Kvoteråd for Bergen

Like dokumenter
Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Havforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

KVOTEANBEFALINGER FOR 2001 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ. Vedvarende høy fiskedødelighet har ført til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken.

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 18/6-2003

SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019

: Forvaltningsråd for 2003 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Forskning på norsk vårgytende sild

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

1.1 Norsk-arktisk torsk

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

1.4 Bunntilknyttede ressurser

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

Kolmule i Norskehavet

Nordsjøen - et utarmet allemannsland

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

1.1 Norsk-arktisk torsk

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N

Vedlegg 13 a TABELL I

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år.

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015.

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Kolmule i Barentshavet

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

2.5 Norsk-arktisk blåkveite

Status for de pelagiske bestandene

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial


Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen

Ressurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

Kolmule i Barentshavet

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS FISKERIENE I 2013

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

JIM/ Ålesund 13. september Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

2.5 Norsk-arktisk blåkveite

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2015

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre fredningstiden fra og med 1. mars til og med 9. mai.

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på tonn vassild i Norges økonomiske sone.

4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

Overført fra Overført fra )

Fisket i EU-sonen ble åpnet 1. januar 2014, og maksimalkvoten ble satt til 700 tonn.

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Transkript:

Kvoteråd for 28 Bergen 4.6.7 Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk, hyse, sei og blåkveite, vanleg uer og snabeluer, augepål, nordsjøsild og bunnfiskbestandane i Nordsjøen.

Nordøstarktisk torsk Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27 ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men beskatningen er ikke bærekraftig og er langt høyere enn det som er tilsiktet i forvaltningsplanen. Gytebestandens størrelse er over føre-var-grensen (B pa ). Gytebestanden har vært over B pa siden 22. Fiskedødeligheten ble redusert betydelig i løpet av perioden 1999-23, men har siden økt til et nivå i underkant av F lim i 24-26. Tokt indikerer at de siste årsklassene er på eller under gjennomsnittet. Alle toktseriene hadde manglende områdedekning siste år, og det ble gjort justeringer av toktdataene for å ta høyde for dette. Dette øker usikkerheten i bestandsvurderingene. ACFM påpeker at forskningsfartøy må få ubegrenset adgang til hele Barentshavet, slik at det ikke er noe som hindrer full romlig dekning av utbredelsesområdet til bestanden. Forvaltningsregel Forvaltningsregelen, vedtatt av Den norsk-russiske fiskerikommisjon, er av ICES vurdert å være i samsvar med føre-var-tilnærmingen, selv med dagens omfang av urapportert fiske. ICES påpeker at forvaltningsregelen ikke er skikkelig håndhevet, siden urapporterte landinger har gitt en betydelig høyere beskatning enn det regelen forutsetter. Forvaltningsregelen tilsier en TAC i 28 på 49 tonn. En slik framskriving forutsetter at all fangst avregnes mot TAC. Det er beregnet en årlig urapportert fangst på 9-166 tonn i årene 22-26. Dette representerer 2-35 % tillegg til de offisielle fangstene i denne perioden. De urapporterte landingene ble ifølge disse beregningene redusert fra 166 tonn i 25 til 127 tonn i 26. Urapporterte landinger reduserer effekten av forvaltningstiltak og undergraver målsettingene i den vedtatte forvaltningsregelen. Tiltak for å stoppe urapportert fiske er påkrevd. I disse fiskerier må det videre tas hensyn til behovet for vern av kysttorsk og uer. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 22. tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) = 46. tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) =,74 Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) =,4 Antatt fiskedødelighet i 27:,69. Denne er satt lik et tre-års gjennomsnitt (24-26). Ventet gytebestand i 28: 531. tonn.

Kommentar Sammenliknet med bestandsvurderingen for ett år siden er bestanden i 26 justert opp med 11% for totalbestand og 14% for gytebestand. Fiskedødeligheten for 25 er nesten uendret (reduksjon med.1). Anbefalt kvote 27: 39 tonn Avtalt TAC 27: 424 tonn Fishing Mortality 1.2 1. F(ages 5-1).8.6.4.2. 1946 1956 1966 1976 1986 1996 26 F Flim Fpa Spawning Stock Biomass SSB in 1 t 14 12 1 8 6 4 2 1946 1956 1966 1976 1986 1996 26 SSB Blim Bpa Figurene viser utviklingen i fiskedødelighet og gytebiomasse.

Norsk kysttorsk ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Bestandsberegningen er usikker, men gir informative trender. Fiskedødeligheten er for høy og gytebestanden er nær det lavest observerte. Rekrutteringen har minket betydelig. ICES anbefaler at det ikke bør tas fangst av denne bestanden i 28, og at en gjenoppbyggingsplan utarbeides og implementeres som en forutsetning for gjenåpning av fisket. Gjenoppbyggingsplanen bør inkludere overvåking av bestandens utvikling, klare spesifiserte gjenåpningskriterier, og overvåking av fisket når det gjenåpnes. For å unngå all fangst av norsk kysttorsk bør sterke restriksjoner gjelde for de fiskerier hvor norsk kysttorsk og nordøstarktisk torsk blir fisket i blanding. Kommentar Det er stor usikkerhet i fangsttallene, blant annet på grunn av et betydelig fritids- og turistfiske. Det er dermed stor usikkerhet i bestandsberegningene, og det er ikke laget noen prognose. En del reguleringer for å verne kysttorsk ble innført i 24 og 25. For 27 ble ytterligere tiltak iverksatt: Forbud mot fløytgarnfiske etter torsk innenfor fjordlinjer, redusert bifangst av torsk i andre fiskerier, og utførselskvote for turistfisket. Anbefalt TAC 27: Ingen fangst Avtalt TAC 27: 21 tonn Anbefalt TAC 28: Ingen fangst

Nordøstarktisk hyse Sammendrag av ACFM-anbefalinger, juni 27 Hysebestanden er regnet for å ha god reproduksjonsevne. Bestandsvurderingen er usikker, blant annet på grunn av en omfattende revidering av data i 26 og betydelige urapporterte fangster. Det foreligger derfor ikke beregninger av gytebestand og fiskedødelighetsrater for 26. Den samlede bestandsvurderingen regnes likevel å kunne indikere trender i gytebiomasse. Toktdata tyder på at det kommer flere sterke rekrutterende årsklasser. Økningen i gytebestandsbiomassen de siste årene (21-24) er assosiert med totalfangster på under 13 tonn (inkludert urapporterte fangster). I mangel på holdbare bestandsvurderinger, tilrår ICES å holde fangstene under dette nivået. Nøkkeltall Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 5 tonn Føre-var-grense for gytebestand (B pa ) = 8 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) =,49 Føre-var-grense for fiskedødelighet (F pa ) =,35 Tallene har vært uendret siden 2, og andre kandidater kan ikke beregnes før man vet mer om hva usikkerheten i beregningene skyldes. Konsekvenser av ulike fangstnivå i 28 På grunn av usikkerheten i bestandsestimatene foreligger det ingen prognoser for bestanden. Sammenlikning av det vitenskapelige grunnlaget med i fjor Bestandsvurderingen er vurdert som for usikker for rådgiving på bakgrunn av biologiske referansepunkter i år som i fjor. Den er derfor heller ikke i år brukt som grunnlag for kvoterådgivning.

Fishing Mortality 1..8 F(ages 4-7).6.4.2. 195 196 197 198 199 2 Spawning Stock Biomass 3 25 SSB in 1 t 2 15 1 5 195 196 197 198 199 2 Figurene viser utviklingen i fiskedødelighet og gytebestand.

Nordøstarktisk blåkveite Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27 for blåkveitebestanden vurderes ikke i henhold til referansepunkter. Gytebestanden har vært lav siden slutten av 198-åra, men det er indikasjoner på en økning frem til 24. Siden 24 har dette endret seg noe og gytebestandsestimatet har flatet ut. Det synes å være en nedadgående trend i fiskedødeligheten på 199- tallet. Rekrutteringen har vært relativt stabil, men lav gjennom 198- og 199-åra. Disse estimatene er svært usikre. Bestanden har vært på et lavt nivå i mange år. Dette er en langlivet art som bare tåler et relativt lavt fiskepress. Den gradvise økningen i bestanden utover på 199-tallet og frem til 24 synes nå å ha stoppet opp. Dette assosieres med fangster høyere enn 13 tonn etter 24. For å sikre fortsatt vekst i bestanden anbefaler ICES at fangstene ikke overstiger 13 tonn til det foreligger bedre informasjon, og en klar bekreftelse på økt bestandsstørrelse. ICES påpeker også at forskningskvotene for 26, som er satt til 4 5 tonn til hver av partene Russland og Norge, er unødvendig stor og at man ikke kan se det vitenskapelige behovet for denne. Denne forskningsfangsten ble økt til 4 9 tonn i 27. Kommentarer De fleste fiskeriuavhengige data (tokt) viser en positiv bestandsutvikling de siste årene, men bestandsvurderingen er fortsatt usikker, grunnet problemer med aldersbestemmelse. Trendene i bestandsberegningen anses likevel å gi et rimelig bilde av bestandsutviklingen. Anbefalt fangst 27: under 13 tonn Anbefalt fangst 28: under 13 tonn Spawning Stock Biomass SSB in 1 t 16 14 12 1 8 6 4 2 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 24

Fishing Mortality F(ages 6-1).7.6.5.4.3.2.1. 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 24 Figurene viser utviklingen i fiskedødelighet og gytebiomasse.

Nordøstarktisk sei Sammendrag av ACFM-anbefalinger, juni 27 ICES vurderer bestanden av nordøstarktisk sei til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten er under føre-var-nivået, og gytebestanden er godt over førevar-grensen. I et enbestandsperspektiv høstes bestanden med en fiskedødelighet som vil gi høyt langtidsutbytte. Foreslått og evaluert beskatningsstrategi En fangst i 28 i følge den foreslåtte beskatningsstrategien er på 247 tonn, og med en slik fangst vil gytebestanden være på 65 tonn i 29. Den foreslåtte beskatningsstrategien (fangstregelen) ble evaluert under årets arbeidsgruppe og ble funnet å være i samsvar med føre-var tilnærmingen for alle testede data og settinger. I langtidssimuleringer av ulike beskatningsnivå ble den høyeste avkastningen funnet for F =.32, altså litt under F pa. Arbeidsgruppen anbefalte at dette beskatningsnivået blir lagt til grunn for fangstregelen. En fangst i 28 i følge denne beskatningsstrategien er på 235 tonn, og gytebestanden vil være på 665 tonn i 29. For fortsatt bærekraftig høsting bør fiskedødeligheten holdes i henhold til den evaluerte forvaltningsregelen som tilsvarer en fangst mindre enn 247 tonn. Det vil være lite å vinne på lang sikt ved å ha en fiskedødelighet over,15. Det bør tas hensyn til bifangst av vanlig uer. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 136 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (Bpa) = 22 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim) =,58 Føre-var-nivå for fiskedødelighet (Fpa) =,35 Antatt fiskedødelighet i 27:,24 Ventet gytebestand i 28: 757 tonn Anbefalt TAC for 27: mindre enn 247 tonn Avtalt TAC for 27: 222 525 tonn Anbefalt TAC for 28: Under 247 tonn

NeA saithe gytebestand Bpa Blim gytebestand (1 tonn) 1 8 6 4 2 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 år NeA saithe Fhcr Fpa Flim F.8.7.6.5.4.3.2.1 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 år Figurene viser utviklingen i gytebiomasse og fiskedødelighet

Snabeluer og vanlig uer Sammendrag av ACFM-anbefalingene, juni 27 Snabeluer Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden 1991, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat viser at bestanden er nær et historisk lavmål. Bare årsklassene født før 1991 kan bidra til gytebestanden i nevneverdig grad, siden de etterfølgende 16 årsklassene er svært svake. I oppvekstområdene i Barentshavet observeres det imidlertid tegn på bedre rekruttering av yngel. Det er derfor svært viktig at denne yngelen får det beste vern fra å bli tatt som bifangst i alle fiskerier, inkl. rekefisket. Dette vil sikre at de rekrutterende årsklassene får bidra så mye som mulig til gjenoppbyggingen av bestanden. Selv om størrelse på gytebestanden nå er ukjent, vil bestanden av snabeluer ikke kunne gi grunnlag for et direkte fiskeri på mange år på grunn av rekrutteringssvikten siden 1991. Det har utviklet seg et direkte fiskeri utenfor de økonomiske sonene i Norskehavet, med en klar økning av fangstene (27 tonn i 26). Dette gir stor grunn til bekymring. For å kunne verifisere en eventuell økning av gytebestanden, er det nødvendig at hele utbredelsesområdet av voksen snabeluer i ICES områdene I og II blir kartlagt, både den snabelueren som står ved bunnen og pelagisk. Pelagiske- og bunnfisktokt må planlegges og utformes slik at mulige vandringer til fisken blir tatt hensyn til. ICES tilrår forbud mot direkte trålfiske etter snabeluer i ICES områdene I og II. Stenging av områder må opprettholdes, og tillatte bifangstgrenser bør settes så lave som mulig inntil en klar økning i gytebestand og yngelforekomster kan bekreftes. Anbefalte reguleringer i 27: Ikke direkte trålfiske og lav bifangst i andre fiskerier. Anbefalte reguleringer i 28: Vern av yngel, ikke direkte trålfiske og lav bifangst i andre fiskerier.

Vanlig uer Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 199-tallet. Toktresultat og fangstrater fra trålfisket viser en klar reduksjon i forekomstene, og indikerer at bestanden nå er nær et historisk lavmål. Årsklassene har vært rekordlave det siste tiåret. Bestanden er derfor svært svak. Gitt den lave produksjonen til vanlig uer, ventes denne situasjonen å vedvare i mange år. Dagens reguleringstiltak er ikke tilstrekkelige for å hindre en fortsatt bestandsnedgang. En økning av beskatningsgraden (fiskedødeligheten) bekrefter dette. ICES tilrår strengere reguleringer på grunn av fortsatt nedgang i gytebestand og rekruttering. ICES gjentar anbefalingen om stopp i alt direkte fiske, utvidelse av fredningen, og skjerpede bifangstreguleringer for trål. Det er viktig med et sterkt yngelvern for å sikre rekruttering og gjenoppbygging av bestanden. Anbefalte reguleringer i 27: Strengere vernetiltak. Anbefalte reguleringer i 28: Ikke direkte fiske og lav bifangst i andre fiskerier.

Høstgytende sild i Nordsjøen og Skagerrak Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27 Basert på de siste estimatene av gytebiomasse (SSB) og fiskedødelighet (F), klassifiserer ICES bestanden til å ha risiko for redusert reproduksjonsevne og med risiko for å være beskattet på en ikke bærekraftig måte. Gytebestanden i 26 er beregnet til å være 1,2 millioner tonn, som er under føre-var-grensen. Alle årsklasser etter 21 er beregnet å være blant de svakeste siden slutten av 197-årene. I forvaltningsavtalen er det satt en begrensning på endring av TAC fra ett år til neste på +/-15 %. Når det anses nødvendig, kan partene redusere TAC med mer enn 15 % sammenlignet med TAC fra forrige år. ICES vurderte praktiseringen av forvaltningsregelen i 26 og fant at den er forenlig med føre-var-prinsippet dersom man fraviker 15 %-regelen og styrer etter vedtatte fiskedødelighetsmål når gytebiomassen faller under B pa. Dynamikken i bestanden av nordsjøsild har endret seg. I årene 22 26 har rekrutteringen vært uvanlig lav som følge av miljøeffekter. Dette har redusert fangstpotensialet til 4 % av gjennomsnittet. Forvaltningen må ta hensyn til det reduserte fangstpotensialet. I tillegg har fangstene de siste tre årene vært langt større enn de anbefalte kvotene. Om en ikke klarer å redusere fangstene tilstrekkelig vil dette gjøre at bestanden når B lim i 29. Dette vil kunne føre til ytterligere nedgang i rekrutteringen og kollaps i bestanden. Dersom forvaltningen ønsker å unngå dette, bør man ha som mål å få beskatningen ned til det nivået som er anbefalt av ICES. Dette er for øvrig i samsvar med forvaltningsplanen. ICES gir sitt råd med bakgrunn i den avtalte forvaltningsregelen. Dette innebærer en reduksjon i TAC på 5 % i forhold til avtalt TAC for 27. Dette tilsvarer en fangst på om lag 2 tonn totalt for alle flåtene og 175 tonn i det direkte sildefisket i Nordsjøen. Kommentar Det er noe usikkerhet i fangstdataene, bl.a. på grunn av feilrapportering og ikke-fordelte fangster. Fangstene i det direkte sildefisket i Nordsjøen har regelmessig ligget over TAC med om lag 1 %. Nøkkeltall forutsetninger for prognosen Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 8 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (B pa ) = 1,3 mill. tonn Føre-var-nivå for fiskedødelighet (F pa ) F(2-6) =,25 og F(-1) =,12 Forventet fiskedødelighet i 27: F(2-6) =,25-(,15*(13 -SSB)/5 ) Forventet fiskedødelighet i 27: F(-1) =,12-(,8*(13 -SSB)/5 ) Forventet gytebestand i 27: <1,3 mill. tonn

TAC for 27 er 341 63 tonn, hvorav 98 98 tonn til Norge. I tillegg er det en øvre grense for bifangst på 31 875 tonn for EUs industritrålfiske. Norge har en sildekvote på 9 251 tonn i Skagerrak Kattegat. Av denne kvoten kan Norge fiske 4 % (3 7 tonn) i norsk økonomisk sone i Nordsjøen. 25 SSB 2 tonnes ('s) 15 1 5 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 1.6 F 1.4 1.2 F2-6 F-1 1 1/year.8.6.4.2 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.

Øyepål i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27. Basert på de siste beregninger vurderer ICES bestanden til å ha full reproduksjonsevne. Gytebestanden har økt fra et nivå som lå under kritisk grense i begynnelsen av 26 til å være på føre var nivået (15 t) i 27. Fiskedødeligheten i 25 og første halvår av 26 var meget lav fordi det direkte fisket etter øyepål var stengt. Rekrutteringen i 25 ble beregnet til å være litt over langtidsgjennomsnittet, mens rekrutteringen i 26 var noe lavere enn dette gjennomsnittet. Det er ingen vedtatt forvaltningsplan for øyepål. Ventet gytebestand i 28 avhenger både av beskatning i 27 og styrken på 27- årsklassen. Gytebestanden vil sannsynligvis falle under føre-var-grensa i 28. ICES anbefaler derfor at øyepålfisket holdes stengt i 27. Ved forvaltning av fisket må det tas hensyn til bifangster av torsk, hyse, hvitting og kolmule. ICES påpeker at det ut fra en økosystembetraktning er viktig å beholde en bestand som kan sikre matgrunnlaget for ulike predatorer. Nøkkeltall Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 9 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (Bpa) = 15 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim): ikke definert Føre-var-nivå for fiskedødelighet (Fpa): ikke definert Gjennomsnittlig fiskedødelighet de siste tre årene:,14 Ventet fiskedødelighet i 27: usikker, trolig meget lav, kun bifangst i kolmulefisket Ventet gytebestand i 28: 146 tonn (ved null fiske)

Fishing Mortality F(ages 1-2) 1.4 1.2 1..8.6.4.2. 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Spawning Stock Biomass SSB in 1 t 4 35 3 25 2 15 1 5 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 SSB Blim Bpa Figurene viser utviklingen i fiskedødelighet og gytebiomasse for øyepål.

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den østlige engelske kanalen Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27 ICES vurderer bestanden til å ha sviktende reproduksjonsevne og det er høy risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestanden er langt under det kritiske nivået (B lim ) og på et historisk lavmål. Fiskedødeligheten ser ut til å ha minket litt siden 2, og er nå beregnet til å være under F lim men over F pa. Årsklassene 1999-24 er alle beregnet til å være langt under gjennomsnittet. 25-årsklassen er beregnet til å være sterkere enn de foregående, men likevel under gjennomsnittet. Siden rekrutteringen har vært dårlig de siste årene og bestanden er på et svært lavt nivå, vil kun null fangst i 28 og 29 kunne føre til at gytebestanden kan komme over føre-varnivået (B pa ) tidligst i 21. ICES gir råd i forhold til føre-var-prinsippet, og det konkluderes derfor med at det ikke bør fiskes torsk i Nordsjøen i 28. Nøkkeltall Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 7 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (B pa ) = 15 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) =,86 Føre-var-nivå for fiskedødelighet (F pa ) =,65 Ventet fiskedødelighet i 27:,65 Ventet gytebestand i 28: 48 6 tonn Totalkvote i Nordsjøen i 27 = 19 957 tonn (pluss 2851 tonn i Skagerrak) Norsk kvote i Nordsjøen i 27 = 3 393 tonn (pluss 92 tonn i Skagerrak) 3 SSB 1.6 F(2-4) 25 1.4 1.2 2 1 15.8 1.6.4 5.2 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.

Hyse i Nordsjøen og Skagerrak Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27. ICES vurderer bestanden til å ha full reproduksjonsevne og til å være høstet bærekraftig. Gytebestanden i 26 ble beregnet til 238 tonn, som er over føre-var-nivåeet (B pa). Bestanden domineres fortsatt av den sterke 1999-årsklassen, og 25-årsklassen er også beregnet til å være over gjennomsnittlig årsklassestyrke. Fiskedødeligheten i 26 ble beregnet til å være,49 som er under føre-var-nivået (F pa ). ICES anbefaler at den vedtatte forvaltningsplanen følges. Dette innebærer en 15 % nedgang i TAC fra i fjor og gir landinger på 49 3 tonn i 28 (utkast ikke inkludert). Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 1 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (B pa ) = 14 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) = 1, Føre-var-nivå for fiskedødelighet (F pa ) =,7 Ventet fiskedødelighet i 27 =,38 Ventet gytebestand i 28 = 317 tonn Totalkvote i Nordsjøen 27 = 56 64 tonn (pluss 336 tonn i Skagerrak) Norsk kvote i 27 = 12 567 tonn (pluss 141 tonn i Skagerrak) SSB F(2-4) 8 1.2 1. 6 ' tonnes 4.8.6 millions.4 2.2. 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.

Sei i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27. ICES vurderer denne bestanden til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten har vist en nedadgående trend siden 1986 og er beregnet til å ha vært lavere enn føre-var-nivået (F pa ) siden 1997. Gytebestanden har vært over eller på føre-varnivå (B pa ) siden 1998. En totalfangst på 15 tonn (136 5 tonn i Nordsjøen/Skagerrak) medfører en fiskedødelighet i samsvar med den man ønsker å styre etter i følge forvaltningsplanen. ICES anbefaler å begrense fangsten til under dette nivået da det vil gi høyt langtidsutbytte i den nåværende situasjonen med en gytebestand godt over føre-var-nivået (B pa ). Nøkkeltall Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 16 tonn Føre-var-nivå for gytebestanden (B pa ) = 2 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) =,6 Føre-var-nivå for fiskedødelighet (F pa ) =,4 Ventet fiskedødelighet i 27:,23 Ventet gytebestand i 28: 325 tonn Totalkvote i 27 = 136 tonn (123 25 tonn i Nordsjøen/Skagerrak) Norsk kvote i 27 = 64 9 tonn

Spawning Stock Biomass SSB in 1 t 6 5 4 3 2 1 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 22 SSB Blim Bpa Fishing Mortality F(ages 3-6).9.8.7.6.5.4.3.2.1. 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 22 F Flim Fpa Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.