Avgjørelse av klager på vedtak om vårfeffing av bjørn i Hedmark

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/1624 201201711-/MAMO 11.7.2012 Avgjørelse av klager på vedtak om vårfeffing av bjørn i Hedmark Vi viser til klage fra NOAH for dyrs rettigheter datert 13.april 2012 og Bygdefolk for rovdyr datert 26.april 2012 på direktoratets vedtak om uttak av bjørn. Det rettslige grunnlaget for avgjørelsene er lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3. Bakgrunn Det klages på fire ulike vedtak om uttak av bjørn. NOAH for dyrs rettigheter (heretter omtalt som NOAH) klager på vedtak om uttak av en bjørn i Hedmark av 11.april 2012, vedtak om uttak av bjørn i Oppland 17.april 2012. Bygdefolk for rovdyr klager på vedtak om uttak av bjørn i Stor-Elvdal (Hedmark). Det er fatta to vedtak om uttak av bjørn der fellingsområdet inkluderer områder av Stor-Elvdal, og det er i klagen fra Bygdefolk for rovdyr ikke spesifisert hvorvidt klagen gjelder vedtaket som ble fattet 11.april eller 25.april. Direktoratet for naturforvaltning har gått ut fra at klagen gjelder vedtaket av 25.april 2012. Vedtaket om uttak av bjørn i deler av Stor-Elvdal og Åmot kommuner (Hedmark) av 11. april 2012 ble fattet etter anmodning om uttak av bjørn fra Stor-Elvdal kommune av 1. februar 2012 og en bekreftet observasjon av bjørn i Stor-Elvdal kommune 11. april 2012. En bjørn ble felt i Stor-Elvdal kommune 15. april. Vedtaket om uttak av bjørn i deler av Stor-Elvdal, Åmot, Ringsaker, Løten, Hamar og Elverum kommuner (Hedmark) av 25. april 2012 ble fattet etter søknad fra Stor-Elvdal kommune av 23. april 2012 og Storfiellet beitelag BA 24. april 2012, og etter en bekreftet observasjon av bjørn i Stor-Elvdal kommune 22. april, samt spor etter bjørn i flere områder i de aktuelle kommunene. En bjørn ble felt i 30. april i Åmot kommune. Vedtaket om uttak av en bjørn i deler av Hamar, Løten og Elverum kommuner (Hedmark) av Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler 22 24 90 90 Mari Andrea Moland postmottak@md.dep.no Org no. Telefaks www.miljo.no 972 417 882

12. april ble fattet etter en bekreftet observasjon av bjørn i Løten kommune samme dag. Vedtaket om uttak av bjørn i deler av Lillehammer, Gausdal, Nordre Land og Gjøvik kommuner (Oppland fylke) av 17. april ble fattet etter bekreftet observasjon av bjørn i Lillehammer kommune samme dag. Ettersom direktoratet fattet begge disse vedtakene om uttak etter eget tiltak, og ikke etter søknad om uttak, er ikke vedtakene enkeltvedtak og kan ikke påklages. Disse vedtakene har i hovedsak den samme prinsipielle begrunnelse som de to førstnevnte vedtakene. Klagers anførsler NOAH sine anførsler NOAH viser til at felling av bjørn i forkant av beitesesongen, uten begrunnelse i skade, trolig gir liten eller ingen skadeforebyggende effekt. Det vises til at hannbjørner kan vandre langt og at det er stor sjanse for at de vil være på et helt annet sted ved beiteslipp enn der de spores tidlig om våren. Det vises til at bjørn, gjennom skadefelling, lisensfelling og ekstraordinært uttak om våren, er mer utsatt enn de fleste jaktbare arter og at den sterkt trua bjørnestammen i realiteten ikke er freda. NOAH viser til at intensjonen om å skyte 25 bjørn våren 2012 strider mot norske og internasjonale vernebestemmelser, og videre at Bernkonvensjonen 2011 uttrykte bekymring over Norges forvaltning av ulv og bjørn. NOAH viser også til at jaktmetoden med bruk av helikopter til forfølgelse og felling av bjørn ikke er i tråd med norsk lovgivning, og at det i henhold til viltloven 21 er forbudt å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølgelse av ville dyr. Videre at det ikke gis dispensasjon i loven for denne type jakt, men at forholdet er regulert gjennom en instruks fra Miljøverndepartementet som ikke har vært på offentlig høring. NOAH mener myndighetene ignorerer grunnleggende bestemmelser og etiske prinsipp i viltloven og dyrevelferdsloven, og fremstår som et skrekkeksempel på inhuman jakt. NOAH viser til at de vil prøve lovligheten av jakt med luftfartøy og motorkjøretøy under ekstraordinær felling, og leverer anmeldelse av direktoratet og miljøverndepartementet. NOAH viser til at naturmangfoldloven fastslår at høsting av vilt bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd, og NOAH mener den sterkt trua bjørnebestanden ikke produserer et høstingsverdig overskudd. NOAH finner det paradoksalt at direktoratet, samtidig som det åpnes for vårfelling av bjørn, presiserer at det er vanskelig å finne nok individer å felle. Med dette oppgir direktoratet en av årsakene til at jakten bør avlyses. NOAH viser videre til at antall sau og lam tapt til bjørn har gått ned de siste årene. NOAH viser til at flertallet i Norge ønsker levedyktige bestander av rovdyr på dagens nivå eller høyere, mens et mindretall av sauebønder har innflytelse over myndighetene og rar gjennomslag for kraftig desimering av bestandene. Videre mener NOAH at norsk artsvern ligger på et bunnivå globalt, til tross for at Norge som ett av verdens rikeste land har råd til å satse på forebyggende og konfliktdempende tiltak. Avslutningsvis ber NOAH om full stans i vårfelling av bjørn. B defolk for rovd sine anførsler Bygdefolk for rovdyr viser til at bjørnen i Stor-Elvdal befant seg nær kjerneområdene for bjørn, og burde få en sjanse til å bevege seg dit. Bygdefolk for rovdyr mener at denne jakten er etisk uforsvarlig fordi bjørn er et fredet dyr. Videre vises det til at hannbjørner er like verdifulle som binner, fordi man må ha begge kjønn for å få ynglinger. Det vises til at man Side 2

ikke har nådd halve målet for ynglinger i Norge, og at hvert individ derfor er verdifullt. Bygdefolk for rovdyr viser også til at vårfelling av bjørn har liten eller ingen virkning på skadebegrensning på beitedyr når beitesesongen starter. Bygdefolk for rovdyr anmoder at jakten i Stor-Elvdal kommune stoppes, og at vårfeling av bjørn i sin helhet stoppes. Bygdefolk for rovdyr mener dette ikke er verdig en rik nasjon som Norge, og at vi bør ha råd til å ha rovdyr. Direktoratetsmerknader Rovviltforliket av 17. juni 2011 legger føringer for uttak av resterende lisensfellingskvote og åpner for ekstraordinære uttak av bjørn etter lisensfellingsperiodens slutt i enkelttilfeller. Lisensfellingskvoten for 2011 ble satt til 27 bjørner for hele landet, og av disse ble 2 skutt. Direktoratet åpnet derfor for ekstraordinære uttak av bjørn i utvalgte områder høsten 2011, i tråd med Stortingets rovviltforlik punkt 2.2.4 og 2.2.18. Ingen bjørn ble felt under ekstraordinære uttak høsten 2011. Direktoratet varslet derfor at det ville være aktuelt å åpne for ekstraordinære uttak i enkelttilfeller når bjørnene forlot hiet våren 2012, jf. rovviltforliket punkt 2.2.18. Vedtakene om uttak av bjørn i Hedmark var en konsekvens av at lisensfellingen høsten 2011 ikke fungerte tilfredsstillende og en direkte oppfølging av rovviltforliket fra 2011. Direktoratet viser til at fellingsområdene i vedtakene ligger utenfor de områdene rovviltnemnda gjennom sin forvaltningsplan har bestemt skal være prioritert til yngling av bjørn. Til grunn for vedtakene av 11. april og 25. april 2012 lå vurderinger vedrørende tapshistorikken i området. I vedtaket er det vist til at det i Hedmark fylke ble registrert 224 sau/lam tatt av bjørn i 2011, og omlag 1 600 sau/lam ble erstattet som drept av bjørn sist beitesesong. Fellingsområdet i vedtak av 25. april 2012 omfatter Hedmarksvidda som allerede høsten 2011 ble prioritert av direktoratet for ekstraordinære uttak fordi lisensfellinga ikke ga tilfredsstillende resultat. Fellingsområdet i Stor-Elvdal og Åmot i vedtak av 11. april grenser i sør til beiteområder på Hedmarksvidda. Direktoratet har tidligere vist til at uttak av bjørn i ett område om våren ikke nødvendigvis fører til mindre skader i samme område påfølgende beitesesong, da bjørner kan bevege seg over store avstander fra hiutgang til beiteslipp. Direktoratet mener fortsatt at uttak av bjørn på våren vil ha en usikker skadereduserende effekt i det aktuelle området. Direktoratet fattet likevelvedtak om uttak etter en helhetsvurdering av de gjeldene politiske føringer for rovviltforvaltningen, tapshistorikken i området, betydningen for bestandens overlevelse og måloppnåelse, og tidligere forsøk på skadefelling og lisensfelling i området. Direktoratet viser til at selv om bjørn er en freda rovviltart, kan vedtak om uttak fattes for å avverge skade på husdyr og tamrein, jf. naturmangfoldloven 18 første ledd b) og rovviltforskriften 13. Vedtak om uttak etter disse bestemmelsene kan bare treffes dersom uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Direktoratet viser til vurderingene som ble gjort i vedtakene av 11. april og 25. april om at uttak av disse bjørnene i deler av Hedmark ikke ville være til skade for bjørnebestandens overlevelse eller komme i konflikt med oppnåelse av det nasjonale bestandsmålet for bjørn. På bakgrunn av en helhetsvurdering vurderte direktoratet at det ikke forelå annen tilfredsstillende løsning i de aktuelle tilfellene enn uttak av bjørnene. Direktoratet mener Side 3

derfor at vedtakene av 11.april og 25. april 2012 om uttak av bjørn i deler av Hedmark ble fattet innenfor reglene i naturmangfoldloven og rovviltforskriften. Direktoratet viser også til at Statens naturoppsyn var ansvarlig for gjennomføringen av begge fellingsforsøkene som er påklaget. Fellingsforsøkene ble gjennomført i tråd med fastsatt instruks for det statlige fellingslaget ved uttak av vilt. I slike tilfeller vil det statlige fellingslaget, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, velge den etter forholdene mest hensiktsmessige metode i arbeidet med uttak av dyr innenfor de rammer Bern-konvensjonen setter. Direktoratet vil opplyse om at det i de aktuelle tilfellene ble benyttet snøskuter i forbindelse med sporing av bjørnen og personelltransport. Departementetsvurderinger Saken er behandlet etter naturmangfoldloven 18 og 77 og rovviltforskriften 13, jfr. 1 og 3. Videre har departementet, i henhold til naturmangfoldloven 7, lagt prinsippene i loven 8-10 og 12 til grunn som retningslinjer. Også forvaltningsmålet for arter i 5 er trukket inn i skjønnsvurderingen. Det samme gjelder 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Brunbjørn er etter lov av 29.mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og naturmangfoldloven fredet. Naturmangfoldloven 5 slår blant annet fast at målene er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. På rovviltfeltet må forvaltningsmålet sees i sammenheng med de vedtatte bestandsmål, og skal forstås slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning er konkretisert i rovviltforskriften 3 og 4 i de regionale forvaltningsplanene for rovvilt. Etter rovviltforskriften 3 og 4 skal det være 15 årlige ynglinger av bjørn i Norge, og i region 5 (Hedmark) skal det være tre årlige ynglinger av bjørn. I rovviltforliket av 17.juni 2011 bestemte Stortinget at det nasjonale bestandsmålet for bjørn skulle settes ned til 13 årlige ynglinger av bjørn. Selv om bjørn i utgangspunktet er fredet, og vi har lovbestemte nasjonale og regionale bestandsmål, har vi også bestemmelser som gir forvaltningen myndighet til å gi fellingstillatelser for bjørn der de utgjør et skadepotensial for husdyr og tamrein. Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første kan det gis tillatelse for uttak av vilt og lakseog innlandsfisk for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Etter annet ledd kan vedtak etter første ledd kun treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Videre hjemmel er rovviltforskriften 13 som gir Direktoratet for naturforvaltning hjemmel for å fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Videre fremgår det av 13 første ledd at direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Etter 13 første ledd tredje punktum er det et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning, jf forskriften 1 og 6. Side 4

I tillegg til lovbestemmelsene legger rovviltforliket fra 17.juni 2011 føringer for blant annet uttak av resterende lisensfellingskvote og åpner for ekstraordinære uttak av bjørn etter lisensfellingsperiodens slutt i enkelttilfeller. Punkt 2.2.4 sier at i de tilfellene der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvoter tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Ekstraordinære uttak etter endt lisensfellingsperiode for bjørn skak kun tillates i enkelttilfeller hvor det er sannsynliggjort et konkret skadepotensial på husdyr eller tamrein, jf punkt 2.2.18. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vedtaket gjelder vårfelling av bjørn og det er derfor ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår i vedtaket. Naturmangfoldloven 11 anses derfor ikke relevant å vurdere nærmere i denne saken. I sitt vedtak bygger direktoratet på tilgjengelig vitenskapelig kunnskap Rovdata, herunder Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Bestanden av brunbjørn blir primært overvåket ved å analysere DNA fra innsamla ekskrement og hår. De analyserte prøvene med DNA gjør det mulig å fastslå hvor mange brunbjørn som minimum har vært innom Norge i løpet av ett år, hvor de har oppholdt seg og fordelinga mellom hanner og binner. Bestandsmålet er gitt i antall årlige ynglinger. En metode utviklet av Det skandinaviske bjørneprosjektet nyttes til å beregne hvor mange kull som sannsynligvis er født i Norge hvert år. For 2011 ble det beregnet at det ble født mellom 2 og 10 kull i Norge, og at det mest sannsynlig ble født 6 kull. For region 5 er det anslått at mellom 1 og 2 kull ble født i 2011. Resultatene fra DNA-analysene identifiserte 151 ulike brunbjørner i 2011, 51 binner og 100 hanner. Binner ble i samsvar med tidligere DNA-undersøkelser, bare påvist i avgrensede og spesifikke geografiske områder i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Hedmark. Tallet på 151 ulike individer er et minimumstall, da en ikke kan gå ut fra at en lykkes med å samle materiale etter alle individer i alle områder. Mange ekskrementog hårprøver i grenseområdene kan derfor stamme fra brunbjørner som har hoveddelen av sitt leveområde i Sverige. I Hedmark fylke ble det identifisert 38 ulike individer i 2011, 10 binner og 28 hanner. Kjent avgang av brunbjørn i Norge i 2011 var totalt 15 bjørner, hvorav fem i Hedmark fylke i juni og juli. Alle disse fem bjørnene ble skutt under skadefelling i Trysil, Stor-Elvdal og Elverum kommuner. Bestandssituasjonen for brunbjørn i Norge er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Bjørnebestanden i Sverige er vurdert til å bestå av omlag 3200 individer. På svensk side er det åpnet for skydds- og lisensjakt. De siste årene har kvotens størrelse økt betydelig i Sverige grunnet ny kunnskap om tilvekst og populasjonsstørrelse. I 2011 ble totalt 297 brunbjørn felt på lisensjakt i Sverige. Departementet anser kravet til kunnskapsgrunnlag i natunnangfoldloven 8 er oppfylt. Det følger av naturmangfoldloven 10 at en påvirkning av en art skal vurderes ut fra den samlede belastningen som arten er eller vil bli utsatt for. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen arten utsettes for. Bjørnebestanden er ikke avgrensa av tilgjengelig areal. Det er ikke registrert sykdom på brunbjørn i Norge. Det er kjent at ungedødelighet hos brunbjørn er høy, blant annet på grunn av infanticid (ungedrap). Utover enkelte påkjørsler skjer avgangen av voksen brunbjørn i hovedsak gjennom lisensfelling og skadefelling, slik at miljøforvaltninga i stor grad har oversikt over den samlede belastingen. Side 5

Etter departementets syn er vedtaket i overensstemmelse med 10 i naturmangfoldloven. NaturmangfoldIoven 9 om føre var prinsippet tillegges stor vekt der man ikke har tilstrekkelig kunnskap. Det foreligger som nevnt over betydelig kunnskap om bestandssituasjonen for bjørn og effekten av påvirkninger, og departementet anser at 9 ikke skal tillegges stor vekt i denne saken. ementets vurderin av skadefellin av b'ørn i Hedmark Ekstraordinære uttak av brunbjørn skal i hovedsak iverksettes på høsten før bjørnene går i hi. Direktoratet vil i enkelttilfeller iverksette ekstraordinære uttak også våren 2012, jf. rovviltforliket punkt 2.2.18 og brev fra Miljøverndepartementet av 29. november 2011. Dette vil i hovedsak være aktuelt i de områdene som ble prioritert for ekstraordinære uttak høsten 2011. Kommunene Stor-Elvdal, Åmot og Elverum ligger delvis i grønt område, og delvis i blått område i forvaltningsplanen. Kommunene Ringsaker, Hamar og Løten ligger i grønt område i forvaltningsplanen. Området hvor det ble observert brunbjørn og hvor det ble åpnet for felling, ligger i grønt område. Av direktoratets vedtak fremgår det at det slippes et betydelig antall beitedyr i disse kommunene, og området har årvisse skader forårsaket av bjørn. I 2011 ble 1209 sau/lam erstattet med bjørn og fredet rovvilt som skadevolder i disse kommunene. Totalt sett ble det i Hedmark fylke registrert 224 sau/lam tatt av bjørn i 2011, og omlag 1 600 sau/lam ble erstattet som drept av bjørn sist beitesesong. Hedmarksvidda ble allerede høsten 2011 prioritert av direktoratet for ekstraordinære uttak fordi lisensfellinga ikke ga tilfredsstillende resultat. Potensialet for framtidig skade i dette området er tillagt avgjørende vekt av direktoratet i denne saken. Det ble felt 5 bjørner i Hedmark på skadefelling i løpet av beitesesongen, men ingen bjørn ble felt på lisensfelling høsten 2011 (vedtatt kvote var på 5 bjørn). En bjørn ble felt under ekstraordinært uttak i Stor-Elvdal kommune 15. april i år. Miljøverndepartementet er enige i direktoratets vurdering av potensialet for fremtidig skade i dette området og at det ikke foreligger annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn felling av brunbjørn. Direktoratet legger til grunn i sitt vedtak at den regionale rovviltnemnda for forvaltningsregion 5 med sin geografiske differensiering har ivaretatt de hensyn som er nedfelt naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at avgrensingen av områder der ynglinger av bjørn kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Direktoratet legger i denne saken betydelig vekt på differensieringen som rovviltnemnda har gjort i sin forvaltningsplan, jf. naturmangfoldloven 12. Videre fremgår det av direktoratets vedtak at det ikke er registrert binner i det aktuelle området av Hedmark i 2011, og direktoratet anser sannsynligheten for å felle binne som liten. Miljøverndepartementet er enige i disse vurderingene. Side 6

Konklusjon Miljøverndepartementet stadfester med dette Direktoratet for naturforvaltning sine vedtak av 11.april og 25.april 2011. Vedtakene er forsvarlige og i overensstemmelse med naturmangfoldloven 18 og rovviltforskriften 1, 3, og 13. M9d hilsen Torkeberg fung.avdelings ektør t'kojaamgot-cetama Mari Andrea Moland Førstekonsulent Adresseliste: Bygdefolk for rovdyr NOAH for dyrs rettigheter Fylkesmannen i Hedmark Rovviltnemnda i region 5 v/fylkesmannen i Hedmark Kopi: Direktoratet for naturforvaltning Vikabakken 4 2420 Trysil Osterhausgate 12 0183 Oslo Postboks 4034 2306 Hamar Postboks 4034 2306 Hamar Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Side 7