Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode



Like dokumenter
Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Bilers alder og ulykkesrisiko

Risiko i veitrafikken 2013/14

Piggfrie dekk i de største byene

Risiko i veitrafikken

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Bilgenerasjonsmodell versjon 1

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker

Piggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Eksportlogistikk i små og mellomstore bedrifter

Betydningen av mobiltelefonbruk for ulykkesrisiko i trafikken

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Bruk av fritidsbåt i Norge Ulykkesinnblanding, sikkerhetsatferd og holdninger

Vurdering av kvaliteten på evalueringsforskning ved hjelp av meta-analyse

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Evaluering av bruk av skilt ved bilbeltekontroller

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Trafikksikkerhet blant mc-førere

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Aksept for streknings ATK, ISA og EDR blant bilister i Norge, Sverige og Danmark

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Trafikksikkerhetseffekter av bilenes kollisjonssikkerhet, vekt og kompatibilitet

Kunnskap og trafikkforståelse

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører

opplæring og risikoutvikling Morten Fransrud Trafikkforum Trafikkforum

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Fartens betydning for trafikksikkerheten

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Drammen ønsker bedre byluft

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Grunnprognoser for persontransport

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

11. Deltaking i arbeidslivet

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Vegdekkets tilstand og trafikksikkerhet Betydningen av spordybde, ujevnhet og endringer i tverrfall for ulykkesrisikoen

Er det mulig at flertallet av førere er sikrere enn gjennomsnittsføreren?

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Benytter du dine rettigheter?

INNLEDNING. Temarapport "Sikkerhet i bil" Bakgrunn for temaundersøkelsen

Anbefalte tidsverdier i persontransport

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Undersøkelse P-hus Ytre Arna

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Midtstilt sykkelfelt

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS)

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Flest opplever utrygghet i store byer og om natten

BILB I ELT EL E E REDD RED ER L D IV ER L

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

VINTERDEKK SEMINAR Telemarksvingen, Bamble

Trafikksikkerhet og sykkel

1. Aleneboendes demografi

Hva betyr bilens tekniske egenskaper for skaderisikoen? Tore Vaaje Geir Thomassen

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Drepte i vegtrafikken

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

Prosjektbeskrivelsen består av

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober Foto: Statnett

Transkript:

Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis gammel og i dårlig teknisk stand, noe som kan ha negativ virkning på både trafikksikkerheten og miljøet. Denne rapporten omhandler sammenhengen mellom bilers alder og trafikksikkerhet. Visse statistiske kilder antyder at risikoen for personskadeulykker øker med bilens alder. En kan likevel ikke uten videre slutte at eldre biler er farligere enn nye. En høyere ulykkeshyppighet for eldre biler kan f eks skyldes at det gjennomgående er de yngste og mest uerfarne førerne som kjører de eldste bilene. Formål Målet med denne undersøkelsen har derfor vært å isolere effekten av bilers alder på ulykkesrisiko. Vi ønsker med andre ord å sortere ut effekten av andre faktorer som samvarierer med bilens alder og ulykkesrisiko, slik som bilføreres kjønn, alder og kjørelengde. Metode Undersøkelsen er utført i samarbeide med Gjensidige forsikring, hvor ca 30% av bilparken i Norge er forsikret. Undersøkelsen omfatter ca 211 000 privateide biler under 3,5 tonn totalvekt som er forsikret i Gjensidige forsikring. Transportøkonomisk institutt (TØI) mottok i anonymisert form opplysninger om forsikring og eventuelle ulykker for hver bil. Bilalderens betydning for skadehyppigheten er analysert ved hjelp av logistisk regresjon. Vi har beregnet hvordan sannsynligheten for at en bil skal ha vært innblandet i minst én ulykke i treårsperioden avhenger av bilens alder og andre variable. De andre variablene som er brukt er kjørelengde i de tre årene, i hvilket fylke bilen er forsikret, samt alder og kjønn på eier/fører. Rapporten kan bestilles fra: Transportøkonomisk institutt, Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: 22 57 38 00 Telefax: 22 57 02 90 I

Resultater Analysen fokuserer på ansvarsskader og personskader fordi rapporteringsgraden for disse skadetypene er mindre avhengig av bilens alder enn tilfellet er for f eks kaskoskader. Ansvarsskader er uhell med skade på motpart eller passasjer. I hovedsak består disse av materielle skader Det viser seg at, sammenliknet med den nyeste gruppen biler, så har eldre aldersklasser av biler, under ellers like forhold, en lavere sannsynlighet for ulykke. Dette gjelder både for materielle skader (ansvarsskader) og personskader. Analysen viser også at jo eldre bilene er, desto større er risikoreduksjonen i forhold til de nyeste bilene i denne undersøkelsen. Sannsynlighet for ansvarsskade 0,200 0,180 0,160 0,140 0,120 0,100 0,080 0,060 0,040 0,020 0,000 0,096 0,124 0,156 0,180 0,183 1962-70 1971-75 1976-81 1982-85 1986-92 Årsmodell Figur 1: Isolert effekt av bilens årsmodell. Ansvarsskader Sannsynlighet for personskade 0,014 0,012 0,011 0,012 0,010 0,008 0,006 0,006 0,008 0,009 0,004 0,002 0,000 1962-70 1971-75 1976-81 1982-85 1986-92 Årsmodell Figur 2: Isolert effekt av bilens årsmodell. Personskader II

Disse resultatene virker overraskende, særlig at risikoen for personskade også er lavere jo eldre bilen er. En mulig forklaring kunne være at gamle biler f eks brukes mindre om vinteren enn nye biler og at risikoen er større om vinteren. Ved å foreta separate analyser for sommer- og vinterulykker har vi imidlertid fastslått at risikoen for eldre biler er lavere enn for nye både om sommeren og om vinteren. Diskusjon Såvidt vi kjenner til, finnes det ikke andre undersøkelser der en samtidig har kontrollert for både eierens/førerens og bilens alder, og således har kunnet skille disse faktorene fra hverandre. Dette kan være en hovedgrunn til at det har fått feste seg en oppfatning om at gamle biler er farligere enn nye. Det er liten tvil om at nye biler gjennomgående gir bedre beskyttelse enn gamle, gitt at uhellet først er ute. Når dette likevel ikke fører til høyere skadehyppighet for eldre biler, er forklaringen sannsynligvis at gamle biler kjøres annerledes og mer forsiktig enn eldre, slik at det skjer færre uhell pr vognkm. Denne atferdstilpasningen er av vesentlig betydning for trafikksikkerheten og må tas i betraktning ved vurderingen av enhver risikofaktor eller sikkerhetstiltak. Analysen er basert på et ualminnelig stort datamateriale over 200 000 forsikringspoliser og en forholdsvis avansert statistisk metode. Det kan likevel ikke helt utelukkes at det gjør seg gjeldende feilkilder som trekker resultatet i en bestemt retning. For det første er datamaterialet i sin helhet hentet fra bare ett forsikringsselskap. Det er derfor usikkert hvorvidt resultatene kan generaliseres til å gjelde for alle bilforsikringstakere i Norge. Dersom kundemassen i Gjensidige er svært atypisk i forhold til andre forsikringsselskap, så vil dette kunne få et visst utslag i den beregnede sammenheng mellom bilers alder og risiko. Med de kontrollvariable som er anvendt i analysen (kjørelengde, fylke, eiers alder og kjønn), er det likevel lite trolig at dette har hatt avgjørende betydning for resultatene. For at en skal kunne trekke helt sikre konklusjoner på dette punkt, ville det være svært interessant å gjenta analysen på data fra minst ett annet stort forsikringsselskap. For det annet har vi i vårt datamateriale ikke vært i stand til å kontrollere for bilenes størrelse, vekt, sikkerhetsutstyr eller verdi. Store, tunge biler har gjennomgående lengre levetid enn de små, og gjennomgående også noe lavere risiko for skade på egne passasjerer eller fører. I den grad store biler er overrepresentert blant de eldste bilene i materialet, vil dette kunne trekke i retning av lavere personskaderisiko i denne gruppen enn blant de nyeste bilene. Dette kunne tenkes å være en del av forklaringen på at personskadehyppigheten synker med bilens alder. For ansvarsskadenes del er denne forklaringen langt mindre plausibel. Langt de fleste ansvarsskadene er materielle skader. Det er lite sannsynlig at et III

høyere innslag av store, tunge biler skulle føre til færre ansvarsskader faktisk er det motsatte mer sannsynlig. Vi tror derfor heller ikke dette momentet representerer noen avgjørende feilkilde i forhold til hovedtendensen i resultatene, selv om det ikke helt kan utelukkes. En tredje mulig feilkilde gjelder underrapportering. For kaskoskader synker rapporteringsgraden klart med bilens alder. Eldre biler er sjeldnere kaskoforsikret, og det lønner seg sjeldnere å påta seg bonustap for å få opprettet en eldre og mindre verdifull bil. Tilsvarende motiver foreligger imidlertid ikke når det gjelder ansvars- og personskader. Disse forsikringene er obligatoriske. En kan likevel ikke helt se bort fra at også ansvarsskader og personskader med eldre biler i noe mindre grad blir rapportert til forsikringsselskap enn tilfellet er med nyere biler. Konklusjon Når en kontrollerer for kjørelengde og for bileierens kjønn, alder og bostedsfylke, er det, i Gjensidige Forsikrings kundemasse, ingen tegn til at eldre biler er farligere enn yngre, snarere tvert imot. Hovedforklaringen ligger trolig i at bilistene tilpasser atferden etter bilens egenskaper. Eldre biler kjøres formodentlig mer forsiktig enn nye. IV