Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk Høgskolekandidatstudium grunnlag for bachelorgraden Innledning Journalistikkstudiet er yrkesrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn. Studiet er også et tilbud om akademisk utdanning i faget til yrkesaktive i bransjen. Norge har hatt journalistutdanning i statlig regi siden 1965, da den ettårige Norsk Journalistskole startet. Skolen ble toårig i 1971, og skiftet senere navn til Norsk Journalisthøgskole. Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo er en direkte fortsettelse av denne. Høgskolekandidat og bachelor i journalistikk Kandidatutdanningen i journalistikk er toårig. I tillegg legges det til rette for at studentene kan ta et tredje fordypningsår. Gjennomførte to års studier gir 120 studiepoeng og rett til graden høgskolekandidat i journalistikk. Tre års studier gir 180 studiepoeng og graden bachelor i journalistikk. Bachelorgraden kan oppnås enten ved at en fullfører treårig journalistutdanning, eller ved at en kombinerer to års grunnutdanning i journalistikk med andre godkjente studier av et omfang på 60 studiepoeng. Disse andre studiene må ikke overlappe kandidatstudiet. Graden bachelor i journalistikk gir grunnlag for opptak til studier i journalistikk og medievitenskap på mastergradsnivå. Opptakskrav Det grunnleggende opptakskravet er treårig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse. Journalistutdanningen har en primærvitnemålskvote på 40 prosent og en praksiskvote på 30 prosent. For opptak på bakgrunn av praksis kreves at man har hatt lønnet heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon i minimum seks måneder sammenhengende. Det er også mulig å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den. Dette innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan: formidle informasjon i en form som er tilpasset innholdet og målgruppene tilegne seg innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse og over medienes og journalistikkens rolle i samfunnet ta etisk ansvar for sin yrkesutøvelse formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk presentere sitt stoff på nett og i avis, radio og fjernsyn orientere seg i sin samtid arbeide som journalist i et internasjonalisert og flerkulturelt samfunn vise innsikt i pressehistorien
Journalistikkstudiet inneholder tre fagområder: journalistisk teori og metode, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. Journalistisk teori og metode Journalistisk teori og metode har et omfang på 70 studiepoeng og tar for seg journalistiske metoder, emner og presentasjonsformer knyttet til avis, radio, fjernsyn og nett. Undervisning i samfunnskunnskap er integrert i undervisningen i journalistisk teori og metode. Studentene fordyper seg i enten avis, radio eller fjernsyn det tredje semesteret. Norsk språk og stil Norsk språk og stil har et omfang på 15 studiepoeng og består av delemnene Språk og forståelse, Språk og samfunn, Språk og påvirkning og Stil- og sjangerlære. Mediekunnskap Mediekunnskap har et omfang på 15 studiepoeng og består av delemnene Rett og etikk og Mediesamfunnet. Praksis Studentene skal gjennomføre en veiledet praksisperiode over åtte uker i en avis eller et annet trykt medium, eller i en nett-, radio- eller fjernsynsredaksjon. Praksisperioden har et omfang på 10 studiepoeng. Tverrfaglig fordypningsoppgave Studentene skal fordype seg i et journalistfaglig emne. Fordypningsoppgaven har et omfang på 10 studiepoeng. I studiets første år vektlegges arbeid med nyheter, mens det i andre studieår i større grad fokuseres på arbeid med avansert reportasje. Av samfunnsfaglige tema vektlegges lokale og nasjonale forhold i størst grad i første studieår, mens internasjonale forhold i større grad er tema i andre studieår. Kandidatutdanningen er organisert i fire semestre. Undervisningen i fagområdene beskrevet over er i stor grad integrert. All samfunnskunnskapsundervisning, store deler av norskundervisningen og deler av undervisningen i mediekunnskap gis i direkte sammenheng med journalistikkundervisningen. Hensikten med den integrerte undervisningen er å tydeliggjøre koblingene mellom studiets fagområder og skape en helhetsoppfatning av de ulike delenes betydning for forståelsen av journalistikk som fag og praksis. Alle fagområder prøves samlet i de tre første semestrene. I oversikten over hvert emnes innhold vil dermed eksempelvis noe av mediekunnskapsundervisningen ligge i emnet Nyhetsjournalistikk og medieinnføring og noe av norskundervisningen falle inn under Featurejournalistikk. Det er med andre ord ikke vanntette skott mellom de ulike emnene. De enkelte overskriftene for hvert semester er heller ikke gjensidig utelukkende, men uttrykker hvor hovedvekten ligger i hvert semester. Hvert semester utgjør 30 studiepoeng. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. I gjennomgangen av oppgavene får hver student tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser.
Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. I kurs som foregår på engelsk, kan studentene bruke engelsk. Arbeidskrav Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister. De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett, radio eller fjernsyn. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Hva slags oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, framgår av semesterplanen som studentene får utdelt ved begynnelsen av hvert semester. Når det kreves at et studentarbeid leveres for publisering i nettavisa Journalen, forplikter studentene seg til å innfri kravet. Studentene står likevel fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Mappe Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i ei mappe. Gjennomgående brukes mappevurdering både i undervisning og til eksamen. Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa. av mappa brukes som eksamensform i de fleste semestre og moduler. Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. en blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse, og de kan bruke utvalgte mappeoppgaver som grunnlag for en muntlig samtale, der også relevante emner fra pensum trekkes inn Obligatorisk deltakelse Under innføringskursene i foto/layout, fjernsyn og radio kreves frammøte i minst 80 % av undervisningstimene. Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangene av de obligatoriske oppgavene. Studenter som ikke møter til gruppegjennomgang, får sin oppgavebesvarelse underkjent. Fravær som skyldes dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan etter avtale med faglærer kompenseres ved at studenten gir skriftlig tilbakemelding til medstudent innen avtalt frist. Ved fravær uten dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn må studenten levere en helt ny oppgave. Krav for å fortsette i andre studieår Både første og andre semester må være bestått før studenten kan fortsette studiene. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Unntak fra disse bestemmelsene kan innvilges av AS etter søknad, dersom særskilte grunner taler for det. Arbeidskrav Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle oppgaver er levert innen frist. I emner med minst 10 arbeidskrav / oppgaver, må minst 80 prosent av arbeidskravene / oppgavene
være godkjent. I mindre emner må alle oppgavene være godkjent. Studentene kan få i alt tre forsøk på å få en oppgave godkjent. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales ny frist med faglærer. Når oppgaver leveres etter avtalt frist, gis ingen faglig tilbakemelding. Til grunn for valg av vurderingsformer ligger intensjonen om at også studentenes arbeid med eksamen skal fremme selvstendighet og virke positivt i læringsprosessen totalt. Derfor brukes som regel studentenes mapper som grunnlag for hjemmeeksamen, skoleeksamen eller muntlig eksamen. suttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Utfyllende bestemmelser knyttet til eksamen Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde. Oppgave(r) som er del av vurderingen i tredje semester, leveres i fordypningsmedium. Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Sykdom i studieåret som har gjort studenten ute av stand til å oppfylle kravene til å meldes opp til eksamen, gir grunnlag for å arrangere utsatt prøve. Dette forutsetter at kravene for å meldes opp til eksamen er innfridd innen oppmeldingsfrist. Internasjonalisering Journalistutdanningen ønsker å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utveksling innen flere av de nordiske land er tilrettelagt innenfor NORDPLUS-samarbeidet. Flere samarbeidsavtaler er under etablering både i og utenfor Europa. Før de tar utenlandske delstudier, må studentene søke Journalistutdanningen om å få disse godkjent. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden. Studiene ved utenlandsk universitet/høgskole forutsettes lagt til fjerde semester eller tredje studieår, og erstatter da enkeltemner eller hele semestre. Pensum Semesterplaner, timeplaner og pensumoversikter deles ut ved semesterstart. All undervisning er pensum.
Presentasjon av emnene Første semester Nyhetsjournalistikk og medieinnføring, 30 studiepoeng Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene i journalistikk og kunne presentere sine arbeider i flere medier. Grunnleggende journalistikk Skrivekurs Nettinnføring Mediekunnskap I (Rett og etikk) Språk og forståelse Medieinnføring (fjernsyn, radio, foto/lay-out) Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Praktisk opplæring i journalistisk metode Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Produksjon: øvingsavis, nettavis og radio- og fjernsynsprogram Når alle de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret, er levert innen fastsatt frist og minst 80 prosent av dem er godkjent, er semesteret bestått. Den siste oppgava er å lage et refleksjonsnotat på bakgrunn av mappa, undervisningen i semesteret og pensum. Under arbeidet med refleksjonsnotatet får studentene tilbud om en samtale med en lærer om sin faglige utvikling i semesteret. Refleksjonsnotatet må være blant de oppgavene som er godkjent. suttrykket som benyttes, er bestått / ikke bestått. Det benyttes intern sensor på besvarelsene. Andre semester Nyhetsjournalistikk og analyse, 20 studiepoeng Studentene skal mestre de grunnleggende metodene, sjangrene og ytringsformene i nyhets- og kommentarjournalistikk. Undersøkende metoder I Retts- og kriminaljournalistikk Kildekritikk Mediekunnskap II (Rett og etikk) Språk og påvirkning / Kommentarjournalistikk Språk og samfunn
Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Praktisk opplæring i journalistisk metode Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Produksjon: øvingsavis, nettavis og radio- og fjernsynsprogram Nyhetsjournalistikk og analyse avsluttes med en to dagers skriftlig hjemmeeksamen. Oppgava kan være frittstående, knyttet til mappa eller begge deler i kombinasjon. Det er en forutsetning for å få bedømt eksamenssvaret at minst 80 % av de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret, er levert innen fastsatt frist og godkjent. suttrykk er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer og for minst 20 % av besvarelsene skal den ene være ekstern. Praksisperiode, 10 studiepoeng Innledning I siste del av andre semester har studentene en veiledet praksisperiode over åtte uker i en avis eller et annet trykt medium, eller i en nett-, radio- eller fjernsynsredaksjon. Studentene forplikter seg til å ta den praksisplassen utdanningen stiller til rådighet. Gjennom praksis skal studentene: gjøre seg kjent med yrket få praktisk erfaring med journalistisk arbeid utvikle evnen til kritisk evaluering av eget arbeid lære hvordan en redaksjon fungerer og samarbeider Studentene blir plassert enten i avis eller annet trykt medium, eller i en radio- eller fjernsynsredaksjon. Studentene blir gitt selvstendige oppgaver innen ulike journalistiske områder og sjangere. Under veiledning utfører studenten journalistisk arbeid på full tid i en redaksjon. Etter praksisperioden skal studentene levere en praksisrapport der de evaluerer praksisperioden og sin egen innsats. Vedlagt skal også ligge et eget journalistisk arbeid, og en analyse av dette arbeidet fra studenten selv, pluss kommentar fra veileder. Det innleverte materialet vurderes av intern sensor. suttrykket for praksisperioden er bestått / ikke bestått.
Tredje semester Featurejournalistikk, 20 studiepoeng Innledning Vi legger vekt på kreativitet i arbeidsprosessen og presentasjonen av stoffet. Det handler om å gi stoffet en personlig stemme. Noe av undervisningen er felles, men en del er mediespesifikk. Studentene skal forstå metoder, språklige virkemidler og måter å tenke på i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje, portrett og petit. Studentene skal lære å fortelle historier på nye måter. De skal skaffe seg innsikt i de ulike sjangrer innenfor featurejournalistikk og de journalistiske arbeidsmetoder som preger de ulike grener av featurejournalistikken. Reportasje Portrett Petit Dramaturgi hva er en god historie? Sjangerlære Featurespråkets kjennetegn Studentene må levere individuelle oppgaver i løpet av kurset. Antallet oppgaver avhenger av hvilket medium studenten har valgt. Det er obligatorisk å delta i gruppene som gjennomgår oppgaver med veileder, og å gi respons til en medstudent. Samtlige oppgaver må være levert og godkjent for at en skal kunne få gå opp til eksamen. Avisstudentene leverer fem individuelle oppgaver i løpet av kurset: observasjonsoppgave, to reportasjer, portrett og petit. Den siste av de to reportasjene leveres inn som en del av eksamensbesvarelsen. TV-studentene skal lage en miljøfeature og en portrettfeature for tv. Studentene skal også lage en petit. Alle tre oppgaver må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Radiostudentene skal lage to reportasjer og et reportasjeportrett. Studentene skal også lage en petit eller et kåseri. Alle oppgavene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. (avis) Eksamensordningen er tre dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av et refleksjonsnotat knyttet til en eller flere av oppgavene i mappen samt til pensum. I tillegg leveres den siste av de to reportasjeoppgavene som eksamensoppgave. Karakter fastsettes ut fra et helhetsinntrykk av reportasjeoppgaven og refleksjonsnotat. Det brukes bokstavkarakter A F, med E som dårligste ståkarakter. Det brukes to sensorer. For minst 20 % av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. (tv) Etter gruppegjennomgang av alle videoproduksjoner velger studenten hvilket videoprogram han/hun vil legge opp til eksamen. Eksamensordningen er tre dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av et refleksjonsnotat knyttet til en eller flere av de leverte oppgavene samt pensum. I tillegg leveres den produksjonen som studenten har valgt ut som eksamensoppgave. Karakter fastsettes ut fra et helhetsinntrykk av reportasjeoppgaven og refleksjonsnotat.
Eksamensarbeidet blir vurdert av intern og ekstern sensor. Det brukes bokstavkarakter A F, med E som dårligste ståkarakter. (radio) Som en del av eksamensbesvarelsen skal studenten legge fram en av reportasjene eller reportasjeportrettet. Eksamensordningen er tre dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av et refleksjonsnotat knyttet til en eller flere av de leverte oppgavene samt til pensum. I tillegg leveres en av de to siste reportasjeoppgavene som eksamensoppgave. Studenten velger selv om det skal være reportasjen eller reportasjeportrettet. Karakter fastsettes ut fra et helhetsinntrykk av reportasjeoppgaven og refleksjonsnotat. Eksamensarbeidet blir vurdert av intern og ekstern sensor. Det brukes bokstavkarakter A F, med E som dårligste ståkarakter. Tverrfaglig fordypningsoppgave, 10 studiepoeng Innledning Studentene skal lage en rapport der de fordyper seg i et journalistfaglig emne. Fordypningsoppgavene bidrar også til å styrke kunnskapsgrunnlaget for Journalistutdanningen. Fordypningsoppgaveskrivinga innledes med utarbeiding av prosjektbeskrivelse og ei metodeinnføring. Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven skal studentene: undersøke ei problemstilling knyttet til journalistikk som fag utvikle metodiske kunnskaper og ferdigheter utvikle kritisk holdning til egne undersøkelsesmetoder Kurset innledes med en uke der studentene får en innføring i forskning og forskere som ekspertkilder sett fra journalistikkens perspektiv. Undervisningen ønsker å bidra til at studentene utvikler en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap. Det gis undervisning i metode, og høgskolens lærere gir individuell veiledning i arbeidet med oppgaven. Fordypningsoppgavens tema kan velges fra journalistikk, mediekunnskap, etikk, journalistspråk eller fortellerteknikk. Studentene oppfordres til å utvikle egne forslag, men lærerne ved utdanningen kan også foreslå temaer og problemstillinger. Oppgaven skriver studentene individuelt eller to og to sammen. Studenten(e) leverer innen en bestemt frist inn søknad om å få godkjent oppgaveemne. Søknaden skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Søknaden avgjøres av studielederen eller av den studielederen bemyndiger. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av skolens faste lærer. Oppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Anonyme kilder kan bare brukes unntaksvis, etter samråd med veilederen. Godkjente fordypningsoppgaver inngår i Journalistutdanningens dokumentasjonssenter, og kan lånes ut. Resultatene av arbeidet legges fram i form av en skriftlig rapport innen en fastsatt frist. Rapporten bør være på minst 20 sider og helst ikke over 30. Dersom to skriver sammen, bør
rapporten være mellom 40 og 50 sider lang. Linjeavstanden skal være 1,5. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene. Oppgaven skal leveres i tre eksemplarer. Fordypningsoppgaven vurderes av en kommisjon som består av veilederen og en ekstern sensor. Oppgaven bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. Fjerde semester Kulturjournalistikk, 10 studiepoeng Innledning Kulturjournalistikk har et kunstfilosofisk, kulturpolitisk og journalistisk aspekt. Det omfatter også underholdnings- og trendjournalistikk. Studentene skal: Lære seg å beherske kulturjournalistikkens sentrale uttrykksformer Tilegne seg kunnskaper om kunstfilosofi og kulturpolitikk Kunstfilosofisk Det kunstneriske uttrykkets hovedformer og sosiologi Populærkulturens hovedformer og sosiologi Forholdet mellom elitekultur og populærkultur Kulturpolitisk Organiseringa av kulturadministrasjon i Norge Forholdet elitekultur/massekultur etter 30 år med utvidet kulturbegrep Hovedtrekkene i kultursektorens økonomi Journalistisk Kulturreportasjen Kulturkommentaren Anmeldelsen Nyheten Portrettet Undervisningen gis som forelesninger, seminarer, gruppeprosjekt og individuell oppgaveløsning. Studentene skal i løpet av kurset gjennomføre et større arbeid med teoretisk og metodisk fordypning samt løse tre praktiske oppgaver innenfor kulturjournalistikkens hovedsjangrer til sammen fire skriftlige besvarelser som utgjør en mappe. Studentene får tilbakemelding fra lærer og/eller medstudenter. Emnet avsluttes med mappesamtale.
Emnet er bestått når alle besvarelser er levert innen fastsatt frist og godkjent. Det brukes intern sensor. Mediesamfunnet, 5 studiepoeng Studentene skal kjenne prinsippene for offentlig medieregulering, eierskapsforhold i Norge og internasjonalt og de mekanismene som påvirker forholdet mellom disse faktorene og det redaksjonelle innholdet. Hovedmålene i norsk mediepolitikk Mediepolitikkens historiske og politiske bakgrunn og forholdet til ytringsfriheten Eierskapsstrukturen i Norge og internasjonalt Konsesjonsordning og eierskapsregulering Digitaliseringens mediepolitiske konsekvenser Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Mediesamfunnet vurderes ved hjemmeeksamen, der studentene skriver en individuell analytisk oppgave om et mediepolitisk tema. suttrykket er bestått / ikke bestått. Det brukes intern sensor. Miljø og utvikling, 15 studiepoeng Studentene skal kjenne sentrale problemstillinger og sammenhenger innenfor feltene miljø og utvikling, spesielt i den tredje verden, og kunne arbeide journalistisk med miljø og utvikling i fremmede kulturer. Økonomisk og politisk historie Utviklingsteorier Globaliseringen Miljøtrusselen Bistand Kultur og religion Mediedekningen Å være journalist i fremmed kultur Emnets undervisning er organisert med forelesninger, seminarsamlinger og gruppearbeid, og selvstudier og research.
Det gis fire arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), der den siste er en praktisk hjemmeeksamen basert på et reportasjearbeid og metoderapport. Det siste reportasjearbeidet/eksamensarbeidet kan løses i Norge eller i forbindelse med en 4 ukers reportasjereise i utlandet. Det ferdige arbeidet som brukes til hjemmeeksamen, skal ikke være vurdert av faglærer før sensur. De tre første oppgavene i kurset må været levert og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Eksamensarbeidet vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter at sensuren på reportasjearbeidet er falt, holdes muntlig eksamen, der kandidaten kan få spørsmål fra pensum, undervisning og/eller eksamensreportasjen med metoderapport. Karakteren på reportasjearbeidet kan til muntlig justeres ett trinn opp eller ned. Intern og ekstern sensor er sammen om å vurdere alle kandidatene både på hjemmeeksamen og muntlig eksamen.