs kommende reviderte tilsynsforskrift 2 og ESG 2015 3 Tiltak 2) Revidere opplegg for programevalueringer og vedta en plan for periodiske evalueringer av studieprogram ved fakultetet med oppstart i 2017. Tiltak 3) Identifisere forbedringsområder for fakultetet i rapportene fra Studiebarometeret 2015 4, Kandidatundersøkelsen 2015 og Karakterundersøkelsen MNT-fag 2015 5. Lage forslag til oppfølging av resultater som er for dårlige til fakultetets ledergruppe, og be ledergruppa prioritere og iverksette tiltak. Tiltak 4) Invitere studenter fra linjeforeningene til å delta på dekanlunsj, i tillegg til studentrepresentanter fra StOr, og arrangere lunsjmøte minst en gang per semester 1 Forslag til endring av forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) er per januar 2016 ute på høring. 2 NOKUT vil som følge av endringene i studiekvalitetsforskriften (se fotnote 1) følge opp med revidert tilsynsforskrift i løpet av 2016. 3 European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). Nye retningslinjer og standarder for kvalitetssikring som gjelder for hele det høyere europeiske utdanningsområdet (EHEA) ble vedtatt i mai 2015, disse kalles ESG 2015. Kunnskapsdepartementet vil oversette de nye standarder og retningslinjer til norsk og be institusjonene implementere, NOKUT får ansvaret med å kontrollere om institusjonene implementerer retningslinjene og arbeider etter de nye standardene. 4 Studiebarometeret.no er NOKUTs nasjonale evaluering av studieprogram, og er et viktig styringsverktøy for NOKUT og KD. 5 Karakterundersøkelser for realfag og teknologi 2015, gjennomført i regi av Nasjonalt fakultetsmøte for realfag (NFmR) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT). 11