AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S11 BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi Skriftlig under tilsyn Eksamensdato: 16.12.11 Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Fagansvarlig/fagansvarleg: 5 timer 7 (inkludert denne) Ingen Fred Ivan Kvam / Elhoucine Messaoudi Merknader/merknadar Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.
Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen 16. desember 2011. Celler og genetikk: 5 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjørelse bruke, og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 3 1b) Definer kort følgende begrep: - fenotype - genotype - alleler Nervesystemet og sansene 4 2a) Hvilke deler omfatter det autonome nervesystemet? Hvilken kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finner vi i hver av disse? Hvilke effekter har disse to ulike delene på henholdsvis hjertets slagfrekvens, bronkiolenes diameter, pupillens diameter og spyttsekresjonen? 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. 3 2c) Figuren under er en skisse av øret. Sett på navn der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 2 2d) Forklar hvordan det er mulig å høre forskjell på lyder med ulik frekvens. 2
Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Gjør rede for hjertets oppbygning. Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard, perikard, store årer som fører blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt. 3 3b) Forklar hvordan hjertes kontraksjon reguleres. 2 3c) Forklar kort følgende begrep: - diastole - systole Nyre og urinveier: 5 4a) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Hvor blir disse hormonene dannet og hvor har de sin virkning? 3 4b) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. Fordøyelsessystemet: 4 5a) Nevn hvilke stoffer som dannes i ventrikkelen (magesekken) og som skilles ut til ventrikkelens innside eller blodbanen. Hva er hovedfunksjonen til hver av disse? 1 5b) Hvilken rolle spiller galle i fordøyelsen? 2 5c) Hvilken rolle spiller hormonene sekretin og cholecystokinin (CKK) i fordøyelsen? Det endokrine systemet: 2 6a) En viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar hva som menes med dette. 3 6b) Forklar hvordan utskillelsen av hormonet tyroksin (T 4 ) reguleres gjennom negativt feedback. Muskel og skjelett: 5 7a) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1 7b) Hvor ligger musculus gluteus maximus? Hvor ligger musculus deltoideus? 4 7c) Hva heter følgende knokler på norsk: -os sacrum -os temporale -os coxae -sternum Mikrobiologi: 3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 3 8b) Hva menes med patogene mikrober? Hva menes med virulensfaktorer? Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer. 3 8c) E. coli er en svært vanlig mikroorganisme. Beskriv den. 3
Hva er EHEC? 3 8d) Hva er en vaksine? Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. 3 8e) Hva er smittemåten for: i Salmonella ii Hepatitt A virus iii Hepatitt B virus iv Meslingevirus v Campylobacter vi Mycobacterium tuberculosis 2 8f) Nevn 3 bakterier som er vanlige som årsak til akutt blærebetennelse (cystitt)? 2 8g) Nevn 3 eksempler på infeksjoner Staphylococcus aureus kan gi. Hva er MRSA? 1 8h) Hva ligger i begrepet opportunister? 4
Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen 16. desember 2011. Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjer greie for hovedtrinna i cella si danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i utgreiinga bruka, og forklara omgrepa: gen, proteinet sin tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 3 1b) Definer kort følgjande begrep: - fenotype - genotype - alleler Nervesystemet og sansane 4 2a) Kva deler omfatter det autonome nervesystemet? Kva kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finn vi i kvar av desse? Kva effektar har desse to ulike delane på hjarte sin slagfrekvens, bronkiolane sin diameter, pupillen sin diameter og spyttsekresjonen? 3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt hjernen og ryggmargen. 3 2c) Figuren under er ei skisse av øyra. Sett på namn der pilane peiker. Skriv inn nummer og namn på dei anatomiske strukturane på svararket. Skissa skal ikkje leverast inn. 2 2d) Forklar korleis det er mogeleg å høyra forskjell på lydar med ulik frekvens. 5
Hjarte og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Gjer greie for hjarte sin bygnad. Du skal i svaret ha med kor hjarte ligg, form, endokard, myokard, perikard, store årer som fører blod til/frå hjarte, klaffar, hjarte sin eigen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt. 3 3b) Forklar korleis hjarte sin kontraksjon vert regulert. 2 3c) Forklar kort følgjande begrep: - diastole - systole Nyre og urinvegar: 5 4a) Gjer greie for hovudtrekka ved danning av urin i nyrene. Kva hormon er med på å regulera utskillinga av vatn? Kva hormon er med på å regulera utskillinga av salt? Kvar vert desse hormona danna og kvar har dei verknaden sin? 3 4b) Forklar korleis tømminga av urinblæra vert regulert. Fordøyingssystemet: 4 5a) Nemn kva stoff som vert danna i ventrikkelen (magesekken) og som vert skilt ut til ventrikkelen si innside eller blodbana. Kva er hovedfunksjonen til kvar av desse? 1 5b) Kva rolle har galle i fordøyinga? 2 5c) Kva rolle har hormona sekretin og cholecystokinin (CKK) i fordøyinga? Det endokrine systemet: 2 6a) En viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar hva som meines med dette. 3 6b) Forklar korleis utskiljinga av hormonet tyroksin (T 4 ) vert regulert gjennom negativt feedback. Muskel og Skjelett: 5 7a) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme. 1 7b) Kvar ligg musculus gluteus maximus? Kvar ligg musculus deltoideus? 4 7c) Kva heiter følgjande knoklar på norsk: -os sacrum -os temporale -os coxae -sternum Mikrobiologi 3 8a) Gjer kort greie for tre ulike måtar å klassifisera bakteriar på. 3 8b) Kva forstår ein med patogene mikrober? Kva forstår ein med virulensfaktorar? Gje minst 2 døme på virulensfaktorar. 6
3 8c) E. coli er ein svært vanlig mikroorganisme. Beskriv den. Kva er EHEC? 3 8d) Kva er ei vaksine? Forklar kvifor det er vanskeleg å førebyggja influensavirusepidemiar med vaksine. 3 8e) Kva er smittemåten for: i Salmonella ii Hepatitt A virus iii Hepatitt B virus iv Meslingevirus v Campylobacter vi Mycobacterium tuberculosis 2 8f) Nemn 3 bakteriar som er vanlige som årsak til akutt blærebetennelse (cystitt)? 2 8g) Nemn 3 døme på infeksjonar Staphylococcus aureus kan gje. Kva er MRSA? 1 8h) Kva ligg i begrepet opportunistar? 7
Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 S11 Ordinær prøve Eksamen 16. desember 2011 Sensorveiledning Forslag til svar på oppgavene Pensum: Fysiologi og anatomi: Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Mikrobiologi: Steen, M. & Degré, M. (2009) Mikrober, helse og sykdom. Oslo, Gyldendal akademisk. Ernæring: Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3-10. Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % A 100-90 B 89-78 C 77-64 D 63-52 E 51-40 F 39-0 Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 8
Celler og genetikk: 5 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjørelse bruke, og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. Detaljnivået i redegjøringen kan variere, men det bør vektlegges at det er en viss forståelse for hovedgangen i proteinsyntesen. - kromosomene: Lange kjeder av DeoksyRibo Nucleic Acid (DNA) - gen: Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein - transkripsjon: Overføring av den genetiske informasjonen i DNA til mrna - mrna: Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske informasjonen om aminosyre-sekvensen i ett protein til mrna = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemembranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma. - translasjon: mrna molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteiner. - ribosom: Sammenkobling av aminosyrer til et protein foregår her. - proteiners tertiærstruktur: Aminosyresekvensen bestemmer peptidet/proteinets form. Proteinets tredimensjonale oppbygging kalles tertiærstruktur. Denne strukturen er holdt sammen av svake bindinger og blir lett ødelagt av varme og syre. Proteinet koagulerer og blir denaturert. Proteinet må ha sin tertiærstruktur for å kunne fungere. 3 1b) Definer kort følgende begrep: - genotype - fenotype - alleler Genotype til en organisme er hvilke gener den inneholder. Haploide celler har bare ett gen av hver variant (som bestemmer en enkeltegenskap), mens diploide celler har to gener av hvert slag. Fenotype av en organisme er de observerbare egenskaper den har. Egenskapene kan være synlige eller ikke. Alleler er varianter av samme gen (arveanlegg) med en bestemt plass (locus) i kromosomet. De blir derfor også kalt genvarianter. Nervesystemet: 4 2a) Hvilke deler omfatter det autonome nervesystemet? Hvilken kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finner vi i hver av disse? Hvilke effekter har disse to ulike delene på henholdsvis hjertets slagfrekvens, bronkiolenes diameter, pupillens diameter og spyttsekresjonen? En sympatisk og en parasympatisk del. Transmittorsubstans i den sympatiske delen: Noradrenalin 9
Transmittorsubstans i den parasympatiske delen: Acetylcholin Sympatisk stimulering Parasympatatisk stimulering Hjertets slagfrekvens Øker Reduseres Bronkiolenes diameter Øker Reduseres Spytt-sekresjonen Reduseres Øker Pupillens diameter Øker Reduseres 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Senehinna (dura mater) - kraftig hinne, følger beinstrukturene. Spindelvevshinna (arachnoidea) - tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder. Årehinna (pia mater) - følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar. Mellom arachnoidea og pia er et rom - subarachnoidalrommet - fylt med cerebrospinalvæske. 3 2c) Figuren under er en skisse av øret. Sett på navn der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1) Øremuslingen (pinna) 9) Øretrompeten (tuba auditiva, 2) Ytre øregang (meatus acusticus externus) tuba Eustachi) 3) Trommehinnen (membrana tympani) 10) Nesesvelget (nasofarynx) 4) Hammer (malleus) 11) Det ovale vindu 5) Ambolt (incus) 12) Buegangene (canalis semicircularis) 6) Stigbøyle (stapes) 13) Likevektsnerven (n. vestibularis) 7) Mellomøret 14) Hørenerven (n. choclearis) 8) Hørenerven (n. choclearis) 15) Sneglehuset (cochlea) n. choclearis + n. vestibularis = n. vestibulochoclearis (VIII - hjernenerve) Det er ikke krav om latinsk nomenklatur for å få fullt hus. 2 2d) Forklar hvordan det er mulig å høre forskjell på lyder med ulik frekvens. I det indre øret får lave frekvenser (lave toner) basilarmembranen i sneglehuset (cochlea) til å svinge mest nær toppen av sneglehuset, mens høye frekvenser (høye toner) får basilarmembranen til å svinge mest nær bunnen av sneglehuset. Sansehår på basilarmembranen presses mot tektorialmembranen og elektriske signaler dannes og sendes via hørenerven til hjernen. (Det forventes ikke i denne oppgaven at det skal redegjøres for hvordan disse signalene behandles videre i hørselsnerven/hørselsbarken). Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 3a) Gjør rede for hjertets oppbygning. Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard, 10
perikard, store årer som fører blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt. Bør ha med: Ligger i brystet (mediastinum) med ca to tredjedeler til venstre for midtlinjen. Størrelse som en knyttet hånd (250-300 g). Ligger i perikard (hjerteposen), innsiden er kledd med endokard og hoveddelen av hjertet er bygget av hjertemuskelvev (myokard). Basis, apex, septum, 4 kammer, høyre/venstre atrium, høyre/venstre ventrikkel. Atrioventrikulær klaffene er seilklaffer, trikuspidalklaffen og bikuspidalklaffen (mitralklaffen). Truncus pulmonalis og aorta har lommeklaffer. Vena cava inferior/superior. 4 lungevener. To coronararterier (kransarterier). A. coronaria cordis dexter og sinister. A. coronaria sinister deles i ramus desendens anterior (LAD) på hjertets framside og ramus circumflexus. Ledningssystemet består av sinusknuten øverst i høyre forkammer, atrioventrikulærknuten på overgangen mellom for- og hjertekamre og Hiske bunt i hjertekamrene. 3 3b) Forklar hvordan hjertes kontraksjon reguleres. Hjertet har et eget ledningssystem for å koordinere og effektivisere kontraksjonen. Signal til kontraksjon gis normalt fra sinus (SA)-knuten. Forkamrene kontraherer. Atrioventrikulær (AV)-knuten hemmer det elektriske signalet noen tidels sekunder slik at forkamrene rekker å presse blodet ned i hjertekamrene. Signalet ledes langs Hiske bunt ned til apex og spres så hurtig i myokard via purkinjefibrene. Hjertekamrene kontraherer samlet nedenfra og oppover for mest mulig effektivt å presse blodet ut i truncus pulmonalis (høyre side) og aorta (venstre side). 2 3c) Forklar kort følgende: - diastole: Hjertemuskelen slapper av og fylles med blod. Hjertets hvilefase. - systole: Hjertemuskelen kontraherer og hjertet tømmes for blod. Hjertets arbeidsfase: Nyre og urinveier: 5 4a) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Hvor blir disse hormonene dannet og hvor har de sin virkning? I karnøstene (glomeruli) i nyrene er kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med unntak av blodlegemer og proteiner. Trykket i disse kapillærene er også høyere enn ellers i kroppen. Resultatet er et proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel. På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose. Glukose tas også aktivt tilbake til blodbanen. 11
Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, det samme kan også noen andre avfallsstoffer. Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter skilles ut som urin. Vannutskillelsen reguleres vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH øker reabsorbsjonen av vann fra samlerørene (og distale tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes tilbake i blodbanen (og mindre urin skilles ut.) ADH produseres i hypothalamus. Godkjent svar er også hypofysen (neurohypofysen / hypofysens baklapp) der hormonet frigjøres fra. Utskillelsen av salt kan reguleres vha. hormonet aldosteron. Aldosteron dannes i binyrebarken og har sin virkning på distale tubulus. Na + reabsorberes fra tubulus, K + skilles ut til tubulus og dermed til urinen. 3 4b) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres 1) Strekkfølsomme sanseceller i blæreveggen sender sensoriske impulser til ryggmargens sakraldel. 2) Reflektorisk sendes parasympatiske signaler tilbake, flere og flere signaler etter som blæren fylles. Samtidig sendes informasjon til hjernen. 3) Når blæren er tilstrekkelig full, kontraherer de glatte muskelcellene i blæreveggen, samtidig som lukkemuskelen åpnes. Urinen strømmer gjennom urinrøret. 4) Dersom det ikke er sosialt passende å tisse, kan aktiviteten i de parasympatiske fibrene til blæremuskulaturen viljemessig undertrykkes. Videre kan den ytre, tverrstripete lukkemuskelen trekkes kraftigere sammen. Fordøyelsessystemet: 4 5a) Nevn hvilke stoffer som dannes i ventrikkelen (magesekken) og som skilles ut til ventrikkelens innside eller blodbanen. Hva er hovedfunksjonen til hver av disse? Mucin: Slim som dekker magesekkens innside og beskytter vevet mot å ta skade av HCl og pepsin Pepsinogen: Omdannes i ventrikkelen til det proteinspaltende enzymet pepsin. HCl: Aktiverer pepsinogen til pepsin, denaturerer proteiner og letter pepsinets proteinspalting, dreper bakterier. Intrinsic factor: Nødvendig for oppsugning av vit B 12 (i distale ileum) Gastrin: Hormon fra antrum, stimulerer blant annet parietalcellene til økt produksjon av HCl. 1 5b) Hvilken rolle spiller galle i fordøyelsen? Galle skilles ut i duodenum og bidrar til nedbrytning av fett ved å emulgere fettdråpene (gjøre dem mindre og med større overflate) slik at lipase lettere kan spalte triglyceridene 12
2 5c) Hvilken rolle spiller hormonene sekretin og cholecystokinin (CKK) i fordøyelsen? Sekretin: utskilles fra epitelceller i tolvfingertarmen når innholdet i tarmen er surt. Den viktigste virkningen av sekretin er å stimulere pankreas til å skille ut bikarbonat (HCO - 3 ). Bikarbonat er en base som nøytraliserer det sure mageinnholdet som kommer fra magesekken slik at enzymene fra bukspyttkjertelen kan virke. Kolecystokinin (CKK): dannes i epitelcellene i tolvfingertarmen når kymus fra magesekken inneholder fettsyrer og /eller peptider. CKK stimulerer pankreas til å øke sekresjon av enzymer som kan spalte fettsyrer og proteiner (lipase og proteaser). Dette fungerer gjennom en positiv feedback mekanisme. Spaltningsproduktene stimulerer CKK produksjon ytterligere. CKK utløser også kontraksjon av galleblæren, slik at gallen tømmes i tolvfingertarmen. Det endokrine systemet: 2 6a) En viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar hva som menes med dette. Negativt feedback kan sammenlignes med en termostat. Når aktiviteten i et målorgan faller vil en eksempelvis en endokrin kjertel eller det autonome nervesystemet registrere dette og sette i gang stimulering som øker aktiviteten i organet. Når aktiviteten er på nivå med set punktet for termostaten settes stimuleringen ned. 3 6b) Forklar hvordan utskillelsen av hormonet tyroksin (T 4 ) reguleres gjennom negativt feedback. Tyroksin produseres i skjold (brusk) kjertelen (glandula tyroidea). TSH fra hypofysen stimulerer til dannelse av tyroksin. Dette reguleres gjennom en negativ tilbakekoplingskontroll (negativt feedback) mekanisme. TRH fra hypothalamus stimulerer til frigjøring av TSH fra hypofysen. TSH stimulerer til dannelse av tyroksin (T 4 /T 3 ). Tyroksinmengden i blodet øker og stimulerer målcellene til økt metabolisme. Samtidig vil økning av tyroksinmengden (over den på forhånd bestemte konsentrasjon) i blodet virke tilbake på hypothalamus og hypofysen og hemme dannelse av TRH og TSH. Muskel og skjelettsystemet 5 7a) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet). 2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen. 3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen. 4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca 2+ frigjøres fra det sarcoplasmatiske retikulum. 5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene. 6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene. 13
7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes. 8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som rettes opp igjen. 9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca 2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er høy. 10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca 2+ tilbake fra sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum. 11) Muskelfiberen slapper av. 1 7b) Hvor ligger musculus gluteus maximus? Den store setemuskelen ligger ytterst av setemusklene Danner hoveddelen av seteballene. Hvor ligger musculus deltoideus? Som en kappe over skulderleddet og øvre del av humerus 4 7c) Hva heter følgende knokler på norsk: -os sacrum: korsbeinet -os temporale: tinningbeinet -os coxae: hoftebeinet -sternum: brystbeinet Mikrobiologi: 3 8a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for staver, eller de kan være spiralformede. 2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa). Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier. Eksempelvis tuberkelbakterier. 3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 % oksygen). Aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft, mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft. 3 8b) Hva menes med patogene mikrober? Sykdomsframkallende mikrober Hva menes med virulensfaktorer? Virulensfaktorer er egenskaper som øker mikroorganismens evne til å framkalle sykdom. 14
Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer Kapsel, fimbrier og flageller hos bakterier er eksempler på slike virulensfaktorer. 3 8c) E. coli er en svært vanlig mikroorganisme. Beskriv den. Gram negativ, stavbakterie som finnes i tarmen hos alle mennesker. (Tilhører slekten Enterobacteriaceae, ikke sporedannende, fakultativt anaerob). Antall måles og brukes som mål på drikkevanns- og næringsmiddelhygiene. Årsak til en rekke utgaver av alvorlige tarminfeksjoner. Hva er EHEC? Enterohemoragiske Eshericia Coli. Alvorligste tarmpatogene variantene i i-land. En variant gir blodig diaré med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) der gjerne barn under 10 år får akutt nyresvikt. Har ofte gitt utbrudd med kjøttmat som smittekilde (derfor kalt hamburgerbakterien). Men i det siste også kjent fra et utbrudd der bønnespirer var smittekilde. 2 8d) Hva er en vaksine? Kroppens immunapparat stimuleres med virus eller bakterie antigener slik at de utvikles en spesifikk respons mot disse. Dette kalles også aktiv immunisering. Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. Det finnes 3 hovedtyper (serotyper) A, B og C. På utsiden av influensavirusmembranen sitter det to typer små proteinpigger. Disse piggene er av 2 typer. Hemagglutininn (H) og neuraminidase (N). Hver av disse finnes i flere subtyper som er antigent forskjellige. Det vanligste humanpatogene influensavirus er av type A. Også type B gir av og til sykdom. Dersom et menneske utsettes for to ulike influensavirus, så kan en få nye kombinasjoner av H og N genetisk reassortering antigen shift. Dersom det er lenge siden det har forekommet en slik kombinasjon, så er det få mennesker som er immune og vi får en omfattende epidemi. Svineinfluensa kalles Ny influensa A (N1H1). 3 8e) Hva er smittemåten for: i Salmonella Fekalt oralt ii Hepatitt A virus Fekal - oral iii Hepatitt B virus Inokulasjon, seksuell kontakt, mor til barn ved fødsel. iv Meslingevirus Dråpesmitte (luftbåren smitte) v Campylobacter Fekal oral vi Mycobacterium tuberculosis Aerosol (luftsmitte) 2 8f) Nevn 3 bakterier som er vanlige som årsak til akutt blærebetennelse (cystitt)? 15
En rekke alternativer. Eshericia coli, Klebsiella pneumniae, Enterobacter spp, Proteus mirabilis, Pseudomonas aeruginosa, Stafylococcus epidermidis, Stafylococcus saprofyticus, Enterococcus faecalis. 1 8g) Nevn 3 eksempler på infeksjoner Staphylococcus aureus kan gi. Hudinfeksjoner, sårinfeksjon, abscesser, brennkopper (blanding med streptokokker), ostemyelitt, endokarditt. Hva er MRSA? Meticillinresistente Staphylococcus Aureus. Stafylokokker som er resistente mot spesielle penicilliner som har vært brukt mot penicillinaseresistene stammer. Godkjenner resistente gule stafylokker. 1 8h) Hva ligger i begrepet opportunister? Infeksjon med en bakterie som ikke gir sykdom hos friske, men kun hos immunsvekkede 16