Fagplan for grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (75 studiepoeng)

Fagplan for grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (75 studiepoeng) Foundation Studies in Art and Design Studiet bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04. 2003. Fagplan for grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (75 studiepoeng) ble godkjent av avdelingsstyret 23.04.2003. Justering av fagplanen godkjent i avdelingsstyret 13.04.2005 og 15.03.2006. Justering godkjent av dekanen 01.04.2008 og 23.06.2009. Grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk er del av faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk som er et treårig heltidsstudium med indre sammenheng og faglig progresjon. Om faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk har et omfang på 180 studiepoeng. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng. I faglærerutdanningen inngår følgende fagområder: - fagplan for grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (75 studiepoeng) (over 2 år) - fagplan for pedagogikk (30 studiepoeng) i formgiving, kunst og håndverk (over 2 år) - fagplan for kunst og formkultur (15 studiepoeng) (over 2 år) - fagplan for fordypning i formgiving (60 studiepoeng) - fagplan for praksisopplæring (13 uker) i formgiving, kunst og håndverk (over 3 år) Studiemodell, faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 1.studieår Pedagogikk 1 (15 sp) Grunnstudium1(35 sp) Kunst og formkultur 1 (10 sp) 60 sp 2.studieår Pedagogikk 2 (15 sp) Grunnstudium 2 (40 sp) Kunst og formkultur 2 (5 sp) 60 sp 3.studieår Fordypning i formgiving 60 sp I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk, pedagogikk og kunst og formkultur. Andre studieår setter fokus på videregående kunnskaper som danner grunnlag for fordypningsstudiene i tredje år av faglærerutdanningen. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende og progressivt element. Læringsutbytte og kompetanse Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk kvalifiserer for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og andre arenaer som kulturskole, folkehøgskole, museer, gallerier og samlinger. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk fører frem til graden Bachelor faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Bachelorgraden gir grunnlag for opptak på toårig masterstudium i formgiving, kunst og håndverk (120 studiepoeng). Skikkethetsvurdering Etter lov om universiteter og høyskoler omfattes faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter i utdanningen er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For mer informasjon, se avsnittet Lærerskikkethet under. 1

Opptakskrav Generell studiekompetanse. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i første semester av tredje studieår. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Om grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (1 og 2) Mål (læringsmål) Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk består av følgende tre målområder: - skapende arbeid - fagteori - fagdidaktikk Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. I målområdet skapende arbeid skal studenten: - kunne anvende opplevelser og erfaringer, kunnskaper og ferdigheter i praktisk skapende arbeid med to- og tredimensjonale uttrykk, og kunne lede slik virksomhet i pedagogisk sammenheng - få innsikt i og erfaring med formgivingsprosesser fra idé til ferdig produkt, og kunne lede barn, unge og voksne i ulike typer idéutvikling og formgivingsprosesser - ha kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper, anvende disse i forhold til funksjon og uttrykk og kunne bruke tilegnet kunnskap i pedagogisk virksomhet - ha estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler og kunne formidle denne på hensiktsmessige måter i møte med elever og deres skapende prosesser - ha ferdighet i å bruke kunst og formkultur som referanse for skapende virksomhet og kunne sette dette i relasjon til barn og unges flerkulturelle virkelighet - kunne bruke digitale redskap og virkemidler i skapende arbeid og visuell dokumentasjon - ha erfaring med vedlikehold av redskap og utstyr I målområdet fagteori skal studenten: - kunne anvende begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære og kjenne til modeller for analyse av to- og tredimensjonale uttrykk - kunne sette egne skapende erfaringer i sammenheng med estetisk teori og metode, teori om kreative prosesser, idéutvikling og problemløsing - kunne beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid i sammenheng med erfaringer fra praksisfeltet - ha materialkunnskap og være i stand til å vurdere sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv - kunne bruke aktuelle metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet - kunne bruke IKT i formgiving, kunst og håndverk I målområdet fagdidaktikk skal studenten: - kunne legge til rette stimulerende læringsmiljø der elever kan utfolde egne skapende krefter og utvikle glede og nysgjerrighet i arbeid med kunstneriske uttrykksformer - kunne bruke aktuelle læreplaner med utgangspunkt i elevens bakgrunn og forutsetninger 2

- være i stand til å utvikle fagområdet i relasjon til barn og ungdom i en flerkulturell hverdag, og et samfunn i stadig endring - kunne initiere faglig samarbeid og bruke formgiving, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid - være i stand til å bruke observasjon og visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy for å utvikle faget i samarbeid med elever, kolleger og foreldre - kunne legge til rette for bruk av IKT som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser Innhold i målområdene Målområdet skapende arbeid Målområdet skapende arbeid består av: - to- og tredimensjonal form - digitale medier og visuell kommunikasjon - material- og miljølære I målområdet skapende arbeid legges det vekt på tverrfaglige prosjekter som omfatter de to andre målområdene, fagteori og fagdidaktikk, i tillegg til kunst og formkultur, pedagogikk og praksis. Praktisk skapende arbeid omfatter områdene tegning, skrift, maleri, trykk, tekstil, harde og plastiske materialer. Det arbeides med basisproblematikk som punkt, linje, flate, rom, volum, valør og tekstur. Det kan hentes tema fra emneområder som arkitektur, design, visuell kommunikasjon og kunst. I tillegg til å utvikle ferdighet og kompetanse innen fagområdene, vektlegges idéutvikling og synliggjøring av ideer i en kreativ prosess. I andre år utvikles det praktiske og teoretiske fundamentet og det legges vekt på generell formlære. Digitale medier utnyttes som arbeidsverktøy i idéutvikling og idébearbeiding, til innhenting av kunnskap og som kommunikasjons- og presentasjonsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet i arbeidet med disse, står sentralt. To- og tredimensjonal form Tegning, første år: - tegning som idéutviklingsverktøy - tegning som verktøy i arbeidet med basisproblematikk - tegning brukt i arbeid med formbeskrivelse, komposisjons- og proporsjonsproblematikk, rytme og dynamikk, kontrast og balanse - tegning som romlig representasjon Tegning, andre år: - tegning som studiemetode av form; stilleben, portrett, akttegning, kroki, proporsjoner og anatomi - materialer og redskaper - utvikle og vurdere tegnemetodiske prosesser knyttet til undervisning og praksis - skrift Maleri, første år: - metoder, materialer, redskaper og teknikker - ulike fargesystemer og fargeteorier - farge brukt som form- og romskapende element Maleri, andre år: - utnytte fargenes bruksområder i det visuelle språk i en kommunikativ sammenheng Trykk, første år: - enkle trykkteknikker på ulike materialer 3

- materialkunnskap Trykk, andre år: - ulike trykkteknikker som høytrykk og dyptrykk - trykk på ulike underlag - ulike materialer og metoder Tekstil, første år: - sømteknikker knyttet til stoffbearbeiding og overflatedesign - filte-, maske og knytteteknikker - tekstiler og redskaper knyttet til undervisning og praksis Tekstil, andre år: - konstruksjon av klær og sømteknikker - materialkunnskap om ulike tekstiler Keramikk, første år: - hovedvekt på leire - tredimensjonal formlære - framstillingsteknikk og overflatebehandling - teori om leire, gips, glass og stein og materialenes fysiske og visuelle kvaliteter - vedlikehold av keramikkovn, brenning av råbrann og glasurbrann - kunnskap om å etablere keramikkverksted på skoler, med nødvendige sikkerhetstiltak Harde materialer, første år: - opplæring i bruk av enkelt verktøy - enkle bearbeidings- og sammenføyingsteknikker Harde materialer, andre år: - hovedvekt på tre, metall og plast - grunnleggende formlære - sammensetninger av ulike former og studie av samspillet mellom linje og form - teknikker for bearbeiding og sammenføyning av tre, metall og plast - materialkunnskaper om tre, metall og plast - maskinkurs, sikkerhetsrutiner og førstehjelpskurs Digitale medier og visuell kommunikasjon Digitale medier og visuell kommunikasjon, første år: - opplæring i aktuelle bilde- og animasjonsprogram i forhold til grunnskolenivået - praktisk arbeid med IKT som redskap i skapende virksomhet og visuell dokumentasjon - digitale kamera og skanner - webdesign og produksjon av eget nettsted - presentasjon og kommunikasjon av kunst og kultur i forhold til barn og ungdom i det lokale samfunn - presentasjon og formidling i forhold til faglig arbeid - IKT i forhold til læreplaner i grunnskolen Digitale medier og visuell kommunikasjon, andre år: - opplæring av aktuelle programvarer i forhold til videregående skole - vedlikehold av redskap og utstyr - IKT som hjelpemiddel for kommunikasjon og læring i undervisningen - anvende IKT i arbeid med skapende virksomhet - anvende video og digitalt kamera - presentasjon og visuell kommunikasjon 4

- bruk av Internett i forhold til kunst og kultur i det globale samfunn - enkel produksjon av lyd til bruk i presentasjoner - nye medier i forhold til tverrfaglig og internasjonalt samarbeid mellom barn og unge i et kunst- og kulturperspektiv Material- og miljølære Material- og miljølære, første år: - helse, miljø og sikkerhet: kjemiske helse- og miljøfarer, syrer, baser, salter, bruk av verneutstyr. Bruk av HMS-datablader, risikovurdering - tekstile fibre og materialer, fiberidentifikasjon og vedlikehold - polymerer, plast, bindemidler og lim - pigmenter og fargestoffer i maling, i tekstilfarging, i trykk, i keramikk - gips, mørtel, sement, keramikk, emalje Material- og miljølære andre år: - økodesign, kvalitativ LCA - farging av tekstiler med naturlige fargestoffer Målområdet fagteori Fagteorien forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. I fagteorien vil det bli lagt vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet. Kreative prosesser, idéutvikling og problemløsning er aktiviteter innenfor skapende arbeid som vil være gjenstand for individuelle studier og felles drøftinger. Erfaringer fra praksisfeltet vil kunne være utgangspunkt for studier av ulike teorier knyttet til skapende arbeid. Det vil også bli lagt vekt på kunnskapstilegning omkring sammenheng mellom materialvalg, ressursbruk og helse, miljø og sikkerhet. Studentene vil få kjennskap til forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområde. Eksempler på tema: - begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære - analyse av to- og tredimensjonale uttrykk - kreative prosesser, idéutvikling og problemløsning - material- og miljølære; helse, ressursbruk og økologi i relasjon til materialvalg - estetisk teori - metoder for skapende arbeid i formgiving, kunst og håndverk Målområdet fagdidaktikk Fagdidaktikken reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og videregående opplæring, og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises. Studier av aktuelle læreplaner vil være et utgangspunkt for refleksjon og drøfting av spørsmål knyttet til fag og undervisning. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle det skapende potensialet hos eleven. Strategier for tverrfaglig samarbeid hvor formgiving, kunst og håndverk utgjør den sentrale posisjon er gjenstand for drøfting. Temaer hvor fagområdet knyttes opp mot vår flerkulturelle virkelighet, inklusive samisk kultur, er også et aktuelt studiefelt. IKT vurderes som pedagogisk verktøy i ulike sammenhenger. Eksempler på tema: - læreplaner for skoleverket - undervisningsplanlegging med utgangspunkt i læreplaner, rammefaktorer og elevforutsetninger 5

- elevvurdering - tilpasset og differensiert undervisning - formgiving, kunst og håndverk i relasjon til barn og ungdom i en flerkulturell sammenheng - fagets historie og legitimering - tverrfaglig tema- og prosjektarbeid - IKT som verktøy og medium for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser Organisering og arbeidsmåter Organisering Undervisningen i grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk er fordelt over to studieår, med 35 studiepoeng i første studieår og 40 studiepoeng i andre studieår. Fagdidaktikken er inkludert i grunnstudiet med 15 studiepoeng. Undervisningsformen innen faglærerutdanningen er prosjekt- og samarbeidsbasert; et samarbeid som kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i fordypningsemner og moduler. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Undervisningen bygger på fagområdets kulturelle referanse både nasjonalt og internasjonalt. Studiene er preget av håndverksutøvelse og utvikling av kompetanse i visuell symbolforståelse og kommunikasjon, hovedsakelig som pedagogisk virkemiddel. Teoretiske og metodiske problemstillinger er med på å styrke fagområdene og videreutvikle studentenes erfaringer og profesjonelle forankring i læreryrket. Teoretiske drøftinger følger de praktiske arbeidene til studentene. I løpet av studiet skal studentene ha opparbeidet handlingskompetanse i formidling og utøving av fagområdene knyttet til læreryrket. Avdeling for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, papir, fiber, grafikk, søm, vev, tekstiltrykk, tre- og metallbearbeiding, støping, overflateteknikker, gips, keramikk og IKT. Arbeidsmåter Studentens skapende arbeid innen formgiving, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte gjennom praktiske arbeid i materialer. Med undervisning menes forelesninger, praktiske innføringer, seminarer og veiledning. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé fagtekniske, praktiske prosesser og kunstfaglig teori og analyse. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet, og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeidsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse. Gjennom studiet skal studenten få anledning til å erfare, oppleve og drøfte varierte arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer. Arbeidsformer kan være: - forelesninger, seminarer og individuelt studium - faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid - gruppearbeid, prosjektarbeid - feltstudier - varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer 6

I forbindelse med aktuelle temaer kan det være naturlig å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: - faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner - seminarer - felles drøftinger og vurdering underveis og til slutt i forhold til obligatoriske studieoppgaver - erfaringsinnhenting i verksted og laboratorier - gruppe- og prosjektarbeid - undervisning i IKT Dette gjelder innenfor hvert fagområde. Se de enkelte undervisningsplanene for nærmere informasjon. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I første studieår beregnes fravær fra undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse på grunnlag av samlet fravær i høst- og vårsemesteret. I andre studieår beregnes fravær på samme grunnlag. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav er forutsetningen for å avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes av faglærer til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeattest, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fastsatt(e) frist(er), kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Arbeidskrav, første studieår (grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 1): - Det gis oppgaver i formgiving, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, IKT, material- og miljølære og fagdidaktikk. Se arbeidskrav i undervisningsplanen for det enkelte fagområdet. Arbeidskrav, andre studieår (grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2): - Det gis oppgaver i formgiving, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, IKT, material- og miljølære og fagdidaktikk. Se arbeidskrav i undervisningsplanen for det enkelte fagområdet. Oppgaver som skal vurderes med gradert karakter, velges ut når studieåret planlegges. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan - Undervisningsplanene utarbeides med utgangspunkt i studieplanen. Disse gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Undervisningsplanene deles ut ved semesterets/studiets begynnelse. 7

- Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanene gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Praksisopplæring Se fagplan for praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk. Vurdering Forutsetningen for oppmelding til eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (se avsnittet Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav over). Ved vurdering i læringsløpet og til avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til F (A er høyeste karakter og E er laveste ståkarakter). F er ikke bestått. Vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering foretas på grunnlag av følgende kriterier: - studentens evne til å utvikle og bearbeide ideer - studentens evne til å bruke estetiske virkemidler - studentens evne til å bruke materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter - studentens evne til fagteoretisk og fagdidaktisk drøfting og refleksjon i skriftlig dokumentasjon Vurderingsformen i praksisopplæringen er Bestått/Ikke bestått. Praksisopplæringen må være vurdert til bestått før studenten kan få lærervitnemål (se fagplan for praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk). I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. I vurderingen inngår studentenes faglige produksjon, tekniske ferdigheter, teoretiske kunnskaper, arbeidsformer og studieplanlegging. Det vil gjennom hele studiet være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenten og faglæreren. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. Avsluttende vurdering i første studieår (grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 1) Avsluttende vurdering omfatter følgende komponenter som utgjør grunnlaget for sluttkarakteren første studieår: - Vurderingen i læringsløpet: En oppgave i formgiving, kunst og håndverk (gradert karakter A-E/F). Vurderingen foretas av lærerteamet. Resultatet av vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren. - Individuell prosjektoppgave: En oppgave som knyttes til praktisk-skapende arbeid og kunst og formkultur. Prosjektoppgaven skal ha en skriftlig del som viser studentens evne til fagteoretisk og fagdidaktisk refleksjon. Prosjektoppgaven vurderes av intern sensor. Resultatet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det gis én samlet karakter for første studieår. Denne fremkommer på vitnemålet. Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 1 gir 35 studiepoeng. Ved klage vurderer klagekommisjonen alle arbeidene som inngår i vurderingen for karakteren. Det kan klages på begge delkarakterene som inngår i avsluttende vurdering. For at sluttkarakter skal kunne utarbeides må alle komponenter som inngår i eksamen i første studieår (avsluttende vurdering) være vurdert til karakteren E eller bedre. 8

Avsluttende vurdering i andre studieår (grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2) Avsluttende vurdering omfatter følgende komponenter som utgjør grunnlaget for sluttkarakteren andre studieår: - Vurdering i læringsløpet: Oppgavene i formgiving, kunst og håndverk legges i en fagmappe. Mappekravene vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Det gis løpende vurdering underveis og studentene kan utvikle og forberede mappekravene helt frem til de skal levere presentasjonsmappen. En oppgave trekkes ut av presentasjonsmappen for hver klasse, dvs. en oppgave for klasse A, en oppgave for klasse B og en oppgave for klasse C. Trekkingen foregår 3 dager før innleveringsfristen, slik at studentene har mulighet til å klargjøre oppgaven før sensurering. Oppgaven vurderes av faglærer og teller 40 prosent av sluttkarakteren. - Individuell prosjektoppgave: En undersøkende prosjektoppgave i et materialområde. Prosjektoppgaven skal ha en skriftlig del som viser studentens evne til fagteoretisk og fagdidaktisk refleksjon. Prosjektoppgaven vurderes av ekstern sensor. Resultatet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det gis en samlet karakter for andre studieår. Denne fremkommer på vitnemålet. Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2 gir 40 studiepoeng. Ved klage vurderer klagekommisjonen alle arbeidene som inngår i vurderingen for karakteren. Det kan klages på begge delkarakterene som inngår i avsluttende vurdering. For at sluttkarakter skal kunne utarbeides, må alle komponenter som inngår i eksamen i andre studieår (avsluttende vurdering) være vurdert til karakteren E eller bedre. Generelt om vurdering i læringsløpet En faglig tilbakemelding er del av vurderingen i læringsløpet. Informasjon om tidspunkt for vurdering i læringsløpet finnes i undervisningsplanene. Det kan klages på karakteren i vurdering i læringsløpet. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for vurdering i læringsløpet. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får levert oppgavene til fastsatt(e) frist(er), kan be faglærer om ny frist. Vurdering i læringsløpet må være gjennomført og godkjent senest seks uker før eksamen. Dersom vurdering av oppgavene forhindres på grunn av lengre tids sykdom, kan vurderingen gjennomføres i forbindelse med utsatt/ny eksamen. Studenter som ikke leverer oppgavene til fastsatt(e) frist(er), og som ikke kan vise dokumentasjon for sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak, registreres som trukket under eksamen, og har da brukt ett eksamensforsøk. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på www.hio.no, Eksamen. Generelt om avsluttende vurdering Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere komponenter som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere komponenter som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til utsatt/ny eksamen. Utsatt/ny eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på www.hio.no, Eksamen. Ved fremstilling til utsatt/ny eksamen leveres alle oppgaver som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal de arbeidene som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være 9

bearbeidet/forbedret for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen på karakteren. Praktisk-estetiske arbeider som skal sensureres i forbindelse med utsatt/ny eksamen leveres institusjonene etter nærmere avtale. For å kunne fortsette i faglærerutdanningens tredje studieår, må studieenheter med til sammen minst 105 studiepoeng fra de to første årene i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk være bestått. Av disse må minst 75 studiepoeng være knyttet til studieenheten grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk. Lærerskikkethet Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon om skikkethet, skikkethetsvurdering og regelverk om dette, se også www.hio.no/skikkethet. Pensum Pensum utgjør om lag 2500 sider hvorav kjernepensum utgjør om lag 2000 sider. Resten av pensum (om lag 500 sider) knyttes til prosjektarbeid og fordypningsoppgaver. Mindre justeringer av pensumlitteratur godkjennes av studieleder. Litteraturlisten med utvalgte pensumsider bør foreligge ved semesterstart. Fagdidaktikk Brekketo, B. (2006): Samtaler om pakistansk bildekultur: åtte norskpakistanske ungdommer forteller. HiOrapport; 2006 nr. 15. Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. Engh, R., Dobson, S. og E. K. Høihilder (2007): Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 25-71, 111-118) Gundem, B. B. (1998): Skolens oppgave og innhold. En studiebok i didaktikk. (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (s. 200-222) Hestholm, G. N. (2008): "Jeg holder vel ut - Kritikk av grunnskolens teoretiske kunnskapsideal I: Norsk pedagogisk tidskrift, 92(1). (s. 52-63) Hiim, H. og E. Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Gyldendal Akademiske Holm, E. D. (2004): Varer, verdier og vemmelse. Essays om design og konsum. Oslo: Norsk Form. Hopperstad, M. H. (2005): Alt begynner med en strek -: når barn skaper mening med tegning. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Engh R., Dobson S., Høihilder EK. (2007): Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget Haabesland, A. Å. og R. E. Vavik, (2000): Kunst og håndverk: Hva og hvorfor? Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-85, 128-203) 10

Illum, B. (2005): Processens dialog læring i praksis. I: Kragelund, I. M. og L. Otto (red.) Materialitet og Dannelse. København: Danmarks pedagogiske universitets forlag. (s. 113-133) Isdahl, B. (2007): På taket, i gården, i parken. Kvalitetskriterier for uterom i tett by. Oslo: Norsk Form og Husbanken. Juell, E. og T. J. Norskog (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 1-2) Lefdal, E. M. (2005): Etisk designperspektiv. I: L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.) DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer. Oslo: Høgskolen i Oslo. (s. 47-56) Lindström, L. (2006): Creativity: What Is It? Can You Assess It? Can It Be Taught? I: The International Journal of Art & Design Education 25(1) (s. 53-66) Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Michaelsen, E. og R. O. Johansen (2007): Mappevurdering: Håndbok for lærere med eksempler fra norsk og kunst og håndverk. Oslo: Universitetsforlaget. (s.13-48, 115-151) Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget: Oslo. Nielsen, L. M. og Digranes I. (red.) (2006): DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse: Vol. 24, HiO-rapport 2006; nr Oslo: Høgskolen i Oslo. (s. 1-32, 48-79) Paulsen, B. (1996): Billedkunst og kunnskap. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Schmidt, L. og H. Wilhjelm (1998): Mitt hus er din utsikt. God byggeskikk for hus og land - hva, hvorfor og hvordan. Oslo: Statens byggeskikkutvalg. Smith, Kari (2007): Vurdering som et motivasjonsfremmende redskap for læring. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(2) (s. 100-106) Strannegård, L. (red.) (2007): Den omätbara kvaliteten. Stockholm: Nordstedts akademiske forlag og Rådet for arkitektur, form og design. Sundli, L. og F. Ohnstad (2003): Læreres profesjonskunnskap. Oslo: abstrakt forlag. (s. 8-62) Tronshart, B. (2006). Utstillingsrommet som didaktisk rom. I: I. K. Borg og C. Nygren-Landgärds (red.) Lärande processer genom skapande arbete i en vetenskaplig belysning. Artiklar från forskarutbildningskurs (Vol. 21). Vasa: Åbo Akademi, Pedagogiska fakulteten. Kompendium: Digranes, I. og L. B. Fauske (red.) (2005): Ulike tekster om fagdidaktikk i Kunst og håndverk. Oslo: HiO. Innhold: Efland, A. D. (2004): Emerging Visions of Art Education. I: E. W. Eisner og M. D. Day (Red.) Handbook of Research and Policy in Art Education. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. (s. 691-701) Eidsvåg, I: (2005, 15.01): Våg å være lærer! I: Dagbladet. (s. 46) Eritsland, A. G. (1997, 18.04): Er det plass for kunstfag i skolen? I: Aftenposten Morgen. (s.15) Gundem, B. B. (1998): Skolens oppgave og innhold en studiebok i didaktikk (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget (s. 200-222) Haga, S. (2003, 19.11): Skolens forfall avspeiler samfunnets forfall. I: Aftenposten Morgen. (s. 8) 11

Kruse, B. (2001, 17.06): Det problematiske ordet «kultur». I: Aftenposten Morgen. (s. 11) Larsen, I. (2001, 14.02): Skolen presser alle elevene til å bli norske I: Kommunal Rapport. Lindström, L. (1997): Paradigmskiften inom bildpedagogiken I: Bild i skolan, 68(2). (s.15-28) Michl, J. (2001): Å se design som redesign I: Form(5). (s. 16-18) Nielsen, L. M. (2004): Arkitektur og design i skolen - utfordringer for framtiden, I: FORM, 4. (s. 3-4) Nielsen, L. M. (2006): Norge i Norden - Design mellom kunst og sløyd. I: FORM, 1. (s. 3) Sahasrabudhe, P. (1992): Multicultural Art Education: A proposal for Curriculum Content, Structure and Attitudinal Understanding. I: Art Education, 45(3). (s. 41-47) Sandberg, L. (2005, 05.01): Å betrakte andres lidelse. I: Aftenposten Morgen. (s. 11) Slagstad, R. (1998, 28.11): Hva slags lærere trenger vi i dagens skole? I: Aftenposten Morgen. (s. 9) Spord Borgen, J. (1995): Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I: B. Tronshart (Red.) Formingsfagets egenart. Notodden: Telemarksforskning (s. 44-61) Time, J. K. (2005): Invitasjon til fagleg sjølvmord. I: Morgenbladet (Vol. 186). Oslo. Wilson, B. (2004): Child Art After Modernism: Visual Culture and New Narratives. I: E. W. Eisner & M. D. Day (Red.) Handbook of Research and Policy in Art Education London: NAEN and Lawrence Erlbaum Associates. (s. 299-328) Wilson, B., & Wilson, M. (1977): An Iconoclastic View of the Imagery Sources in the Drawing of Young People. I: Art Education, 30(1). (s. 5-11) FORMakademisk (nettbasert tidsskrift alle artikler gratis) http://www.formakademisk.org Fagteori Tegning Edwards, B. (2001): Å tegne er å se: Hvordan du lærer å tegne ved å bruke høyre hjernehalvdel. Oslo: Cappelen. Gotfredsen, L. (1987): Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget. Retvik, T. (1998): Tegning som uttrykk: tegning, form og farge for VK2 (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Maleri Smith, R. (1991): Politikens kunstnerhåndbog: materialer, teknikker og redskaber til maleri, tegning, grafik. København: Politikens forlag. Yttredal, C. P. (1998): Farge: illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Trykk Retvik, T. (2005): Om grafikk, om enkle trykkteknikker, men mest om miljøvennlig grafikk. HiO-rapport 2005 nr 16. Oslo: Høgskolen i Oslo. Svaboe, B. (2000): Stofftrykk for høgskolestudenter. Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo. Skrift Egeland, E. (1997): Skrift (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Tekstil Helland, B. (1990): Forming av klær. Oslo: Yrkesopplæring. Juell, E og S. Isachsen (2006): Fra Kaos til kreativ form. Oslo: Eget forlag. Juul, I. og R. Magnussen (1996): Strikking. Vollen: Tell. Skjeggestad, E. (2001): Broder videre (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. 12

Svaboe, B. (1995): Stofftrykk (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Vestby, V. og G. Golberg (1995): Veving. Vollen: Tell forlag. Tre og metall Einmo, A. P. og A. G. Hestad (1999): Harde og plastiske materialer: tre, metall, leire (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Kompendier: 1. Ytterstad B. og A.K. Aas: Faste forbindelser; om enkle sammenføynings- og bearbeidingsteknikker i arbeid med metall, pleksiglass, horn, bein og rav 2. Ytterstad B.: Om trearbeid Keramikk Domine Hansen, C. (2001). Håndbog i studiokeramik: teori & teknik. Vejle: Kroghs Forlag. Kompendier: 1. Mordal, V.: Tredimensjonal formlære. Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo. 2. Mordal, V.: Dekor og ornament. Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo. 3. Mordal, V.: Keramiske teknikker og materialer. Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo. Wong, W. (1993). Principles of form and design. New York: Van Nostrand Reinhold. IKT Bergström, B. (2003). Bild & budskap: ett triangeldrama om bildkommunikation (2. utg.). Stockholm: Carlssons. Gordon, B. og M. Gordon (2002): The Complete guide to digital graphic design (complete guide to digital graphic design). London: Thames and Hudson. Material- og miljølære Næss, M. (2000): Kompendier i miljø og materiallære. Oslo: Høgskolen i Oslo. Materialkunnskap Tekstil (1995). Yrkeslitteratur AS Fagfilosofi Juell, E. og T. J. Norskog (2006): Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 3-5) Kruse, B. (1995): Den tenkende kunstner: komposisjon og dramaturgi som prosess og metode. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 1) Osborne, R. og R. Edney (1996): Filosofi for begynnere. Oslo: Pax Offentlige dokument Læreplaner Nye planer for 2006. Kunnskapsløftet Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1993): Læreplan for videregående opplæring: studieretning for formgivingsfag: studieretningsfagene i grunnkurs formgivingsfag. Oslo: Departementet. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1993): Reform '94 videregående opplæring: Ny læreplan: Formgivingsfag. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 13

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1994): Læreplan for videregående opplæring: studieretning formgivingsfag: studieretningsfagene i videregående kurs I tegning, form og farge. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1996): Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet (2006): Studieforberedende utdanningsprogram, studiespesialisering med formgivingsfag: - Felles programfag : Læreplan i design og arkitektur Vg1, Vg2, Vg3, Læreplan i visuelle kunstfag Vg1, Vg2, Vg3 - Valgfrie programfag: Læreplanen i scenografi og kostyme, Læreplan i trykk og foto, Læreplan i visuell kultur og samfunn Utdanningsdirektoratet (2006): Yrkesfaglig utdanningsprogram, utdanningsprogram design og håndverk. Læreplanen for design og håndverk Vg1. Stortingsmeldinger og lover Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement (2007): St.meld.nr.8. (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida. Oslo: Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement. Kulturdepartementet og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1995): Broen og den blå hesten. Oslo: Kulturdepartementet: Kyrkje- utdannings- og forskningsdepartementet. Kultur- og kirkedepartementet og Den kulturelle skolesekken (2003): St.meld. nr 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken. Oslo: Departementet. Norge (2005): Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) med endringer, sist ved lover av 17. juni 2005 nr. 105 og 106 samt forskrifter. Oslo: Cappelen Akademisk. Veiledningsskrift Veiledninger til ny læreplan 2006. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1994): Underveis: håndbok i skolebasert vurdering: grunnskole og videregående skole. Oslo: Departementet. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1997): Informasjonsteknologi: veiledning til læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97). Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1998): Elevvurdering: rettleiing til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97). Oslo: Departementet. Kunnskapsdepartementet. (2007): Skapende læring. Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Nasjonalt læremiddelsenter (1994): Grunnkurs formgivingsfag. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. Nasjonalt læremiddelsenter (1994): Veiviseren (Bokmål utg.). Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. Nasjonalt læremiddelsenter (1995): Metodisk retteiing. Etikk. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. 14

Nasjonalt læremiddelsenter (1997): Kunst og håndverk. Veiledning L97. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. Nasjonalt læremiddelsenter (1997): Vurdering vidaregåande opplæring - skule. (2 utg.). Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. Tilleggslitteratur Fagdidaktikk Andersen, E. S. og E. Schwencke (2001): Prosjektarbeid: en veiledning for studenter (3. utg.). Bekkestua: NKI forlag. Barsotti, A. og V. Vecchi (1998): Skapende kommunikasjon i Reggio Emilia. Oslo: Pedagogisk forum. Førland, T. E. (1996): Drøft: lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad notam Gyldendal. Fagteori Retvik, T. (2004): Utvalgte emner i fagdidaktikk og fagteori. Kompendium. Oslo: Høgskolen i Oslo. 7 sider Tin B. Mikkel (2007): De første formene. Folkekunstens abstrakte formspråk. Oslo: Novus forlag Pensumliste per 18. juni 2009 15