Forklaring til Årsrapport buskap



Like dokumenter
Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

sauekontrollen Årsmelding 2012

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

Sauekontrollen Årsmelding 2009

ÅRSMELDING 2017 SAUEKONTROLLEN

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

ÅRSMELDING 2018 SAUEKONTROLLEN

sauekontrollen Årsmelding 2007

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web.

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

BRUKERVEILEDNING SAUEKONTROLLEN WEB

Sauerasenes sterke og svake sider

Avlsarbeidet på sau i Norge

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011

sauekontrollen Årsmelding 2008

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten

67282_aarsmedling_sau:66273_aarsmedling_animalia :16 Side 1 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine.

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Møte i Avlsrådet for sau juni 2014

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau

-Stålkontroll med Sauekontroll

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Fagsamling tilskotsforvaltning

NOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Væreringene i Hordaland

Antall slakt levert i løpet av året

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Sauekontrollen kurs i Hordaland

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018

NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA

Temahefte. Økonomisk sauehald

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø

Ny Giv Tjen penger på sau

I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man lager en varslingsfil for sortering av søyer før lamming. Det er laget fire forskjellige

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

GJELDENDE FRA

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2

Anvendelse av elektroniske øremerker

Vanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017

Tap av lam rundt fødsel

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Referat fra Nor-X Fagsamling

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

NOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017

Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

NOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene

Beiteressurser på innmark og i utmark

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland,

inne - årsaker og tiltak

NOTERING NR. 01/2019 GJELDENDE FRA

2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:

NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Hvor kom finnevarianten fra?

Knarrhultguiden. «Registrere lamming».

TABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Brukerveiledning Sauekontrollen PDA. Versjon 3

Tine Produksjonsplan - ØRT

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia

Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet. Helsetjenesten for sau - Animalia

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau

Transkript:

Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året som rapporten kjøres for (produksjonsåret). Merk at lamme fordeles på rasen til søya, selv om lammet selv har fått endret rase. Selv om du bare har en rase, får du rapporten på to sider. Ark med rasenavn viser middeltal for landet for din rase. På arket med Totalt kan du sammenligne deg med middeltallene samlet for alle raser i kontrollen. Dyretal (per 1. januar): Vaksne søyer: Med lam: Gjeld/kasta: Gimrer: Er søyer som er født to år eller mer før årsrapportåret (årsrapport for 2008 viser de som er født i 2006 eller før). Er søyer som har lamma i gjeldende år (lammingskode 1,2,eller 3). Er søyer med kode gjeld(4) eller kasting(5) i gjeldende år, eller søyer uten lammingskode gjeldene år, men som fortsatt lever i besetningen. Søyer født året før utskriftsåret (for årsrapport 2008 er dette søyer født i 2007). Para søyer: Summen av voksne søyer og gimrer med lammingskode 1-5. Dette tallet gir grunnlag for videre beregninger. Tal ikkje para gimrer: Tal overfôringslam: Tal overfôringssøyer: Tal innkjøpte søyer: Er alle gimrer med lammingskode 6, Ikkje para Er dyr født året før produksjonsåret og slaktet i produksjonsåret (utkode 1, 2 eller 8), og som ikke har lammingskode (det vil si ikke slaktemodne lam). Søyer født to år eller mer før produksjonsåret og slaktet i produksjonsåret (utkode 1, 2 eller 8). Søyene har enten lammingskode 6, Ikkje para eller ingen lammingskode. Tal søyer kjøpt inn i produksjonsåret. Merk at søyer kjøpt før lamming (f.o.m. 1/1 i produksjonsåret) vil ikke telle i tal para søyer som brukes i videre beregninger, men lammene vil telle i produksjonen. Lamming: Fødde lam pr Levande fødde lam pr Alle lam født av voksne søyer, delt på alle voksne søyer. Alle levendefødte lam født av voksne søyer, delt på alle voksne søyer. Oppdatert 30/1-2009 1

Medel lammedato pr Summen av alle lammingsdatoer delt på antall lamminger, hvor lammedato gjøres om til dagnummer før beregning. Merk at dette ikke er gjennomsnittlig fødselsdato på lamma. Tilsvarende tall for gimrer og para søyer i egne kolonner. Lammetap: Merk at tallene er inkludert kopplam, og at tapte lam må være meldt inn via lamming. Tal daudfødt: Tal daud inne: Tal tapt på vårbeite: Antall lam som er registrert som dødfødt i rapportåret. Antall lam som er registrert som død inne før merking og alle lam registrert med utkode 4, Daud inne. Alle lam født i kontrollåret og registrert med utkode 5, Daud på vårbeite. Tal tapt på sommerbeite: Alle lam som er født i kontrollåret og registrert med kode 6, Tapt på sommarbeite eller kode 7, Daud på haustbeite, samt alle lam som mangler både høstvekt og slaktevekt, men som fortsatt er registrert som innmeldt. Tal tapt i alt: Prosent: Summen av alle tapte lam i kontrollåret. Tap i prosent er alltid regnet ut fra risikopopulasjonen. Det vil si at dødfødte er i prosent av alle fødte lam, død inne er i prosent av levendefødte og død på sommerbeite er i prosent av de som levde ved slipp på sommerbeite. Merk at totalt tap er i prosent av alle fødte lam, og ikke en sum av de andre tapsprosentene. Lammetap i alt i prosent: Andel tapte lam i prosent av alle fødte lam. Slaktekvalitet: Merk at antall slakt her ikke tar hensyn til utkode, men teller opp alle dyr som ligger registrert med slakteopplysninger i året som rapporten kjøres for. Lam, Buskapsmedel tal: Kopplam: Sau, Buskapsmedel tal Buskapsmedel prosent: Antall slakt klassifisert som lam i rapportåret og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og middel slaktevekt. Kopplam født i året det kjøres for er ikke medregnet, men kommer i egen rubrikk. Antall slakta kopplam født og klassifisert som lam i rapportåret og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og slaktevekt. Merk at kopplam født året før rapportåret kommer ut i rubrikken for lam. Antall slakt klassifisert som sau i kontrollåret, og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og middel slaktevekt. Fordelinger av klasse og fettgruppe i prosent. Fordelingen av slakteresultat for alle medlemmer i kontrollen i rapportåret. Oppdatert 30/1-2009 2

Tilvekst: Merk at tabellen er uten kopplam, og at fosterlam teller på fostermor. Fødsel/vårvekt: Fødsel/haustvekt: Vårvekt/haustvekt: Fødsel/slaktevekt: Medel i buskap: Tilvekst fra fødsel til vårveiing for alle som har vårvekt registrert. Fødselsvekt brukes dersom det er registrert, hvis ikke brukes tabellverdi. Tilvekst fra fødsel til høstveiing for alle som har høstvekt registret. Fødselsvekt brukes dersom det er registrert, hvis ikke brukes tabellverdi. Tilvekst fra vårvekt til haustvekt for alle dyr som har begge vekter registrert. Tilvekst fra fødsel til slaktevekt. Fødselsvekt regnes som reell fødselsvekt delt på 2 (ev. tabellverdi/2). Gjennomsnitt for egen buskap i rapportåret. Gjennomsnitt for alle dyr av rasen i kontrollen i rapportåret. Alle lam i busk pr Tilvekst for alle lam som går med voksen søye (født 2 år før lamming). Alle lam i busk pr gimmer: Tilvekst for alle lam som går med gimmer (1-årig søye). Resultat lam om hausten: Merk at tabellen er uten kopplam, og at fosterlam teller på fostermor. Tal lam om hausten pr vaksen: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt som går med voksne søyer delt på antall voksne søyer. Tal lam om hausten pr gimmer: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt som går med gimmer delt på antall gimrer. Tal lam om hausten pr para søye: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt delt på totalt antall søyer pr 1. januar. I alt: Alder på lamma i dager: Pr vaksen: Pr gimmer: Pr para søye: Lammevekt i kg: Pr Sum antall lam om høsten. Gjennomsnittsalder ved høstveiing. Gjennomsnittsalder ved høstveiing på alle lam som går med voksne søyer. Gjennomsnittsalder ved høstveiing på alle lam som går med gimmer. Gjennomsnittsalder ved høstveiing for hele flokken. Middel høstvekt. Middel høstvekt for alle lam som går med voksen søye. Oppdatert 30/1-2009 3

Pr gimmer: Pr para søye: Korrigert lammevekt: Avdrått: Korrigert avdrått: Middel høstvekt for alle lam som går med gimmer. Middel høstvekt for alle lam i flokken Høstvekt korrigeres til 145 dagers alder på lammene etter gjeldende tilvekstsatser (ca 0,22-0,24 kg pr dag, varierer med rase). Beregningen som er brukes er: Lammevekt + ((145 dager mellom fødsel og veiing)*tilvekstsats)). Samme for gimmer, voksen og para søye. Lammevekt i kg ganger tal lam om høsten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Korrigert lammevekt i kg ganger tal lam om høsten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Medel avdrått i kontrollen: Middel korrigert lammevekt i kg for Sauekontrollen ganger middel tal lam om hausten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Kopplam: Tal kopplam: Tilvekst fødsel/slakt: Haustvekt: Antall kopplam i besetningen. Middel slaktevekt (fødselsvekt/2) for alle slakta kopplam (tabellverdi for fødselsvekt dersom ikke registrert). Middel høstvekt for kopplam. Lam seld: Seld om våren: Seld om hausten: Antall lam solgt i rapportåret med utkode 9, Seld som livdyr og som mangler høstvekt. Antall lam solgt i rapportåret med utkode 9, Seld som livdyr og som har høstvekt. Økonomi: Merk at tabellen er uten kopplam og at vi tar forbehold om at korrekte avregninger har blitt overført fra slakteriene og lest inn i kontrollen. Slakteverdier som brukes i beregningene forutsetter at dyret er klassifisert som slaktegruppe lam. Lam kr pr kg slakt: Tillegg/trekk pr kg slakt: Sum av alle slakteverdier på slakta lam i rapportåret delt på sum av alle slaktevekter (kun slaktegruppe lam). Dette gir et innblikk i verdien per kg ut fra grunnprisen du har fått. Sum av alle tillegg og trekk delt på sum av alle slaktevekter av slaktegruppe lam. Merk at grunntilskudd og distriktstilskudd er trekt ut i egne rader og inngår ikke her. Dette gir et innblikk i hvor mye tillegg og trekk utgjør per kg lammeslakt. Merk at tillegg og trekk ikke deles på dyr klassifisert som slaktegruppe sau. Oppdatert 30/1-2009 4

Lam kr pr para søye: Avvik: Avvik para søyer i alt: Grunntilskudd sum: Distriktstilskudd sum: Hentes ut fra følgende beregning: (lam kr pr kg slakt + tillegg/trekk pr kg slakt) * middel slaktevekt * tal lam om hausten pr para søye. Dette gir et innblikk i den samlede inntekten per para søye. Tilsvarende tall som i besetningen, men gjennomsnitt for alle medlemmer i kontrollen. Tall i besetningen minus gjennomsnittet i kontrollen. Avvik lam kr pr søye ganger antall para søyer. Sum grunntilskudd i besetningen registrert i kontrollåret. Sum distriktstilskudd i besetningen registrert i kontrollåret. Oppdatert 30/1-2009 5