Universell utforming og tilgjengelighet - politikk og lovgivning i inn- og utland

Universell utforming og tilgjengelighet - politikk og lovgivning i inn- og utland I hvilken grad er universell utforming eller Design for all et førende begrep for politikk og lovgivning i Norge og andre land? Utarbeidet for Deltasenteret av Rudolph Brynn 2009 IS - 1759

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord til annen utgave...3 1. Innledning...4 1.1 Universell utforming historie og innhold...4 I de videre kapitlene vil vi gjennomgå innholdet i mange av disse dokumentene. 1.2 Definisjoner av universell utforming...6 1.2 Definisjoner av universell utforming...7 1.2.1 Norge...7 Definisjon i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven...7 1.2.2 Definisjon av universell utforming i FN konvensjonen og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven...9 FN-konvensjonen...9 2. Norske lover og forskrifter...10 2.1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven...10 2.2 Lov om barnehager (barnehageloven)...13 2.3 Opplæringsloven...13 2.4 Arbeidsmiljøloven...14 2.5 Lov om universiteter og høgskoler...15 2.6 Lov om offentlige anskaffelser...16 2.7 Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne...17 2.8 Forskrift om konsekvensutredinger (KU-forskriften) til Plan- og bygningsloven...17 2.9 Plan- og bygningsloven...18 2.9.1 Plandelen...18 2.9.2 Bygningsdelen...19 3. Stortingsmeldinger...21 4. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming...27 5. Handlingsplaner...27 6. Rundskriv...30 7. NOUer og andre relevante dokumenter...31 8. Andre dokumenter...32 8.1 Håndbok 278 Veileder i universell utforming...32 8.2 Veinormalen Håndbok 017 Veg- og gateutforming...33 8.3 Nordisk Ministerråds Handlingsplan for universell utforming...33 9. Internasjonal politikk og lovgivning...34 9.1 FN...34 FNs standardregler for like muligheter for personer med funksjonshemninger...34 9.2 FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne...35 9.3 EU...37 9.4 Forslag til antidiskrimineringsdirektiv...38 9.5 Relevante EU Lover og forskrifter...40 9.5.1 Offentlige anskaffelser...40 9.5.2 Bygninger og uteområder...41 9.5.3 Transportpolitikk...41 9.5.3.1 Togtransport...42 9.5.3.2 Teknisk Spesifikasjon for Interoperabilitet TSI...43 9.5.3.3 Flytransport...44 9.5.3.4 Busstransport...46 9.5.4 Maritim transport...55 9.6 Like muligheter for personer med nedsatt funksjonsevne, europeisk handlingsplan...63 1

9.6.1 Handlingsplanen (COM(2003) 650 fra 2003 er et av de viktigste dokumentene på området funksjonshemmede...63 9.6.2 Situasjonen for funksjonshemmede i den utvidete Europeiske Union: Europeisk handlingsplan 2006-2007...64 9.6.3 Delplan for funksjonshemmede 2008-2009...64 10. Europarådet...66 10.1 Europarådets handlingsplan for funksjonshemmede...66 10.2 Grunnleggende prinsipper og strategiske mål...66 10.3 Tiltak...67 10.4 Implementering og oppfølging...67 11. Andre lands politikk og lovgivning...68 11.1 Sverige...68 Den svenske antidiskrimineringsloven...68 Andre lover...69 Andre dokumenter...70 Annet...71 11.2 Danmark...71 Antidiskrimineringslovgivning...72 Tilgjengelighetslovgivning...72 Annet...74 11.3 Storbritannia...75 Transport...77 Bygninger...78 Utdannelse...79 11.4 Tyskland...80 Lovgivning overfor funksjonshemmede generelt...80 Tilgjengelighet...81 Bygninger...82 Transport...82 11.5 Frankrike...83 Lovgivning overfor funksjonshemmede generelt...83 11.6 Italia...85 Lovgivning overfor funksjonshemmede generelt...85 11.7 USA...86 11.8 Canada...88 11.9 Australia...88 Vedlegg 1 Norsk og internasjonal standardisering som redskap for universell utforming...90 Guide 71...90 Tilgjengelighet til bygninger m.v....91 Internasjonalt...91 Nasjonalt...92 Tilgjengelighet til uteområder...93 IKT og standardisering...93 CEN, CENELEC og ETSI...94 ISO...94 Standardisering og forholdet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven...95 Standardisering og lov om offentlige anskaffelser...95 Om standardisering i Europa...96 Mandat 376 om IKT og offentlige anskaffelser...96 Mandat 420...97 Hvilken virkning vil mandatene ha?...98 Vedlegg 2 Bibliografi...100 Noter...104 2

Forord til annen utgave Dette er annen utgave av dette heftet. Hensikten er å samle relevante lovtekster, politiske dokumenter og annen dokumentasjon fra Norge og andre land, der universell utforming tas opp. Heftet kan benyttes som referanse når man skal henvise til hvilke politiske og juridiske føringer som i dagens samfunn legges av myndighetene når det gjelder å innføre bruk av prinsippet om universell utforming på ulike samfunnsområder, som transport, informasjonsteknologi og bygg. Heftet illustrerer den økende oppmerksomheten universell utforming har blant besluttende myndigheter i Norge, EU og andre land. Siden første utgave av heftet ble publisert har Norge fått en meget mer omfattende lovgivning som dekker universell utforming, ved siden av at andre land, som Frankrike, også har fått antidiskriminerings- og tilgjengelighetslover som tar opp dette prinsippet. I heftet har vi foruten å henvise til dokumentenes tittel etc. også tatt med de relevante avsnitt der det refereres konkret til universell utforming. Dette vil også gjøre det enklere å referere til hvordan myndighetene etc. har ansett universell utforming som relevant for deres område. Oppbyggingen av referansene er ordnet slik at norske referanser omtales først, deretter internasjonale eksempler, herunder FN-nivået, EU og til slutt andre land. Der det er relevant er det oppgitt lenker til videre studium av lovene etc. 3

1. Innledning Universell utforming får stadig større betydning for norsk og internasjonal lovgivning og politikk. I dette heftet gis en oversikt over nasjonal og internasjonal lovgivning, veiledere og politiske retningslinjer som angår universell utforming. Innledningsvis presenteres og gjennomgås innholdet i prinsippet om universell utforming historie og hovedtrekk, fulgt av historien om bruk av universell utforming i Norge, den politiske bakgrunn og forholdet til antidiskrimineringslovgivning og -politikk. Deretter følger en gjennomgang av de aktuelle lovene i Norge, Europa, internasjonalt samt i noen europeiske land. Etter gjennomgangen er det også tatt med et kapittel om standardisering og dens betydning som verktøy for universell utforming. I heftet gis også en litteraturliste over aktuell litteratur på området. 1.1 Universell utforming historie og innhold I Norge og Europa brukes universell utforming som et prinsipp i politikken som skal danne grunnlag for tiltak som sikrer likestilling og tilgjengelighet for alle. Begrepet stammer fra USA der man alt i US Communications Act av 1934 som dekket tilgjengelighet til telefon-, telegraf- og radiotjenester omtalte behovet for å sikre alle tilgang til tjenester til en rimelig pris, og unngå diskriminering på grunnlag av rase, hudfarge, religion, nasjonalitet eller kjønn. Senere har man også benyttet begrepet universal usability i forbindelse med informasjonsteknologi da man erkjente at tilgjengelighet ikke er tilstrekkelig i en teknologi som krever en stor grad av interaktivitet anvendbarhet er like viktig. i Centre for Universal Design ved North Carolina State University utviklet i slutten av 1990-tallet de syv prinsipper for universell utforming. Innholdet i begrepet brukes i Norge slik det er definert i USA. En definisjon av universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. ii Prinsippene er utviklet for å evaluere eksisterende utforming og veilede i designprosessen. De syv prinsippene er: 1. Like muligheter for bruk: utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 4

2. Fleksibel i bruk: Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv i bruk: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4. Forståelig informasjon: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger. 6. Lav fysisk anstrengelse: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. Prinsippet for universell utforming er et uttrykk for ønske om likestilling ved at man utformer varer, tjenester og omgivelser slik at alle kan benytte dem, i så stor utstrekning som mulig. Likestilling innebærer at man kan ta del i alle samfunnsområder uten å måtte henvises til spesialløsninger og særtiltak. Prinsippet nødvendiggjør derfor en helhetstenkning mht. utforming av samfunnet og de sosiale sammenhenger ulike fasiliteter som bygg, transport etc. inngår i. Det er i så vel Norge som i Europa og andre deler av verden en voksende erkjennelse av dette. I hvilken grad er universell utforming eller Design for all et førende begrep for politikk og lovgivning i Norge og andre land? Det er et poeng i den forbindelse å skille mellom universell utforming dvs. en utforming av bygg, uteområder, arbeidsplasser, transportmidler etc. som alle kan benytte og tilgjengelighet, som er et svakere uttrykk og kan være avgrenset til bestemte grupper, for eksempel tilgjengelighet for rullestolbrukere. Undersøkelsen viser at universell utforming i Norge benyttes i økende grad i vedtatt politikk uttrykt gjennom stortingsmeldinger etc. og benyttes også i utredninger og rapporter. Tilgjengelighet (og deltakelse/brukermedvirkning) blir også tatt inn på relevante steder i lovgivningen. Det er også økt oppmerksomhet på universell utforming og tilgjengelighet innen norsk standardiseringsvirksomhet. 5

Også i utlandet, særlig i USA og på EU nivå, har man de senere år sett økt bruk av særlig tilgjengelighetsaspektet på ulike områder. I EU har dette gjennom sektoransvarsprinsippet gitt seg utslag i lovgivning på områder som transport og IKT. Også innen europeisk standardisering legges det økende vekt på tilgjengelighet men standardene er ikke alltid juridisk bindende. I USA er fokus på tilgjengelighet bygget på antidiskrimineringslovgivning kombinert med lovfestet standardisering. For å oppsummere er at det er økt oppmerksomhet så vel i Norge som i Europa på universell utforming som et politisk førende begrep, noe som gjenspeiler seg i veksten i lovgivning som skal sikre dette prinsippet. Men i praksis gjenstår det mye arbeid for at dette skal gjelde alle relevante samfunnssektorer. I Norge ble prinsippet om universell utforming fastlagt som et prinsipp for politikk og lovgivning fra slutten av 1990-tallet, men de sentrale dokumenter i denne utviklingen har vært NOU 2001.22 Fra bruker til borger (2001) som var Manneråkutvalgets levekårsutredning om personer med nedsatt funksjonsevne i Norge. Denne utredningen konkluderte med at det var et behov for en antidiskrimineringslov i Norge. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (2005) gikk et skritt videre i denne retningen og omfattet et forslag til en diskriminerings- og tilgjengelighetslov samt en juridisk utredning om hva universell utforming som rettslig prinsipp innebærer. Lovforslaget til dagens lov kom i Ot.prp.44 (2007-2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og denne omfattet foruten definisjon av universell utforming også betenkninger om universell utforming på hovenområdene IKT, transport, bygg og uteområder, og slo fast sammenhengen mellom diskriminering og mangel på tilgjengelighet. I de videre kapitlene vil vi gjennomgå innholdet i mange av disse dokumentene. 6

1.2 Definisjoner av universell utforming 1.2.1 Norge NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet definerer universell utforming slik i sitt forslag til en norsk antidiskrimineringslov: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Miljøverndepartementet utga i 2007 rapporten Universell utforming, en begrepsavklaring, Denne rapporten definerer og utdyper universell utforming. Hensikten er å etablere en felles forståelse av begrepet i Norge for bruk i offentlige dokumenter, faglig utvikling og informasjon. Denne rapporten definerte og utdypet prinsippet om universell utforming. Hensikten med rapporten var å etablere en felles forståelse av begrepet i Norge for bruk i offentlige dokumenter, faglig utvikling og informasjon iii. I rapporten brukte man følgende definisjon av begrepet universell utforming: Universell utforming defineres som: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Det heter videre at utforming forstås her som en fellesbetegnelse på alle arbeidsprosesser som er involvert i utformingen av omgivelsene. Det inkluderer samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur, konstruksjon, produktutvikling med videre. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2005/nou-2005-8.html?id=390520 Definisjon i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven I diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) defineres universell utforming slik: 7

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig iv. I forarbeidene til loven, Ot.prp.44(2007-2008) v er dette utdypet: Annet ledd (definisjonen forf. anm.) tilsvarer NOU-utkastet 9 annet ledd og inneholder en legaldefinisjon av universell utforming. Universell utforming er en overordnet og fleksibel rettslig standard der innholdet I plikten endres, og skjerpes, over tid I takt med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Plikten til universell utforming betyr at virksomhetene er ansvarlig for å tilpasse og tilrettelegge de fysiske omgivelsene slik at flest mulig brukerforutsetninger ivaretas uten særløsninger, heter det videre i proposisjonen. Dette vil et stykke på vei avhjelpe behovet for individuelle løsninger og prinsippet er derfor viktig for å oppnå likestilling, deltakelse og bekjempelse av diskriminering. Målgruppen for universell utforming er, i tillegg til personer med nedsatt funksjonsevne, det store flertallet av brukere av viktige fellesskapsarenaer. Det er også understreket at vektleggingen på hovedløsningen (ikke gjennom særløsninger eller individuelle hjelpetiltak) understreker bestemmelsens formål om å sikre en likeverdig tilgjengelighet. Viktig er også understekingen av at plikten til universell utforming ikke bortfaller dersom hovedløsningen ikke kan tilrettelegges. I tillegg er det utredet om fortolkningen av at universell utforming er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon og at målgruppen for regelen om universell utforming er flest mulig. Det er liten tvil om at det ligger juridiske utfordringer i lang tid fremover når det gjelder fortolkning av hva som ligger i universell utforming som et legalt begrep, når diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal anvendes i praksis. Les mer: http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html#9 8

1.2.2 Definisjon av universell utforming i FN konvensjonen og diskrimineringsog tilgjengelighetsloven FN-konvensjonen FN har i konvensjonen om menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne definert universell utforming, og dette vil ha direkte betydning for den juridiske operasjonaliseringen av begrepet i Norge. FN konvensjonen om menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne vil være førende for norsk lovgivning når Norge ratifiserer den, og definisjonen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har direkte effekt på hvordan man skal implementere prinsippet på områder som bygg, transport og IKT. FN Konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne vil være førende for norsk lovgivning når Norge ratifiserer denne. Det er derfor av interesse også å se på hvordan FN har definert universell utforming i Konvensjonens Artikkel 2: Med "universell utforming" menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. "Universell utforming" skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. Det er å merke seg at FN inkluderer tilgjengelighet til tjenester i sin definisjon, og ikke kun til fysisk hovedløsning som i norske definisjoner vi. EU på sin side inkluderer også tjenester. På engelsk bruker man begrepene universal design likestilt med Design-for-All, Inclusive design og Universal Usability. EU bruker begrepet universal design i mange av sine politiske retningslinjer og dokumenter, men uten alltid å definere begrepet tydelig. For eksempel står det i Meddelelsen fra Kommisjonen Towards a Barrier Free Europe for People with Disabilities at: (...) new ways to promote universal design in accessibility will be explored, for example, promoting housing that is easily adaptable across the lifecycle and to meet differing accessibility needs. Les mer: http://www.regjeringen.no/upload/bld/nedsatt%20funksjonsevne/fnkonvensjonen%20-%20norsk%20oversettelse%20-%20korrigert%2022.12.2008.doc 9

2. Norske lover og forskrifter I Norge kan vi datere en offentlig politikk for deltakelse og likestilling til 1981, bl.a. i Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede. Rådet for Funksjonshemmede benyttet begrepet universell utforming fra 1997. vii Deltasenteret laget i 2003 et dokument som introduserte universell utforming Universell utforming over alt. Dette drøfter innholdet i prinsippet om universell utforming, samfunnsplanlegging, universell utforming i bygg, transport, produktdesign, informasjons- og kommunikasjonsteknologi etc. Når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming er det i dag ikke mange lovbestemmelser som sikrer individuelle rettigheter for funksjonshemmede. Men flere lover omfatter formålsparagrafer som understreker at det skal tas hensyn til alle grupper. Dette er i noen lover fulgt opp av konkrete bestemmelser. Universell utforming blir i økende grad en del av offentlig planleggingsarbeid og nyere lover som loven om universitet og høgskoler (2005), fagskoler (2005) og folkehøyskoler (2005) samt forskrift til barnehageloven har tatt med prinsippet om universell utforming. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven hadde fra 1976 bestemmelser om tilgjengelighet og brukbarhet for funksjonshemmede. Deltakelse er senere tatt inn som et premiss i flere norske lover: 2.1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Denne loven viii trådte i kraft den 1. januar 2009 og har stor betydning så vel juridisk som politisk. Ved at det er både en antidiskriminerings- og en tilgjengelighetslov, peker Regjeringen på det særegne ved diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne: at det ikke bare dreier seg om direkte diskriminering, ofte bygget på negative holdninger og fordommer. Det dreier seg også om strukturer og systemer som i seg selv kan virke diskriminerende om de ikke har den rette utformingen. Loven skal håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda, jfr. 16. Lovens formål er uttrykt i 1: 1: Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne. 10

Loven skal gjelde på alle samfunnsområder unntatt familielivet, men også andre spesifikke områder er ikke klart inkludert eller utelatt, for eksempel varer og tjenester, samferdsel og teksting og tegnspråktolkning. Loven forbyr både direkte og indirekte diskriminering av funksjonshemmede - det avgjørende er altså om nedsatt funksjonsevne brukes som grunnlag for å behandle mennesker dårligere enn andre. Loven tar opp universell utforming på flere områder. 9 definerer dette prinsippet slik: 9: Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt (på) tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har en spesifikk paragraf om IKT og universell utforming: 11: Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. 11

Lovens virkeområde når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi defineres i Ot.prp.44 (2007-2008) slik: Lovforslaget gjelder IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Lovforslaget avgrenser således mot IKT-løsninger som retter seg mot den enkelte. Forbruksutstyr, så som mobiltelefoner eller fjernsyn, er i utgangspunktet ikke rettet mot allmennheten som sådan, men vil være det om de utplasseres i det offentlige rom til bruk for publikum, eksempelvis i bibliotek eller på offentlige eller private servicekontorer. Det er likevel grunn til å tro at loven vil kunne påvirke også slike produkter. Viktig er også at diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 3 innfører aktivitetsplikt, noe som også vil berøre IKT-området. Dette er et viktig punkt fordi det krever aktive tiltak fra så vel offentlige som private virksomheter som er rettet mot allmennheten. Aktivitetsplikt innebærer en større forpliktelse enn kun et forbud mot diskriminering i seg selv: 3: Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt. Det er flere utfordringer knyttet til den fremtidige fortolkningen av loven. Koplingen mellom diskriminering og universell utforming vil innebære et behov for klar definering og operasjonalisering av dette prinsippet. Dette ikke minst med henblikk på klager som vil komme om diskriminering pga. mangel på tilgjengelighet. Erfaringer fra andre land som har antidiskrimineringslovgivning, viser at spørsmålet om hva som er uforholdsmessig byrde for virksomheten når det gjelder gjennomføring av universell utforming, vil bli en juridisk utfordring. Loven legger også vekt på standardiseringsarbeidets betydning for å oppnå lovens formål. Dette vil være et sentralt verktøy i fremtidens arbeid for universell utforming av IKT. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, som skal håndheve diskrimineringsog tilgjengelighetsloven på området IKT. Les mer: http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html#9 12

2.2 Lov om barnehager (barnehageloven) I lov om barnehager av 1995, sist endret 2003, 2 heter det at Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. I et høringsnotat fra Barne- og familiedepartementet fra 7. september 2005 om revidert Rammeplan for barnehager er det også nevnt at: God planlegging basert på prinsipper om universell utforming vil kunne sikre at det fysiske miljøet kan brukes av alle, uansett funksjonsnedsettelse, og at det kan brukes på en likeverdig måte så langt som mulig uten spesielle tilpasninger. Bygningsmessig stilles de samme krav til barnehager som til skoler. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven omfatter også barnehager og skoler, som, dersom de er bygget etter 1976 skal følge kravene i forskriften og være tilgjengelige for bevegelseshemmede. Les mer: http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.htmlhttp://www.lovdata.no/all/nl- 20050617-064.html 2.3 Opplæringsloven Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven) av 1998, sist endret 2008. 8-1 gir alle barn i grunnskolen rett til å gå på den skole som ligger nærmest deres bosted, eller som de sokner til. I dette ligger en rettighet til tilgjengelighet i det at dersom nærskolen ikke er tilgjengelig for en enkelt elev som sokner til den, må det foretas ombygning og tilpassing. Opplæringsloven har videre et kapittel 9a som tar opp skolemiljøet, samt bestemmelser om fysisk miljø, psykososialt miljø og forebyggende arbeid. 9 a-2 tredje ledd sier at: Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane som har funksjonshemmingar. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven omfatter også skoler, og i tillegg bl.a. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, der det står at funksjonshemmedes behov skal ivaretas, med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. Les mer: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html 13

2.4 Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøloven) av 2005, sist endret 2009. Arbeidsmiljølovens 4-1 krever generelt at arbeidsmiljøet i en virksomhet er forsvarlig med henblikk på arbeidstakernes miljø og psykiske helse. 4-1 4. ledd sier i tillegg at: Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med funksjonshemming kan arbeide i virksomheten ix. Dette innebærer at arbeidslivet skal være åpent for at funksjonshemmede skal kunne delta ut fra egne evner og kvalifikasjoner og ikke med utgangspunkt i funksjonsevnen. Dette omfatter såvel personer med kortvarig og personer med varig nedsatt funksjonsevne. Disse regler suppleres med krav i plan- og bygningsloven på området publikumsbygg og arbeidsbygninger. 4-6 Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne sier at: (1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått attføring e.l. Dette innebærer at arbeidsgivere, så langt det er mulig, skal sørge for iverksetting av tiltak for at en arbeidstaker med nedsatt arbeidsevne pga. ulykke, sykdom etc. sal kunne få/beholde arbeid som gjør at vedkommende kan fortsette i arbeidet. Slike tilretteleggingstiltak kan omfatte endring av rutiner, teknisk utstyr og hjelpemidler, ombygging på arbeidsplassen, ved siden av opplæring og omskolering, etc. Les mer: http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html 14

2.5 Lov om universiteter og høgskoler Revidert lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) av 2005 tar opp tilgjengelighet og universell utforming på slike utdanningsinstitusjoner. x. Det er slått fast at: (1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. (2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet. Les mer: http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html 15

2.6 Lov om offentlige anskaffelser Revidert lov om offentlige anskaffelser ble vedtatt den 30. juni 2006 og trådte i kraft den 1. januar 2007. I lovens 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø heter det at: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen xi. I Veileder til reglene om offentlige anskaffelser defineres universell utforming i henhold til forskriftens 4-1 bokstav I som utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Definisjonen omfatter alle typer anskaffelser. Hensikten med universell utforming er å forenkle livet for alle ved å sikre at produkter, kommunikasjonsmidler, bygde omgivelser etc. blir mer anvendelige for flere mennesker, med små eller ingen ekstra kostnader. Det nevnes videre i veilederen at etter lovens 6 og forskriftens 3-1 åttende ledd skal oppdragsgiver ved planleggingen av anskaffelsen ta hensyn til universell utforming. Ved å ta hensyn til universell utforming allerede når man planlegger anskaffelsen sikres det at universell utforming ivaretas på en best mulig måte med lavest mulig kostnad. Det er opp til den enkelte oppdragsgiver å bestemme hvilke fremgangsmåter eller løsninger som best kan ivareta hensynet til universell utforming. I tillegg fastsetter forskriftens 8-3 og 17-3 første ledd tredje punktum at de tekniske spesifikasjonene når det er mulig skal utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming. Med andre ord kreves det altså at man i så vel planlegging som i tekniske spesifikasjoner i en anskaffelsesprosess skal ta hensyn til tilgjengelighet og universell utforming. For utdypende veiledning henvises til Deltasenterets veileder Universell utforming i offentlige anskaffelser fra 2006 samt andre av Deltasenterets publikasjoner. Les mer: http://www.lovdata.no/all/nl-19990716-069.html 16

2.7 Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Lov 2005-06-07 nr. 58 ble vedtatt i juni 2005 og lovestet råd for funksjonshemmede i kommuner og fylkeskommuner i Norge. I 1 heter det at: Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for meneske med nedsett funksjonsevne. Dette gjeld mellom anna tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne og tenester for menneske med nedsett funksjonsevne xii. Les mer: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-20050617-058- 0.html&emne=representasjonsordning*&& 2.8 Forskrift om konsekvensutredinger (KU-forskriften) til Plan- og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredinger (KU-forskriften) til Plan- og bygningsloven, vedtatt 01.04. 2005 xiii nevner i 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn, at Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. I Vedlegg II Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen, nevnes det at Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte bl.a. En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester ( ). Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan- _og_bygningsloven/konsekvensutredninger.html?id=410042 17

2.9 Plan- og bygningsloven 2.9.1 Plandelen Forslag til lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen), Ot.prp.nr.32 (2007-2008). Miljøverndepartementets forslag til plandelen av plan- og bygningsloven inneholder referanser til universell utforming xiv. Første del: Alminnelig del, Kapittel 1 Fellesbestemmelser, 1-1 Lovens formål, femte ledd sier at: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Det legges også vekt på brukermedvirkning i planleggingen (Kap. 5, 5) med særlig ansvar for å inkludere grupper som krever spesiell tilrettelegging. Universell utforming skal også tas med i arealplanlegging ( 11-9). Når det gjelder boliger, publikumsbygg etc. stiller den gjeldende Teknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven krav til utforming av nye boliger for sikkerhet men ikke tilgjengelighet. I den nye versjonen av TEK er universell utforming tatt inn (se under). Teknisk forskrift kapittel x Brukbarhet, som stiller følgende krav xv : Generelle krav til brukbarhet Generelle krav til utearealer, bl.a. parkeringsplasser for bevegelseshemmede Atkomst til bygning, herunder tilrettelegging for orienterings- og bevegelseshemmede Planløsing og størrelse, herunder at arbeidsbygninger skal utformes slik at orienterings- og bevegelseshemmede kan arbeide i virksomhetene i bygningen. Toaletter, garderober m.v. omfatter krav om at minst ett toalett skal være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Det samme gjelder der arbeidet gjør det nødvendig med andre sanitærrom eller garderobe. Bevegelige bygningsdeler, der det kreves at dører til og i arbeidsbygning, publikumsbygning og i de deler av bolig som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal ha slik passasjebredde at vanlig rullestol kan passere med god og sikker klaring til karm og dørblad. Slike dører skal være lette å bruke, lette å se og skal være lette å åpne for orienterings- og bevegelseshemmede. 18

Krav om heis omfatter at minst en heis skal være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Teleslynge omfatter krav om at i publikumsbygning der kommunikasjon med publikum er forutsatt muliggjort ved hjelp av forsterker og høyttalersystem skal være utstyrt med teleslynge. Rom med teleslynge skal ved inngangen være tydelig merket for å gjøre oppmerksom på at slikt anlegg er installert. Manøverknapper, skilt med videre om fatter krav om at knapper skal kunne betjenes lett og skilt være godt belyst og lett å oppfatte. Kommunikasjonsveier skal der det er krevet være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprpnr-32-2007-2008-.html?id=500508 Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2009/ikraftsetting-avny-plandel-av-plan--og-.html?id=570924 2.9.2 Bygningsdelen 23. juni 2009 sendte Kommunal- og regionaldepartementet ut høringsnotat til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, bygningsdelen. Forskriften tar opp universell utforming i mange sammenhenger, bl.a. når det gjelder Produkter til byggverk, der universell utforming er et gjennomgående krav Plassering og opparbeidete utearealer Plassering av byggverk, bl.a. i forbindelse med universell utforming av uteareal Uteoppholdsareal Krav til atkomst, parkering, kommunikasjonsveier Byggverk herunder publikums- og arbeidsbygg og bygg med krav til tilgjengelighet og brukbar boenhet Heiser Rom 19

Inngangsparti og oppholdsareal, bad og toalett Balkonger og terrasser, badstuer og fryserom Dører og korridorer (belysning etc.) Lydforhold og vibrasjoner Romakustikk og lydoverføringsanlegg Tilrettelegging for rømning og redning Nye regler for utforming av heisstoler Forslaget til forskrift omfatter også et vedlegg med Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til endringer i teknisk forskrift. Slike kostnader vil være knyttet til informasjon og opplæring samt endring av systemer og rutiner. For byggverk for publikum og arbeidsbygninger er merkostnaden for universell utforming eksklusiv brann- og energitiltak beregnet til 1 % for bygning og 2 % for uteareal, etter anslag fra Vista Utredning AS. På den annen side poengteres det at når byggverk for publikum og arbeidsbygninger blir utformet på grunnlag av krav til universell utforming, vil det oppnås likestilt bruk som er en nytteverdi med hensyn til likeverdig mulighet for deltakelse i samfunnet. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2009/byggesakforsk rift/horingsnotat.html?id=564949 20

3. Stortingsmeldinger Her presenteres relevante stortingsmeldinger der universell utforming nevnes eksplisitt. 3.1 St.meld.nr.39 (2000-2001) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. Miljøverndepartementet tar her opp problemstillinger om deltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser i friluftslivet, og beskriver opprettelse av en arbeidsgruppe om temaet i Direktoratet for naturforvaltning. Det ble: Utredning 2003-4 Friluftsliv for funksjonshemmede, anbefalinger om tiltak for å bedre funksjonshemmedes muligheter til friluftsliv. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr- 39-2000-2001-.html?id=194963 3.2 St.meld.nr.39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Barne- og familiedepartementet påpeker i meldingen på at prinsippet om universell utforming skal følges ved nybygging og påbygg på skolebygninger. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2001-2002/stmeld-nr-39-2001-2002-.html?id=470899 3.3 St.meld.nr.26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport. Samferdelsdepartementet henviser i meldingen til at prinsippet om universell utforming skal være et bærende element for utbygging og tilrettelegging av infrastruktur og transportmateriell. Strategien er blant annet tatt med i departementets tildelingsbrev til Jernbaneverket for 2003. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr- 26-2001-2002-.html?id=196149 21

3.4 St.meld.nr.31 (2002-2003) Storbymeldingen. Dette er regjeringen, ved Kommunal og regionaldepartementets Stortingsmelding om perspektiver for en langsiktig storbypolitikk. Her vises det til universell utforming som strategi for å rette oppmerksomheten mot forholdet mellom individ og omgivelser. Det understrekes at universell utforming er en strategi som ikke setter en endelig standard for kvalitet men som går ut på å søke det beste til enhver tid. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr- 31-2002-2003-.html?id=402979 3.5 St.meld.nr.40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Sosialdepartementets Stortingsmelding om den overordnete politikken for mennesker med funksjonsnedsettelser. Meldingen legger vekt på sektoransvarsprinsippet og universell utforming som en strategi for bedre tilgjengelighet. Stortinget ba om at det ble utarbeidet en handlingsplan for universell utforming. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr- 40-2002-2003-.html?id=197129 3.6 St.meld.nr.48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 (Kulturmeldingen). Her heter det at: Det er store utfordringar i det offentlege rommet når det gjeld tilgjenge for alle. Prinsippet om universell utforming stiller krav til offentleg tilgjengelege bygningar, buområde og møteplassar. Kultur- og kyrkjedepartementet har ansvar for å stimulera til at dette vert etterlevd innanfor saksområdet åt departementet. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr- 48-2002-2003-.html?id=432632 3.7 St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring, nevner at Kulturdepartementet vil prioritere universell utforming av utstyr og læremidler, og at departementet går videre inn for at læremidler i stadig sterkere grad skal utvikles for å ivareta prinsippet om universell utforming. Dette er en strategi som tydeliggjør et ønske 22

om likestilling, ved at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan brukes av alle i så stor utstrekning som mulig. Strategien bidrar til å tenke helhetlig og sammenhengende. Læremidler utviklet på denne måten vil kunne benyttes av alle, og behovet for særløsninger vil minke. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr- 030-2003-2004-.html?id=404433 3.8 St.meld.nr.23 (2003-2004) Om boligpolitikken (Boligmeldingen). Regjeringen vil legge til rette for universelt utformede boliger og bomiljøer. Også andre funksjonsnedsettelser enn bevegelseshemming skal fokuseres. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr- 23-2003-2004-.html?id=197927 3.9 St.meld.nr.24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Her nevner Samferdselsdepartementet at man vil arbeide for at prinsippet om universell utforming blir bedre ivaretatt ved nyinvesteringer i infrastrukturtiltak. (Se nedenfor om ny nasjonal transportplan 2010-2019) Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr- 024-2003-2004-.html?id=197953 3.10 Stortingsmelding nr. 43 (2004-2005) Nordisk samarbeid. Denne meldingen fra Fiskeridepartementet tar opp ulike aspekter for nordisk samarbeid, herunder en nordisk oppfølging av prinsippet om universell utforming. I stortingsmeldingen kapittel 6.6 heter det at: De nordiske landene vil rette økt oppmerksomhet på å skape et tilgjengelig samfunn for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå. Det er under behandling en nordisk handlingsplan for design for alle/universell utforming som skal fremme økt tilgjengelighet på viktige samfunnsområder. Universell utforming er en langsiktig strategi for samfunnsendring mot et åpent og inkluderende samfunn. Et slikt samfunn må skapes gjennom generelle tiltak og som en naturlig del av produktdesign, arkitektur, samfunnsplanlegging og service. 23

Man bør alltid strebe etter løsninger som er tilgjengelige for så mange som mulig for å minske behovet for spesielle løsninger og tilpasninger i ettertid. Bred medvirkning i planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor transport, bygg, uteområder og IKT er nødvendig for å oppnå dette. Universell utforming har betydning for demokratiutvikling ved å legge vekt på likeverdige muligheter til å få informasjon og kunne være aktiv i samfunnet. Dette er viktige verdier i den nordiske samfunnsmodellen. Les mer: http://www.regjeringen.no/nn/dep/fkd/dokument/proposisjonar-og- meldingar/stortingsmeldingar/20042005/stmeld-nr-43-2004-2005-.html?id=199353 3.11 St.meld.nr.16 (2006-2007)...Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring tar opp universell utforming i forbindelse med offentlige hjemmesider. Det heter i kapittel 6.3.3 Høye ambisjoner for virksomheten i skole og opplæring, der det henvises til St.meld.nr.17 (se under), i avsnittet om Bruk av IKT i opplæringen at: Åpne standarder er blant annet viktig for å sikre samspill mellom ulike dataløsninger, for å støtte sosial mobilitet og for å legge til rette for universell utforming. Offentlige nettsteder vil derfor bli oppfordret til å følge den såkalte WAI-standarden 5 som innebærer at nettstedet kan benyttes av personer med ulike funksjonsnedsettelser. Videre heter det i kap. 6.3.7 Mangfoldige læringsarenaer om Den kulturelle skolesekken : (Dette) er en viktig kulturpolitisk satsing, som har som mål å gi alle barn i grunnskolen kulturell kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet. Regjeringen vil: videreutvikle den kulturelle skolesekken, blant annet for å sikre et kulturtilbud også til elever med funksjonsnedsettelser. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html?id=441395 3.12 St.meld.nr.17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle tar opp universell utforming på IKT området i kapittel 4 Digital inkludering tilgang, universell utforming og kompetanse for alle. Det heter at: 24

regjeringen har som målsetting at Universell utforming av IKT-løysingar er ein føresetnad for at alle skal kunne delta. Det er eit klart mål for regjeringa at all teknologisk utvikling med IKT innan offentleg sektor skal byggje på universelt utforma løysingar, det gjeld automatar så vel som PCløysingar. Privat sektor blir oppfordra til å gjere det same. Universelt utformede løsninger nevnes som ett av tre hovedpillarer for å sikre en vellykket politikk for digital inkludering. Det nevnes også under avsnitt 4.3.3 at regjeringen ønsker lovfestede tidsfrister for universell utforming av IKT, i henhold til mindretallets forslag i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalget). Et krav om universell utforming av IKT var på det tidspunkt ikke blitt utredet, men Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal i samarbeid med andre departementer foreta en slik utredning. Denne skal ta opp hvordan tidsfrister for universell utforming av ny og eksisterende informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan tas inn i en diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Det er i den forbindelse nødvendig å avgrense hva man skal legge i begrepet IKT og beregne økonomiske og administrative konsekvenser av å innføre et pålegg. Da det ikke i tilstrekkelig grad er tatt et overordnet ansvar for å sikre tilgjengelighet til IKT skal FAD sørge for at de departementene som er berørt sammen klargjør ansvarsfordelingen og at denne er basert på sektoransvarsprinsippet. Stortingsmeldingen legger også vekt på behovet for å klargjøre definisjoner, operasjonalisering og utvikling av indikatorer på området universell utforming, for å sikre en oppdatert utvikling på området. Regjeringen Stoltenberg knytter fire konkrete tiltak til å sikre universell utforming av IKT (Kap 4.3.4): 1. Universelt utformede offentlige elektroniske tjenester overalt der spesielle forhold ikke gjør dette umulig. Kompetansemiljøer i Norge skal utvikle retningslinjer og detaljering av standarder og krav til universell utforming av IKT, i tillegg til indikatorer. Deretter skal disse vurderes tatt i bruk i statlige rapporteringssystemer som KOSTRA og StatRes. 2. Oppfordring til bruk av WAI kriteriene ved utvikling av offentlige nettsteder og ved tildeling av offentlig støtte til andre nettsteder. 3. Klarere ansvarsforhold i arbeidet med universell utforming av IKT det skal utarbeides en ny handlingsplan for tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne der IKT for en sentral plass. 4. Stimulere til utvikling av løsninger som gir bedre tilgjengelighet til IKTbaserte produkter og tjenester. Dette omfatter at IT-Funk videreføres i seks nye år fra 2007. 25

Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/20062007/report -No-17-2006---2007-to-the-Storting.html?id=441497 3.13 St. meld.nr.16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010 2019 er en videreføring av den nasjonale transportplanen som nå er i kraft. Universell utforming har fått en stor plass i den nye transportplanen og Regjeringen vil i planperioden øke ressursbruken for å legge til rette for dette prinsippet. I sammenheng med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vil det for nye transportmidler komme krav om universell utforming i regelverket for transport. For skip er kravene gjennomført. Midler omfatter både lov- og regelverk og fysiske tiltak finansiert over statsbudsjettet. Man vil gi arbeidet for et universelt utformet kollektivtransportsystem høy prioritet og universell utforming skal bli en integrert del av alle planer for oppgradering og bygging av infrastruktur i Statens Vegvesens, Avinors og Jernbaneverkets regi. Kravene om universell utforming i plan- og bygningsloven, teknisk forskrift, legges til grunn i planleggingsfasen og ved utbygging, og etatene skal i planperioden utvikle rutiner for å sikre at dette ivaretas. Videre skal etatene utvikle rutiner for inspeksjon av universell utforming i anlegg under planlegging og for ferdige anlegg. Nasjonal transportplan viser videre til de tiltak som er igangsatt eller som kommer på de ulike transportsektorene, som buss, tog, fly og jernbane, samt passasjerers rettigheter, forsknings- og utredningsbehov og om TT-ordningen. Det presenteres også noen eksempler på god praksis. Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-16-2008-2009-.html?id=548837 26