Hvordan kan vi bidra til å utvikle faget gjennom Legeforeningen? Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Årsmøtekonferanse NFRAM, 25.10.17
Spesialistutdanning 123 godkjente spesialister i rus og avhengighetsmedisin ( pr. 23.10.17) Gjennomsnittsalder 50.83 år (52.08 år for alle spesialister) Læringsmål Revidert utkast til læringsmål etter høring leveres i oktober Godkjennes av Helsedirektoratet innen februar 2018 Virketidspunkt 1. mars 2019. 3 års overgangsordning
Plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for HF skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om: ( 19 i forskriften) - hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle - hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene - hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler - hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene - hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten - hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen - hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene - hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen - hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.
Forskrift om spesialistutdanning: 5 Legeforeningen Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved a) utarbeidelse av forslag til endringer i vedlegg II om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter b) godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter. Dette betyr at spesialitetskomiteen i Rus og avhengighetsmedisin skal behandle og gi sine råd om alle utdanningsplaner i fagfeltet i 2018/mars 2019
Legeforeningens tre akser Lokalforeningene helsepolitikk og organisering på lokalplanet Yrkesforeningene fagforening og helsepolitikk Fagmedisinske foreninger og spesialforeninger fagutvikling, kvalitetssikring, spesialistutdanning, etterutdanning, internasjonal kontakt
UTVIKLING AV DEN FAGMEDISINSKE AKSE I LEGEFORENINGEN Tydeligere skille mellom fagforening og faglig forening viktig for medlemmene viktig for ekstern kontakt og samarbeid viktig for omdømmet Forsterke og forenkle det faglige samarbeidet i Legeforeningen samarbeid og avgrensning av funksjoner mellom de ulike fagmedisinske foreningene samarbeid mellom spesialitetskomiteene og fagmedisinske foreninger Økt fleksibilitet Bedret mulighet til å gjennomføre pålagte oppgaver ( 3-6-3) Mer robust organisasjon for å fange opp nye trender og samarbeid internasjonalt Delegere og koordinere Utdanningsspørsmål og problemstillinger av faglig karakter Koordinere utspill, høringssvar, tiltak
Arbeidsgruppens mandat gjennomgå og se om kontakt- og samarbeidsorgan for de fagmedisinske foreningene kan organiseres på en mer optimal og direkte måte. se på hvilke funksjoner et samarbeidsorgan skal ivareta overfor de fagmedisinske foreninger og overfor Legeforeningen. se på om de fagmedisinske foreningene som gruppe kan gis en mer direkte kontaktflate til myndighetene i utdanningsspørsmål og som ressurs for faglige utredninger i regi av Helsedirektoratet og HOD. se på hvilke oppgaver og funksjoner som kan delegeres til et samarbeidsorgan for de fagmedisinske foreningene. se på hvordan samarbeidet mellom spesialitetskomiteene og fagmedisinske foreninger kan utvikles ytterligere. vurdere om aktuelle forslag nødvendiggjør endring av Legeforeningens lover og eventuelt komme med konkrete forslag. regelmessig orientere sentralstyret om sitt arbeid og legger fram rapport til bredere gjennomgang i sentralstyret til møtet i januar 2017.
Arbeidsgruppens medlemmer Jon Helle, leder av Overlegeforeningen og leder av arbeidsgruppen Inge Glambek, leder av Norsk kirurgisk forening Asbjørg Stray-Pedersen, leder av Norsk forening for medisinsk genetikk Cecilie Risøe, leder av "FaMe" Petter Brelin, nestleder i "FaMe" og leder av Norsk forening for allmennmedisin Christer Mjåset, leder av Yngre legers forening, visepresident i Legeforeningen Nils Kristian Klev, nestleder i Allmennlegeforeningen
Forslag til ny struktur for fagsøylen har fellestrekk med yrkesforeningssøylen
Ny fagmedisinsk akse - forslag til debatt i Landsstyret
Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvensene av endringene som er foreslått, vil bli utredet etter Landsstyrets behandling av saken i 2017 og legges frem for Landsstyret i 2018. Økonomiske konsekvenser for 2018 dekkes innenfor vedtatte budsjetterte rammer for 2018. Økonomiske konsekvenser for 2019 forutsettes innarbeidet i budsjett for 2019 som behandles av Landsstyret i 2018.
Videre forløp 2 trinn Landsstyret 2017: Sentralstyret foreslår at det diskuteres to temaer knyttet til denne saken i Landsstyret 2017 Vil forslaget til ny struktur, slik det er presentert i rapporten, oppfylle formålet som er å styrke den fagmedisinske aksen? Oppfyller forslag til funksjoner for de ulike nivåene i ny struktur, dette formålet? Landsstyret 2018: De økonomiske konsekvensene og endring i Legeforeningens lover, vil bli utredet etter Landsstyrets behandling av saken i 2017 og legges frem for endelig vedtak i Landsstyret i 2018.
Landsstyrets 2017, vedtak Rapport om "Utvikling av den fagmedisinske akse i Legeforeningen" ble presentert for landsstyret 2017 til debatt med forslag til diskusjonstemaer og vedtak. Innstilling til vedtak: Landsstyret ber sentralstyret å videreutvikle modellen for organisering av den fagmedisinske aksen i Legeforeningen og fremme forslaget med tilhørende forslag til lovendringer og økonomiske konsekvenser for landsstyret 2018. Enstemmig vedtatt
Forslag til lovendringer og økonomiske konsekvenser Opprettholder Fagmedisinske foreninger, men organisering av Fuxx i alle foreninger Oppretter et Faglandsråd og Fagstyre Opprettholder representasjonen i Landsstyret på 20 delegater
Faglandsråd arbeidsgruppens forslag Representasjon Overordnede premisser Faglandsrådet bør være sammensatt av delegater som representerer de fagmedisinske foreningene (FMF). FMF har en formell representasjon i Legeforeningen og finansieres gjennom kontingent. Delegatene som velges til faglandsrådet bør fortrinnsvis være leder, alternativt styremedlem eller alternativt årsmøtevalgt medlem fra FMF. LIS som blir spesialist i løpet av valgperioden, sitter perioden ut Spesialitetsrådet,spesialitetskomiteene og spesialforeningene har ikke samme formelle posisjon i Legeforeningen, og kan ikke være representert, men medlemmer i rådet og komiteene vil være representert gjennom sine respektive FMF. Som alle medlemmer i Legeforeningen vil de ha møte- og talerett, men ikke stemmerett. NMF vil ikke være representert i faglandsråd eller fagakse. De er i denne sammenheng å regne som yrkesforening
Faglandsråd fordelingsnøkkel for representasjon Fordeling etter antall medlemmer i FMF: Denne modellen tilsvarer valg av Yrkesforenings (YF)-delegater til Landsstyret: 3-1: 3. Yrkesforeningene velger en representant per påbegynt 1000 medlemmer. - Alle FMF skal være representert med ett medlem (45 delegater) - FMF med > 1000 medlemmer skal få ytterligere 1 representant. - Representanten for det første medlem >1000 skal alltid være LIS - For å kompensere for mulig underrepresentasjon av LIS i foreninger med <1000 medlemmer, skal disse foreningene får X flere LISkandidater til fordeling. Disse kandidatene kan enten velges blant de samme foreningene
Talleksempel Basert på Faglandsråd medlemstall oktober 2017 Delegater 46 FMF 1 per FMF 1 x 46 delegater 9 FMF > 1000 medlemmer 9 LIS 3 FMF (NFA, NIF, NPF) > 2000 medlemmer 3 delegater 2 FMF (NFA, NIF) > 3000 medlemmer 2 delegater (LIS) 1 FMF (NFA) > 4000 medlemmer 1 delegat 1 FMF (NFA) > 5000 medlemmer 1 delegat 1 FMF (NFA) > 6000 medlemmer 1 delegat 36 FMF < 1000 medlemmer X = 7 LIS-delegater som velges (X kan økes/minkes) SUM: Ved X = 7 blir det til sammen 70 delegater og av disse er minst 18 LIS (mist 26%). NB: Totalt 27 756 som har medl.skap i en FMF. 4755 medl. har ikke registrert medlemskap, de fleste er YLF. 38% av Ylf yrkesaktive medl. har ikke registrert medlemskap i FMF.
Fagstyret Alternativ A bør/skal ha 8 (9?) medlemmer Frikjøp av leder bør/skal avgjøres av Faglandsrådet Fagstyret bør/skal bestemme antall styremøter selv, men minimum 4 ganger/år bør/skal ha en representasjon som balanser LIS/spesialist, primær- /spesialisthelsetjeneste, liten/stor FMF Bør/skal velge leder og nestleder Alternativ B Bør/skal ha minst en representant fra hver av gruppene: LIS, spesialist, liten FMF, stor FMF, primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste. I tillegg bør/skal det velges leder og nestleder med evt. føringer
Representanter i landsstyret Fagmedisinsk gruppe har 20 representanter i landsstyret Hele Fagstyret skal være representert i landsstyret (8 eller 9 delegater) 12 (eller 11) delegater skal velges av Faglandsrådet etter en modell som speiler dagens ordning, dvs. som tar hensyn til LIS/spesialist, liten/stor FMF, primær/spesialisthelsetjenesten. Mandatfordelingen beregnes ved å se fordelingen i Fagstyret på 8 (9) delegater sammen med de resterende 12 (11) delegater. Det innebærer at 20 delegater skal speile 46 FMF.(se kommentarfelt) Vara. Til debatt: varaliste eller personlig vara
Akademisering rus- og avhengighetsmedisin Andel spesialister med doktorgrad (pr. 2.5.2016) Allmennmedisin 3,6% BUP 9,7% Psykiatri 9,6 Generell kirurgi 24,1% Indremedisin 29,2% Rus- og avhengighetsmedisin 2,5%
Hvor forskes det på rus? UiO - Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) (fra 2007) 11 ph.d-grader om rus i perioden 2011-2017 OUS Nasjonal kompetansetjeneste TSB lite egen forskning, men koordinerer Rettstoksikologi og rusmiddelforskning (tidligere FHI) flere leger disputert og rekruttert, i hovedsak basalforskning og toksikologi Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) 1 ph.d-grad om rus av lege i 2016, ellers samfunnsvitenskapelig profil Folkehelseinstituttet (inkl tidligere SIRUS) Samfunnsvitenskapelig fokus på bruk, ikke så mye på sykdom AHUS 1 ph.d-grad om rus (ACT-behandling) av lege i 2016
Veien videre Behov for akademisk løft innen rus og avhengighet slik at flere leger ønsker å forske/ta Phd/ post.doc. Opptrappingsplanen for rusfeltet (300 mill i 2016, i hovedsak kommunalt) Etablere kombinerte stillinger (klinikk + FoU) Definere legerollen i TSB Hva blir legens hovedoppgaver (utover å ha ansvar for somatisk oppfølging og medisinering)
Oppgave 2 eller 3 sammen: Hvordan kan vi øke akademisering av faget? Hvordan øke forskningen og skape forskningsbasert utdanning? Noter punkter til plenum?