ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 12/2015 Lisensfelling ulv i 2015/2016 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 (2003-2004) Lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge (November 2013) RRN vedtak 8/2015 (Kvote og vilkår for betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv i 2015/2016) Stortingets rovviltforlik av 17. juni 2011 (Representantforslag 163 S (2010-2011)) Bestandsstatus for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata 13. mai 2015 Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 11 2014 Ulv i Skandinavia og Finland. Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren 2013-2014. Høgskolen i Hedmark - Ulv i Norge pr. 15. april 2015 Foreløpige konklusjoner for vinteren 2014/2015 Rapport 6. Overvåkingsrapportene finnes på http://www.rovdata.no/rapporter.aspx Sekretariatet anbefaler at det åpnes for lisensfelling på ulv i 2015/2016. Ut fra kjent rovviltforekomst og erfaringer med regelmessig opptreden av ulv i regionen anbefales en kvote på to dyr. Saksopplysninger Generelt Gjennom rovviltforskriften 7 kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for skademotivert lisensfelling etter forskriften 8 for å begrense veksten og/eller utbredelsene av en bestand av ulv når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet i regionen. For region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, er det ikke fastsatt nasjonalt bestandsmål for ulv. Rovviltnemnda har derfor myndighet til å vedta kvote for lisensfelling på ulv etter rovviltforskriften. Kvoten fastsettes som antall enkeltindivider som kan felles innenfor regionen i perioden 1. oktober til og med 31. mars. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 og 12 skal ligge til grunn som en integrert del av beslutning om eventuell kvote, jamfør 7. Også forvaltningsmålet for arter i 5 skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen. Det samme gjelder 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippet i 11 anses ikke som relevant fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår.
Sak 12/2015 Lisensfelling ulv 2015/2016 Side 2 av 7 Bestandsstatus og skadeomfang Sekretariatet viser til bestandsstatus oppgitt av Rovdata i brev datert 13. mai 2015, samt til Rapport 6, Ulv i Norge pr. 15. april 2015, fra Høgskolen i Hedmark til Rovdata. Rapporten fra Høgskolen i Hedmark viser at det vinteren 2014/2015 foreløpig er påvist 73-75 ulver i Norge, hvorav 34-36 dyr er bekreftet kun på norsk side av riksgrensen. To av disse er påvist i region 2 (Aust-Agder og Telemark). Per 15. april 2015 var det en kjent avgang på sju dyr i Norge, hvorav én i vår region (Telemark). Så langt i beitesesongen er det felt tre ulver på skadefelling, to i region 3 Oppland og én i region 5 Hedmark. Bestandsmålet for ulv ble oppnådd innenfor forvaltningsområdet i årene 2010-2013. Av valpekull i helnorske ulverevir er det per 15. april påvist to ynglinger vinteren 2014/2015. Dette er ett kull mindre enn Stortingets vedtatte målsetting om ynglende ulv i Norge og ett kull mindre enn det som ble påvist forrige vinter. I tillegg er det dokumentert fire valpekull i grenserevir som berører Norge. Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv i Skandinavia for vinteren 2014/2015 vil foreligge i september 2015. Statens naturoppsyn (SNO) meldte 11. juni om påviste tap til ulv i regionen ved funn av drept sau i Ringerike kommune i Buskerud (Nordmarka). I tilnærmet samme område ble det i månedsskiftet mai-juni påvist tap til ulv i Jevnaker kommune i Oppland (region 3). Siste påvist tap her er i Hole kommune 14. juni. I alt er det påvist fem skadetilfeller. 14. juni ble det samtidig påvist tap til ulv i Hol kommune i Hallingdal (2 lam). Se kart i figur 1. SNO melder også om påviste tap i juni til ulv i Åseral kommune i Vest-Agder (region 1) nær fylkesgrensa til Aust-Agder. Skader på husdyr (vurdert av SNO som dokumentert, antatt eller usikker) voldt av ulv i deler av Sør-Norge i 2015 framgår av kartet under (figur 1). Figur 1. Påviste skader voldt av ulv i Sør-Norge i 2015. Kilde: Rovbase 15.6.2015. I tillegg er det rapportert tap til ulv Vest-Agder (Åseral) rett vest for grensa til Bygland som så langt ikke er registrert i Rovbasen. Skravert område: Forvaltningsområde for ynglende ulv. Figur 2 viser antall sau og lam som ble erstattet av fylkesmennene i region 2 som tapt til store rovdyr i perioden 2012-2014. Skadeomfanget i 2014 målt som gitte erstatninger (antall sau og
Sak 12/2015 Lisensfelling ulv 2015/2016 Side 3 av 7 lam) er langt lavere enn året før. Også til ulv var det reduserte tap i fjor, men omfanget økte i Buskerud. Det ble gitt erstatning for tap til ulv i Buskerud og Aust-Agder. Figur 2. Antall sau og lam erstattet som tap til gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, og som uspesifisert fredet rovvilt, i region 2 i perioden 2011-2013 (Kilde: Rovbasen). Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for Rovviltnemndas avgjørelse er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd bokstav b og 77, jamfør forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 10, jamfør 1 og 3. I naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) står det: Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom,( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltnemnda skal på vedtakstidspunktet ta stilling til om de har myndighet til å fatte vedtak, jamfør rovviltforskriften 7. Nemnda har myndighet dersom bestanden av aktuell art ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vurderingen skal gjøres av nemnda for hver art basert på data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Det er ikke fastsatt nasjonalt mål om yngling av ulv i regionen, jamfør rovviltforskriften 4 bokstav b.
Sak 12/2015 Lisensfelling ulv 2015/2016 Side 4 av 7 Lisensfelling etter forskriften 10 kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Kvoten kan fordeles på nærmere angitte områder eller fylker i regionen. Rovviltnemnda kan imidlertid avstå fra å åpne for lisensfelling, eventuelt gjøre vedtak på et seinere tidspunkt dersom forutsetningene endres. Lisensfelling er ikke jakt, men felling motivert ut fra behovet for skadereduksjon ved å begrense artens vekst og/eller utbredelse. Lisensfelling av alle rovviltartene omfattes av grunneiers enerett og krever personlig lisens for å kunne delta. Vedtak om kvote for lisensfelling skal avgrense fellingsområder, bestemme antall dyr som kan felles, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt gi eventuelt nærmere vilkår for gjennomføring av lisensfellingen (i samsvar med regional forvaltningsplan for rovvilt). Fellingsperioden er angitt i rovviltforskriften ( 10), men dersom særlige forhold tilsier det kan Rovviltnemnda fastsette en kortere fellingsperiode. Fellingsperioden for ulv utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er 1. oktober til og med 31. mars. I samsvar med forvaltningsplanen kan det settes nærmere vilkår for gjennomføringen av lisensfellingen, jamfør forskriften 6. Det vises også til St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne, jamfør Innst. S. nr. 174 (2003-2004), Rovviltforliket av 2011 og ulike brev fra Klima- og miljøministeren om tydelig soneforvaltning. Prinsipper for offentlig beslutningstaking Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jamfør 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på annen måte eller i annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jamfør også prinsippet om geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og være en integrert del av beslutningen. Naturmangfoldloven 8 stiller krav om at eksisterende og tilgjengelig kunnskap skal benyttes som grunnlag for vurdering av om rovvilt kan felles på gitte vilkår. Rovviltnemndas vedtak skal derfor basere seg på kunnskap om artenes bestandssituasjon. Sekretariatet viser i den forbindelse til beskrivelsen av det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3, og sist oppdaterte kunnskap fra Rovdata. Om lisensfelling i Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Forvaltningsplanen gir føringer om lisensfelling. I kapittel 7.6 om Strategier og tiltak ulv heter det:
Sak 12/2015 Lisensfelling ulv 2015/2016 Side 5 av 7 Lisensfelling kan være aktuelt ved forekomst over tid og ved eller nær opp til vurderingstidspunkt i regionen. Det skal søkes samarbeid om eventuell lisensfelling (kvote, geografisk avgrensing mm.) med tilgrensende region(-er) når det er sannsynlig med forekomst og opptreden på tvers av regionene. Videre framgår det av kapittel 7.7 (Generelle retningslinjer for forebyggende tiltak) blant annet at: Lisensfelling skal vurderes årlig for alle artene med grunnlag i forekomst og skadeomfang sist beitesesong. Det skal åpnes for lisensfelling dersom det foreligger indikasjoner på forekomst over tid (stasjonær karakter) og fortsatt tilstedeværelse. I vurderingen skal situasjonen i tilgrensende områder i naboregioner vektlegges og det skal søkes samarbeid ved behov, f eks om felles kvote og sammenfallende arealavgrensing. For ulv skal kunnskap om eventuelle individer med særlig viktig genotyp (finskrussisk opphav) vektlegges, og lisensfelling normalt ikke åpnes uten særskilte tiltak. Om lisensfelling i 2014/2015 Rovviltnemnda åpnet for lisensfelling av inntil to ulver i 2014/2015. Én ble felt (Telemark). Sekretariatets vurdering Som en integrert del av våre vurderinger legger sekretariatet til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jamfør 7. Også forvaltningsmålet for arter i 5 trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen. Det samme gjelder 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jamfør 8. Sekretariatet legger til grunn at saksframlegget blant annet bygger på kunnskap om ulvens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jamfør naturmangfoldloven 8. Sekretariatet viser i den forbindelse til beskrivelsen i saksframlegget av bestandssituasjonen til ulv, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Gjennom dette anses kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 å være tilstrekkelig ivaretatt. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor en ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jamfør naturmangfoldloven 9. Ved lisensfelling er det en viss risiko for at det kan bli felt genetisk verdifulle individer. Analyser fra regionen som er foretatt per i dag (av hår/ekskrementer og døde dyr) har imidlertid utelukkende vært av individer fra den sørskandinaviske bestanden (vesentlig unge hanner fra helsvenske revir). Ved eventuell åpning for lisensfelling på ulv bør det i tråd med forvaltningsplanen settes vilkår om at det tas særlige hensyn dersom nye analyser tilsier at det forekommer genetisk verdifulle individer i regionen, jamfør avtalen mellom norske og svenske forvaltningsmyndigheter om felles retningslinjer for forvaltning av genetisk verdifulle individer i den skandinaviske ulvepopulasjonen. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen som rovviltbestandene blir utsatt for, jamfør naturmangfoldloven 10, i form av statusrapporter og annen informasjon fra Rovdata og de ulike rovviltprosjektene, herunder fra Skandulv om regulær og irregulær avgang. I 2014 ble det registrert 16 døde ulver (to i region 2) og i 2015 er det per medio juni registrert sju døde ulver (én i region 2).
Sak 12/2015 Lisensfelling ulv 2015/2016 Side 6 av 7 Sekretariatet viser til at det etter rovviltforskriften 4 bokstav b ikke er nasjonalt bestandsmål for ulv i region 2, samt til ulike brev fra Klima- og miljøministerens om en tydeligere soneforvaltning. Ut fra dette, samt bekrivelsene av bestandssituasjonen, anser sekretariatet at et begrenset uttak gjennom lisensfelling av ulv i regionen ikke vil påføre bestanden irreversibel skade eller å være i strid med nasjonale bestandsmål, jamfør naturmangfoldloven 12. Saken gjelder lisensfelling og sekretariatet anser at naturmangfoldloven 11 (prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke er relevant i denne saken. Videre vurderer sekretariatet potensialet for skade på beitedyr i regionen fra ulv å være generelt høyt, jamfør naturmangfoldloven 14 om vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser. Om lisensfelling av ulv 2015/2016 Ulv har opptrådt i store deler av regionen sist vinter, også etter endt lisensfellingsperiode. I beitesesongen er det per 15. juni registrert tap til ulv i Buskerud og i region 1 Vestlandet (Vest-Agder) nær fylkesgrensa til Aust-Agder. For inneværende sesong har Rovviltnemnda fastsatt en kvote for betinget skadefelling av ulv på to dyr i regionen (sak 8/2015). Skadefellingstillatelser er iverksatt i hhv. Nordmarka (Ringerike, Hole og Lier) og øvre Hallingdal (Hol, Ål, Gol og Hemsedal). Førstnevnte er tillatelse gitt felles med Fylkesmannen i Oppland (region 3). Per i dag er det ikke felt ulv. Ut fra DNA-analyser ble det sist vinter registrert minst tre ulike individer av ulv i regionen (to hanner og ei tispe, alle av sørskandinavisk opprinnelse). En av disse ble felt under lisensfelling (tispa). Hvorvidt de to gjenværende eller andre individer oppholder seg i regionen er per nå uvisst, men ut fra en rekke ikke-dokumenterte meldinger, samt erfaringer med ulvens lange vandringer og tidligere opptreden i regionen, er det grunn til å anta at ulv vil forekomme i regionen i kommende lisensfellingsperiode. Perioden for lisensfelling av ulv i regionen starter 1. oktober. Erfaringer fra tidligere år tilsier en rask forflytning av unge utvandrende ulver i perioden fra siste del av april og inn i sommerhalvåret. Ulv kan dukke opp hvor som helst i landet. Økt uttak i Sverige og skadefellinger i naboregioner (Oppland og Hedmark) kan bidra til reduksjon i antall innvandringer til vår region. Ut fra tidligere erfaringer, påvist ulv i og nær regionen og et stort skadepotensiale, mener sekretariatet det er grunnlag for lisensfelling på ulv i 2015/2016. Sekretariatet vil da tilrå en kvote på inntil to dyr for hele regionen. Det er ikke mål om yngling innenfor region 2, og sekretariatet anser at en effektuering av en kvote på to ulver i regionen ikke vil ha en direkte innvirkning på oppnåelsen av det nasjonale bestandsmålet for ulv. Etter at vedtak er fattet skal skadefelling og irregulær avgang av ulv innenfor regionen belastes den kvote som nemnda har bestemt, jamfør rovviltforskriften 7. Dersom kvoten blir fylt kan nemnda på et seinere tidspunkt og til enhver tid endre eget vedtak om kvote dersom nye opplysninger tilsier det, jamfør 10. Sekretariatet har framlagt saken for de øvrige fylkesmennene. Oppsummering Ut fra føringene i forvaltningsplanen, tapsutviklingen og potensialet for framtidige tap av sau og bestandssituasjonen for ulv, anbefaler sekretariatet Rovviltnemnda å åpne for lisensfelling
Sak 12/2015 Lisensfelling ulv 2015/2016 Side 7 av 7 av ulv i sesongen 2015/2016. Sekretariatet anbefaler en kvote på to ulver basert på situasjonen per 15. juni. Dersom det på et seinere tidspunkt tilkommer ny kunnskap mener sekretariatet at ev. endret kvote på ulv bør vurderes. Sekretariatets framlegg til vedtak Rovviltnemnda i region 2 viser til at det ikke er fastsatt nasjonale mål om yngling av ulv i regionen. Rovviltnemnda har følgelig myndighet til å åpne for lisensfelling etter rovviltforskriften 10, jamfør 4 og 7. Etter en samlet vurdering med vektlegging på potensialet for framtidige skader åpner Rovviltnemnda for lisensfelling av to 2 ulver i 2015/2016. Kvoten gjøres gjeldende for hele region 2 (Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder). Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Eventuell skadefelling og irregulær avgang etter at vedtaket om lisensfelling er gjort belastes kvoten. Bakgrunn og begrunnelse for vedtaket går fram av sekretariatets saksframlegg. Lisensfellingsperioden er for ulv fra og med 1. oktober 2015 til og med 31. mars 2016. Jegere plikter å holde seg orientert om det er ulv igjen på kvoten. Ved ny kunnskap om forekomst i regionen av individer av ulv som er særlig viktig for den genetiske variasjonen i den sørskandinaviske bestanden (finsk-russisk opphav), skal mulige tiltak vurderes, herunder om lisensfelling bør videreføres. Lisensfelling krever grunneiers tillatelse. Lisensfelling administreres av fylkesmennene i regionen. Informasjon om krav til utøvelse av lisensfelling (registrering i Jegerregisteret, rapportering, innlevering av skrott/biologisk materiale av felt dyr, telefonnummer for informasjon etc.) gis av fylkesmennene. Rovviltnemnda kan til enhver tid endre eller oppheve vedtaket dersom nye opplysninger tilsier det. Vedtak