Videre tanker om Master i fysikk Hvis du ikke vet hva som har skjedd så langt så les om det på: http://www.mn.uio.no/fysikk/om/strategi/interact- prosessen/interact- - - msc- - - fysikk/ og om MN sin InterAct- prosess: http://www.uio.no/for- ansatte/enhetssider/mn/fakultetsadministrasjonen/prosjekter/interact/ Ta det med ro Det følgende er skrevet uten å ta hensyn til studieretningen Fysikkdidaktikk. Jeg kan ikke nok om den til å vite om og hvordan den kan passes inn i dette. Derfor er en mulighet at Fysikkdidaktikk inntil videre består som en egen studieretning som ikke blir særlig påvirket av InterAct- prosessen. En annen mulighet er at det ses på som en metode. For alle andre ansatte som føler en tilhørighet til sin seksjon, sin forskningsgruppe, sitt forskningsfelt, sitt fagfelt så vil jeg begynne med å si følgende: Hovedmålet med masterutdanningen vår er ikke å utdanne flest mulig kandidater til vår egen nisje, det er å utdanne kandidater som lykkes faglig og profesjonelt til fremtidig arbeid mange steder i samfunnet. Noen av de beste vil forbli innen forskningsfeltene våre, men de fleste skal ut og gjøre andre ting. lurer på hvor de hører hjemme i en evt. ny organisering. Du vil fortsatt være i samme forskningsgruppe og seksjon og du kan fortsatt tilby den samme typen masteroppgaver som før. En evt. omorganisering vil hovedsakelig gjøres for at studentene skal få bedre støtte, oppfølging og et større og mer robust studiemiljø å arbeide i. synes det er synd å risikere å få færre flinke studenter enn før. De som i dag er gode til å tiltrekke seg flinke studenter vil fortsatt ha samme mulighet som før. Å lage et enda bedre masterprogram har blant annet som mål å tiltrekke seg flere gode studenter fra andre institutter og universiteter. Matriseorganisering Alle utdanningsplaner i dag er delt opp i kunnskapsmål og ferdighetsmål. Dette kan være nyttig når vi skal tenke gjennom organiseringen av masterprogrammet på nytt. Her er en måte å dele det opp på: Kunnskapsmål: Å kjenne til forskningsfronten innen en del av et fagfelt. Ferdighetsmål: Å kunne utvikle nye metoder, det vil si teorier/modeller, numeriske metoder, eksperimentelle teknikker eller didaktiske/formidlingsmetoder. For å sikre at kandidatene får en komplett utdannelse så bør vi forsikre oss om at de har tilstrekkelig dybde både innen fagfelt/hovedkunnskapsområde og
metode/hovedferdighet. Like etter endt utdanning vil mange skifte fagfelt, men fortsette å bruke sine ferdigheter, andre vil bli i fagfeltet og utvikle flere ferdigheter. Jeg foreslår derfor å tenke på en slags matriseorganisering av masterstudiet Metode\Fagfelt Fagfelt1 Fagfelt2 Fagfelt3 Fagfelt4 Teori Teoretisk fagfelt 1 Teoretisk fagfelt 2 Teoretisk fagfelt 3 Teoretisk fagfelt 4 Numerikk Numerisk fagfelt 1 Numerisk fagfelt 2 Numerisk fagfelt 3 Numerisk fagfelt 4 Eksperiment Eksperimentelt fagfelt 1 Eksperimentelt fagfelt 2 Eksperimentelt fagfelt 3 Eksperimentelt fagfelt 4 Didaktikk / formidling Didaktisk fagfelt 1 Didaktisk fagfelt 2 Didaktisk fagfelt 3 Didaktisk fagfelt 4 der vi skal sikre en tilstrekkelig fordypning både horisontalt og vertikalt i matrisen. I tillegg må vi kreve at alle skal kjenne til bruken av både teoretiske, numeriske og eksperimentelle metoder (som angitt i LUB- en) og samvirket mellom de forskjellige metodene for å trenge inn i forskningsfronten i fagfeltet. Hvordan skal vi gå frem for å sikre de horisontale og vertikale fordypningene? Under InterAct- prosessen frem mot etableringen av et nytt masterprogram bør de som ønsker å delta i utdanningen innen et fagfelt må møtes for å diskutere hva som er ønskelige og minimale fordypninger innen fagfeltet. de med felles metodegren fra de forskjellige fagfeltene bør møtes for å finne ut o Hva bør være minstekrav til metodetrening før start på master? o Er det en god balanse i metodetreningen (teori/numerikk/eksperiment) på BSc- utdanningen FAM? o Hvilke metoder/ferdigheter har de forskjellige fagfeltene til felles? o Hvilke metoder/ferdigheter er spesifikke for fagfeltene? o Kan vi lage metodekurs der noen moduler er felles og andre er fagspesifikke? o Er det mulig å lage ønskelige og minimale krav for å lykkes faglig og profesjonelt som teoretisk fysiker/ numerisk fysiker/ eksperimentell fysiker/ didaktisk fysiker? Kan dette gjøres generelt, innen de forskjellige fagfeltene eller må man vurdere hver student individuelt? Når det nye masterprogrammet er satt ut i livet bør vi ha en tettere veiledning av studentene det første halve året og en mer systematisk kvalitetssikring av hver enkelt student sin studieplan 1. Målet med masterstudiet er ikke bare å gjøre 1 Etter noen års erfaring med opptak, godkjenning av studieplaner, søknader om utsettelse og med veiledning av egne masterstudenter har jeg noen tanker: De fleste studenter klarer å finne frem og klarer seg fint. Detaljerte regler for forskjellige krav til opptak gjør det vanskelig for studentene og dem som skal håndheve reglene uten at det nødvendigvis sikrer den solide faglige bakgrunnen man ønsker.
kandidatene til en god forsker innen fag- og metodeområdet til veilederen. Det kan det være vanskelig for hver enkelt ansatt å heve blikket utover det som trengs for å gjøre et forskningsarbeid og se helheten i kandidatens bakgrunn og videre læring i forhold til målene vi setter om å lykkes faglig og profesjonelt. Et første forslag til hvordan vi kan gå frem er: For hvert fagfelt og hver metodefordypning bør der være en liten komite/gruppe som har ansvar for å veilede og siden kvalitetssikre studieplanen til studentene. (Det vil si 4 metodegrupper og 4 faggrupper i matrisen over, ikke en gruppe for hver boks (16 grupper)) Den første uken om høsten organiseres som en obligatorisk velkomstuke der studentene introduseres til mulighetene innen det valgte fagfeltet og metodefordypning. Dette er viktig for å bli inkludert sosialt i studie- og fagmiljøet og det er viktig for at de skal kunne ta informerte valg. De må også ha individuelle samtaler med fagkomiteen og metodekomiteen. Dette vil sikre at de velger fornuftige fag det første semesteret i forhold den retningen de ønsker å ta. Alle BSc ved UiO som er interessert i opptak ved Master i Fysikk (hovedsakelig FA og Mena) bør tilbys individuelle samtaler med representanter for fagkomiteer og metodekomiteer. Er seksjonen horisontal eller vertikal? Vi har i dag tre seksjoner som også har egne studieretninger som kan passe inn som en del av en rad i matrisen over: Fysikkdidaktikk, Elektronikk og Teoretisk fysikk. Deres kompetanse er etterspurt i mange fagfelt. En matriseorganisering vil kunne gi en synergi mellom disse seksjonene og fagfeltene i utdanningen som styrker masterutdanningen. Studiemiljø og studieretninger Hva vil da være studieretningene? De fire (eller flere) fagfeltene, de fire metodene eller de seksten kombinasjonene? Det er delvis et administrativt spørsmål som vi kan komme tilbake til. Det som er viktigere for studentenes læring er studiemiljøet: trivsel, interaksjon for å lære av hverandre, infrastruktur Dette studiemiljøet bør organiseres rundt fysiske steder der man er sammen, møtes, diskuterer, drikker kaffe, hjelper hverandre, hvor Studentene på BSc vet lite om hva de forskjellige fagmiljøene på FI driver med, de vet lite om hva som er fornuftige fag å velge på slutten av sin BSc for å få en god kombinasjon av kunnskaper og ferdigheter ved endt MSc. I det studentene begynner på MSc har de liten oversikt over mulighetene og fallgruvene i sitt studievalg. De møter få ansatte og enda færre som de diskuterer grundig sine ønsker, muligheter og veivalg med. Studiekonsulentene har gode kunnskaper og er flinke til å veilede og å følge med på studentenes progresjon. Problemer oppstår vanligvis fordi studentene ikke har tilstrekkelig kontakt med sitt studie- og fagmiljø. Jeg som programrådsleder er ikke kvalifisert til å virkelig vurdere og kvalitetssikre de studieplanene som studenter og veileder leverer. Jeg stoler på veilederne.
professorene finner studentene Etableringen av Computational Physics sin base i 3. etg. i Fysikkbygning vest har vært en av nøklene til suksessen deres. I tillegg vil studentene bruke tid på laboratoriene som er fordelt utover de mange byggene forskningsgruppene og samarbeidspartnerne våre er spredt på. Det vil være en fordel å organisere studiemiljøene rundt fagfeltene av to grunner Studenter som har samme fagfelt men forskjellig metode bør være sammen for å styrke samvirket mellom de forskjellige metodene for å trenge inn i forskningsfronten i fagfeltet. Fagmiljøene er samlet på hver sine geografiske steder mens de med felles metode er spredt overalt Fysisk institutt bør som en del av InterAct- prosessen 2 sette seg et klart mål å skaffe rom til hvert Master- fagfelt, et kjerneområde med Lesesal/kontor- plass til alle studentene Et gruppe/undervisningsrom til undervisning av masterkurs, til kollokvier, lunsj etc. Kjøkkenkrok Annen infrastruktur Hva slags kriterier skal vi bruke for å velge hvilke fagfelt vi skal dele utdanningen inn i? Fagfeltene bør ha grunnlag i robust eksisterende eller planlagt forskningsaktivitet være sentrert om forskningsgrupper rimelig geografisk nært hverandre utdanne til samfunnets utfordringer i fremtiden være salgbare/attraktive for BSc- studenter / ha en tydelig profil være få nok til at der alltid vil være et levende studentmiljø innen fagfeltet. Master i fysikk vil maksimalt utdanne 50 studenter i året noen ganger bare 20-30. Med 4 fagområder vil der alltid være minimum 5-20 studenter på hvert masterfagfelt. Med 8 fagfelt vil det innimellom være tomt for studenter. Her er starten på en ikke uttømmende liste av fagfordypninger som starter fra få til mange. Og fagmiljøene må selv finne på gode navnealternativ (Hvis fagfordypningene ikke speiler seksjonene vil det være naturlig for en del ansatte å veilede studenter i forskjellige fagfordypninger.) Så få som mulig: o Space (for å bli robust krever det at de videreutvikler undervisningssamarbeid med UNIS, utlandet, eller flere, internasjonal master?) o Subatomic (navnet er vel ingen fornøyd med?) o Materials (samling på andre siden av trikkelinjen) o Life & soft matter (fanger opp Livsvitenskapssatsning ved MN og trend inne soft condensed matter internasjonalt) Ta med MNs satsingsområder: o Earth and Space 2 På møtet 11.01.2015 var det ikke enighet i masterkomiteen om dette. Det var derimot enighet om at vi måtte komme tilbake til det når vi har kommet frem til inndelingen av fagfelte/fordypinger/studieretninger
o Materials o Energy (Mange på FI driver med energi. Klarer de å slå seg sammen om å lage et slagkraftig studie?) o Life (Bør være bredere enn dagens seksjon) o Subatomic Nesten speiling av fagseksjoner (minus Fysikkdidaktikk, Teoretisk fysikk og Elektronikk): o Biofysikk o Halvleder- og strukturfysikk o Høyenergifysikk og kjernefysikk o Kondenserte fasers fysikk o Plasma og romfysikk Speiling av fagseksjoner (minus Fysikkdidaktikk, Teoretisk fysikk og Elektronikk): o Medisinsk fysikk o Halvlederfysikk o Høyenergifysikk o Kjernefysikk o Kondenserte fasers fysikk o Plasma og romfysikk o Strukturfysikk Fagseksjonene er masterutdanningens eneste sanne hjem: o Fysikkdidaktikk o Teoretisk fysikk o Elektronikk o Medisinsk fysikk o Halvlederfysikk o Høyenergifysikk o Kjernefysikk o Kondenserte fasers fysikk o Plasma og romfysikk o Strukturfysikk
Mer om InterAct for Master i fysikk Denne læringsutbyttebeskrivelsen og opptakskravene er foreløpig vedtatt: Forslag til opptakskrav til master Fysikk: BSc med 180 sp som inneholder 60 sp fysikk: Mekanikk (FYS- MEK1100) Elektromagnetisme (FYS1120) Svingninger og bølger (FYS2130) Kvantefysikk (FYS2140) Eksperimentalfysikk (FYS2150) Termisk fysikk (FYS2160) 20 sp realfagsemner på 2-3000- nivå Dette er en betydelig forenkling i forhold til dagens mylder av opptakskrav. Vi har lagt vekt på å gjøre det mer fleksibelt for studenter å bytte mellom programmer, studieretninger og å kunne velge en tverrfaglig profil. Overordnet beskrivelse av Fysikk- programmet Tar du en master i fysikk vil du delta i prosjekt i den internasjonale forskningsfronten. Gjennom å være en integrert del av en spesialisert forskningsgruppe vil du opparbeide deg både forskererfaring, - kunnskap og - ferdigheter, samt opparbeide deg et faglig nettverk. Du skal ved endt program kunne reflektere over sentrale etiske og vitenskapelige problemstillinger i forhold til eget og andres arbeid. Programmet skal bidra til å utvikle din faglige nysgjerrighet og gi deg forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger. Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med mastergrad Fysikk har innsikt i fysikk på et avansert nivå. Dette innebærer at kandidaten o kan finne relevante vitenskapelige tekster innen nye felt og lese, forstå og sammenfatte dem o kan kritisk vurdere og analysere data og feilkilder o kan vurdere publiserte arbeider og data innen et nytt problemområde og foreslå en fruktbar problemstilling kan utvikle og anvende avanserte analytiske, numeriske og eksperimentelle metoder
Dette innebærer at kandidaten o har bred kjennskap til relevante eksperimentelle og numeriske metoder o har bred kunnskap om avanserte analytiske modeller og metoder o kan (en eller flere) o utvikle og bruke måleutstyr og utføre avanserte eksperimenter o utvikle og anvende avanserte analytiske modeller o implementere numeriske metoder og bruke eksisterende programmer o kan strukturere og fremstille vitenskapelige data som produseres o kan anvende allerede tilegnede metoder på nye problemstillinger har grunnleggende innsikt i vitenskapelig arbeid Dette innebærer at kandidaten o kan utføre innledende simuleringer og eksperimenter for å kartlegge nye fenomener/problemstillinger o kan danne hypoteser og foreslå måter å undersøke/teste dem o kan ta i bruk de relevante analytiske, numeriske og eksperimentelle metodene til å undersøke problemstillingen/hypotesen o kan generalisere fra numeriske og eksperimentelle data til matematiske modeller/lover o kan analysere resultatene og vurdere hvor signifikante de er i forhold til problemstillingen o kan presentere resultatene i en form som egner seg for fagfellevurdering utvikler profesjonell kompetanse gjennom arbeid med faget Dette innebærer at kandidaten o utvikler faglig modenhet og kan arbeide selvstendig o kan kommunisere profesjonelt, skriftlig og muntlig o kan planlegge og styre et forskningsprosjekt o utvikler en faglig intuisjon og helhetsforståelse som gjør det mulig å presentere og diskutere faglige problemstillinger, resultater og usikkerheter har verdier og holdninger som gir grunnlag for en forsvarlig utvikling og anvendelse av faget Dette innebærer at kandidaten
o kan reflektere over og utvikle læringsstrategier for livslang læring o har forståelse for verdien av grunnforskning og anvendt forskning o har forståelse for etiske aspekter ved rollen som fagperson, ved faget og dets anvendelser o kan vurdere helse- miljø- og sikkerhetsaspekter for eget arbeid o kjenner vitenskapens kultur for kunnskapsdeling o kjenner prinsipper for kommersiell aktivitet og innovasjon