Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod i senter

Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod i senter Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel Utfordrings -notat til temamøte 19.11.13 Foto: Inge Døskeland

1 Innhald 1. Tenester og fritidstilbod skapar attraktive senter... 2 1.1. Offentlege tenester utgjer mange arbeidsplassar... 2 1.2. Kompetansearbeidsplassar i vekst... 2 1.3. Balanse kompetanse og nærleik... 2 2. Privat og offentleg sektor samverkar... 3 2.1. Finanssektoren og forretningsmessig tenesteyting... 3 2.2. Kreative næringar og nyetableringar... 3 3. Kommunale tenester og funksjonar... 4 3.1. Tydeleg kommunesenter... 4 3.2. Helsetenester viktigast heile døgnet... 4 3.3. Skule og barnehage nærast brukar... 4 3.4. Kultur- og idrett - frå spreidd til sentrum... 4 3.5. Kulturhus - aktivitet viktigast... 5 3.6. Biblioteket - ny funksjon... 5 3.7. Idrett kvar dag... 5 4. Statlege tenester og arbeidsplassar - sentralisering... 6 4.1. Sjukehus og spesialisthelsetenesta - trygt når det gjeld... 6 4.2. NAV - nærleik og kompetanse... 6 4.3. Politi gir tryggleik... 6 4.4. Skatt - på nett... 7 4.5. Høgskole og universitet gir livleg studentby... 7 5. Fylkeskommunale tenester - desentralt... 7 5.1. Vidaregåande skule - lokalsamfunnsutviklar... 7 5.2. Tannhelse - kompetanse versus nærleik... 8

2 1. Tenester og fritidstilbod skapar attraktive senter Lett tilgjengelege offentlege og private tenester er vesentlege for befolkninga sin trivsel og livskvalitet, det gjeld både for dei som bur i eit senter og i omlandet. Fritidstilbod sentralt kan bidra til å styrke senteret, og gje omlandet eit betre tilbod. Lokalisering i senter vil ofte vera gunstig for brukarar og gje levande og robuste senter med allsidige funksjonar. Samlokalisering skapar grunnlag for effektiv miljøvenleg transport og synergieffektar mellom ulike funksjonar. 1.1. Offentlege tenester utgjer mange arbeidsplassar Offentlege tenester utgjer mange arbeidsplassar og sørvar mange brukarar. I dette planarbeidet er det fokus på tenester som rettar seg direkte mot brukarar og/eller som er arbeidskraftintensive. Rundt rekna utgjer offentlege tenester og organisasjonar om lag 30% av all sysselsetjing i Hordaland. Kommunane sysselset flest med 42 500 tilsette, staten på andreplass med 27 000 tilsette og fylkeskommunen færrast med 4600 tilsette. Fleire av tenestene er naturleg å lokalisere i senter ut i frå målsetjinga om god tilgjenge både for brukarar og arbeidstakarar 1.2. Kompetansearbeidsplassar i vekst Kompetanseintensive næringar veks meir enn andre næringar i Norge, og Hordaland er blant dei fylka med høgast vekst. Kompetansearbeidsplassar er i vekst i heile Hordaland viste ei undersøking frå 2011. Størst vekst er registrert i Bergen, men også i sentrale kommunar som Fjell, Os og Askøy er veksten stor. Både offentlege og private arbeidsplassar vil ha høge krav til kompetanse i framtida, men det er dei kompetanseintensive næringane i privat sektor som har vakse mest i Hordaland. Privat sektor betyr mest sentralt, medan offentleg sektor betyr mest i distriktet. Bevisst tilrettelegging for kontorarbeidsplassar vil kunne trekkje til seg framtidsretta verksemd. Samlokalisering kan skapa grunnlag for to-jobb situasjonar. Samling av kontorarbeidsplassar vil gje ein større kritisk masse som kan vera sjølvforsterkande. Utlokalisering internt i statleg verksemd kan bli meir aktuelt dersom ein kan tilby eit allsidig og robust miljø og satsa på større regionsenter med attraktive tilbod. Kompetansearbeidplassutvalet meiner sterk vekst i regionsentera vil styrke omkringliggjande kommunar. Fylkeskommunen kan spela ei rolle i å leggja til rette for utlokalisering av statleg verksemd. 1.3. Balanse kompetanse og nærleik Mange offentlege tenester har særlege utfordringar når det gjeld rekruttering og å skapa gode nok fagmiljø. Det er trong for å samla fagekspertise i større einingar. Dette blir forsterka av at større eningar ofte er meir økonomisk rasjonelle. Dette fører til sentralisering.

3 På den andre sida har brukarane trong for nærleik og kort avstand til tenesta. Dette drar i retning av å lokalisere desentralt. Nokre funksjonar lar seg også foreine med kontordag/ambulering lokalt eller bruk av digital teknologi. IKT kan verke både i sentraliserande retning gjennom rasjonalisering, men også gjera det mogeleg å arbeide desentralisert. Kva som er best i det einskilde tilfelle vil variere. Eit paradoks er at dei tenestene folk i Hordaland ynskjer lokalt som politi og legevakt er foreslått sentralisert. 2. Privat og offentleg sektor samverkar Privat tenesteyting utgjer ein viktig kjerneaktivitet i eit senter og samspelet og gjensidig forsterking pregar tilhøvet mellom privat og offentleg tenesteyting. Dessutan kan same teneste både vera i offentleg og privat regi, no og i framtida. Ei undersøking frå Telemarksforsking viste at kafé og anna bevertning var eit kjenneteikn ved kommunar/tettsteder som var attraktive. Spørjeundersøkinga frå Hordaland viste at mange forbind ein god møteplass med servering. Hotell og overnattingsverksemder er meir robuste dersom dei er lokalisert i sentrum og hotella kan fylla mange behov og funksjoner som trengs i eit levande senter. Også mange andre tenester som helsestudio, frisørar og ulike terapeutar, spesialiserte konsulenttenester kan gje sentrum den aktiviteten som stør opp under mangfald og attraktivitet. Apotek kjem svært høgt på lista over varer og tenester ein ynskjer i senter. Vinmonopol står høgt på ynskjelista til mange kommunar. Posten blir det kjempa hardt for og bør få ei sentral og lett tilgjengeleg plassering. 2.1. Finanssektoren og forretningsmessig tenesteyting Kompetansearbeidsplassar i finans- og forretingsmessig tenesteyting er dei som veks mest, om lag 45 000 er sysselsett i denne bransjen i Hordaland. Finanssektoren utgjer ein viktig funksjon i sentrum sjølv om også denne er blitt meir og meir digitalisert. Minibanken og post-i-butikk har erstatta banken, men mange har fortsatt trong for personleg kontakt for rådgjeving. Post og banktenester kjem høgt på lista over tenester folk ynskjer i senter i Hordaland. Dessutan utgjer banktenester viktige kompetansearbeidsplassar og er ressursar i lokalsamfunnet. 2.2. Kreative næringar og nyetableringar Innovasjon og nyskaping er viktig for å sikre eit næringsgrunnlag i framtida. Kreative næringar blir forbunde med livskraftige samfunn og vekst. Gode senter er ein ressurs for utvikling av desse næringane. Gjennom tilrettelegging og planlegging kan ein stimulere nyetablering. Ein kan nemna tiltak som midlertidig bruk av bygningar og område, avsetja «kreative område», næringshagar og inkubatorar og ulike typar senter for nyskaping.

4 3. Kommunale tenester og funksjonar 3.1. Tydeleg kommunesenter Kommunale tenester utgjer det største arbeidsplasstalet i offentleg sektor. Rådhus med servicekontor er sjølve symbolet på lokaldemokratiet og er ofte ramme om viktige hendingar i kommunen. Fleire tenester vil ha ein naturleg plass i rådhuset og servicekontoret kan vera inngangen til mange kommuneomfattande tenester, og visa veg inn i statlege tenester. Eit lett tilgjengeleg service - eller informasjonskontor vil gjera sentrum attraktivt og rasjonelt. 3.2. Helsetenester viktigast heile døgnet Tenester innan helse- og sosial har også ofte ein desentralisert struktur. Legekontor, legevakt og tannlege kjem høgast på lista over tenestene folk i Hordaland ynskjer i senter. Offentlege legesenter/helsestasjoner bør difor lokaliserast i ein definert senterstruktur. Likeens vil det vera særleg verdifullt med heildøgnsinstitusjonar sentralt i senter. Sjukeheimar, medisinske senter og bufellesskap er alle heildøgnsaktive og sentrumsnærleik kan skapa gode miljø både for dei som bur i institusjon, bebuarar og besøkjande. Samhandlingsreforma og samarbeid om felles tenester med statlege organ kan utløyse trong for nytenking og nye bygg. 3.3. Skule og barnehage nærast brukar Barneskule og barnehage er ofte dei mest desentraliserte tenestene. For å skape robuste einingar med fleksibilitet er det ei føremun med lokalisering i nærsenter eller lokalsenter ved å setja av eigna areal til føremålet. Skular og barnehagar kan også nyttast til andre aktivitetar på kveldstid, og vera ein ressurs for lokalmiljøet. Utbygging av barnehagar har skjedd med liten omtanke for dekningsområde og skapar unødig transportbehovet og uheldig tidsbruk for småbarnsforeldre. 3.4. Kultur- og idrett - frå spreidd til sentrum Kulturomgrepet er vidtfemnande. I planprogrammet for regional kulturplan blir kultur omtalt som ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet og ein faktor som fremjar livskvalitet og fokehelse, fellesskap og demokrati. Utviklinga innan kulturarenaene har vore prega av stor grad av privat initiativ, dugnad og eit mangfald av organisasjonar. Resultatet er eit stort antall bygg og anlegg spreidd ut i frå ein lokal historikk. Mange lag og foreiningar slit med vedlikehald og drift. Det er trong for å samle aktivitet i bygningar med felles drift og fleksibel bruk. Kulturhus og fleirbrukshallar veks fram. Mange anlegg og aktivitetar kan med fordel leggjast til senter eller nært senter. Fylkeskommunen forvaltar midlar til lokale og regionale kulturbygg og fordeler midlar frå norsk tipping til idrettsanlegg som er opne for alle. Ei undersøking viste at av tilbod som var sakna kom teater/revy/teaterscene, konsert, kulturhus og bibliotek høgt på lista samane med idrettshall og symjehall i kommunane i Hordaland. Ungdom var spesielt opptatt av øvingslokale for musikk og klatreanlegg. Innbyggjarene svara i ei spørreundersøking at ein særleg kan tenkje seg å bruke kulturtilbod innan kino, teater og konsert og dans i sentrum.

5 3.5. Kulturhus - aktivitet viktigast Kulturhus er ofte motorar i fornying og utvikling av senter. Vi kan nemna Voss kulturhus, og Erling Skakke senteret i Etne og Bømlo kulturhus. Aktivitet utanom dagtid er svært verdifullt for sentrum. Kyrkje/meningheitshus kan stå som døme på anlegg som med fordel kan leggjast sentralt for å styrke aktiviteten ut over vanleg kontortid. Eit kulturhus med eit mangfald av aktivitetar for profesjonelle og amatørar vil vera eit viktig hjarte i eit attraktivt senter. Kulturhus, kino og konsertlokale er rangert høgt i spørjeundersøkinga om folks ynskjer for eit senter. Kombinasjon med utstillingar og museumsføremål kan styrke mangfaldet i brukargruppa for kulturhuset. 3.6. Biblioteket - ny funksjon Biblioteket er ein institusjon som har fått stor merksemd i fornyingsarbeid. Lågterskeltilbod som bibliotek g kan fyllast med nye aktivitetar som gjer sentrum levande og attraktivt også utanom kontortid. Litteraturhuset med ein større spennvidde av aktivitetar er døme på fornying av biblioteket. Bibliotek kjem høgt på rankinglista for tilbod som folk ynskjer i sentrum. 3.7. Idrett kvar dag Mange idrettsgreiner er avhengig av areal som ikkje er naturleg å lokalisera svært sentralt grunna storleik og arealkrav. Mindre arealkrevjande idrettar kan med fordel søkjast lokalisert sentralt. Mange hordalendingar nemner i ei spørjeundersøking også idrettsaktivitetar generelt som aktuell sentrumsfunksjon. Fylkeskommunen tilrår samlokalisering med ulike idrettsgreiner eller skular, mellom anna av økonomiske grunnar. Fleirbrukshallar, med storleik 23m x 44m, er prioritert i regional plan for idrett og friluftsliv. Det blir tilrådd sentral lokalisering gjerne i tilknyting til skulebygg. Framveksten av treningsstudio viser at sentral lokalisering er gunstig for både brukarar og tilbydarar. Særleg ungdom er opptatt av dette tilbodet. Idrettshall kjem svært høgt på ynskjelista til folk i Hordaland når det gjeld lokalisering i senter, høgare enn treningsstudio. Ungdom er ei særleg viktig gruppe å nå og små anlegg for fysisk aktivitet kan vera svært gunstig for å oppretthalda aktivitet i denne gruppa. Møteplassen kan vera ballbanen eller treningsapparata. Symjehallar er eit anna døme på type aktivitet som med fordel kan lokaliserast i senter. Vannkanten i Loddefjord, Bergen og bassenget i kulturhuset i Modalen sentrum er døme frå stor og liten kommune. I alt 109 bade og symjeanlegg er registert i Hordaland. Symjehallar er attraktive for alle aldersgrupper, og svært viktig for born i barneskulealder. Transport i samband med fritid utgjer ein vesentleg andel av transporten og det er grunn til å sjå vurdera tilbod som kan minske transportbehovet i tråd med fylkesdelplan for idrett og friluftsliv i Hordaland.

6 4. Statlege tenester og arbeidsplassar - sentralisering Statlige tenester utgjer også svært mange arbeidsplassar. Statlege arbeidsplassar er i vekst, men veksten har kome i Oslo-området og i særleg grad innan utdanning- og forsking. Men Hordaland hadde tredje største vekst i landet etter Oslo og Sør-Trøndelag. I fylgje statlege planretningsliner for samordna areal- og transportplanlegging skal lokalisering av statleg verksemd med mange arbeidsplassar eller besøkande lokaliserast med god kollektivdekning. 4.1. Sjukehus og spesialisthelsetenesta - trygt når det gjeld Sjukehus og spesialisthelsetenesta utgjer eit stort statleg styrt tenestefelt med svært mange tilsette. Hordaland er omfatta Helse vest. Fylket er todelt. Helse Bergen har 11700 tilsette i Bergen og på Voss, og med Distriktspsykiatriske senter på Fjell, Voss og i Bergen. Helse Fonna har totalt 3200 tilsette og nokre arbeider ved Stord sjukehus og Odda sjukehus og ved distriktspsykiatriske senter på Stord og i Odda. Målgruppa er heile befolkningen og med auka folkemengde og ein aldrande befolkning vil behovet tilta. Fritt sjukehusval og framvekst av private tilbod kan påverke framtida for sjukehusa og spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsenesta bør vera lett tilgjengeleg og lokaliserast i senter med god kollektivdekning for både brukarar og tilsette, men også med andre transportmiddel som drosje/ bil for brukarane. Heildøgnsaktivitet er viktig for eit senter og institusjonar med sengepostar vil vera gunstig. Kompetanse er eit kritisk punkt for sjukehus og spesialisthelsetenesta og gjer ein desentralisert struktur krevjande. 4.2. NAV - nærleik og kompetanse NAV kontor er ofte lokalisert i senter. NAV Hordaland har ein svære desentralisert struktur med kontor i alle kommunar. Nokre kontor har fått faglege oppgåver for regionalt nivå og nasjonalt nivå og dermed arbeidsplassar desentralisert I alt 600 personar arbeider ved kontora i Hordaland, derav 100 i Bergen. Det er minimum 3 statleg tilsette ved kvart kontor som er eit felleskontor med kommunale sosialtenester. Det er oppretta eit regionalt mellomnivå med ansvar for fleire lokalkontor. Utviklinga går i retning av å styrke førstelinetenesta og auka bruk av IKT. Spørjeundersøkinga i Hordaland plasserte NAV kontor lengre ned på prioriteringa av tenester ein ynskte i nærsenter. 4.3. Politi gir tryggleik Hordaland politidistrikt utgjer 900 arbeidsplassar og har ein desentralisert struktur. Politidistrikta fylgjer ikkje fylkesgrensene i sør der nokre kommunar tilhøyrer Haugaland og i nord der Gulen og Solund tilhøyrer Hordaland. Organisasjonen har tre nivå med eit politidistriktet for Hordaland lokalisert i Bergen, Lensmannsdistrikt som omfattar fleire kommunar og lensmannskontor lokalt. Drøfting av politiets framtidige organisering pågår no. Det er tilråding om større einingar over fleire

7 fylke, større kontor som dekker fleire kommunar og færre kommunekontor. Politiet er ein faktor som er med på å skape tryggleik gjennom å vera til stades i sentrum sjølv om direkte brukarkontakt ikkje skjer så ofte. Spørreundersøking viste at politi var høgt prioritert når det gjeld lokalisering i senter. 4.4. Skatt - på nett Skatteetaten har heile den vaksne del av befolkninga som målgruppe og har vore igjennom omfattande omorganisering. Det er etablert Skatt vest for dei tre Vestlandsfylka, og det er etablert 10 regionkontor i Hordaland, men skatteetaten er også til stades i alle kommunar. Rundt 1000 er tilsett i Skatt vest i vestlandsfylka. Også Skatteetaten har utlokalisert nasjonale og regionale oppgåver. Skattekontoret er ikkje det ein oppsøker oftast og mange av tenestene er lett tilgjengeleg over nett. Spørreundersøkinga i Hordaland viste at skattekontoret var lågt prioritert. 4.5. Høgskole og universitet gir livleg studentby Det er arbeidsplassar innan utdanning og forsking som veks mest i staten. Universitet og høgskule har ei nasjonal og internasjonal målgruppe. For Hordaland er institusjonane lokalisert i hovudsak til Bergen med 25000-30000 studentar. Universitetet i Bergen er størst med 14 290 studentar og 3471 tilsette. Nokre lokalkontor finst på Voss, på Mongstad i Lindås og i Fjell. Høgskolen i Bergen har 7000 studentar og 700 tilsette. Og satsar må nært samarbeid med samfunnet rundt skulen. Høgskolen på Stord er den viktigaste utanom Bergen med 3200 studentar og 300 tilsette. Studentar og tilsette ved desse institusjonane er svært viktige for å skapa liv og aktivitet i senter. Sentral lokalisering kan stimulerast gjennom samarbeid og dialog mellom institusjon og kommune. Studentbustadar er eit sentralt tema i desse kommunane. Universitetet i Bergen marknadsfører seg som byuniversitetet noko som er rekna som eit sterkt konkurransefortrinn. 5. Fylkeskommunale tenester - desentralt 5.1. Vidaregåande skule - lokalsamfunnsutviklar Vidaregåande skule er den fylkeskommunale tenesta som talmessig er størst og som ofte er lokalisert nært senter. Elevar og lærarar er viktige bidragsytarar til liv og aktivitet i senter også utanom skuleområdet. Talmessig utgjer skulen rundt 3685 tilsette og 17005 elevar i 2013. Hordaland har ein desentralisert struktur med i alt 46 skular. Opplæringsfeltet er inndelt i 6 regionar innan fylket. Det er PPT kontor spreidd i fylket. Fritt skuleval og søknadsbasert tilbod er hovudprinsippet forfordeling av klassar kvart år. Skulane blir dimensjonert i samsvar med omland og behov i arbeidslivet.

8 Skulebruksplanen stakar ut kurs for bruk og vidare utbygging av vidaregåande skule. Nokre skular er planlagt nedlagd, medan andre har fått ein vurderingsperiode. Regionsenter, kommunesenter og bydelssenter vil vera naturlege lokaliseringsalternativ og gir grunnlag for livskraftige senter. God kollektivdekning er ein føresetnad for vidaregåande skule og lokalisering nært eller i senter er derfor gunstig. Døme på dette er den nye Nordal Grieg vidaregåande skule ved Bybanestoppen/Bussterminalen på Lagunen i Bergen kommune. 5.2. Tannhelse - kompetanse versus nærleik Offentleg tannhelse. utgjer 354 tilsette og målgruppa er barn- og unge og sjuke og personar i institusjon. Tannhelseteneste er også desentralisert med 58 klinikkar fordelt på fem tannhelsedistrikt i fylket. Det er ein balanse mellom å ha ein tilstrekkjeleg kompetanse og rekruttering opp mot reiseavstand og brukartilpassing. Det blir arbeidd med samanslåing av kontor og nedlegging i einskilde kommunar. Lokalisering sentralt i senter er ynskjeleg mellom anna for å styrke tilgjenge.

9 Referansar: Kompetansearbeidsplassar i Hordaland, AUD-rapport nr. 8-11 Hordaland fylkeskommune Survey for idrett og kultur, AUD 2013, Hordaland fylkeskommune, Under arbeid Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv, Hordaland fylkeskommune Hordaland i tal næring, innovasjon og kompetanse AUD rapport nr. 2 2013 Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD rapport nr.1 2013 Rapport om fylkeskommunale tenester - Planseksjonen, Liv Sundheim, november 2013 Statlege etatar si organisering og lokalisering i Hordaland Relevant(Øystein Imset) november 2013

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle Hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 BERGEN Tlf: 55 23 90 00 E-post: hfk@hfk.no www.hordaland.no