EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Struktur Klaus og Mittenzwei økonomi i nord-norsk husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 2. 22. JANUAR 29 Hurtigruteseminar Bodø-Tromsø 26.-27.11.213
Disposisjon Data Nord-norsk husdyrproduksjon Struktur Økonomi Bedre lønnsomhet med større bruk? Et blikk i krystallkulen: Landbrukspolitikken de neste fire årene Konklusjon
NILFs driftsgranskinger Datagrunnlag Produksjonstilskuddsregister på individnivå for 1999-213 Jordbrukstelling 1999 og landbrukstelling 21 på individnivå Skatteregnskap og ligningstall for bondehusholdninger for 1999 og 21
Nord-Norges andel av hele landet (%) 4 3 3 2 2 1 1 1999 2 21 22 23 24 2 26 27 28 29 21 211 212 213 Melkekyr Ammekyr Geiter Søyer Purker Slaktegriser Areal Bruk Kilde: SLF
daa jordbruksarael 12 1 8 6 4 2 1999 2 21 22 23 24 2 26 27 28 29 21 211 212 213 Øst-Finnmark Vest-Finnmark Nord-Troms Midt-Troms Sør-Troms Lofoten, Ofoten, Vesterålen Salten Indre Helgeland Ytre Helgeland Kilde: SLF
3 2 1 3 2 1 3 2 1 3 3 3 2 1 3 2 3 2 1 2 1 2 1 3 2 1 3 2 1 1 1 2 3 Bruksstørrelse i daa (1999, 21) daa per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 daa per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 og 21 daa per bruk i 21 for aktive bruk i 21 Kilde: SLF
2 2 1 1 2 2 1 1 2 2 2 2 1 1 2 2 1 1 2 2 1 1 2 2 1 1 2 2 1 1 2 2 1 1 1 2 3 2 2 1 1 1 1 Struktur i melkeproduksjonen (1999, 21) melkekyr per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 melkekyr per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 og 21 melkekyr per bruk i 21 for aktive bruk i 21 Kilde: SLF
Fylkesvis utvikling i antall melkekyr 213 i % av 1999 213 i % av 26 Finnmark 84.4 Vestfold 17.2 Nord-Trøndelag 82.7 Østfold 98.6 Rogaland 81.1 Oslo/Akershus 97.7 Oppland 79.9 Hedmark 94.8 Hedmark 78.1 Finnmark 94.1 Østfold 76.9 Nord-Trøndelag 93. Vestfold 76. Vest-Agder 93.4 Nordland 7. Oppland 92.3 Sør-Trøndelag 74. Rogaland 91. Vest-Agder 71.4 Aust-Agder 91. Troms 71.3 Nordland 88.8 Aust-Agder 69.9 Sør-Trøndelag 87.6 Møre og Romsdal 69.1 Troms 87.2 Oslo/Akershus 68. Møre og Romsdal 86.9 Sogn og Fjordane 68.2 Telemark 86.8 Buskerud 66. Buskerud 86.6 Telemark 66.1 Hordaland 8.8 Hordaland 62.2 Sogn og Fjordane 83.6 Kilde: SLF
2 1 1 2 1 1 2 1 1 2 2 2 1 1 2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2 1 1 1 2 3 Bruk med søyer (1999, 21) søyer per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 1 søyer per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 og 21 søyer per bruk i 21 for aktive bruk i 21 Kilde: SLF
4 3 2 1 4 3 2 1 4 4 3 2 1 4 3 2 1 4 3 2 1 4 3 2 1 4 3 2 1 4 3 2 1 2 3 4 3 2 1 3 2 1 Disponibel husholdningsinntekt for gårdsbruk 1 kr per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 1 kr per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 og 21 1 kr per bruk i 21 for aktive bruk i 21 Kilde: SSB
Disponibel inntekt på husholdningsnivå: Gårdsbruk og fylkesgjennomsnitt (1 kr i 21) Gårdsbruk Gjennomsnitt for fylket Gårdsbruk i % av gjennomsnitt for fylket Ytre Helgeland 42 4 1 Indre Helgeland 39 4 98 Salten 43 4 18 Lofoten, Ofoten, Vesterålen 42 4 1 Sør-Troms 46 41 11 Midt-Troms 41 41 12 Nord-Troms 42 41 1 Vest-Finnmark 4 48 11 Øst-Finnmark 39 48 96 Kilde: SSB
Regional utvikling i inntekt (prosentvis endring 1999-21) Bruttoinntekt Disponibel inntekt Kilde: SSB
Næringsinntekt fra jordbruk per time Kilde: SSB
Bedre lønnsomhet på større bruk? Stor variasjon i lønnsomhet mellom ellers like bruk Mekanisering og bygningskostnader Driftsledelse? Færre utfordringer ved å ha mye innleid hjelp (ansvar, personalledelse, vansker med å tjene inn lønnskostnadene med norsk tariff m.m.) Generell større risiko ved investering/bruksutvidelse Mindre gjeld og rentebelastning gir større fleksibilitet i dårlige tider Men: Gjelder bare dersom bonden er innforstått med lavere avkastning i den perioden det gjelder Høyere arbeidsproduktivitet: Melkebruk (timer per bruk og timer per årsku) Årskyr 1999 211 Geitehold (timer per bruk og timer per geit) Geiter 1999 211 17,3 / 17,4 4 186 (24) 3 23 (186) 3, 3 99 (131) 79,6 2 8 (3,9) 19 3 246 (29,8) Kilde: NILF, Driftsgranskingene
Bedre lønnsomhet på større bruk? Strukturprofilen i virkemiddelsystemet medvirker lavere lønnsomhet på større bruk Melkebruk i Nord-Norge fra driftsgranskingene. Lønnsevne = Driftsoverskudd 3 % rentekrav til bundet kapital + kostnader til leid arbeid Flatt tilskudd: 1 77 kr per daa (Kilde: Notat fra arbeidsgruppen «Tydeligere distriktsprofil» (213), scenario «Fjerning av strukturprofilen», satsen gjelder Troms.
Et blikk i krystallkulen Samarbeidsavtalen Mål: Ambisiøs, men endimensjonal Sundvollen-plattform Virkemidler: Mindre vekt på antall bruk Mindre støtte Mindre vekt på regulering Mindre vekt på strukturprofilen Mindre vekt på distriktsprofilen? Spørsmål: Er mange nok motivert til å være med videre?
Konklusjon Hvordan står det til med nord-norsk husdyrproduksjon? Omtrent samme utvikling som i resten av landet Noe «omfordeling» innad i Nord-Norge «Konkurransedyktig» samlet inntektsnivå på husholdningsnivå Hvordan vil det gå med norsk-norsk husdyrproduksjon? Intet fasitsvar Få systematiske tegn i datamaterialet på årsaker til forskjeller i lønnsomhet Kapitalkostnader, driftslederegenskaper? Veivalg om nedleggelse, omstilling eller utvikling blir vanskeligere Nedleggelse kan være et godt alternativ for å sikre samlet husholdningsinntekt Utvikling trolig nødvendig for å overleve, men ikke umiddelbar bedret lønnsomhet Inntektskombinasjon avgjørende også for de som fortsetter Endimensjonal målsetting kan slå negativt ut