Retningslinjer for Regionale miljøtilskudd til jordbruket i Trøndelag 2018

Transkript

1 Retningslinjer for Regionale miljøtilskudd til jordbruket i Trøndelag

2 Innhold Formål virkeområde, grunnvilkår...3 Regionale miljøtilskudd til jordbruket i Trøndelag...4?? Miljøtilskudd til regionalt prioriterte kulturlandskap...4?? Miljøtilskudd til skjøtsel av bratt areal...5?? Miljøtilskudd til skjøtsel av utvalgte naturtyper...6?? Miljøtilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer...6?? Miljøtilskudd til skjøtsel av freda kulturminner...7?? Miljøtilskudd til beite av kystlynghei...8?? Miljøtilskudd til friareal for kortnebbgås i Nord-Trøndelag...9?? Miljøtilskudd til setring...11?? Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding...12?? Miljøtilskudd til grasdekt vannvei i åpenåker og grasbelter mellom åker og vassdrag/vegetasjonssone...13?? Miljøtilskudd til ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon...14?? Miljøtilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel...14?? Miljøtilskudd til drift av beitelag, organisert beitebruk

3 Formål virkeområde, grunnvilkår Miljøtilskuddet har sin bakgrunn i «Regionalt miljøprogram for jordbruket i Trøndelag ». Rett til Miljøtilskudd forutsetter en miljøinnsats ut over det som kan forventes ved vanlig jordbruksdrift og som er i samsvar med forutsetninger og krav i forskrifter og retningslinjer. Miljøtilskuddet beregnes etter satser, definisjoner og vilkår som fastsettes av Fylkesmannen i samråd med næringsorganisasjonene i landbruket på fylkesnivå, og kan innvilges til: a) Foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, b) Beitelag som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven av , nr. 15 Skjøtselsplan: For miljøtilskudd til skjøtselstiltak etter ---- skal det foreligge skjøtselsplan som beskriver objektet eller arealet som skal skjøttes, vise beliggenhet på kart og beskrive hva skjøtselen går ut på. For slått angis slåttetidspunkt og handtering av avling, for beiting oppgis beiteperiode, dyreslag og antall beitedyr. For objekter eller områder som har dokumenterte miljøverdier, og som derfor er underlagt vern eller fredning, skal skjøtselsplanen forelegges vedkommende forvaltningsmyndighet dersom skjøtselen går ut over det som verne-/ fredningsbestemmelsene sier. Dokumentasjon av skjøtsel og drift: For alle tiltak som omsøkes miljøtilskudd skal det ved kontroll kunne framlegges dokumentasjon på at disse er gjennomført i henhold til regelverk. Flere miljøtilskudd på samme areal: Som hovedregel kan det bare gis ett miljøtilskudd til samme areal. I tilfeller hvor flere miljøtilskudd kan kombineres så er dette beskrevet under den enkelte ordning. Tilskuddssatsene som er oppgitt er for de ulike tilskuddsordningene foreløpige satser. Hvert fylke blir tildelt ei ramme, og før utbetaling kan det bli nødvendig med endringer i satsene avhengig av søknadsmengden. Areal avrundes etter vanlige avrundingsregler. Er totalarealet mindre enn ett dekar avrundes arealet oppover til ett dekar. Søknad sendes kommunen elektronisk i Altinn. Søknadspapirer kan også fås hos kommunen og kan sendes dit sammen med nødvendige vedlegg. Søknadsfrist for regionalt miljøtilskudd er 15. oktober, med unntak av Miljøtilskudd til organisert beitebruk, der søknadsfristen er 1. november. 3

4 Regionale miljøtilskudd til jordbruket i Trøndelag?? Miljøtilskudd til regionalt prioriterte kulturlandskap Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Øyer/holmer/veiløse områder Arealer med spesielle verdier Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Øyer/holmer/veiløse områder Arealer med spesielle verdier Foreløpig satser: kr 250 per dekar for slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/holmer/veiløse områder) kr 250 per daa for slått av jordbruksareal med spesielle verdier kr 150 per daa eller dyreenhet 1 for beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/ holmer/veiløse områder) kr 150 per daa eller dyreenhet for beite av jordbruksarealer med spesielle verdier Foretak som gjør en ekstra innsats for å holde særlig gjengroingstrua jordbruksarealer i hevd kan få miljøtilskudd til: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, øyer/holmer/vegløse områder Ordninga gjelder områder uten veg-, bru- eller fergeforbindelse som høstes gjennom slått. Det skal ikke være kjørbar forbindelse til arealet. Mulig adkomst med traktor regnes som kjørbar forbindelse. Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, arealer med spesielle verdier (setervoller) Ordninga gjelder setervoller med seterbebyggelse eller spor etter seterbebyggelse. Det gis tilskudd for maks 5 daa per setervoll, men ingen avgrensning i antall setervoller det kan gis tilskudd for å skjøtte. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, øyer/holmer/vegløse områder Ordninga gjelder områder uten veg-, bru- eller fergeforbindelse som høstes ved beiting. Minimum beiteperiode er 5 uker i sommerhalvåret. Hvis øyer/holmer som benyttes som beite er viktige hekkelokaliteter for bakkehekkende sjøfugl, bør beitinga starte etter 20/6. Det skal ikke være kjørbar forbindelse til arealet. Mulig adkomst med traktor regnes som kjørbar forbindelse. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, arealer med spesielle verdier Jordbruksarealer med spesielle verdier som kan være berettiget miljøtilskudd til beiting er: 1. Naturbeitemark med verdi A eller B i Miljødirektoratet sin Naturbase. 2. Områder verna som landskapsvernområde, naturreservat eller nasjonalpark. 3. Setervoller 1 1 dyreenhet = 1 sau/geit, 1mjølkeku = 5 dyreenheter, 1 hest og ungdyr av storfè = 3 dyreenheter 4

5 Områdene under punkt 1 og 2 skal være godkjent av Fylkesmannen etter forslag fra kommunen og skal ha skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Setervollene trenger ikke forhåndsgodkjenning. Arealet skal være registrert på kart og avgrensa til det som har direkte tilknytning til miljøverdiene. Vilkår for alle tiltak Arealet må være jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Ved slått skal avlinga samles opp og nyttes til fôr. Ved beiting skal antall beitedyr oppgis på søknadsskjemaet. Ved beiting skal beitinga være tilstrekkelig til at verdiene på arealer opprettholdes eller økes. På arealet skal det ikke jordarbeides, gjødsles, såes eller brukes plantevernmidler. Arealet skal ha skjøtselsplan som beskriver verdiene og hvordan disse skal ivaretas, Det laveste beregnede tilskudd ut fra areal eller dyreenheter blir det endelige tilskuddet. Tilleggsvilkår Setervoller Setervollene må ha seterbebyggelse eller spor etter seterbebyggelse. Det gis tilskudd for maks 5 daa per setervoll.?? Miljøtilskudd til skjøtsel av bratt areal Slått av bratt areal Foreløpig sats: kr 130 per daa for inntil 100 daa per foretak. For å opprettholde åpne bratte arealer som et viktig element i kulturlandskapet kan gis miljøtilskudd til slått av bratt areal. Arealet må være full- eller overflatedyrka og ha varig eng Arealet må høstes ved slått til dyrefôr. Helninga må være 1:5 eller brattere. Foretaket må slå minimum 10 daa bratt areal for å få tilskudd.?? Miljøtilskudd til skjøtsel av utvalgte naturtyper Skjøtsel av slåttemark (slått) Skjøtsel av slåttemyr (slått) Foreløpig sats: kr 1000 per daa slått 5

6 For å ta vare på og forbedre de utvalgte naturtypene slåttemark og slåttemyr kan det gis miljøtilskudd til slått av disse. Arealene skal være registrert som naturtype slåttemark eller slåttemyr med verdi A eller B i Miljødirektoratet sin «naturbase». Arealet må være holdt i hevd eller være restaurert. Arealene skal ha skjøtselsplan og denne skal være godkjent av Fylkesmannen. Skjøtselen skal skje i henhold til skjøtselsplan Det aktuelle området skal ikke jordarbeides, planeres eller tilføres gjødsel, såfrø eller plantevernmidler, med mindre dette tillates i skjøtselsplanen. Slåtten skal skje med redskaper som skjærer eller klipper og med lette maskiner slik at verdiene opprettholdes eller øker. Avlinga skal samles opp, fjernes fra arealet og brukes til fôr.?? Miljøtilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Foreløpige satser: slått kr 150 pr. daa beiting kr 75 pr. daa For å stimulere til å ta vare på biologiske verdifulle arealer kan det gis miljøtilskudd til tradisjonell skjøtsel i form av slått eller beiting av slike arealer. Arealene må vøre jordbruksarealer (full- og overflatedyrka eller innmarksbeite) som gir rett til areal- og kulturlandskapstilskudd. Arealet har ikke vært sprøyta med kjemiske plantevernmidler, eller blitt tilført mineralgjødsel eller husdyrgjødsel, verken forrige eller inneværende år. Arealet er ikke pløyd eller jordarbeida på annen måte i løpet av de siste 10 år. Arealet er prega av lang tids bruk til slått og/eller beite, og har innslag av planter som er karakteristiske for gammel kulturmark. Ekstra vilkår ved beiting: Beitearealet skal fremstå som et godt brukt beite uten nevneverdig gammelgras, slik at arealtilstanden på sikt opprettholdes eller bedres. Det må ikke foregå tilleggsfôring som fører til trakkskader, tap av biologisk mangfold og erosjon på arealet det søkes tilskudd for. 6

7 Ekstra vilkår ved slått: Slåtten gjøres med skjærende eller klippende redskap (ikke slaghøster eller beitepusser) og med lette maskiner slik at verdiene opprettholdes eller øker. Avlinga skal samles opp, fjernes fra arealet og brukes til fôr.?? Miljøtilskudd til skjøtsel av freda kulturminner Skjøtsel av gravfelt o Slått o Beite Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner o Slått o Beite Foreløpige satser: Beite, kr 200 per dekar Slått, kr 1000 per dekar For å ta vare på og skjøtte gravfelt og andre automatisk freda kulturminner på innmark kan det gis miljøtilskudd til beiting og slått av disse. Med freda kulturminner menes at de er freda etter kulturminneloven. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrerte i offentlige register/arkiver Kulturminner som omsøkes skal være registrert på kart og avgrensa til selve kulturminnet med sikringssone. Tilskuddet gjelder bare kulturminner som er synlige på overflata, og som ikke er sterkt skada eller ødelagt. Skjøtselen skal være i samsvar med forvaltningsmyndighetens anbefalinger. Kulturminnet skal framstå som godt skjøtta. Det skal ikke være nevneverdig gammelgras og annet som gir inntrykk av gjengroing. Det må ikke anvendes kjemiske plantevernmidler, mineralgjødsel eller husdyrgjødsel på arealet, med mindre dette er godkjent av kommunen og forvaltningsmyndigheten. Det skal foreligge en enkel skjøtselsplan som sier litt om kva kulturminnet er og hvordan det skal skjøttes. Der det gis tilskudd til skjøtsel av fredete kulturminner skal disse være tilgjengelige for allmennheten. Tilgjengeligheten kan avgrenses dersom særlige hensyn tilsier dette. Slike forhold kan være hensyn til beitedyr og sikkerhet, særlig sårbare miljøverdier, driftsmessige ulemper eller privatlivets fred. Ekstra vilkår ved beiting: 7

8 Ved beiting må det ikke forgå tilleggsfôring inne på arealet som kan medføre skade på kulturminnene Ekstra vilkår ved slått: Ved slått skal avlinga samles opp, fjernes fra arealet og brukes til fôr.?? Miljøtilskudd til beite av kystlynghei Vinterbeiting av kystlynghei med utegangersau Foreløpige satser: kr 150 pr. sau/lam For å bidra til å ta vare på utvalgt naturtype kystlynghei kan det gis miljøtilskudd til beiting av denne med sau i utedrift på vinterbeite. Tilskuddet gis per sau og lam på vinterbeite. Området som beites må bestå av kystlynghei, og være holdt i hevd. Det skal foreligge skjøtselsplan for kystlyngheia med kart og bekrivelse av verdiene, skjøtselen og hvordan dyrevelferden skal ivaretas. Dyretallet må være tilpassa beitegrunnlaget, og i samsvar med skjøtselsplanen. Sauene må gå ute hele året og ta opp hoveddelen av fôret ved beiting, såfremt de klimamessige og dyreetiske forholdene tillater det. Det skal foreligge dispensasjon fra krav om husdyrrom fra Mattilsynet. Rapporteringsplikten til Mattilsynet skal overholdes.?? Miljøtilskudd til friareal for kortnebbgås i Nord-Trøndelag Grasarealer som friarealer for kortnebbgås Foreløpige satser: Høyt beitetrykk kr 750 per daa (Kun i «prioriterte områder» og med skriftlig avtale med Fylkesmannen) Middels beitetrykk kr 350 per daa Lavt beitetrykk kr 160 per daa For full- eller overflatedyrka grasarealer, kan det gis miljøtilskudd til «friarealer» der kortnebbgåsa kommende år fritt kan beite uten å bli jaga. Dette gjelder utvalgte områder i kommunene Verdal, Levanger, Steinkjer, Verran, Inderøy, Steinkjer, Snåsa og Overhalla. Gjødsling, kan gjøres som normalt på friarealene. 8

9 Tilskuddene gis etter hvor stort beitetrykk kortnebbgåsa har på arealene. De utvalgte områdene vises i kartet «gås friareal» som finnes på Kommunene Overhalla, Snåsa og Verran er ikke kartlagt for gåsebeiting og har derfor ikke avmerka områder i kartet. I disse kommunene kan miljøtilskudd gis i områdene: Overhalla: gåsas kvileområder ned mot Namsen Snåsa: områdene ned mot Seemsøra Verran: Malm, ned mot Beistadfjorden Miljøtilskuddet utmåles etter hvor mye gåsa i søknadsåret har beita på det aktuelle friarealet, og har tre tilskuddssatser, høyt beitetrykk, middels beitetrykk og lavt beitetrykk. Høyt beitetrykk gis i «prioriterte områder» til foretak som har skriftlig avtale med Fylkesmannen, anbefalt av kommunen, der søker forplikter seg til å utføre definerte tiltak som øker grastilgangen for gåsa i beiteperioden. Avtalen er toårig og må inngås innen 10. mai i søknadsåret. Søknad om avtale sendes kommunen innen 14. april. Det forutsettes at arealene, der det inngås avtale, tidligere år har vært heilt nedbeita av gåsa og av den grunn har fått stor avlingsreduksjon. Middels beitetrykk er det når arealene er heilt nedbeita av gåsa og en får av den grunn stor avlingsreduksjon. Graset 15. mai er beita av gås ned til < 5 cm Grasavlinga er redusert på grunn av gåsebeiting til < 1,3 rundball eller 220 kg ts per dekar, pr vekstsesong Lavt beitetrykk er det når arealene har hatt betydelig gåsebeiting, men er ikke beita heilt nedåt. Her fører gåsebeitinga til noe avlingsreduksjon. Graset 15. mai er beita av gås ned til 5-10 cm Grasavlinga er redusert på grunn av gåsebeiting til mellom 1,3-2,2 rundball eller kg ts per dekar, pr vekstsesong Underkultur i korn som friareal Det kan for «prioriterte områder» gis tilskudd til «lavt beitetrykk» til kornarealer med godt etablert underkultur av vanlig grasgjenlegg eller andre flerårige grasarter Vilkår for underkultur i korn: Underkulturen skal ha en dekningsgrad på minimum 75 % innen utgangen av oktober i såingsåret. Arealene bør vårgjødsles tidlig påfølgende vår for å gi bedre vekst av «underkulturen». Arealene skal påfølgende år ikke pløyes eller jordarbeides på annen måte før etter 17. mai. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til «underkultur i korn» kan også få tilskudd til «ingen/utsatt jordarbeiding». Dokumentasjon Søkere skal kunne dokumentere størrelsen på beitetrykket som har vært på de omsøkte arealene. Dette kan gjøres ved foto og uttalelse fra veiledningstjenesten/kommune, samt notater om 9

10 avlingsmengde. For nye arealer, eller vesentlig økt belastning på enkeltbruk vil det bli etterspurt dokumentasjon for grovfôrkjøp eller tilsvarende dokumentasjon som viser vesentlig avlingstap. Arealer som har hatt lite beiting av gås, og dermed lite avlingstap, er ikke berettiga tilskudd til friareal. Kontakt kommunen før 15. mai De som ønsker å søke om friareal for kortnebbgås bes ta kontakt med kommunen før 15. mai i søknadsåret. Dette for at kommunen skal ha mulighet til å vurdere beitetrykket Ordningen har øremerkede midler, med en tilskuddsfordeling mellom kommunene. Rammen økes kun ved økning gjennom jordbruksforhandlingene. Kommunene har en ramme som de må forholde seg til.?? Miljøtilskudd til setring Drift av enkeltseter med melkeproduksjon i minimum 4 uker Drift av fellesseter med melkeproduksjon i minimum 4 uker Drift av enkeltseter med foredling Drift av fellesseter med foredling Foreløpige satser: Melkeproduksjon i minimum 4 uker kr per seter Tillegg for foredling på setra kr per seter For å stimulere til seterdrift kan det gis miljøtilskudd til foretak som har hele eller deler av sin melkeproduksjon på seter, og der melka leveres til meieri eller videreforedles på setra. Med seter menes anlegg der det tidligere har vært drevet setring, og der det finnes permanent husvære for personell, fjøs for dyra og egna rom for lagring og handtering av produkter. Vilkår for setrer der hoveddelen av melkeproduksjonen i seterperioden foregår på setra Det skal være melkeproduksjon på setra i minst 4 uker Melka fra setra skal videreforedles på setra eller leveres meieri. Hoveddelen av melkeproduksjonen skal i tilskuddsperioden foregå på setra. I tilfeller med store besetninger, og ikke nok plass på setra til halve melkeproduksjonen, så kan en mindre andel godkjennes. Kyr som går med diende kalv regnes ikke som melkekyr og tilfredsstiller ikke kravet om melkeproduksjon. Bygningene på setra skal ikke ha vært benytta til helårs husdyrproduksjon. Drifta skal ha klar tilknytning til tradisjonell, lokal seterkultur. Det forutsettes at det foreligger nødvendige godkjenninger eller tillatelser for den virksomheten som foregår på setra. Det skal føres noteringer over setersesongens varighet, beitepraksis og antall dyr, samt logg for leveranse og foredling. Tilskuddet gis per seter og fordeles mellom involverte foretak dersom det er fellesseter. 10

11 Tilleggsvilkår for seter med foredling (Produksjonssetrer): Melk fra setra eller andel av den skal videreforedles på setra. Foredlinga skal være godkjent av Mattilsynet. All produksjon på setra skal loggføres og skje i samsvar med krav fra Mattilsynet. Tilskuddet gis per seter og fordeles mellom involverte foretak dersom det er fellesseter. Vilkår for setrer med 2-5 mjølkekyr, melkeproduksjon og foredling (besøkssetrer) Setrer med 2-5 melkekyr må ha både melkeproduksjon og foredling på setra Det skal foregå melkeproduksjon på setra i minst 4 uker Melka fra setra skal videreforedles på setra. Seterfolket må bo på setra i minst 4 uker av setringsperioden. Det skal melkes minst 2 kyr eller 10 geiter to ganger daglig. Kyr som går med diende kalv regnes ikke som melkekyr og tilfredsstiller ikke kravet om melkeproduksjon. Drifta skal ha klar tilknytning til tradisjonell lokal seterkultur. Det skal foreligge nødvendig godkjenning for den virksomheten som foregår på setra. All produksjon på setra skal loggføres og skje i samsvar med krav fra Mattilsynet. Setra skal være åpen for besøkende. Det skal kunngjøres på hensiktsmessig måte når setra er i drift, og at besøkende ønskes velkommen. Det skal føres gjestebok over besøkende Tilskuddet gis per seter og fordeles mellom involverte foretak dersom det er fellesseter. Flere tilskudd: Det kan gis tilskudd både til melkeproduksjon og foredling på samme seter?? Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding Tiltak Erosjonsrisikoklasser Foreløpige satser kr. per dekar Andre områder Prioriterte områder Liten erosjonsrisiko 0 60 Arealer som ikke jordarbeides om Middels erosjonsrisiko 0 60 høsten. Se «godkjente vekster» Stor erosjonsrisiko nedenfor Svært stor erosjonsrisiko Det kan det gis tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding på areal med ettårige vekster som ikke høstpløyes. Formålet er å redusere tap av matjord og næringsstoff fra dyrka mark til vassdrag. Tilskuddet differensieres mellom «andre områder» og «prioriterte områder». Godkjente vekster: Korn, oljevekster, erter, karve, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling, og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. Eng omfattes ikke av ordningen. Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal når kornet er høsta. Erosjonsrisikoklasser: Tilskudd kan gis når arealet har liten, middels, stor og svært stor erosjonsrisiko i prioriterte områder, mens for andre områder gis tilskudd til kun stor og svært stor erosjonsrisiko. Temakart for erosjonsrisiko utarbeidet av NIBIO skal brukes for arealer som dekkes av disse kartene. 11

12 Kartene er lagt inn som temakart under «Gårdskart på internett» på og på Kommunen skal i tvilstilfelle og for arealer som ikke dekkes av temakartene, benytte Jordforsk/Landbruksdepartementet sin «Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding» (1993) ved beregning av erosjonsrisiko. Omsøkte arealer skal være avmerka på kart i søknaden (digitalt) Arealer som gis tilskudd skal ikke jordarbeides før 1.mars året etter høsting av hovedveksten Halmen på areal som gis tilskudd skal ikke brennes på åkeren Prioriterte områder «Prioriterte områder» ligger i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand og med omfattende kornproduksjon. Områdene som nå ligger i prioritert område er gitt høy prioritet ut fra at det forventes at det skal legges ned en ekstrainnsats for å bedre vannkvaliteten. Andre områder «Andre områder» omfatter arealer som ikke har blitt prioritert. Disse områdene er vurdert å ha lavere belastning til ferskvann enn de områdene som er i prioritert. I disse områdene gis tilskudd kun til arealer med stor og svært stor erosjonsrisiko noe som ble bestemt i jordbruksavtalen Detaljert kart over elver og bekker i «prioriterte områder» i den enkelte kommune ligger i den digitale søknadsløsningen for RMP-tilskudd og på under temalag RMP verktøy -> pri.omr. utsatt jordarb. Vinderosjon alene er ikke grunn for miljøtilskudd til utsatt/ingen jordarbeiding.?? Miljøtilskudd til grasdekt vannvei i åpenåker og grasbelter mellom åker og vassdrag/vegetasjonssone Foreløpig sats: kr 25 per løpemeter Hensikten med denne ordninga er å hindre at jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler kommer ut i vassdrag. Godkjente vekster: Korn, oljevekster, erter, karve, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling, og grønnforvekster sådd med liten radavstand og i grønnsak- og potetarealer. Grasdekt vannvei med formål å redusere erosjon: Med grasdekt vannvei menes det at det på jordbruksareal er grasdekke i terrengsenkninger/daler der overflateavrenning samles, og arealer som oversvømmes fra tilliggende vassdrag. 12

13 Grasbelte/vegetasjonssone mellom åpen åker og vassdrag for å holde tilbake jordpartikler i prioriterte områder Med grasbelte menes at en har et innmarksareal med gras mellom åkerkant og vassdrag eller mellom åkerkant og kantvegetasjonen til vassdrag. Grasbeltet kan ikke starte lenger unna vassdraget enn 20 meter (målt i horisontalplan). Med vassdrag menes elv, bekk, kanal/åpengrøft og innsjø/vatn Vilkår for grasdekt vannvei og grasbelte/vegetasjonssone: Tilsådd vannvei/grasbelte må være minst 10 m bred. Grasveksten må være godt etablert om høsten Tilskudd kan gis til ettårig eller flerårig vannvei/grasbelte Vannvei/grasbelte skal ikke gjødsles, bortsett fra i anleggsåret Jordarbeiding kan bare skje i forbindelse med fornying, men ikke før 1. mars året etter tilskudd er innvilget Vannvei/grasbelte skal ikke sprøytes ned ved fornying Vilkår særskilt for grasbelte/vegetasjonssone: Skal høstes enten ved slått eller beiting. Etter slått skal avlinga fjernes. Eventuell beiting skal skje uten unødig opptrakking som øker erosjonsrisikoen. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til «grasdekt vannvei i åpenåker» kan også få tilskudd til utsatt jordarbeiding.?? Miljøtilskudd til ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon Foreløpig sats kr 60 per dekar Tiltaket har som formål å redusere faren for tap av plantevernmiddelrester til grunnvann og vassdrag. Gjelder ikke areal som DEBIO har klassifisert som karensareal eller som økologisk drevet. Arealet skal ugrasharves mot frøugras minst en gang i vekstsesongen Arbeidet må foregå på en slik måte og på et slikt tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset Det skal ikke brukes kjemiske ugrasmidler på arealet før høsting. Ordningen er ikke til hinder for sprøyting mot sopp i vekstsesongen eller mot kveke etter innhøsting. Det skal føres skiftenotater for arealer som er ugrasharva. Notatene skal inneholde dato for utført ugrasharving. Ved leieharving skal kvittering for utført ugrasharving kunne framvises. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til ugrasharving kan også få tilskudd til utsatt jordarbeiding. 13

14 ?? Miljøtilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Spredning i vår/ vekstsesong Bruk av tilførselsslanger Foreløpige satser: kr 20 per dekar for spredning i vår /vekstsesong kr 30 per dekar for bruk av tilførselsslanger Spredning i vår / vekstsesong Som et tiltak for redusert utslipp luft og vann og for å gjøre mest mulig av næringsstoffene i gjødsla tilgjengelig for plantevekst, gis det tilskudd til spredning av husdyrgjødsel i vår/vekstsesong. Siste frist for spredning av husdyrgjødsel fra eller på foretaket er 10. august. Foretaket kan ikke gi eller selge husdyrgjødsel til andre foretak dersom denne gjødsla blir spredd etter 10. august. Engarealet der det er spredd husdyrgjødsel skal høstes med slått eller beiting etter siste spredning. Bruk av tilførselsslanger i tillegg til «spredning i vår/vekstsesong» Arealer som får tilskudd til spredning i vår/vekstsesong kan i tillegg gis tilskudd for bruk av tilførselsslange i stedet for tankvogn for å transportere husdyrgjødsla fra lager til spreder på dyrkajorda. Bruke tilførselsslange med spredeutstyr. Siste frist for spredning av husdyrgjødsel fra eller på foretaket er 10. august. Foretaket kan ikke gi eller selge husdyrgjødsel til andre foretak dersom denne gjødsla blir spredd etter 10. august. Engarealet der det er spredd husdyrgjødsel skal høstes med slått eller beiting etter siste spredning. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til miljøvennlig spredning kan også få tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding, grasdekt vannvei og ugrasharving dersom reglene for disse oppfylles.?? Miljøtilskudd til drift av beitelag, organisert beitebruk Foreløpige satser: Drift av beitelag, storfe/hest, kr 31 per dyr sanket Drift av beitelag, sau og lam/geit, kr 21 per dyr sanket 14

15 For å fremme organisert beitebruk, og for å få god utnytting av utmarksbeiter, gis det tilskudd til drift av beitelag. Tilskuddsordningen gjelder for beitelag med sau og lam, geit, hest og storfe som beiter i utmark i minst fem uker. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret og ha minst 2 aktive medlemmer. Beitelaget skal organisere og tilrettelegge for felles beitebruk i utmark. Laget skal organisere effektivt og forsvarlig tilsyn og sanking i beiteområdet. Det skal foreligge en plan for tilsyn og for sanking. Laget skal være åpent for brukere som har tilgang til utmarksbeite i beiteområdet til beitelaget. Laget skal ha dokumentasjon for gjennomførte tilsynsturer. 15