Risiko- og sårbarhetsanalyse

Like dokumenter
Risiko- og sårbarhetsanalyse

Supplerende ROS-analyse

Detaljregulering for gnr.3 bnr. 22, Valen i Bugøyfjord

Samfunnssikkerhetsvurdering omregulering Rv 7, kryss Ørgenvika

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim Oppdragsnr

Helse Finnmark. ROS-analyse. Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr

DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID:

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8

DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID:

Detaljreguleringsplan Gamle Kirkevei 29, Askim kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan tegningsnummer 1-7

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. E39 Hp 34/35. Klettelva - Otneselva. Halsa kommune. Region midt Molde R.vegkontor April 2014.

Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Statens vegvesen REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 171 SØRUMSAND - MONSRUDVEGEN. Risiko, sårbarhets- og tiltaksvurdering

Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret

Detaljregulering Rv.3, Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen - Steimosletta

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Områdeplan for Litlgråkallen Kobberdammen - Fjellsætra

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen

Albert Kr. Hæhre AS Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

Reguleringsplan Frøya kultur- og kompetansesenter

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljplan for Sykkelekspressveg øst delstrekning Bromstadvegen Arkitekt Ebbels veg

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd

Risiko- og sårbarhetsanalyse

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

Jaasund utvikling AS. ROS-analyse. Reguleringsplan Jåsund felt G, H, I2 og M. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljreguleringsplan for Stasjonsgata 26, Spydeberg kommune

DETALJPLAN FOR GBNR. KYKKELSRUDV 75 ASKIM Plan-id:

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

ROS-analyse. Kirkenes Industrial Logistics Area. Detaljregulering for atkomst i tunnel fra Kirkenes sentrum. Sør-Varanger kommune

Rv 509 Transportkorridor vest RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS-ANALYSE VEDLEGG 1. REGULERINGSPLAN Lagerbru over Landbruksvegen. Tiltakshaver: IKEA Eiendom. Konsulent: Selberg Arkitekter. Dato:

Detaljreguleringsplan for Hovin kirke og kirkegård

HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL.

DETALJPLAN FOR DELER AV GBNR. 13/1 SLETNER BRENNEMOEN EIDSBERG Plan-id:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

AquaGen AS. Reguieringspian AquaGen AS. emne kommune. Kyrksæterøra, Norconsult

Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr Stavanger, Rev.: Utarbeidet av Margrete S.

ROS-analyse. Områdereguleringer i Askim kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Idrettsveien 11 i Ski kommune Dato

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLOTUNNELEN, VESTBY KOMMUNE

5 Risiko og sårbarhetsanalyse

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fortau i Eikeliveien i Ski kommune. Dato Innledning.

Helse Finnmark. ROS-analyse. Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr

Områdereguleringsplan Bjørkheim

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse

ULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE

A Til kommentar til oppdragsgiver RWN Khme IvS. A Til kommentar til oppdragsleder RWN Khme

Risiko- og så rbårhetsånålyse

DETALJPLAN FOR GBNR. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK OG BERGSJØ Plan-id:

Elda Hjellosen. Alhusøra. Holmvikbogen. Beitstadsundet REGULERINGSPLAN

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Oppdragsnr.: Feil! Fant ikke referansekilden. Dokument nr.: Feil! Fant ikke referansekilden. Feil! Fant ikke referansekilden.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Diseplass næringsområde

Vedlegg nr. 8 OG DEL AV FV. 115, G/BNR 53/353 M.FL. DETALJREGULERING FOR LØKENTUNET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Askim kommune, 7.

1. BAKGRUNN 2. METODE

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Hommelvik Panorama as

Transkript:

Statens vegvesen Region Sør Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for utvidelse av Rv. 7 ved Veme 2011-12-08 Oppdragsnummer : 5104203

J 11-12-08 Endelig utgave MCBry KHMe IvS A 11-12-07 For fagkontroll MCBry KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 2 av 20

Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Forutsetninger, antagelser og forenklinger 5 1.3 Definisjoner 6 1.4 Styrende dokumenter 6 1.5 Underlagsdokumentasjon 7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8 2.1 Om analyseobjektet 8 3 Metode 9 3.1 Innledning 9 3.2 Kategorisering av sannsynligheten og konsekvens 9 3.3 Vurdering av risiko 10 3.4 Risikoreduserende tiltak 11 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 12 4.1 Innledende farekartlegging 12 4.2 Sårbarhets- og tiltaksvurdering 14 4.2.1 Skred/ustabil grunn driftsfasen 15 4.2.2 Flom i vassdrag 15 4.2.3 Akutt forurensning 15 4.2.4 Transport av farlig gods 15 4.2.5 Trafikksikkerhet 15 4.2.6 Nærhet til jernbane 16 4.2.7 Skred/ustabil grunn anleggsfase 16 4.2.8 Akutt forurensning anleggsfase 17 5 Risikoanalyse 18 5.1 Valg av hendelser til ROS-analyse 18 6 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 19 6.1 Konklusjon 19 6.2 Risikoreduserende tiltak 19 Vedlegg I Risikovurdering 20 z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 3 av 20

Sammendrag Det er gjennomført en ROS-analyse for reguleringsplan utbedring av Rv. 7 ved Veme. Analysen har tatt for seg fremtidig utbygget veg i området og eventuelle spesielle forhold for anleggsfasen på et overordnet nivå. Sårbarhetsanalysen viser at planområdet i hovedsak fremstår som lite sårbart overfor et bredt spekter av beslutningsrelevante hendelser. Risikovurderingen knyttet til skred/ustabil grunn viser imidlertid at det bør gjennomføres grunnundersøkelser i planområdet, og at det må gjennomføres eventuelle avbøtende tiltak. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 4 av 20

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Statens vegvesen har igangsatt reguleringsplanarbeid for Rv. 7 ved Veme på strekningen mellom Hønefoss og Sokna i Ringerike kommune. Rv. 7 er en av hovedveiene mellom Østlandet og Vestlandet. Strekningen er belastet med en del møteulykker og utforkjøringsulykker. Periodisk trafikk gjør seg gjeldende med økt trafikkmengde i helge- og høgtidsperioder og i ferieperioder. I Nasjonal transportplan (NTP) er det beskrevet tiltak ved å bruke fysisk midtdeler og markert sperrefelt/midtmarkering for å redusere antall hardt skadde og drepte for ulykkesutsatte strekninger på stamveinettet. Tiltaket består i å utvide eksisterende veg for å gjøre plass til midtmarkeringsfelt. Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging, jfr. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 10 7-1,,2,3 og 4) og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller rundskriv T-5/97 "Arealplanlegging og utbygging i fareområder" krav om at det ikke skal bygges ut i usikre områder. ROS-analysen har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for liv/helse, miljø og økonomi/samfunnsverdi forbundet utvidelse av Rv. 7 ved Veme. ROS-analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidet og fremtidig driftssituasjon. 1.2 FORUTSETNINGER, ANTAGELSER OG FORENKLINGER ROS-analysen bygger på følgende forutsetninger: ROS-analysen er overordnet og kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Grovanalysen omfatter farer for person, miljø og materielle verdier. Grovanalysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen og anleggsfasen på et overordnet nivå og går ikke i detalj på særskilte forhold. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 5 av 20

Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen analyserer kun forhold knyttet til driftsfasen, dersom ikke spesielle forhold knyttet til anleggsfasen avdekkes. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Den omhandler enkelthendelser og ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. 1.3 DEFINISJONER Tabell 1.3 Definisjoner Uttrykk DSB Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Beskrivelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. nr Beskrivelse Utgitt av 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge 1.4.2 Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder Miljøverndepartementet z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 6 av 20

Ref. nr Beskrivelse Utgitt av 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 1.4.4 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september 2010. 1.4.5 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) 1.4.6 Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR-2010-03-26-489 Miljøverndepartementet DSB DSB Kommunal- og regionaldepartementet 1.4.7 Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken Statens vegvesen 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Intern ref. Navn Dato Utgiver 1.5.1 Reguleringsplan for utvidelse av Rv. 7 ved Veme i Ringerike kommune 04.11.2011 Foreløpig versjon Statens vegvesen 1.5.3 Offisielle kartdatabaser NVE, Klif, DSB, NGU m.fl z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 7 av 20

2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 OM ANALYSEOBJEKTET Statens vegvesen har igangsatt reguleringsplanarbeid for Rv. 7 ved Veme på strekningen mellom Hønefoss og Sogna i Ringerike kommune. Strekningen er belastet med en del møteulykker og utforkjøringsulykker. Periodisk trafikk gjør seg gjeldende med økt trafikkmengde i helge- og høgtidsperioder og i ferieperioder. Parsellen er 3070 meter lang og går fra profil 7450 til profil 10520. Gjennomsnittlig døgntrafikk på strekningen er 4800 kjøretøy. Tungtransport andelen på strekningen er 15 %. Vegen er i dag ca. 7 meter bred. Fartsgrensen er 70 km/t. Veistrekningen går parallelt med Bergensbanen. Noen områder på strekningen vil utvidelsen av veien gjøre at man ikke tilfredsstiller Jernbaneverkets krav til avstand mellom vei og jernbane. Planforslaget innebærer en utbedring av veien. Utbedringen følger eksisterende vei, men vil over noen strekninger beslaglegge nærliggende arealer for å få en akseptabel linjeføring. Veien krysser under wirestagene som hører til en hengebru. Gangbrua spenner over elva Songa. Det er regulert plass til ny oppspenning og ny fundamentering for brua for å få tilstrekkelig fri høyde for trafikken som skal passere under wirestrekket. I planen benyttes Vegvesenets standardklasse S4 som grunnleggende dimensjoneringsklasse. Vegbredden er 10,0 m, men i utsatte kurver skal det vurderes fysisk midtdeler og vegbredde 10,5 m. Det vil igjen si 2x3,5m kjørefelt, 2x1,0m skulder og 1,0m midtmarkering. Skiltet hastighet er 70 km/t. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 8 av 20

3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.5). Gjennom sårbarhetsanalysen kan det bli fremmet forslag til tiltak som bør implementeres i en eventuell videre detaljplanlegging og prosjektering. 3.2 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHETEN OG KONSEKVENS Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materiell verdi. For Materiell verdi inngår og samfunnsverdi og sier dermed noe om konsekvens for brudd i viktige samfunnssystemer Se tabeller nedenfor for sannsynlighets- og konsekvensklasser. Tabell 3.2-1- Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 9 av 20

Tabell 3.2-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier 3.3 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 10 av 20

Tabell 3 -Risikomatrise Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.4 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 11 av 20

4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet, og kan representere en "gruppe hendelser" med likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (jfr. kap 1.4.5) og SIGVeveiledningen (jfr. kap 1.6.1.) samt sjekklister utarbeidet av flere Fylkesmenn. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene og de temaer som er relevante: Fare Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Det er registrert en kvikkleireforekomst ved Vælstangen ved Flatland km 9300, klassifisert med lav faregrad. Det er registrert et løsmasseskred med konsekvens for samferdsel rett vest for kvikkleireforekomsten, ved km 9500. Temaet vurderes. Grunnen består av tykk marin avsetning og elveavsetning. Erosjonsfaren er stedvis. Temaet vurderes. Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon Veien går langs elva Sogna og det går på bru over elva Væla. Det er ikke laget flomsonekart for disse elvene. Temaet vurderes. Ikke relevant. Temaet vurderes ikke. Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind eller ekstremnedbør. Ved videre prosjektering av overvannsanlegg må det tas hensyn til forventede endringer i nedbør pga kommende klimaendringer. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Ikke relevant. Temaet vurderes ikke. Eksisterende vei ligger i område med dyrket mark og skog. Skogen har middels til lav bonitet. Tiltaket bidrar ikke til å øke skogbrannfaren i området. Temaet vurderes ikke. Tiltaket er en vei hvor folk ikke oppholder seg over lengre tid. Temaet vurderes ikke. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 12 av 20

Fare Vurdering VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Det er ikke lokalisert virksomhet med brann/eksplosjonsfare i dette området. Temaet vurderes ikke. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning Nærhet til jernbane Drikkevannskilder Temaet er relevant ved ulykker med avrenning mot elvene Sogna og Væla og forurensning ut i elva fra trafikk, asfaltslitasje og salting. Temaet vurderes. Tungtransportandelen på veien er 15 prosent. Det må antas at noe av denne transporten omfatter farlig gods. Temaet vurderes. Det er ikke registrert forurensning i grunnen i området. Temaet vurderes ikke. Tiltaket er en vei hvor folk ikke oppholder seg over lengre tid. Temaet vurderes ikke. Det er lokalisert VA-anlegg i nærheten av tiltaksområdet. Dette må hensyntas i den videre prosjekteringen og i anleggsfasen. Temaet vurderes ikke videre her. Det er lokalisert VA-ledningsnett i nærheten av tiltaksområdet. Dette må hensyntas i den videre prosjekteringen og i anleggsfasen. Temaet vurderes ikke videre her. Tiltaket vil generelt bedre trafikksikkerheten i området. Det går imidlertid en usikret grind over jernbanen ved profil 9440. På samme punkt er det langs veien en bussholdeplass. Opprettholdelse av bussholdeplassen vil fremme bruken av usikker grind. Temaet vurderes. Ringerikskraft har et høyspentanlegg som krysser vegstrekningen. Dette legger ikke begrensninger for gjennomføring av tiltaket. Man må imidlertid i den videre prosjekteringen ivareta hensynssonen under anlegget. Temaet vurderes ikke videre. Veistrekningen ligger parallelt med jernbane. Noen streder tilfredsstilles ikke Jernbaneverkets krav til avstand mellom vei og jernbane. Temaet vurderes. Tiltaket vil ikke berøre drikkevannskilder. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Tiltaket vil ikke påvirke denne type institusjoner. Temaet vurderes ikke. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 13 av 20

Fare Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Vurdering Tiltaket vil ikke påvirke denne type bygninger. Temaet vurderes ikke. Utredes som et eget tema i konsekvensutredningen. Temaet vurderes ikke videre her. Utredes som et eget tema i konsekvensutredningen. Temaet vurderes ikke videre her. SÆRLIGE FORHOLD KNYTTET TIL ANLEGGSFASEN Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Det er registrert en kvikkleireforekomst ved Vælstangen ved Flatland, klassifisert med lav faregrad. Det er også registrert et løsmasseskred med konsekvens for samferdsel rett vest for kvikkleireforekomsten. Grunnen består av tykk marin avsetning og elveavsetning. Erosjonsfare stedvis stor/middels. Temaet vurderes. Akutt forurensning Anleggsfasen kan bidra til økt fare for akutt forurensning i området. Temaet vurderes. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen: Skred/ustabil grunn driftsfase Flom i vassdrag Akutt forurensning driftsfase Transport av farlig gods Trafikksikkerhet Nærhet til jernbane Skred/ustabil grunn anleggsfase Akutt forurensning anleggsfase 4.2 SÅRBARHETS- OG TILTAKSVURDERING I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 14 av 20

4.2.1 Skred/ustabil grunn driftsfasen Planområdet, og dermed også eksisterende vei, ligger i et område med tykk marin avsetning og elveavsetning med stedvis stor til moderat erosjonsfare. Det er også registrert en kvikkleireforekomst ved Vælstangen ved Flatland km 9300. Denne er klassifisert med lav faregrad. Det er også registrert et løsmasseskred med konsekvens for samferdsel rett vest for kvikkleireforekomsten, ved km 9500. Det må utarbeides grundige grunnundersøkelser for strekningen når det gjelder fare for skred og ustabil grunn. Det forutsettes at disse undersøkelsene gjøres før man starter opp anleggsfasen og at nødvendige tiltak gjøres både for å sikre anleggsfase og fremtidig utbygd veg. Området vurderes som moderat sårbart for løsmasseskred og ustabil grunn i driftsfasen. (Se og kap. 3.2.6 Skred/ ustabil grunn anleggsfase.) 4.2.2 Flom i vassdrag Det er ikke utarbeidet flomsonekart for elvene Sogna og Væla. I løpet av de siste 50 år er det ikke registrert at veien er flomutsatt. NVE har heller ikke kartdata som viser at veien er flomutsatt. Det anbefales likevel at man gjør en kartlegging av nivå på 200- årsflom på strekningen, i henhold til Vegvesenets retningslinjer. Strekningen vurderes som lite sårbart overfor flom. 4.2.3 Akutt forurensning Driften av vegen vil gi noe utslipp til vann og grunn både i form av utslipp fra kjøretøyene, partikler fra vegslitasje og fra vegsalt. Vegsalt kan gi uheldige konsekvenser for vassdrag under spesielle forutsetninger. Det samme gjelder om grunnvann blir utsatt for store mengder vegsalt. På noen korte partier er det liten eller ingen kantsone mot elvene Sogna og Væla, noe som gir stor sårbarhet mot forurensning fra veien. Det foreligger ikke registrering om eventuelle brønner eller andre vannkilder i nærheten av vegen. Den lave trafikkmengden gjør at utslippene fra trafikk, vegslitasje og salting forventes å bli små. Området vurderes lite til moderat sårbart overfor kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning. 4.2.4 Transport av farlig gods Utvidelse av veien vil trolig ikke medføre økt transport av farlig gods på strekningen. Det planlagte tiltaket vil bedre forholdene også for slik transport, faren for ulykker vil reduseres ved at veien forbedres. Årlig mottar DSB 50-60 rapporter om hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Området vurderes lite sårbart overfor hendelser knyttet til transport av farlig gods. 4.2.5 Trafikksikkerhet Overordnet trafikksikkerhetsanalyse z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 15 av 20

På dette plannivået gjøres det ikke detaljerte trafikksikkerhetsanalyser, det vil komme i senere faser. Oversikt trafikkulykker Fra NVDB finnes data på trafikkulykker. For strekningen Veme Gardhammar finnes registrert totalt fire ulykker de siste ti årene: Alvorligste skadegrad Uhell-kategori Ulykk.pkt Km(Pr.nr.) Ant. drepte Ant. Lettere skadd Ant. Alvorlig skadd Lettere skadd Lettere skadd Lettere skadd Lettere skadd Bilulykke 8850 0 1 0 Bilulykke 9432 0 1 0 Bilulykke 8520 0 1 0 Bilulykke 8846 0 1 0 Spesielle forhold til gående og syklende. Det er ikke lagt opp til separat gang- og sykkelvei på strekningen. Disse trafikantene må enten benytte veiskulder eller parallelle lokalveier der dette finnes. En usikret planovergang med jernbanen foreslås stengt. 4.2.6 Nærhet til jernbane Veistrekningen går parallelt med Bergensbanen. Noen områder på strekningen vil utvidelsen av veien gjøre at man ikke tilfredsstiller Jernbaneverkets krav til avstand mellom vei og jernbane. Veien og jernbanen ligger på samme høyde. De utgjør dermed en gjensidig sårbarhet for hverandre; ved at en jernbaneulykke kan gi konsekvenser for veien og veitrafikken og omvendt. Det er imidlertid ikke særlige forhold som tilsier at strekningen har høy ulykkesrisiko. Tiltaket som reguleringsplanen legger til rette for bidrar også til bedret trafikksikkerhet på veien. Det er satt av plass for rekkverk mot skråninger og mot strekninger der man ikke kan tilfredsstille avstandskravene. Disse og eventuelle andre farereduserende tiltak bør tas med i den videre prosjekteringen. Det vurderes at nærhet mellom jernbane og vei har lav sårbarhet. 4.2.7 Skred/ustabil grunn anleggsfase Utvidelse av veien vil medføre arbeid med å fylle ut masser for å få plass til veiutvidelsen. I tillegg vil ny fundamentering av bro innebære gravearbeider. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 16 av 20

Det er registrert en kvikkleireforekomst ved Vælstangen ved Flatland km 9300, klassifisert med lav faregrad. Det er registrert et løsmasseskred med konsekvens for samferdsel rett vest for kvikkleireforekomsten, ved km 9500. Grunnforholdene i tiltaksområdet er tykk marin avsetning og elveavsetning. Stedvis stor/middels erosjonsfare. Det er nødvendig med grundige undersøkelser av grunnen i området og dokumentasjon på at den planlagte utbedringen av veien er sikker, både i anleggsfasen og i den fremtidige driftsfasen. Ved behov må det gjennomføres avbøtende tiltak. I denne sammenheng er det spesielt viktig å se på de forhold i anleggsfasen som tilfører området økt vekt og dermed kan gi ustabilitet i grunn. Dette gjelder for eksempel ved utfyllinger og bruk av anleggsmaskiner som medfører vibrasjoner i grunnen. Området vurderes som svært sårbart for løsmasseskred og ustabil grunn i anleggsfasen. 4.2.8 Akutt forurensning anleggsfase Det foreligger risiko for at elvene Sogna og Væla kan bli tilført forurensning i anleggsperioden. Årsak til slik forurensning kan være fra graving, boring og sprengning. Eller i forbindelse mer lekkasjer fra maskiner og drivstoff tanker. Tiltak for å beskytte vassdragene mot forurensning i anleggsperioden bør innarbeides i en miljøplan for anleggsarbeidet. Området vurderes som lite til moderat sårbart overfor akutt forurensning i anleggsfasen. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 17 av 20

5 Risikoanalyse 5.1 VALG AV HENDELSER TIL ROS-ANALYSE På bakgrunn av sårbarhetsvurderingen er det besluttet å vurdere følgende tema i en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I: Skred/ustabil grunn anleggsfasen De øvrige farene fremstår med lav til moderat sårbarhet og det er ikke funnet nødvendig å utrede nærmere i en detaljert hendelsesbasert risikovurdering. Det er imidlertid viktig at anbefalingene om tiltak definert i den innledende farekartleggingen og den overordnede sårbarhetsanalysen følges opp i den videre prosjekteringen. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 18 av 20

6 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 6.1 KONKLUSJON Planområdet på de fleste områder fremstår som lite sårbart, gitt at identifiserte tiltak gjennomføres. Risikovurderingen for temaet skred/ustabil grunn viser imidlertid at det må gjennomføres grundige undersøkelser av grunnen i planområdet, og at det må gjennomføres eventuelle avbøtende tiltak og sikkerhetstiltak dersom det viser seg at området har uakseptabel risiko for utglidning eller skred i anleggsfasen. Tiltak som gjennomføres i anleggsfasen bør også bidra til å sikre strekningen i driftsfasen. 6.2 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Anbefalte tiltak identifisert gjennom innledende farekartlegging og risikoanalyse. Farebeskrivelse Skred/ustabil grunn Flom El-forsyning Trafikksikkerhet Nærhet til jernbane Akutt forurensning anleggsfase Tiltak Gjennomføre grunnundersøkelser, herunder vurdere iverksetting av sikringstiltak. Utarbeidelse av flomsonekart for 200-årsflom. Ivareta hensynssone under høyspentanlegg. Gjennomføre trafikksikkerhetsanalyse. Usikret overgang med jernbanen stenges Gjennomføre trafikksikkerhetstiltak dersom det vurderes som nødvendig. Utarbeide miljøplan for anleggsfasen. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 19 av 20

Vedlegg I Risikovurdering Hendelse 1: Skred og ustabil grunn anleggsfasen Drøfting av sannsynlighet: De generelle grunnforholdene i området, den kartlagte kvikkleireforekomsten samt det registrerte raset på strekningen gjør at området har en viss sannsynlighet for utglidninger og ras. Det vil være nødvendig med grundige undersøkelser av grunnforholdene i den videre prosjekteringen og at det gjennomføres nødvendige sikringstiltak både for anleggsperioden og driftsperioden for å redusere sannsynligheten for slike hendelser. Slik området er nå vurderes sannsynligheten for utglidning/ras i anleggsfasen til sannsynlig, i gjennomsnitt en hendelse hvert 10-100 år. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Raset som er registrert på strekningen har kun hatt konsekvens for samferdsel. Man kan imidlertid ikke utelukke at en fremtidig hendelse kan få konsekvens for liv og helse spesielt i anleggsfasen. Konsekvensen vurderes som middels, alvorlig skade. Miljø: Oppsummering: Hendelsene vurderes ikke å ha konsekvens for miljøet. Materielle verdier: Fremtidige hendelser kan gi konsekvens for materielle verdier ved at anleggsarbeid forsinkes, det må iverksettes ytterligere sikringstiltak i området og at utrast området Oppsummering: må reetableres. I tillegg vil en slik hendelse kunne medføre skader på eksisterende veganlegg. Konsekvensen vurderes som stor, 10 000 000 100 000 000 kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet. Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 1 2 3 4 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Identifiserte risikoreduserende tiltak: Utarbeide grunnundersøkelser, herunder vurdere iverksetting av sikringstiltak. z:\rv 7\06rv00007r_00003 veme - x fv 176 205287\_prosjektdata\06 dokumenter\rapporter\ros rv 7 veme_endelig_111208 (2).docx 2011-12-08 Side 20 av 20