FORSLAG TIL ROMPROGRAM/FUNKSJONSBESKRIVELSE NYTT BADE- /SVØMMEANLEGG I SANDNES 13. SEPTEMBER 2011 Illustrasjon Asplan viak 1
Innhold Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn, mandat og forutsetninger 4 3. Dagens kapasitet og tilbud 7 4. Konkurrerende tilbud, dimensjonering og 8 folketallsprognoser 5. Behovsanalyser 11 6. Forslag til grovt romprogram 16 7. Andre mulige kommersielle funksjoner/ 20 samlokalisering Vedlegg 21 1. Referanseanlegg 2. Rapport studietur Molde og Kristiansund 3. Fasiliteter Sørlandsbadet 4. Fasiliteter Østfoldbadet 5. Fasiliteter Atlanterhavsbadet 6. Fasiliteter Moldebadet Bilde Pirbadet Trondheim Asplan viak 2
1. Sammendrag Sandnes har i nasjonal sammenheng dårlig anleggskapasitet innen bade og svømmeaktiviteter. De eksisterende anlegg er lite fleksible for flere brukergrupper, og er bygget etter gårsdagens prinsipper. De dekker ikke innbyggernes behov for folkebad eller behovene for anlegg til opplæring, idrett og mosjon i et fremtidig perspektiv. Flere norske kommuner har de senere år etablert moderne, offentlige badeanlegg med suksess både for innbyggerne og for kommunekassene. Anleggenes suksess dokumenteres ved høye besøkstall og ved at inntektene for flere av anleggene gir rom for betjening av kapitalkostnader fra investeringen etter å ha dekket driftsutgiftene. Flere av disse ligger i kommuner med betydelig mindre befolkningsgrunnlag enn Sandnes og har samtidig konkurrerende, lignende badeanlegg i nabokommuner innenfor en times reise. Arbeidsgruppen for romprogram har analysert behovene som foreligger i Sandnes og studert flere nyere anlegg i andre kommuner. Det planlagte badeanlegg i Stavanger har vært en del av vurderingsgrunnlaget. Gruppen foreslår følgende hovedinnhold i et nytt bade- / svømmeanlegg i Sandnes sentrum. Svømmebasseng 25 meter og 8 baner inkl. stup 1,3 og 5 meter. 2 stk. varmtvann/terapibasseng Opplevelses/vanntilvenningsfunksjoner med elementer som bølger, strøm, klatre, barneaktivitet, sklie, surfebølge, velvære, utebading med mer. Nødvendige service/støttefuksjoner For med detaljert beskrivelse av de foreslåtte funksjoner henvises det til kap. 6. Det foreslåtte funksjonsprogram har et beregnet vannareal på 1210 m2, og anleggets samlede arealbehov er ca. 5100 m2 over minst 2 plan. Dette foreslåtte anlegg skal kunne utformes innenfor de arealrammer som ligger til grunn i forslag til kommunedelplan for sentrum (fotavtrykk ca. halvparten av det avsatte areal T1). Mulige andre næringsfunksjoner inn i anlegget er ikke arealberegnet. Gruppen har søkt støtte for sine vurderinger og analyser hos Asplan viak som innehar nasjonal ekspertise på området. 3
2. Bakgrunn, mandat og forutsetninger BAKGRUNN/ TIDLIGERE BEHANDLING I gjeldende kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Aktive Sandnes vedtatt 11 desember 2007 heter det (utdrag): Sandnes er spesielt dårlig stilt på svømmehaller. Kapasiteten i de eksisterende svømmehallene, helsebassengene og skolebassengene (Giskehallen, Riskahallen, Varatun helsebasseng, Riskatun helsebasseng, Øygard skole og Høyland skole) tilfredsstiller ikke behovet til den organiserte svømmeidretten eller mosjonssvømmingen. Tar vi med alle de seks nevnte svømmebassengene, blir det drøyt 10.000 innbyggere pr. svømmehall. Hvis man regner de to kommunale svømmehallene som brukes til trening/arrangementer og publikumsbading, blir det over 30.000 innbyggere pr. svømmehall, hvilket er et høyt tall også sammenlignet med store byene. Et nytt svømmeanlegg i sentrum er derfor ført opp som et spesifikt politisk mål. Forslaget er ikke blitt mindre aktuelt etter at Havanna Badeland la ned driften høsten 2007. Landsgjennomsnittet for svømmehaller/- basseng var i år 2000, 4273 innbyggere pr. basseng, for Rogaland fylke 4417. Som nevnt i analysen i over, har Sandnes behov for et nytt svømmeanlegg som bør dekke følgende behov: Publikumssvømming, mosjon og lek for alle aldersgrupper. Svømmeopplæring for aktuelle skoler. Svømmeopplæring og svømmetrening i regi av frivillige organisasjoner. Stup. Andre mer helse og lekrelaterte funksjoner bør vurderes. Svømmeanlegg er kostnadskrevende anlegg som det ikke er realistisk å ha tilbud om i hver bydel. Derfor bør byens nye svømmehall plasseres i sentrum, nær kollektiv transport. Et slikt anlegg vil gi et lavterskel aktivitetstilbud som er lett tilgjengelig for alle brukergrupper. Aktivitetstilbudet vil også være med å vitalisere sentrum på en positiv måte, men en sannsynlig bruksfrekvens fra 07 om morgenen til 22 om kvelden. I flere norske og utenlandske byer er det med stor suksess bygget svømme-/badeanlegg i sentrumskjernen de senere år. Sandnes har også en gammel tradisjon med sjøbad i Gandsfjorden. Et svømmeanlegg med muligheter for utendørsbading (ikke i sjøen), ville profilere byen på en spesiell måte. Ideell plassering ville vært på foreslått avsatt offentlig område ved gjestehavnen. Det anbefales ikke å lage flere 12,5 meters basseng, da disse ikke vil kunne fungere som et flerbruksanlegg for alle de prioriterte grupper som vist over. Bystyret behandlet sak om nytt svømme- og badeanlegg i Sandnes i møte 22.06.2010 (sak 91/10). Bystyret fattet slikt enstemmige vedtak: 1. Bystyret er i prinsippet enig i at omtalte anlegg og lokalisering i Sandnes indre havn legges til grunn for videre utredning. 2. Rådmannen bes om å arbeide videre med å utrede og avklare sentrale elementer ved et svømme-/badeanlegg; ønsket innretning ifht. behov/brukergrupper, mulig integrering og tilpasning ifht. kommersielle interesser, kostnads- og finansieringsløsninger mv. 4
3. Slik utredning vil kreve så vel interne som ekstern ressurser. Rådmannen bes vurdere alternativ finansiering av slikt utredningsarbeid innenfor nettorammen i driftsbudsjettet. 4. Sandnes kommunes eierskap og finansielle andel i realiseringen av et svømme-/ badeanlegg i Sandnes indre havn må tas opp til vurdering i kommende økonomiplan. 5. Bystyret ber Sandnes indre havn KF sikre at det avsettes passende tomt i områdereguleringsplanen. Det henvises også til bsak 4/11 Kommunedelplan for sentrum 2011 2025, som har vært til høring og skal endelig behandles høst 2011. Her er et fremtidig svømmeanlegg plassert og illustert slik: Illustrasjon Asplan viak MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPE - ROMPROGRAM Romprogramskissen skal avklare hvilke anleggsfunksjoner som et slikt anlegg bør inneholde med tanke på både bade- og svømmeaktivitet. Dette må avklares med bakgrunn i faglige vurderinger, analyse av tilsvarende anlegg og involvering av representanter for idrettsråd og svømmeidretten i Sandnes. Det er naturlig at også eiendom, skole og helse inviteres med i arbeidet. Arbeidsgruppen bør også sette seg inn i aktuelle planer for tilsvarende anlegg i Stavanger, ikke minst med tanke på svømmebassengets lengde. Det er videre ønskelig med innspill om hvilke andre relaterte funksjoner som kan samlokaliseres med et slikt anlegg. 5
Illustrasjon Asplan viak ARBEIDSGRUPPENS ARBEID Arbeidsgruppen har bestått av: Richard Olsen skolefaglig rådgiver (Sandnes kommune) Ingunn Sveine Ytredal leder fysio og ergoterapi (Sandnes kommune) Odd Willy Støve forvalter svømme og idrettshaller (Sandnes kommune) Rolf Åsbø prosjektleder Sandnes eiendom (Sandnes kommune) Jarl Hoogstad Sandnes idrettsråd Tor Olav Brustveit Sandnes svømme og livredningsklubb Ane R. Eikehaugen fagansvarlig idrett (Sandnes kommune leder arbeidsgruppe) Arbeidsgruppen har benyttet dokumentasjon fra andre anlegg i Norge (vedlegg 1) samt vært på befaring (vedlegg 2) for å bedre kunne gi gode innspill på hvilket innhold et nytt badeanlegg i Sandnes bør inneholde. Det er også gjort noen estimerte behovsvurderinger for de enkelte hovedgrupper av brukere. Eyvind Øglænd Marcussen (asplan viak) som har lang erfaring med utvikling og bygging av svømme/badeanlegg har bistått gruppen med råd, kvalitetssikring og erfaringer. 6
Forutsetninger for det foreslåtte romprogram: Forhold som finansiering/kalkulering, modell for bygging og drift, er ikke en del av denne saken. Arealbruk er kritisk vurdert ift vissheten om at hver m2 koster. Giskehallen skal bestå i fremtiden. Får mer funksjon som treningsanlegg for idretten, mindre publikumstilbud. Skolesvømming som i dag. Riskahallen består med aktivitetstilbud som i dag. Aktivitet for spesielle grupper som krever varmt vann ivaretas i nytt anlegg. Erstatter Riskatun, Varatun må vurderes. Skolebassengene Øygard og Høyland opprettholdes med aktivitet som i dag. Et nytt anlegg vil i stor grad ha samtidig bruk dvs. brukergrupper som skole, publikum, idrett og terapi foregår samtidig. Foreslått romprogram tar i utgangspunktet for seg en plassering i Sandnes sentrum. Annen plassering vil nødvendigvis kunne gå utover tilgjengelighet/nærhet til befolkningen og det ville kunne gå ut over besøket/egnethet for enkelte brukergrupper. 3. Dagens kapasitet og tilbud i Sandnes OVERSIKT OVER BASSENG I SANDNES PR. 2011 Giskehallen 5 baner 25 meter stup 1 og 3, liten sklie Riskahallen 6 baner 25 meter stup 1, 3 og 5, liten sklie Høyland u skole 12,5 meter Øygard u skole 12,5 meter Varatun helsebasseng (varmtvann) Sandvika borettslag 4 baner 25 meter, ikke stup - privat Riskatun helsebasseng ute av drift Dale 12,5 meter ute av drift 7
BRUKSSTATISTIKK 2010 Giskehallen : 80.000 besøk Skole: 34.000 besøk Idrett/arrangement: 18.000 Publikum: 29.000 Riskahallen: 44.000 besøk Skole: 21.000 besøk Idrett/arrangement: 11.000 Publikum: 12.000 Giskehallen er fullt belagt og har ikke mer kapasitet i sesongen. Det antas at en del publikum pr. i dag reiser til Sola, Klepp og Stavanger for å bade/svømme, grunnet det begrensede tilbudet som finnes sentralt i Sandnes. Høyland og Øygard skolebasseng brukes fullt ut til skolesvømming og noe utleie til svømmeopplæring om kveldene. Det leies også noe tid i Sandvika til skolesvømming. Varatun helsebasseng er fullt belagt på dag, kveld og helg med kommunes egne terapigrupper, samt interesseforeninger og noe publikumstilbud. 4. Konkurrerende tilbud, dimensjonering og folketallsprognoser KONKURRERENDE TILBUD PLANLAGT FOLKEBAD I STAVANGER Det planlagte folkebadet i Stavanger vil kunne være et konkurrerende tilbud, for et anlegg i Sandnes. Arbeidsgruppen har derfor gjort en vurdering av det planlagte anlegget i Stavanger, og tilpasset Sandnes sitt anlegg etter dette så langt det har latt seg gjøre. Følgende er i hovedtrekk planlagt i folkebadet i Stavanger: 50 meters konkurransebasseng type B (NSF krav), delbart med alle fasiliteter ift opplæring trening og konkurranse på høyt nivå (langbaneanlegg for norske mesterskap og internasjonale stevner). 1500 publikumstribuner. Alle fasiliteter TV overføring. 25x25 meter stupebasseng opp til 10 meter stup trening og konkurranse på nasjonalt/internasjonalt nivå. Tørrtreningsrom stup. 8
12,5 meter opplæringsbasseng. 12,5 meter terapibasseng. Bølgebasseng, motstrømsanlegg, klatrevegg, sklier, badstuavd, bobleband/kaldkulp. Servering og andre støttefunksjoner. Romprogrammet i Stavanger har vært gjenstand for revisjon, og denne revisjonen er for tiden under behandling. Kommunalstyret for miljø og utbygging i Stavanger gjorde følgende vedtak i sak 93/11: FOLKEBAD I JÅTTÅVÅGEN - JUSTERING ROMPROGRAM OG VALG AV MODELL FOR BYGGING OG DRIFT AV ANLEGGET Valg av modell for bygging og drift; Stavanger kommune ønsker å etablere et samarbeid med deltakelse fra en eller flere omkringliggende kommuner for å bygge Folkebadet i Jåttåvågen dersom det er interesse for slik deltakelse. Dette primært som et formelt selskap, men eventuelt gjennom forpliktende kjøp av tjenester i Folkebadet. Det tas initiativ overfor aktuelle kommuner for å avklare om det er interesse for en slik deltakelse. Endelig sak om modellvalg for realisering av Folkebadet fremmes for Bystyret etter at de aktuelle kommuner har gitt sin tilbakemelding. I denne saken fremgår det at det i hovedsak er kostnadene på det planlagte anlegget som er høyere enn den avsatte ramme. I den forbindelse er spørsmålet om å ta ut eget stupebasseng fra romprogrammet, og legge stupefasilitetene til 50 meters bassenget. Dette for å redusere prosjektets kostnad, alternativt å få inn friske midler fra nabokommunene i prosjektet. Føringer for dimensjonering av anlegget i Sandnes: - Stavanger ivaretar den idrettslige muligheten til trening og store nasjonale og internasjonale konkurranser i langbanesvømming (50 meter), undervannsrugby og stup. - Stavanger har anleggsfasiliteter for å kunne arrangere konkurranser på høyt nivå i en rekke idrettsgrener, som Sandnes ikke har. Slik vil det være. Det betyr at i enkelte idretter blir det Sandnes sin oppgave å sørge for tilstrekkelige trenings og konkurransemuligheter slik at miljøene i Sandnes har mulighet til å utøve sin virksomhet på en god måte. - Det er ikke mulig å planlegge et anlegg i Sandnes som skal være attraktivt for hele befolkningen, uten at dette vil til en viss grad komme i konkurranse med det planlagte anlegg i Stavanger. Utfordringen vil være å finne sin nisje. 9
ANDRE KONKURRERENDE TILBUD Så langt arbeidsgruppen kjenner til er det ikke planlagt flere større bade/svømmeanlegg innen 1 times avstand fra Sandnes. De ordinære bassengene som finnes i regionen (Klepp, Gjesdal, Sola, Randaberg og Stavanger mfl.) som tilbyr publikumssvømming, antas ikke å være direkte konkurrerende for det planlagte anlegg i Sandnes. DIMENSJONERING OG FOLKETALLSPROGNOSER I arbeidet med dimensjonering er det vektlagt å foreslå et nøkternt konsept, som bør ha gode muligheter for å tiltrekke seg et stort lokalt publikum, og som dekker byens behov ift. publikum, idrett, skole og helse en del år fremover. Følgende anlegg er plukket ut som spesielt gode anlegg å se til: - Sørlandsbadet i Lyngdal - Atlanterhavsbadet i Kristiansund - Moldebadet i Molde - Østfoldbadet i Askim Felles for disse er at de har varierte aktivitetsmuligheter, er intime og de ligger på steder som har et betydelig lavere befolkningsgrunnlag enn det Sandnes har. Basseng Kommunen Befolkningsgr unnlag 2011 (*2002). Nære nabokom. ca. ½ time unna Fjerne nabokom. ca. 1 time unna Innhold anlegg Besøks tall Lyngdal* 7 200 34 000 100 000 Vedlegg 3 185000 (2009) Askim* 13 300 30 000 900 000 Vedlegg 4 155238 (2010) Kristiansund 23 570 10 000 37 000 Vedlegg 5 135 000 (2010) Molde 25 089 15 000 23 000 Vedlegg 6 170 000 (2010/2011) 12 mnd Sandnes 66 000 204 000 (inkl. Stavanger) 34 000 *Lånt fra utredning som er gjort av asplan viak mulighetsstudie for Sørlandbadet i Lyngdal. Byggeår 2007 2000 2005 2010 10
Under vises folketallsprognosene for Sandnes som ligger til grunn for den foreslåtte kommuneplanen i figur 1. Det er spesielt aldersgruppene 0 12 år og 60 80 år som forventes å øke mest. Fig. 1. 4. Behovsanalyser Det bygges i dag knapt det en vil betegne som vanlige svømmehaller slik som Giskehallen. Dagens trend er mer i retning av badeanlegg, dvs svømmeanlegg med flere aktivitetstilbud enn bare baner for svømming. Dette gir muligheter for flere brukergrupper til badene, men samtidig har det medført at de skal dekke flere og ulike behov. Helse og terapi i basseng er aktiviteter og behandling som går langt tilbake i tid, men disse ble før ofte bygget i egne anlegg (kurbad og lignende). SKOLE SVØMMEOPPLÆRING Det er viktig at barn blir trygge i sjø og vann, og tilegner seg nødvendige svømmeferdigheter for dette. Skolens svømme og livredningsopplæring spiller en viktig rolle i den forbindelse. I læreplanverket for kunnskapsløftet er det inntatt kompetansemål om svømme og livredningsopplæring. Skoleeier plikter å gi elevene svømme og livredningsopplæring jfr. forskrift i opplæringsloven 1-1. Her er utdrag fra Læreplan for Kunnskapsløftet, lærerplan i kroppsøving. Kompetansemål etter 4. årsstrinnet være trygg i vann og være svømmedyktig. Kompetansemål etter 7. årsstrinnet utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen og under vann. Kompetansemål etter 10. årstrinnet svømme på magen og på ryggen og dukke forklare og utføre livredning i vann og livreddende førstehjelp For å kunne i fremtiden oppfylle kompetansemålene i kunnskapsløftet på en god måte, og samtidig ivareta elevveksten, må det frem mot skolestart 2018 gis tilgang til 25,5 time pr. uke mer i basseng. Det er da beregnet at Riskahallen, Giskehallen, Øygard og Høyland benyttes tilnærmet som i dag. Frem mot 2030 anslås det å dreie seg om 50 timer pr. uke mer i basseng. 11
En egnet bassengflate har en kapasitet på ca. 30 t pr. uke i skoletiden. Følgende bassengtype egner seg til svømmeopplæring: Barneskole svømmeopplæring/vanntilvenning: Utføres best i varmtvannsbasseng hvor deler av bassenget må være grunt. Vanntilvenning kan utføres i bølgebasseng med strandlinje. Ungdomsskole svømme og livredningsferdigheter: Utføres best i et stort basseng (25 meter) med ulike dybdeforhold og muligheter for stup og dykking. HELSE OG TERAPI I VANN Det er behov for varmtvannsarealer som egner seg for ulike typer terapi i vann. Varmtvannsbassengene brukes i stor grad til terapeutisk behandling og trening for brukere med nedsatt bevegelighet. Oppdriften i vann gir helt unike muligheter for bevegelse og aktivitet. Brukere som på land har nedsatt bevegelse og egenforflytning, kan i vann oppleve en helt annen form for aktivitet. I dag drives ulike grupper i regi av Sandnes kommune og interessegrupper. Det varme vannet er spesielt velegnet for personer med: Nedsatt bevegelighet/smertetilstander/sykdommer i nervesystem og muskulatur. Revmatikere Opptrening etter skader og operasjoner, (eks. hofteprotese, kneoperasjoner, ryggskader..) Barn med spesielle behov. Viktige faktorer for at aktiviteten skal fungere for disse gruppene: Universell utforming og hensiktsmessig plassering av basseng og garderober. Basseng: Gangbane ut i vannet med mulighet for å bruke rullestol. Bassenget opphevet slik at en kan sitte på kanten og vippe seg uti, mulighet for manuell heis i vannet. Ledelinjer, massasje/bobler, Ett varmtvannsbasseng skjermet fra øvrige arealer. Toalett og garderober: HC- toalett lett tilgjengelig fra basseng. HC- garderober innredet med bla heis og stellebenk, skjermet fra offentlig garderobe. Universell utforming av offentlig garderobe. 12
Med den anslåtte aktiviteten pr. i dag vil en måtte ha minst ett eget varmtvannsbasseng til gruppeaktiviteter på dag- og kveldstid. Det er i tillegg et stort behov for et eget varmtvannsbasseng til bruk for barn, funksjonshemmede og eldre for trening, øket egenaktivitet og rekreasjon. Dette er pr i dag et udekket behov. Samhandlingsreformen vil føre til store kommunale oppgaver på dette feltet, samt prognosen som sier at en større andel av kommunens befolkning blir eldre, vil tilstrekkelig tilgang til varmtvannsbasseng bli et svært viktig element i et nytt anlegg. IDRETT TRENING/KONKURRANSE Sandnes har i dag tre idrettslag som driver vannaktiviteter, Sandnes Svømme og Livredningsklubb (SSLK), Riska svømmeklubb og Sandnes og jæren dykkeklubb. SSLK er en aktiv klubb med 569 medlemmer pr 31.12.10. Klubbens formål er å lære barn og unge gode svømmeferdigheter for senere perfeksjonering gjennom allsidig svømmetrening. Klubben har en rekke forskjellige partier, fra vanntilvenning til konkurransegrupper i ulike ferdighet og aldersgrupper. I tillegg drives også svømmeopplæring for voksne. Klubben holder til i Giskehallen, men har pga kapasitetsproblemer også aktivitet i skolebassengene Øygard og Høyland samt treninger i Riskahallen. Sandnes og Jæren dykkeklubb har pr. 2010 74 aktive medlemmer. Det antas at klubbens hovedaktivitet foregår i sjøen. Klubben driver fridykketrening og kursvirksomhet i Riskahallen. Riska svømmeklubb har ikke vært aktiv de siste årene. Høsten 2011 har nye personer involvert seg i aktiviteten, og de tar sikte på å igjen etablere et tilbud om svømmeopplæring og svømmetrening i klubbens regi. Det er ikke idrettslag i Sandnes som driver stup, vannpolo, synkronsvømming eller undervannsrugby. SSLK melder om kapasitetsproblemer og ventelister på sine svømmeaktiviteter grunnet begrenset tilgang på svømmeanlegg. Dagens hovedanlegg Giskehallen er ikke i tråd med kravene ift å arrangere større stevner. Klubben anslår at svømmeidrettens behov i Sandnes i fremtiden, fortrinnsvis bør dekkes i nytt anlegg sentrum. Klubben anbefaler at det legges inn et basseng etter Norges svømmeforbunds kravspesifikasjon type C. Dette er kortbaneanlegg som er beregnet for å kunne avvikle norske kortbanemesterskapet og nasjonale stevner. I hovedtrekk er dette ett 25 meters basseng med minst 8 baner, minste dybde 1,3 meter, minste takhøyde 5 meter, med noe faste tribuner (må kunne bygge opp til 1000 sitteplasser). Tribunene bør tilrettelegges slik at de både egner seg for foreldre som vil se på svømmeopplæring, og for samling av grupper ifm undervisning/trening. Det må være tilgjengelige arealer for sekretariat/møterom/dopingkrontroll, samt tidtakerrom/utstyr og PA anlegg (ikke uttømmende). 13
For å ivareta svømmidrettens behov i dag, samt fremtidige behov ift. vekst og spesielt når det gjelder å kunne arrangere konkurranser anbefales det å innlemme et 25 meters basseng med 8 baner i anlegget, (for øvrig i tråd med NSF kat C basseng eksklusive kravene for stup). Dette er også vurderinger som er i tråd med behovsvurderinger gjort i forbindelse med det ordinære publikum og nødvendigheten av tilrettelegging for sambruk mosjon/trening og stup (se neste avsnitt). Dette vil sammen med de eksisterende basseng kunne gi svømmeidretten i Sandnes utviklingsmuligheter de neste 40 år. PUBLIKUM For at badet skal være attraktivt for alle brukergrupper, må det inneholde et spekter av aktivitetsmuligheter hvor enkelte er spesielt utformet/ laget for spesielle brukergrupper. Basert på erfaringer i de ulike bad som er kontaktet/besøkt vil vi dele inn de ulike brukergruppene og poengtere hva som vil være viktig å ivareta et helhetlig attraktivt tilbud. Det må vektlegges i størst mulig grad aktiviteter som innbyr til egenutvikling, uten å måtte endre på anlegget for å skape nye spenningsmomenter. Eksempel på dette er stupemuligheter og surfebølge. Et eksempel på en mer statisk aktivitet er sklie. Ved å ha tidtagningsanlegg til sklien, vil en kunne opprettholde et visst spenningsmoment lenger. Barn 0 5 år m/familie: Trygg lek i varmt vann, fargerikt, klatre/skli, grunt eget lite plaskebasseng Helse/terapi varmtvannsbasseng Større barn 5 13 år m/familie Trygg bevegelse og lek i varmt vann varmtvannsbasseng variert dybde Lek og svømming i vann, stup, hopp, strøm, bølger, sklie 25 meters basseng med stup og dybde, strømkanal, sklie med tidtagning, bølgebasseng, muligheter for flyteleker. Helse/terapi varmtvannsbasseng Ungdom unge voksne 14 25 år Koz og klem/ sosialt boblebad, bølgebasseng m klatrevegg, strømkanal (kraftig), utebading. Utfordring/spenning areal for surfebølge (flowrider), stup/hopp, sklie m/tidtagning. Trening/mosjon 25 meters basseng. Helse/terapi varmtvannsbasseng 14
Voksne Trening/mosjon 25 meters basseng, varmtvannsbasseng. Sosialt/velvære badstu, dampbad, boblebad, kaldkulp. Helse/terapi varmtvannsbasseng Eldre/pensjonister Trening/mosjon 25 meters basseng, varmtvannsbasseng. Sosialt/velvære badstu, dampbad, boblebad, kaldkulp. Helse/terapi varmtvannsbasseng (gjerne rolig område). Foto: Jarl Hoogstad 15
5. Forslag til grovt romprogram Basert på de konkurrerende tilbud og folketallsprognoser som foreligger, gjennomførte behovsanalyser og erfaringer fra andre anlegg (fortrinnsvis Lyngdal, Kristiansund, Molde og Askim), foreslås følgende innhold i et nytt badeanlegg i Vågen. Bassenget skal gi alle brukergrupper et godt tilbud innen vannaktivitet, og vil fremstå som intimt, variert og spennende. Innholdet er først og fremst beregnet ut i fra kommunens eget behov. FORSLAG TIL FASILITETER: 25 meter basseng med 8 baner (ellers jfr. NSF C anlegg eskl. kravene for stup). Det legges muligheter for stup 1,3 og 5 meter til 25 meters bassenget. Det bør være noe faste sitteplasser, dette er praktisk i.f.m. undervisning og trening. Ønske om muligheter for tribuneplasser i tråd med C anlegg kravet, bør vurderes tilpasset såfremt nødvendig areal kan utnyttes til noe fornuftig til daglig (kafeareal etc/ uttrekkstribuner). Begrunnelse: Dekker behov for idrett svømming, publikumsmosjon og svømmeopplæring fortrinnsvis på ungdomstrinnet. Hopp og stup for ungdomsgruppen kan utføres samtidig som deler av bassenget kan benyttes til svømming for publikum/klubb/skole. Foto: Jarl Hoogstad Varmtvannsbasseng 1 terapibasseng minimum12,5 x 8,5 meter varierende dybde, må ligge avskjermet, ha sittegrupper i vann, massasjedyser samt rampe for rullestol ned i bassenget. Vannflate høyere enn gulvflaten på deler av bassenget slik at en kan vippe seg uti fra en rullestol. Egne spesialutformede garderober for brukere med sterkt nedsatt funksjonsevne. Begrunnelse: Dekker behov for terapeutisk behandling/trening for ulike diagnosegrupper. I tillegg mulighet for utleie til spesielle brukergrupper/kursvirksomhet (babysvømming, vanngymnastikk med mer). 16
Foto: Jarl Hoogstad Varmtvannsbasseng 2 publikum/opplæring ca. 12,5 x 8,5 meter varierende dybder tilpasset opplæring og vanntilvenning for skole, adkomst for rullestolbrukere, sittegrupper i vann, massasjedyser, motstrømsanlegg. Bør ha noe avskjerming i forhold til øvrige fasiliteter men ligge i tilknytning til hovedbasseng / øvrige fasiliteter. Begrunnelse: Dekker behovet for svømmeopplæring / vanntilvenning barnetrinn, samt publikum / småbarnsfamilier/ åpent tilbud for terapibehov m.m. Vil være ekstra kapasitet ift gruppeterapi ved behov (se varmtvannsbasseng 1). Bølge- /aktivitetsbasseng med strømkanal publikum/opplæring ca. 10 x 25 meter dybde fra ca. 1,8 til 0 meter (strandsone). Bør ha klatremuligheter fra vannflaten, rom for vannleker av varierende størrelser og vannfall. Strømkanal og bølger bør være kraftig for å skape et vist spenningsmoment også for ungdom / unge voksne. Begrunnelse: Spenning og aktivitetsmulighet for alle aldersgrupper. Med strandsone vil område også være egnet for de yngste samt gi mulighet for vanntilvenning / opplæring for skole og andre. Foto: Jarl Hoogstad Plaske- / lekebasseng publikum / småbarn ca. 6 x 5 meter dybde fra ca. 0,15 0,4 m. Bør ha liten rutsjebane ut i bassenget, samt mindre leker og en barnevennlig utforming ved bruk av sterke farger og gjerne en skulptur m.m. 17
Begrunnelse: Aktivitetsmulighet / vanntilvenning for de aller minste i trygge omgivelser. Sklie ca. 60 80 meter, tilpasset for de over 10 år, utfordrende med bra fall, svinger, gjerne elementer med bruk av lyse og mørke partier, med automatisk tidtagning. Må ende i egen vannsone. Begrunnelse: Spenningsaktivitet med konkurranseelement for barn, ungdom og voksne. En spennende sklie er en forventning å ha i et moderne badeanlegg. Avhengig av badets utforming kan det vurderes to sklier (med egen vannsone). Surfeareal FlowRider publikum / ungdom / unge voksne. Ca. 10 x 17 meter. Bør være på eget avskjermet areal. FlowRider genererer en tynn hinne av vann som gir en stasjonær bølge det går an å surfe på. Begrunnelse: FlowRider henvender seg til et alderssegment som i dag ofte velger andre aktiviteter enn det de får gjennom dagens svømmeanlegg. Med et innendørs surfeanlegg vil bade-/svømmeanlegget kunne tiltrekke seg ungdom fra både gata, strendene og snowboardmiljøet og samtidig bygge videre på en sterk surfetradisjon i regionen. Dette elementet vil også skille svømmeanlegget i Sandnes fra øvrige mer standard badeanlegg som er bygget i Norge pr. dags dato. Øvrige fasiliteter: Følgende mindre elementer bør inkorporeres i anlegget: badstu (er), dampbadstu, kaldkulp, varmkulp, sittegrupper, boblebad (2), sittegrotte (kan legges i tilknytning til strømkanal). Det bør tilrettelegges for noe utebademuligheter med egen utgang, gjerne et boblebad med sittemuligheter/solstoler og badeplattform med stige til Gandsfjorden. 18
Garderobeanlegg tilpasset badets kapasitet, det samme gjelder egne HC garderober og offentlige toaletter i og utenfor badeanlegget. Det må også være tilstrekkelige vakt, kontor, møtefasiliteter samt alle relevante tekniske funksjoner. Det bør kun være en offentlig inngang (romslig) som betjener alle byggets funksjoner også evnt. kommersielle aktiviteter som ikke er beskrevet her. Det bør være kjøkken med salgsmuligheter og serveringsdisk både i hovedinngang (kald sone) og i bassengdelen (våt sone - innebygget). Kapasitet med spisebord og stoler tilrettelegges i begge soner. Anleggets antatte kapasitet/arealbehov: Bade-/ svømmeanleggets kapasitet blir med dette program på 600 besøkende samtidig. Disse vil fordele seg i anlegget omtrent med 300 gjester i bassengene, 180 på landarealene og 120 i servicearealene (garderober, dusjer, toaletter, på vei inn og -ut). Bassenger / Avdeling Vannareal m2 Landareal m2 Kommentar Temperatur Temperatur 25- meter basseng Idrett / mosjon 500 28 C 490 (+ 140) 31 C Svømmebasseng 25 x 20 meter, 8 baner. Dybder 1,3 til 3,8 meter. 500 tilskuerplasser på 10 rader hvorav 3 faste rader fra golv (og 7 rader over andre rom eller kombinert med andre arealer.) Varmtvannsbasseng 1 Terapi /Helsebad 130 34 C 150 31 C 12,5 meter lengde med dybder 1,1 til 1,6 meter. Varmtvannsbasseng 2 Publikum og opplæring Velværebad 150 34 C + 38 + 31 + 12 230 31 C Varmtvann med sitte- og liggesoner i vann, vannmassasje, dampbad, boblebad, varmerom, badstu, kaldkulp, tidsskriftavdeling, forfriskninger, uteareal for helårsbruk med varmekulp. Bølge- / aktivitetsbasseng lekebasseng Familiebad 280 31 C 330 31 C Lekebasseng, bølgebasseng, strandsone med bølger, klatrevegg, strømkanal, sittegrupper i vann og på land av forskjellig karakter, servering av mat, is, salat, drikke Surfebasseng, sklier, strøm Ungdomsbad 150 27 C + 31 C 100 31 C Surfing, hopping, stuping, klatring, lek i vann, strøm, foss, rutsj, varierte oppholdsoner. Overlapper familiebad og idrettsbad. SUM 1 210 1 300 2 510 m2 hvorav 2 500 på hovedplan Avdelingene vil i varierende grad overlappe hverandre med noe sambruk av arealer til forskjellige tider og av og til samtidig. 19
Servicearealer m2 Kommentar Vestibyle, inngangsparti 150 Med sittegrupper og toaletter. Kjøkken, servering, betjening, kasser, lager Garderober, dusjer, toaletter, badstuer Badevaktrom, solarier, rengjøringsrom, lager, kontor, møterom 100 Betjener besøkende med billetter og kafeteriavarer så vel til badet som til vestibyle. 400 Noe av garderobeanlegget vil være spesielt tilrettelagt for familier og handikappede. 200 Hovedsakelig på hovedplanet Tekniske rom (1500) (Hovedsakelig i etasjen under badet.) Personalgarderober, spiserom (100) (Gjerne i etasje over eller under badet.) SUM 850 (+ 1600 m2 under / over) SUM TOTAL HOVEDPLAN 3 360 (+ 1740 m2 under / over) (utarbeidet av Asplan viak aug. 2011) Dette foreslåtte anlegg skal kunne utformes innenfor de arealrammer som ligger til grunn i forslag til kommunedelplan for sentrum (fotavtrykk ca. halvparten av det avsatte areal T1). 6. Andre mulige kommersielle funksjoner/samlokalisering Mulige kommersielle aktiviteter som kan inngå i anlegget eller legges i nærheten: Butikk med badeutstyr bør inngå i anlegget Treningssenter kan med fordel inngå i anlegget Helserelaterte næringer (lege, fysioterapi, kiropraktor, massasje med mer) Velværerelaterte (hud, negl, hår pleie, solstudio) Spa Hotell kan med fordel legges nær anlegget med direkte tilgang. Vil øke hotellets attraksjonsverdi. Kontorfunksjoner 20