Barne- og likestillingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/902-2- KOF 17/2004-29.09.2017 Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 07.04.2017 der Barne- og likestillingsdepartementet har sendt NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene på høring, med høringsfrist 30. september 2017. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og håndhever diskrimineringslovgivingen på disse områdene. Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsett funksjonsevne (CRPD). Utvalgets forslag om likestilte foreldreskap: sosial utjevning, individuelle rettigheter og likedeling Utvalget går enstemmig inn for å endre foreldrepengeordningen slik at foreldrepermisjonen nå deles i tre deler. En medisinsk begrunnet del til mor i forbindelse med fødsel (3+6 uker), en del til mor (20 uker) og en del til far (20 uker). I forslaget ligger det inne at mor og far opptjener og kan ta ut foreldrepenger på et selvstendig grunnlag. Dette gir en samlet permisjon for foreldrene på 49 uker med 100% lønn. Det vil fremdeles være mulig å velge en lønnskompensasjon på 80% lønn. Da blir perioden på 59 uker. Likestillings- og diskrimineringsombudet Mariboes gt. 13, 4. et. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo Tlf (+47) 23 15 73 00 Faks (+47) 23 15 73 01 E-post: post@ldo.no www.ldo.no org. nr. 988 681 873
I tillegg foreslår utvalget at alle som blir foreldre skal ha rett til foreldrepenger, selv om de ikke har hatt inntekt før fødsel. Dette gjøres ved at engangsstønaden erstattes av foreldrepenger på et minstenivå tilsvarende 2 G (p.t. 185 152 kroner). Utvalget mener det fortsatt skal være slik at foreldrene ikke skal kunne ta ut foreldrepenger samtidig. I tillegg foreslår utvalget blant annet å avvikle kontantstøtten og å gjøre barnehageopptaket kvartalsvis. I dette høringssvaret bruker ombudet begrepet mor og far. Vi vil likevel understreke at vårt høringssvar også omfatter alle som er foreldre, uavhengig av kjønn eller seksuell orientering. Ombudet støtter utvalgets forslag til likedelt foreldrepermisjon Etter en helhetsvurdering har ombudet konkludert med å støtte utvalgets forslag til foreldrepengeordning. Det er viktig for ombudet å understreke at mor har andre behov enn far i forbindelse med fødsel, barsel og amming. Forslaget innebærer at det avsettes en medisinsk del til mor i forbindelse med fødsel og barsel, og at det deretter foretas en likedeling som likestiller mor og far som foreldre. Ombudet støtter en selvstendig opptjenings- og uttaksrett av foreldrepenger for fedre. Ombudet mener dagens foreldrepengeordning, der fars uttaksmuligheter av foreldrepenger er avhengig av mors aktivitet, er i strid med likestillingsloven. I tillegg ser vi det som positivt at modellen ikke gjør det mulig med betalt dobbel omsorg. Det vil si at både mor og far er hjemme samtidig med foreldrepenger. Ombudet støtter også utvalgets forslag om å avvikle engangsstønaden og gi alle foreldre rett til foreldrepenger. Dette innebærer en betydelig økning av stønaden til foreldre med ingen eller liten forutgående yrkesaktivitet. Ombudet støtter forslaget fordi det gir kvinner en mer rimelig uttelling for det bidraget de gir til samfunnet ved å få barn. Kombinert med todelingsmodellen vil endringen gi par der mor ikke har rett til fødselspenger, far mulighet til å bruke sine selvstendige rettigheter og ta seg av barnet. I tillegg vil fedre som etter dagens regler ikke har opptjent rett, og dermed ikke får noen stønad fra folketrygden, få minsteytelsen (2G). Ombudet støtter også utvalgets forslag om kvartalsvise opptak til barnehage. Det vil gi en bedre overgang mellom foreldrepermisjon og oppstart i barnehage. Side 2 av 5
Ett barnehageopptak per år med oppstart i august, gjør at mange par får en periode der de ikke har noe pass til barnet. I mange tilfeller vil det resultere i at mor tar ulønnet permisjon eller starter i deltid, kombinert med forskjellige ad hoc-løsninger for barnepass. En slik situasjon er med på å svekke mors yrkestilknytning. Ombudet støtter utvalgets forslag om å avvikle kontantstøtten. Ombudet har lenge kritisert ordningen med kontantstøtte for å sementere det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret og at ordningen hindrer integrering. Når det nå er tilnærmet full barnehagedekning og med utvalgets forslag om kvartalsvise opptak til barnehage, vil det heller ikke lengre være behov for kontantstøtten for å dekke perioden mellom utløp av foreldrepengeperioden og start i barnehage. Utfyllende begrunnelser for ombudets syn på likedelt foreldrepermisjon Begge foreldre forutsettes i dag å delta i yrkeslivet. Kvinners utdanningsnivå ligger i dag gjennomgående høyere enn mennenes, og yrkesdeltakelsen er tilnærmet den samme. Omfanget av deltidsarbeid blant kvinner med små barn går også ned. Premissene for fordelingen av arbeid og omsorg mellom menn og kvinner er med dette vesentlig endret. Det forventes i dag at fedre skal fylle en annen farsrolle enn forrige generasjon menn. Barnets rolle i samfunnet er også endret, og omsorg fra begge foreldrene er forventet. På tross av disse store strukturelle endringene i det norske samfunnet, har fordelingen av foreldrepermisjonen ikke i vesentlig grad blitt endret. Barnets behov for to kompetente omsorgspersoner En mer likedelt foreldrepengeordning vil gi barn bedre muligheter for å få omsorg fra begge foreldre. Tid sammen med barnet er en forutsetning for å lære det å kjenne og for å skape en trygg og god tilknytning. I dag har mange både et ønske og en forventning om at også far skal ha et nært forhold til barnet. Utvalgets forslag til foreldrepengeordning vil gi begge foreldrene tid og reelle muligheter til å gi helhetlig omsorg. I dag vet vi at barnet knytter seg til flere primæromsorgsgivere. Den mer tradisjonelle mannsrollen, der far «kommer og går», harmonerer ikke så godt med kunnskap om barnets beste. For barnet blir det brudd og savn hvis ikke far får god nok tid til å etablere en trygg relasjon og kan vedlikeholde denne. En viktig forutsetning for å oppnå en slik tilknytning mellom far og barn er etter ombudets syn at permisjonsreglene endres. Slik mange par praktiserer permisjonsordningen i dag vil det være kort tid for fedre til å skape en slik Side 3 av 5
relasjon som basis for den videre omsorgen. Hvis far får mer tid og et nærere forhold til barnet, er det sannsynlig at dette setter seg som et mønster som ikke bare vil være viktig for den fremtidige relasjonen mellom dem, men som også vil påvirke fordelingen av omsorgsansvar senere. Dette vil kunne bidra til å skape en mer likestilt familiehverdag. Kvinners nye utdannings- og arbeidsmønstre Kvinners utdannings- og arbeidsmønstre har gjennomgått radikale endringer de siste 20 årene. I dag er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning (https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling) og det er høy kvinneandel på de såkalte elitestudiene som medisin, juss, ingeniør og økonomi. Andelen kvinner i arbeidslivet er høy og deltidsarbeid hos mødre med små barn er på retur (Arbeidskraftsundersøkelsen 2012, SSB). En foreldrepengeordning som i større grad likestiller fedre og mødre vil være en rimelig og adekvat respons på denne utviklingen. Ombudet har gjennom egne saker og undersøkelser vist at mange kvinner opplever diskriminering ved graviditet og uttak av foreldrepermisjon (http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/nyheiter/nyheiter-2015/gravidediskrimineres/sammendrag-av-undersokelsen/). En likere deling av foreldrepermisjonen vil kunne påvirke arbeidslivet i en annen retning. Arbeidsgivere vil vurdere arbeidssøkere mer likt fordi de vil forvente at kvinnelige og mannlige søkere vil komme til å ha omtrent like langt fravær fra arbeidet som følge av eventuelle foreldrepermisjoner. Det blir normalt for både menn og kvinner å ha dette fraværet en til to ganger i løpet av livet, og det er sannsynlig at diskrimineringen av kvinner reduseres. Ombudet mener at en likere deling av foreldrepermisjonen vil ha betydning for hele yrkesløpet til kvinner. Omsorgen for barna er en kontinuerlig oppgave. At fedrene får et mer selvstendig og likere ansvar allerede fra starten vil ha betydning for hvilke muligheter kvinner får i arbeidslivet. Ombudet vil også påpeke at en todeling vil kunne virke positivt på konkurranseforholdet mellom kvinnedominerte og mannsdominerte arbeidsplasser. Dagens kjønnsskjeve uttak av permisjon skaper et uforholdsmessig forhold mellom mannsdominerte og kvinnedominerte sektorer når det gjelder kostnader som følge av permisjonsfravær. Per i dag er fedrekvoten på 10 uker og antallet fedre som tar ut foreldrepenger har sunket. Forskning på menns bruk av foreldrepenger viser at fedrenes uttak av foreldrepenger følger fedrekvotens lengde. Ombudet har mottatt flere Side 4 av 5
henvendelser fra mannlige arbeidstakere som opplever press fra arbeidsgivere til å kun ta fedrekvote eller mindre, selv om de ønsker mer. Det er også forskning som viser det samme (Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2017:2). Det er naturlig å tolke det synkende uttaket av foreldrepenger som en konsekvens av sosialt press og hvordan foreldrepengeordningen er utformet. I intervjustudier oppgir fedre at en viktig begrunnelse for at de ikke tar mer permisjon er utfordringer med NAV, manglende informasjon og kompliserte søknadsskjemaer (Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2017:2). Det kreves en egen søknad fra far hvis han skal ta ut noe av fellesdelen. For mange fremstår «fedrekvoten til far» og «resten til mor» som normen. Undersøkelser viser at fedre er positive til å ta permisjon (https://www.ssb.no/befolkning/artikler-ogpublikasjoner/smaabarnsforeldre-sier-ja-til-fedrekvote). Det blir derfor nærliggende å tolke en nedgang i uttak av foreldrepenger for fedre som en utvikling de egentlig ikke ønsker. Ordningen må tilfredsstille de nasjonale retningslinjene for amming Ombudet mener det er viktig å følge opp mødres muligheter for å amme innenfor en ny foreldrepengeordning. Ombudet merker seg at utvalget har laget en modell som gjør det mulig for norske kvinner å følge de nasjonale ammerådene. Det vil si å fullamme barnet i 6 måneder. I dag er det slik at tre av fire mødre har avviklet fullamming når barnet er fem måneder. Men selv om få mødre fullammer barnet til det er 6 måneder er det et viktig prinsipp at ordningen ikke hindrer de som ønsker dette. Dagens ordning med lønnet ammefri er lovfestet og gjelder i hele arbeidslivet. Det er en viktig forutsetning for likedeling av foreldrepermisjonen at mor og barn ivaretas på en god måte og at ordningen med ammefri fungerer etter sine intensjoner. Etter ombudets syn kan det være behov for å evaluere ordningen i forbindelse med en eventuell endring av foreldrepengeordningen i tråd med utvalgets forslag. Vennlig hilsen Hanne Inger Bjurstrøm likestillings- og diskrimineringsombud Knut Oftung seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur. Side 5 av 5