Høringsforslag utsendt 24. mars 2014 høringsfrist 8. april 2014 Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag Retningslinjer og forskrift søknadsfrist 20. august 2014 Bilder
Retningslinjer for miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag Hele miljøprogrammet og informasjon om miljøtilskuddet og andre miljøtiltak i jordbruket finnes på: www.fylkesmannen.no/nord-trondelag/landbruk-og-mat/ Bakgrunn, vilkår, målgruppe og grunnopplysninger (til 1 og 2) Miljøtilskuddet har sin bakgrunn i Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nord-Trøndelag, som er godkjent av Statens landbruksforvaltning i samråd med avtalepartene i jordbruket. Rett til Miljøtilskudd forutsetter en miljøinnsats ut over det som kan forventes ved vanlig jordbruksdrift, og som er i samsvar med forutsetninger og krav i forskrift og retningslinjer! Det er derfor viktig å merke seg vilkårene for hver delordning. Miljøtilskuddet beregnes etter satser, definisjoner og vilkår som fastsettes av Fylkesmannen i samråd med næringsorganisasjonene i landbruket på fylkesnivå, og kan innvilges til: a) Foretak som driver jordbruksvirksomhet i Nord-Trøndelag, og er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket og har miljøplan trinn 1 b) Til organiserte beitelag som oppfyller de vilkår som er gitt i 3 i Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag Miljøplan: Alle foretak som mottar miljøtilskudd skal ha Miljøplan trinn 1. For miljøtilskudd til skjøtselstiltak etter 7, 8, 9, 12, 14 og 15 i Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag kreves oppdatert Miljøplan trinn 2. Avfallshandtering: Foretak som mottar miljøtilskudd skal ta hand om alt avfall på forsvarlig vis (Jfr. 3). Dette innebærer at: Det skal ikke forekomme ulovlige avfallsdeponier på arealer foretaket disponerer Landbruksplast, utrangerte biler og maskiner og annet som er estetisk skjemmende skal fjernes og leveres til godkjent mottak Organisk avfall som fôrrester og rundballer som ikke er egna som fôr skal komposteres og resirkuleres som plantenæring Kantsoner og åkerholmer: Foretak som mottar miljøtilskudd skal ikke bruke kjemiske plantevernmidler i kantsoner og åkerholmer, med mindre dette er godkjent som ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Skjøtselsplan: For miljøtilskudd til skjøtselstiltak etter 7, 8, 9, 14 og 15 skal det foreligge skjøtselsplan som beskriver objektet eller arealet som skal skjøttes, viser beliggenhet på kart og beskriver hva skjøtselen går ut på. For slått angis slåttetidspunkt og handtering av avling, for beiting oppgis beiteperiode, dyreslag og antall beitedyr. For skjøtsel av de objekter eller områder som har dokumenterte miljøverdier etter 8, og som er underlagt vern eller fredning, skal planen forelegges vedkommende forvaltningsmyndighet 1 dersom skjøtselen går ut over det som er tradisjonell bruk eller aktivitet. Slettet: Denne skal vedlegges søknaden. Slettet: 12, Slettet: For setring oppgis seterperiode, dyreslag og dyretall på setra og hvilke videreforedling av melka som gjøres. Slettet: Skjøtselsplanen skal være del av eller et vedlegg til Miljøplan trinn 2. 1 For kulturminner; Fylkeskommunen, for samiske kulturminner; Sametinget, for fredning etter miljøvernloven; Fylkesmannens miljøvernavdeling 2
Dokumentasjon av skjøtsel og drift: For alle tiltak som omfatter slått eller beiting, herunder seterdrift, skal det føres noteringer om dato, omfang eller varighet som framlegges ved eventuell kontroll. Flere tiltak på samme areal: Som hovedregel kan det bare gis ett miljøtilskudd til samme areal. For noen ordninger kan det gis mer enn en type tilskudd for samme areal, hvilke er beskrevet under den enkelte ordningene der dette er aktuelt. Øvre avgrensing av tilskudd: Fylkesmannen kan for de ulike tilskuddsordninger sette øvre grense per foretak. Søkeren skal uansett føre opp alle dyr eller dekar for den aktuelle tilskuddsordning i søknadsskjemaet. Eventuell avgrensing foretas ved beregning av tilskudd. Feltet grunnopplysninger i søknadsskjemaet skal inneholde informasjon som er i overensstemmelse med tilsvarende felt på søknad om produksjonstilskudd. Det er oppgitt foreløpige satser for de ulike tilskuddsordningene. Hvert fylke blir tildelt ei ramme, og før utbetaling kan det bli nødvendig med endringer i satsene avhengig av søknadsmengden. For areal brukes vanlige avrundingsregler. Er totalarealet mindre enn ett dekar avrundes arealet oppover til ett dekar. Søknadsfristen for regionalt miljøtilskudd er 20. august, med unntak av Miljøtilskudd til organisert beitebruk, der søknadsfristen er 1.november. 3
De enkelte tilskuddsordningene i «Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag» 4 Miljøtilskudd til regionalt prioriterte kulturlandskap - Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/holmer/veiløse områder) - Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap o Øyer/holmer/veiløse områder o Arealer med spesielle verdier Foreløpig satser: - 250 kr. per dekar for slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/holmer/veiløse områder) - 150 kr per daa eller dyreenhet 2 for beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/ holmer/veiløse områder) - 250 kr per daa eller dyreenhet for jordbruksarealer med spesielle verdier Foretak som gjør en ekstra innsats for å holde særlig gjengroingstrua jordbruksarealer i hevd kan oppnå miljøtilskudd til: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, øyer/holmer/vegløse områder. Ordninga gjelder for fulldyrka og overflatedyrka areal som er større enn 5 daa og er uten veg-, brueller fergeforbindelse, og høstes gjennom slått. Det skal ikke være kjørbar forbindelse til arealet. Mulig adkomst med traktor regnes som kjørbar forbindelse. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, øyer/holmer/vegløse områder. Ordninga gjelder for fulldyrka og overflatedyrka areal som er større enn 5 daa og er uten veg-, brueller fergeforbindelse, og høstes gjennom beiting. Det skal ikke være kjørbar forbindelse til arealet. Mulig adkomst med traktor regnes som kjørbar forbindelse. Merknad [b1]: Endring fra tidligere er kun presisering Merknad [b2]: Endring fra tidligere er kun presisering Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, arealer med spesielle verdier: Det kan gis miljøtilskudd til beite av jordbruksarealer med spesielle verdier, det vil si kulturlandskap eller kulturmiljø som på grunn av estetiske, biologiske eller kulturhistoriske kvaliteter er spesielt viktige å ta vare på. Områdene skal være godkjent av Fylkesmannen etter forslag fra kommunen og skal ha skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Skjøtselsplanen skal beskrive de spesielle verdiene og hvordan disse skal ivaretas. Arealet skal være registrert på kart og avgrensa til det som har direkte tilknytning til miljøverdiene. Med jordbruksarealer menes full- eller overflatedyrka arealer og innmarksbeite. Arealer med spesielle verdier som kan være berettiget støtte er: 1. Jordbruksarealer som inngår i «Verneplan for kulturmiljø i Nord-Trøndelag 2. Andre særlig viktige jordbruksarealer med dokumenterte miljøverdier. 3. Naturbeitemark med verdi A eller B i DN sin Naturbase. Skjøtselen skal gjøres i henhold til godkjent skjøtselsplan. 2 1 dyreenhet = 1 sau/geit, 1mjølkeku = 5 dyreenheter, 1 hest og ungdyr av storfè = 3 dyreenheter 4
Foretak som mottar støtte skal ha miljøplan trinn 2. Vilkår for alle tiltak Ved slått skal avlinga samles opp og nyttes til fòr. Ved beiting skal antall beitedyr om våren og forsommeren oppgis på søknadsskjemaet. Antall dyr på beite kan reduseres når grasveksten avtar seinere på sommeren. Dersom beitebelegget er for lite, det vil si mindre enn 1 dyreenhet per dekar blir tilskuddet avkortet i forhold til dette. Det laveste beregnede tilskudd utfra areal eller dyreenheter blir det endelige tilskuddet. Ved kontroll av opplysninger om beitinga må søkeren kunne dokumentere at beitinga har skjedd ved å legge fram noteringer over antall dyr og datoer for når beitinga har foregått. Skjemaene Dyr på beite, som finnes på Statens landbruksforvaltnings heimeside, «Beitekalender» utvikla av NLR på NLR NT si heimeside, eller tilsvarende, kan brukes som dokumentasjonsverktøy. Flere tilskudd for samme areal: Arealer som får tilskudd til «Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/holmer/veiløse områder) kan også få tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer og til «hesjing» dersom reglene for disse oppfylles. 5 Miljøtilskudd for skjøtsel av bratt areal - Skjøtsel av bratt areal (åker eller slått) Foreløpig sats: 150 kr. per dekar. For å holde særlig gjengroingstrua arealer i hevd kan det gis miljøtilskudd til: Bratt jordbruksareal: Fulldyrka eller overflatedyrka areal med helning på minst 1:5, som brukes som åker eller høstes ved slått til dyrefôr. Det bratte arealet må utgjøre minst 50 % av foretakets samla fulldyrka og overflatedyrka areal. 6 Miljøtilskudd til organisert beitebruk Søknadsfrist 1. nov. Drift av beitelag, Storfè foreløpig sats kr 25 per dyr Drift av beitelag, forsterka tilsyn, sau/geit foreløpig sats kr 15 per dyr Beitelag kan søke om tilskudd til drift av laget og utgifter knytta til beitevirksomheten. Det er to ulike ordninger: For storfe skal ordninga drift av beitelag nyttes, her beregnes tilskuddet utfra antall dyr sanka. For sau/geit brukes ordninga forsterka tilsyn som har antall sluppet dyr som beregningsgrunnlag. Dersom et beitelag har medlemmer fra to fylker, skal antall beitedyr fordeles etter hvor de hører heime, og søknad sendes til fylkesmannen i de respektive fylker via landbrukskontoret i kommunen der laget har adresse. Beitelaget skal ha eget organisasjonsnummer Beitelaget skal ha minst 3 medlemmer Slettet: <#>Beitelaget plikter etter beitesesongens slutt å sende til Fylkesmannen: <#>Medlemsliste for beitelaget <#>Liste per bruker over antall slepte dyr og tapte dyr på beitet <#>Liste over dagsverk med tilsyn på beitet 5
7 Miljøtilskudd til skjøtsel av utvalgte naturtyper - Skjøtsel av slåttemark (slått) - Skjøtsel av slåttemyr (slått) Foreløpige sats: kr 1000 per dekar Foretak som utfører slått på de utvalgte naturtypene «slåttemark» og «slåttemyr» kan få miljøtilskudd. Arealene skal være registrert som naturtype slåttemark eller slåttemyr med verdi A eller B i Direktoratet for naturforvaltnings naturbase. Arealene skal ha skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen Det må ikke anvendes kjemiske plantevernmidler, mineralgjødsel eller husdyrgjødsel på arealet, med mindre dette tillates i skjøtselsplanen. Slåtten skal gjøres i henhold til skjøtselsplanen Avlinga skal samles opp og fjernes fra arealet Foretak som mottar støtte skal ha miljøplan trinn 2. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til «skjøtsel av utvalgte naturtyper» kan også få tilskudd til «hesjing» dersom reglene for denne oppfylles. 8 Miljøtilskudd til beite av kystlynghei Foreløpig sats: 400 kr. per sau for inntil 100 sau per foretak. Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av kystlynghei gjennom hold av utgangersau på vinterbeite i kommunene Flatanger, Fosnes, Nærøy, Vikna og Leka, samt Otterøya i Namsos kommune. Tilskuddet beregnes ut fra antall sau på vinterbeite. Øvre grense for tilskuddsberegning er 100 dyr per foretak. Lyngheiarealet skal være registrert og beskrevet, og det skal foreligge plan for skjøtsel. For å gi rett til tilskudd må sauene være registrert som utgangersau i søknad om produksjonstilskudd med telledato 1.1.2014 (kode 133, antall dyr på vinterbeite 1.januar). Dyretallet må være tilpassa beitegrunnlaget, og i samsvar med plan for skjøtsel. Det skal foreligge dispensasjon fra krav om husdyrrom fra Mattilsynet, og rapporteringsplikten til Mattilsynet skal overholdes. Kopi av rapport og dokumentasjon for omsetning skal framlegges ved eventuell kontroll. Foretak som mottar støtte skal ha miljøplan trinn 2. 9 Miljøtilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer - Slått av biologisk verdifulle arealer - Beite av biologisk verdifulle arealer Foreløpige satser - slått kr 250 per dekar - beiting kr150 per dekar Det kan gis tilskudd til skjøtsel av regionalt eller lokalt viktige biologiske arealer. Tilskuddet gis til skjøtsel med slått eller beiting. 6
Tilskuddet blir gitt til tradisjonell skjøtsel i form av beiting eller slått i samsvar med foretakets Miljøplan og gjelder areal som: Er registrert som jordbruksareal (fulldyrka og overflatedyrka jord eller innmarksbeite) som gir rett til areal- og kulturlandskapstilskudd. Ikke har vært sprøyta med kjemiske plantevernmidler, eller tilført mineralgjødsel eller husdyrgjødsel, verken forrige eller inneværende år. Ikke er pløyd eller jordarbeidd på annen måte i løpet av de siste 10 år. Ved behov kan fornying eller utbedring av enga skje ved direktesåing Er prega av lang tids bruk til slått og/eller beite, og har innslag av planter som er karakteristiske for gammel kulturmark. Er registrert og beskrevet i foretakets miljøplan. Har skjøtselsplan med kort beskrivelse av verdier og skjøtsel av området Arealet er avmerka på kart Foretak som mottar støtte skal ha miljøplan trinn 2. Dersom arealet skjøttes ved beiting må denne starte tidlig i beitesesongen, helst før løvetanna blomstrer. Dyretallet må ikke være mindre enn 1 storfe per 6 dekar eller 1 småfe per 1 dekar. Der beitearealet grenser mot utmark, må det være avgrensa med gjerde. Det må det ikke foregå tilleggsfôring som fører til tråkkskader, tap av biologisk mangfold og erosjon på arealet det søkes tilskudd for. Beitearealet skal fremstå som et godt brukt beite uten nevneverdig gammelgras, slik at arealtilstanden på sikt opprettholdes eller bedres. Ved kontroll av opplysninger om beitinga må søkeren kunne dokumentere at beitinga har skjedd ved å legge fram noteringer over antall dyr og datoer for beitinga har foregått. Skjemaene Dyr på beite, som finnes på Statens landbruksforvaltnings heimeside, «Beitekalender» utvikla av NLR på NLR NT si heimeside eller tilsvarende kan brukes som dokumentasjonsverktøy. Dersom arealet skjøttes som slåtteng, skal slåtten utføres med skjærende redskap (ikke slaghøster eller beitepusser). Slåtten skal skje etter blomstring, ca. 10. juli, og avlinga skal tas hand om og fjernes fra arealet. 10 Miljøtilskudd til friareal for gås i Nord-Trøndelag Foreløpig sats: kr 250 per daa Det kan i utvalgte områder gis miljøtilskudd for tilrettelegging slik at gås kan beite på engarealer (grasarealer med flerårig gras) uten å bli jaga. En skal avstå fra å jage gås på hele skiftet det innvilges tilskudd på. På skifter som ikke mottar tilskudd kan gåsa jages. 11 Miljøtilskudd til bevaringsverdige husdyrraser - Storfe - Sau (grå trøndersau) Foreløpig sats: kr 1000 per storfe, kr 100 per småfe Det kan gis miljøtilskudd til hold av bevaringsverdige raser av storfe og grå trøndersau. Tilskuddet gis per dyr. 7
For storfe gjelder samme vilkår som tilsvarende produksjonstilskudd til bevaringsverdige storferaser med telledato 1. januar samme år. Oppgitt dyretall må stemme overens med antall oppgitt under kode 720 og 721 i søknad om produksjonstilskudd For sau gjelder ordninga søyer som er minst 7/8 rasereine og har lukka rasekode for rasen Grå trøndersau (17 R). Telledato 1. januar For sau kreves medlemskap i sauekontrollen, og dokumentasjon (utskrift av individoversikt per 1. januar) må kunne framlegges ved kontroll 12 Miljøtilskudd til setring - Drift av enkeltseter med melkeproduksjon 4-6 uker - Drift av fellesseter med melkeproduksjon 4-6 uker - Drift av enkeltseter med foredling (besøksseter) - Drift av fellesseter med foredling (besøksseter) Foreløpige satser per seter: - Melkeproduksjon 4-6 uker kr 25 000 - med foredling kr 30.000 Foretak som har hele eller deler av sin melkeproduksjon på seter, og der melka leveres til meieri eller videreforedles på setra, kan søke om miljøtilskudd til seterdrift. Med seter menes i denne sammenheng anlegg der det tidligere har vært drevet setring, og der det finnes permanent husvære for personell, fjøs for dyra og egna rom for lagring og handtering av produkter. Anlegg der det ikke har vært drevet setring tidligere kan godkjennes av kommunen. Foretak som mottar støtte skal ha miljøplan trinn 2. Vilkår for begge tilskuddssatser (for høyeste sats er det tilleggsvilkår, se lenger ned): Det skal foregå melkeproduksjon på setra i minst 4 uker Det skal melkes minst 2 kyr eller 10 geiter to ganger daglig. Kyr som går med diende kalv (ammekyr) regnes ikke som melkekyr og tilfredsstiller ikke kravet om melkeproduksjon på setra. Melka fra setra skal i hovedsak leveres til meieri eller videreforedles lokalt Setra skal ha hus for opphold og overnatting, fjøs og rom for handtering av melka Drifta skal ha klar tilknytning til tradisjonell, lokal seterkultur, og produksjonen skal i hovedsak være basert på beite på setervoller (innmarksbeite) og/eller i utmark. Beitetrykket skal være tilstrekkelig til å vedlikeholde kulturlandskapet knytta til setra, om nødvendig ved hjelp av ungdyr eller andre dyreslag. Tilskuddet gis per seter og fordeles mellom involverte foretak dersom det er fellesseter. Det forutsettes at det foreligger nødvendig godkjenning eller tillatelse for den virksomheten som foregår på setra. Det skal føres noteringer over setersesongens varighet, beitepraksis og antall dyr, og det skal føres logg for leveranse eller foredling. Tilleggsvilkår for seter med foredling (besøksseter): Setra skal være bebodd minst 4 uker i seterperioden. Mengde produsert melk på setra skal loggføres daglig. Melka fra setra skal videreforedles på setra. Setrer som leverer til meieri kan videreforedle en andel av melka på setra. All bruk av melka skal loggføres med angivelse av mengde og produkttype, og i samsvar med krav fra Mattilsynet 8
Setra skal være åpen for besøkende. Det skal kunngjøres på en effektiv måte gjennom annonse, eller på annen måte når setra er i drift og at besøkende ønskes velkommen. Det skal føres gjestebok som ved eventuell kontroll skal framlegges sammen med noteringer om drifta, logg for melkeproduksjon, foredling og Mattilsynets godkjenning. Flere tilskudd for samme areal: Det kan gis tilskudd både til melkeproduksjon og foredling på samme seter 13 Miljøtilskudd til hesjing Foreløpig sats: kr 400 per daa. Maksimum tilskudd til 15 dekar per foretak Det kan gis miljøtilskudd til foretak som på tradisjonelt vis konserverer gras ved å tørke det på hesjer. Tilskuddet gis per dekar. Hesjene må ha minst fire tråder Det må være minimum 25 meter hesje per dekar Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til «hesjing» kan også få tilskudd til «slått av biologisk verdifulle arealer», «skjøtsel av utvalgte naturtyper» og «slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap» dersom reglene for disse oppfylles. Slettet: Foretak som mottar støtte skal ha miljøplan trinn 2. Slettet: <#>Gjelder bare for areal som er registrert som utvalgt naturtype slåttemark med verdi A eller B og skjøttes i henhold til regler for skjøtsel av slikt areal (jfr 7 utvalgte naturtyper) 14 Miljøtilskudd til freda kulturminner - Skjøtsel av gravfelt o Slått o Beite - Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner o Slått o Beite Foreløpige satser: - Beite, kr 250 per dekar - Slått, kr 1000 per dekar Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av automatisk freda kulturminner. Skjøtselen kan gjennomføres i form av manuell og maskinell slått, eller ved hjelp av beitedyr, og skal være i samsvar med forvaltningsmyndighetens anbefalinger. Tilskuddet beregnes ut fra antall dekar med ulik sats for slått og beiting. Freda kulturminner er kulturminner som er freda etter kulturminneloven. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrerte i offentlige register/arkiver 3. Det skal foreligge en enkel skjøtselsplan for tiltaket og arealet skal være registrert på kart og avgrensa til det som har direkte tilknytning til de registrerte miljøverdiene. 3 Riksantikvarens database Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/ ) eller Vitenskapsmuseets arkeologiske arkiv. Arkeologiske kulturminner i Askeladden med status uavklart er ikke tilskuddsberettiget. Freda kulturminner på den enkelte eiendom finnes også på gårdskart for den enkelte eiendom (http://www.skogoglandskap.no/temaer/gardskart) 9
Foretak som mottar støtte skal ha miljøplan trinn 2. Vilkår ved skjøtsel: Skjøtselen må skje i samråd med forvaltningsmyndigheten dersom skjøtselstiltakene går ut over det som er tradisjonell bruk av arealet 4. Der det gis tilskudd til skjøtsel av fredete kulturminner skal disse være tilgjengelige for allmennheten. Tilgjengeligheten kan avgrenses dersom særlige hensyn tilsier dette. Slike forhold kan være hensyn til beitedyr og sikkerhet, særlig sårbare miljøverdier, driftsmessige ulemper eller privatlivets fred. Det må ikke anvendes kjemiske plantevernmidler, mineralgjødsel eller tilført husdyrgjødsel på arealet, med mindre dette er godkjent av kommunen og forvaltningsmyndigheten. Dersom arealet skjøttes ved beiting, må denne starte tidlig om våren, helst før løvetanna blomstrer, og på en slik måte at beitemarkspreget og miljøverdiene ivaretas. Dyretallet må ikke være mindre enn 1 storfe/hest per 6 dekar eller 1 småfe per 1 dekar, Det forutsettes at arealet er inngjerda slik at beitinga blir tilstrekkelig effektiv. Ved beiting må det ikke forgå tilleggsfôring inne på arealet. Ved kontroll av opplysninger som er gitt i søknad om miljøtilskudd til skjøtsel av miljøverdier gjennom beiting må søkeren dokumentere at beitinga faktisk har skjedd gjennom framlegging av noteringer over antall dyr og datoer for når beitinga har foregått 5. Ved slått skal avlinga samles opp og fjernes fra arealet 15 Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder (slått) Foreløpige satser: kr 1000 per dekar Det kan gis miljøtilskudd til slått av viktige kulturhistoriske områder, det vil si kulturlandskap eller kulturmiljø som på grunn av estetiske, biologiske eller kulturhistoriske verdier har særskilt verdi. Dette kan være: 4. Jordbruksarealer som inngår i «Verneplan for kulturmiljø i Nord-Trøndelag 5. Andre særlig viktige jordbruksarealer med dokumenterte miljøverdier. Områdene skal være godkjent av Fylkesmannen etter forslag fra kommunen. Områdene skal ha skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Skjøtselsplanen skal beskrive verdiene og hvordan disse skal ivaretas. Arealet skal være registrert på kart og avgrensa til det som har direkte tilknytning til miljøverdiene. Skjøtselen skal gjøres i henhold til godkjent skjøtselsplan. Foretak som mottar støtte skal ha miljøplan trinn 2. 4 Nord-Trøndelag fylkeskommune. Riksantikvarens informasjonsblader (løsbladserie) kan bestilles fra riksantikvaren@ra.no, tlf 22 94 04 00 eller hentes fra Internett www.riksantikvaren.no. 5 Skjemaet Dyr på beite som finnes i veiledningsheftet for Produksjonstilskudd for jordbruket kan brukes av de som ikke allerede har et opplegg for å dokumentere beiting og beitepraksis. 10
16 Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding Tiltak Erosjonsrisikoklasser Foreløpige satser kr. per dekar Andre områder Prioriterte områder Liten erosjonsrisiko 0 0 Arealer som ikke jordarbeides om Middels erosjonsrisiko 60 70 høsten. Se godkjente vekster Stor erosjonsrisiko 90 120 nedenfor Svært stor erosjonsrisiko 120 150 Formatert: Innrykk: Første linje: 0 cm Formatert tabell Det kan det gis tilskudd til endra/utsatt jordarbeiding på areal med ettårige vekster som ikke høstpløyes. Formålet er å redusere tap av matjord og næringsstoff fra dyrka mark til vassdrag. Godkjente vekster: Korn, oljevekster, erter, karve, grønngjødsling, og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. Engarealer omfattes ikke av ordningen. Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal etter at kornet er høsta. Erosjonsrisikoklasser: Tilskudd kan gis når arealet har middels, stor og svært stor erosjonsrisiko. Temakart for erosjonsrisiko utarbeidet av Skog og landskap skal brukes for arealer som dekkes av disse kartene. Kartene er lagt inn som temakart på Gårdskart på Skog og landskap si hjemmeside. Kommunen skal i tvilstilfelle og for arealer som ikke dekkes av temakartene, benytte Jordforsk/Landbruksdepartementet sin Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding (1993) ved beregning av erosjonsrisiko. Vinderosjonsutsatte arealer skal gis middels erosjonsrisiko. Omsøkte arealer skal være avmerka på kart i søknaden (digitalt) Søknaden skal omfatte de mest erosjonsutsatte åpenåkerarealene som foretaket disponerer. Dersom andre vesentlig mer erosjonsutsatte arealer høstpløyes, kan søknaden avslås Arealer som gis tilskudd skal ikke jordarbeides før 1.mars året etter høsting av hovedveksten Halmen på areal som gis tilskudd skal ikke brennes Prioriterte områder Arealer med middels, stor og svært stor erosjonsrisiko, og som ligger i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand, kan gis forhøyet tilskuddssats. Dette gjelder elver/bekker i kommunene: Frosta Grong Inderøy Levanger Meråker Namdalseid Namsos Overhalla Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Detaljert kart over hvilke elver og bekker som er i prioriterte områder i den enkelte kommune ligger i den digitale søknadsløsningen for RMP-tilskudd og på www.gint.no Flere tilskudd for samme areal: 11
Areal som får tilskudd til «ingen eller utsatt jordarbeiding» kan også få tilskudd til «grasdekt vannvei», «ugrasharving» og «miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel» dersom reglene for disse oppfylles. 17 Miljøtilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i nedbørsfeltet til Hotranvassdraget - Spredning i vår/ vekstsesong - Bruk av tilførselsslanger Foreløpige satser - kr 50 per dekar for spredning i vår /vekstsesong - kr 50 per dekar for bruk av tilførselsslanger Spredning i vår / vekstsesong Det kan gis tilskudd til foretak som sprer all sin husdyrgjødsel om våren og i vekstsesongen, før 10. august. - Engarealet der det er spredd husdyrgjødsel skal høstes med slått eller beiting etter siste spredning. - Siste frist for spredning av husdyrgjødsel fra foretaket er 10. august. Dvs foretaket kan ikke gi eller selge husdyrgjødsel til andre foretak dersom denne gjødsla bli spredd etter 10. august. - Det kan ikke etter 10. august spres husdyrgjødsel på areal foretaket disponerer Slettet: <#>Tilskudd kan gis til alt areal der det med husdyrgjødsla er spredd minst 5 kg total-n per dekar. Dette tilsvarer ca 2 tonn bløtgjødsel fra storfe eller svin eller ca 1 tonn bløtgjødsel fra sau. Bruk av tilførselsslanger Det kan gis tilskudd til foretak som bruker tilførselsslanger i stedet for tankvogn for å transportere husdyrgjødsla fra lager til spreder på dyrkajorda. Tilskuddet kan bare gis til arealer som oppfyller vilkårene for miljøtilskudd for spredning før 10. august. - bruke tilførselsslanger med spredeutstyr. - de tilskuddsberettigede arealene skal høstes ved slått eller beiting etter siste spreiing. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til miljøvennlig spredning kan også få tilskudd til utsatt jordarbeiding, grasdekt vannvei og ugrasharving dersom reglene for disse oppfylles. 18 Miljøtilskudd til grasdekt vannvei i åpenåker - og grasbelter mellom åker og vassdrag Foreløpig sats kr. 10 per løpemeter Gjennom regionalt miljøprogram for jordbruket i Nord-Trøndelag kan det gis tilskudd til grasdekte vannveger og grasbelter i åker. Godkjente vekster: Korn, oljevekster, erter, karve, grønngjødsling, og grønnforvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. 12
Grasdekt vannvei med formål å redusere erosjon: Grasdekke i terrengsenkninger/daler der overflateavrenning samles, og arealer som oversvømmes fra tilliggende vassdrag. Grasbelte mellom åker og vassdrag for å holde tilbake jordpartikler i prioriterte områder Der naturlig vegetasjonsbelte mellom åkerkant og vassdrag er bredere enn 10 meter, gis det ikke tilskudd. Ordninga gjelder for prioriterte områder som i 16 Vassdrag: Elv, bekk, kanal/åpengrøft og innsjø/vatn Tilsådd vannvei/grasbelte må være minst 10 m bred Grasveksten må være godt etablert om høsten for å gi god erosjonsbeskyttelse og oppfangingsevne Tilskudd kan gis til ettårig eller flerårig vannvei/grasbelte Vannvei/grasbelte kan gjødsles, bortsett fra i anleggsåret Jordarbeiding kan bare skje i forbindelse med fornying Vannvei/grasbelte skal ikke sprøytes ned ved fornying AK-tilskudd: Dersom det er korn i gjenlegget, gis tilskudd til korn. Der det bare sås gras, gis tilskudd til gras. Flerårige grasbelter defineres som eng fra og med andre år. Vilkår særskilt for grasbelte: Skal høstes enten ved slått eller beiting. Eventuell beiting skal skje uten unødig opptråkking som øker erosjonsrisikoen. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til «grasdekt vannvei i åpenåker» kan også få tilskudd til utsatt jordarbeiding. 19 Miljøtilskudd til ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon Foreløpig sats 40 kr. per dekar. Tiltaket har som formål å redusere faren for tap av plantevernmiddelrester til grunnvann og vassdrag. Gjelder ikke areal som DEBIO har klassifisert som karensareal eller som økologisk drevet. Arealet skal ugrasharves mot frøugras minst en gang i vekstsesongen Arbeidet må foregå på en slik måte og på et slikt tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset Det skal ikke brukes kjemiske ugrasmidler på arealet før høsting. Ordningen er ikke til hinder for sprøyting mot sopp i vekstsesongen eller mot kveke etter innhøsting. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til ugrasharving kan også få tilskudd til utsatt jordarbeiding. 13
Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord- Trøndelag Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 7. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 3 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember 2004 fra Landbruks- og matdepartementet. Kap. 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Formålet med miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag er å stimulere til driftsformer og driftstilpasninger som fremmer og tar vare på miljøverdier knytta til kulturlandskapet, eller reduserer forurensing fra jordbruket. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak i Nord-Trøndelag fylke. 3 Grunnvilkår Miljøtilskuddet gis etter satser, definisjoner og vilkår som fastsettes av Fylkesmannen i samråd med næringsorganisasjonene i landbruket på fylkesnivå, og kan innvilges til: c) foretak som er berettiget Produksjonstilskudd i jordbruket 1 og har Miljøplan trinn 1 2 d) beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret Fylkesmannen utformer utfyllende retningslinjer med spesifisering av foreløpige satser, krav og vilkår for tilskuddsordningene. I retningslinjene kan Fylkesmannen også fastsette sonevis differensiering av tilskudd eller øvre grense for tilskudd per foretak. Retningslinjene rulleres årlig. Foretak som mottar miljøtilskudd til skjøtselstiltak etter 7, 8, 9,12 3, 13,14 og 15 i denne forskrift skal ha Miljøplan trinn 2 og skjøtselsplan. Disse skal vedlegges søknaden. Foretak som mottar miljøtilskudd skal ha plan for avfallshandtering og ta hand om alt avfall på forsvarlig vis 4. Foretak som mottar miljøtilskudd skal ikke bruke kjemiske plantevernmidler i kantsoner og åkerholmer, med mindre dette er godkjent som ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Kap. 2 Miljøtilskuddsordninger 4 Miljøtilskudd til regionalt prioriterte kulturlandskap Det kan gis miljøtilskudd til beite eller slått av marginale og særlig gjengroingstrua arealer. Tilskuddet gis for fulldyrka, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Arealet må være uten veg-, bru- eller fergeforbindelse eller ha andre spesielle verdier. Tilskuddet gis per dekar for slått og per dyreenhet for beite. 1 Jf forskrift av 22. mars 2002 om produksjonstilskudd i jordbruket 2 Jf forskrift av 15. januar 2003 om miljøplan 3 Gjelder for besøksseter 4 Jf Lov om vern mot forurensninger og om avfall -1981-03-13-6 med forskrifter
5 Miljøtilskudd for skjøtsel av bratt areal Det kan gis miljøtilskudd til fulldyrka eller overflatedyrka areal med helning på minst 1:5 som brukes som åker eller høstes ved slått til høy eller surfôr, dersom dette arealet utgjør minst 50 % av foretakets samla fulldyrka og overflatedyrka areal. Tilskuddet gis per dekar. 6 Miljøtilskudd til organisert beitebruk Organiserte beitelag med organisasjonsnummer kan gis tilskudd til drift av laget og utgifter knytta til beitevirksomheten. Ordninga omfatter beiting med sau, geit og storfe i utmark, og beiteperioden skal være minst 5 uker. Tilskuddet gis enten per slippet eller per sanka dyr. 7 Miljøtilskudd til skjøtsel av utvalgte naturtyper Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark og slåttemyr som er registrert som naturtype med nasjonal (A) og regional (B) verdi i Direktoratet for naturforvaltnings naturbase. Tilskuddet gis per dekar. 8 Miljøtilskudd til beite av kystlynghei Det kan gis miljøtilskudd til beiting av kystlynghei gjennom hold av utgangersau på vinterbeite i kommunene Flatanger, Fosnes, Nærøy, Vikna og Leka, samt Otterøya i Namsos kommune. Tilskuddet gis per sau på vinterbeite. 9 Miljøtilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer Det kan gis miljøtilskudd til slått eller beiting av ugjødsla innmarksarealer som ikke fornyes ved pløying. Tilskuddet gis per dekar, med ulik sats for slått og beiting. 10 Miljøtilskudd til friareal for gås Det kan gis miljøtilskudd for tilrettelegging slik at gås kan beite på dyrka mark uten å bli jaga. Tilskuddet gis per dekar. 11 Miljøtilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Det kan gis miljøtilskudd til hold av bevaringsverdige raser av storfe og grå trøndersau. Tilskuddet gis per dyr. 12 Miljøtilskudd til setring Det kan gis miljøtilskudd til foretak som har hele eller deler av sin melkeproduksjon på seter i minst fire uker i sommerhalvåret, og leverer til meieri eller driver foredling og salg av produkter fra setra. Tilskuddssatsen graderes med høgere sats til setre der det drives foredling av melk, og oppfyller kravene til besøksseter. Tilskuddet gis per seter, og fordeles mellom deltakerne dersom det er flere foretak som bruker setra. 13 Miljøtilskudd til hesjing Det kan gis miljøtilskudd til foretak som på tradisjonelt vis konserverer gras ved å tørke det på hesjer. Tilskuddet gis per dekar. 14 Miljøtilskudd til skjøtsel av freda kulturminner Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av gravfelt og andre freda kulturminner. Skjøtselen kan gjennomføres i form av manuell og maskinell rydding og slått, eller ved hjelp av beitedyr, og skal være i samsvar med forvaltningsmyndighetens anbefalinger. Tilskuddet gis per dekar med ulik sats for manuell/maskinell skjøtsel og for beiting. Slettet: Ordninga gjelder for areal som er registrert som «utvalgt naturtype, slåttemark» med verdi A eller B. 15 Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det kan gis miljøtilskudd til slått av viktige kulturhistoriske områder, det vil si kulturlandskap eller kulturmiljø som på grunn av estetiske, biologiske eller kulturhistoriske verdier har annen særskilt status. Slåtten kan gjøres manuelt og/eller maskinelt. Tilskuddet gis per dekar. 15
16 Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding. Miljøtilskudd kan gis til erosjonsutsatte arealer som ikke jordarbeides om høsten. Erosjonsrisikogrupper, vekster og nærmere definisjoner og vilkår beskrives i retningslinjene. Tilskuddet graderes etter arealenes erosjonsrisiko. Arealer med stor og svært stor erosjonsrisiko, og som ligger i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand (klassifisert i forbindelse med Vannforskriftarbeidet), kan gis forhøyet tilskuddssats. Tilskuddet gis per dekar. 17 Miljøtilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i nedbørfeltet til sterkt belasta vassdrag. Miljøtilskudd kan gis til særskilt husdyrgjødselhandtering i samsvar med vilkår gitt i retningslinjene. Tilskuddet gis per dekar. 18 Miljøtilskudd til grasdekt vannvei i åpenåker. Miljøtilskudd for å hindre erosjon og avrenning til vassdrag kan gis til: 1. Grasbelte i terrengsenkninger som samler og fører overflatevann på åkerarealer 2. Grasbelte mellom vassdrag og åkerarealer i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand (klassifisert i forbindelse med Vannforskriftarbeidet) Krav til bredde og andre vilkår beskrives i retningslinjene. Tilskuddet gis per løpemeter. 19 Miljøtilskudd til ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon. Miljøtilskudd kan gis til arealer hvor bekjempelsen av frøugras skjer ved harving i stedet for bruk av kjemiske ugrasmidler. Harvinga skal skje i samsvar med retningslinjene. Tilskuddet gis per dekar. Kap. 3. Generelle bestemmelser 20 Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 21 Søknad og utbetaling Søknad framsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Søknadsfristen er 20. august. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssentrum ligger. For søknad om organisert beitebruk sendes søknaden til kommunen der beitelaget har adresse. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1.000 kroner per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd under 300 kroner blir ikke utbetalt. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som framsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 22 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfelle gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 5 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 23 Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som ytes tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. 5 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI 16
Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer. 24 Tilbakehold og avkortning ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. 25 Tilbakehold og avkortning ved feilopplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 26 Innkreving av avkortingsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 23 og 24, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 27 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 17