Tillatelse til skadefelling av bjørn i deler av Ringebu kommune

Transkript

1 Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor Kommunevegen SØR-FRON Deres referanse Dato Vår referanse 2013/ VMK Saksbehandler Victoria Marie Kristiansen, tlf Avdeling Miljøvernavdelingen Tillatelse til skadefelling av bjørn i deler av Ringebu kommune Fylkesmannen viser til muntlig søknad fra Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor v/anna Bilstad 12. juni 2013 om skadefellingstillatelse på én bjørn i Ringebu kommune. Søknaden ble ettersendt skriftlig på epost 13. juni Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen i Oppland Ringebu kommune fellingstillatelse på én bjørn i den delen av Ringebu kommune som ligger øst for Lågen og avgrenset av kommunegrensa mot Sør-Fron. Tillatelsen varer fra 12. juni 2013 kl. 18:00 til 19. juni 2013 kl. 12:00. Vi har lagt vesentlig vekt på at det er dokumentert 5 sau/lam tatt av bjørn i området, hvorav flere er ferske skader. Fellingstillatelsen gis for å hindre videre tap av sau i området. Nærmere vilkår følger av dette brevet. Fellingstillatelsen ble gitt muntlig til Ringebu kommune 12. juni Rovviltnemnda v/leder er orientert om vedtaket. Bakgrunn Den 12. juni 2013 meldte SNO om dokumenterte skader av bjørn i Samdalen i Ringebu kommune. Fellingstillatelse ble gitt for den delen av Ringebu kommune som ligger sør for Friisvegen og øst for Lågen, etter muntlig søknad fra Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor. Etter melding fra SNO om antatte skader av bjørn ved Friisvegen ble fellingsområdet utvidet til også å gjelde Ringebu kommune nord for Friisvegen. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3. Naturmangfoldloven 1 (formål): Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): «Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk a) for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer, b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@fmop.no Org.nr:

2 d) ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.( )» Rovviltforskriften 1 (formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Rovviltforskriften 9 (Fylkesmannen sin myndighet til å iverksette betinget skadefelling): Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a. områdets betydning som beitemark b. skadenes omfang og utvikling c. potensialet for fremtidige skader d. muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, metoder for felling og utbetaling av fellingsvederlag og/eller dekning av påløpte utgifter med unntak av lønn mv. i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf viltloven 35. I henhold til 9 i forskriften kan Fylkesmannen gi fellingstillatelse for å forhindre framtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnda, jf. forskriften 8. Rovviltnemnda i region 3 vedtok i møte den 16. mai 2013 en kvote på 2 betinga fellingstillatelser på bjørn gjeldende fra 1. juni 2013 til 15. februar Det er så langt ikke felt bjørn på denne kvoten. Fylkesmannen sin vurdering Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal likevel avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 3. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i loven 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Fylkesmannen har benyttet eksisterende kunnskap om bjørn i behandlingen av saken, jf 8. Kunnskapsgrunnlaget er skildra nedenfor. Fylkesmannen vurderer at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og vi har derfor lagt liten vekt på føre-var-prinsippet i denne saken, jf 9. Vi anser at naturmangfoldloven 11 ikke er relevant i dette tilfellet. Naturmangfoldloven 8, 10 og 12 er omtalt videre senere. Bestanden av brunbjørn i Norge blir primært overvåket ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår. Resultatet av beregningene viser at det sannsynligvis ble født mellom 2 og 10 kull på landsbasis i 2012, og at det mest sannsynlig ble født 6 kull. Antall bjørner i Norge går ned for andre året på rad. Resultatene fra DNA-analysene identifiserte 137 ulike brunbjørner i 2012, 51 hunnbjørn og 86 hannbjørn. Dette er en nedgang i forhold til tidligere år hvor det har blitt registrert 151 (i 2011) og 166 bjørner (i 2010). Hunnbjørnene ble, i samsvar med tidligere års DNA-undersøkelser, kun påvist i begrensa geografiske områder i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Hedmark fylker. Antallet på 137 ulike individer er minimumstall, da en ikke kan gå ut fra at en lykkes i å samle materiale etter samtlige individer i alle områder. Samtidig er det slik at bjørnebestanden i grenseområdene i hovedsak er felles med Sverige. Mange ekskrement- og hårprøver i grenseområdene kan således stamme fra brunbjørner som har hoveddelen av sitt leveområde i Sverige. 2

3 Bestandssituasjonen for brunbjørn i Norge og dermed i Oppland er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Bjørnebestanden i Sverige er vurdert til å bestå av omlag 3200 individer. På svensk side er det åpnet for omfattende skydds- og lisensjakt de siste årene. Nærmere 1000 bjørner er felt i Sverige de tre siste årene. På bakgrunn av dette er det grunn til å anta at innvandringen av bjørn fra Sverige vil bli mindre i årene som kommer. Dette kan også være en av forklaringene på reduksjonen i antall bjørn innenfor de prioriterte bjørneområdene i Norge fra 2011 til En oversikt over DNA-prøvene fra bjørnene registrert i 2012, viser at de fleste bjørnene kun er registrert innenfor de prioriterte bjørneområdene. Det gjelder 80 av totalt 137 bjørner. 17 bjørner er registrert både innenfor og utenfor bjørneområdene. 40 bjørner er registrert kun utenfor de prioriterte bjørneområdene, og ti av disse ble felt i løpet av Det er en liten nedgang i antall bjørner registrert utenfor de prioriterte områdene i forhold til i 2011, da 34 bjørn ble registrert (etter at antall 6 felte bjørner er trukket fra). Noen av forvaltningsområdene for bjørn er imidlertid justert i 2012, slik at tallene ikke er helt sammenliknbare. I region 3 (Oppland) er det utelukkende registrert hannbjørner i nyere tid. I 2011 ble det registrert at minimum 10 hannbjørner hadde vært i/innom Oppland. Av disse 10 er 6 nå registrert døde. I 2012 ble 6 individer registrert innom fylket. 3 av disse er nå døde. 2 av de 6 ble hadde hovedvekten av DNA funn i Oppland de øvrige hadde sin hovedvekt av DNA- materiale i andre fylker. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastingen bjørnebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Bjørnebestanden er ikke avgrenset av tilgjengelig areal. Det er ikke registrert sykdom på brunbjørn i Norge. Det er kjent at ungedødelighet hos brunbjørn er høy, blant annet på grunn av hannbjørner dreper unger. Ut over enkelte påkjørsler skjer avgangen av voksen brunbjørn i hovedsak gjennom lisensfelling og skadefelling, slik at miljøforvaltningen i stor grad har oversikt over den samlede belastningen. Fylkesmannen har vurdert den samlede belastningen som bjørnebestanden er og vil bli utsatt for, og mener at vedtaket ikke er i strid med prinsippet i 10 i naturmangfoldloven. I den forbindelse viser vi også til vedtaket om betinget skadefellingskvote på bjørn i Oppland. Vi legger til grunn at Miljøverndepartementet gjennom fordelingen av måltallet for bjørn til de ulike rovviltregionene har tatt de hensyn som senere er nedfelt i naturmangfoldloven 12. Det er ikke bestandsmål for bjørn i Oppland. I henhold til punkt i «rovviltforliket» skal soneinndelingen forvaltes tydelig. Dette betyr at det skal være en lav terskel for å gi fellingstillatelse på bjørn i Oppland dersom det oppstår akutte skadesituasjoner. Det er allikevel ikke null-toleranse for bjørn i Oppland. Dette er også presisert i brev av 25. august 2011 fra Miljøverndepartementet til rovviltnemndene, Fylkesmennene og direktoratet mener at i rovviltforlikets punkt ikke kan forstås slik at ethvert rovdyr som er i et prioritert beiteområde for husdyr eller kalvingsområde for tamrein umiddelbart skal felles. Det må i hvert enkelt tilfelle gjøres en konkret vurdering av potensialet for skade, og dette vil variere ut fra tid på året og om rovdyret er fast etablert eller på vandring. I alle tilfelle der felling er aktuelt, skal det vurderes om det kan gjennomføres andre tilfredsstillende løsninger som et alternativ til felling. Tilfeller der det nylig har skjedd angrep som også ligger an til å fortsette, ligger i kjernen av virkeområdet for når Fylkesmannen kan gi fellingstillatelse, jf. 9 i rovviltforskriften. I skadeområdet er det påvist ferske skadetilfeller tatt av bjørn i tillegg til flere eldre skader. Det er mye sau på utmarksbeite i Ringebu, også i det aktuelle området og vi anser at potensialet for videre tap er stort, jf. 9 a, b og c. Fylkesmannen anser det ikke hensiktsmessig eller praktisk mulig å gjennomføre alternative forebyggende tiltak til felling, som tiilstrekkelig grad kan forhindre skade ut i denne skadesituasjonen, jf. rovviltforskriften 9 d og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Ut fra dette mener Fylkesmannen det er grunnlag for å gi fellingstillatelse for å hindre videre tap til bjørn. Vedtak Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen i Oppland Ringebu kommune fellingstillatelse på én bjørn fra 12. juni 2013 kl. 18:00 til 19. juni 2013 kl. 12:00. Følgende vilkår gjelder for fellingstillatelsen: 1. Tillatt område er den delen av Ringebu kommune som ligger øst for Lågen, og avgrenset av kommunegrensa mot Sør-Fron. Fylkesmannen kan endre områdeavgrensningen raskt dersom videre skadeforløp tilsier det. 3

4 2. Dersom det gis fellingstillatelser i flere områder samtidig, vil fellingstillatelsen inndras umiddelbart om kvoten for betinget skadefelling blir fylt. 3. Det skal kun benyttes våpen og ammunisjon som tilfredsstiller kravene til jakt på bjørn, jf. Forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst. 4. Binne med unge(r) er unntatt fra fellingstillatelsen. 5. Alle tilfeller hvor dyr påskytes, såres eller felles skal uten opphold meldes til kommunen, Fylkesmannen og nærmeste politimyndighet, jf. 27 i Forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst. 6. Tillatelsen gis til kommunen/kommunalt oppnevnt fellingslag, jf. Fylkesmannens brev av 6. juni Deltakere i fellingslaget skal ha avlagt skyteprøve for bruk av rifle senest i Deltakerne i fellingslaget skal oppfylle kravene til, og inneha lisens, jf. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, av nr. 313, 13 og 14. Det forutsettes at kommunen sørger for at alle som deltar i fellingslaget gjøres kjent med vilkårene her før de kan delta i fellingsforsøket. Fellingsleder er ansvarlig for at det foreligger liste over alle deltagere i fellingsforsøket. Kopi av listen sendes til Fylkesmannen. Ansvarlig fellingsleder kan, dersom det vurderes som aktuelt, selv ta kontakt med SNO for eventuell bistand. Slik bistand kan bestå av for eksempel kompetanseoppbygging/opplæringstiltak. SNO vil vurdere eventuelle henvendelser bl. a. med bakgrunn i egen kapasitet. 7. Ansvarlig fellingsleder skal rapportere hver tredje dag om fellingsforsøket til Fylkesmannen, på telefon eller Dersom det blir gjort observasjoner av bjørn eller avdekkes nye skader, skal Fylkesmannen ha beskjed om dette. 8. Felling og forsøk på felling i henhold til denne tillatelse gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven Bjørn felt i medhold av denne tillatelsen er viltfondets eiendom. Etter 16 i Forskrift om forvaltning av rovvilt, skal jeger fremvise felt dyr for SNO for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra SNO, politi eller Fylkesmannen. 10. I henhold til rovviltforskriften 9a skal deltakere fra det kommunale fellingslaget få godtgjøring for tid som er benyttet til fellingsforsøk. Fylkesmannen legger til grunn at fellingsforsøket skal gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Fylkesmannen setter av en økonomisk ramme til kommunen på kr ,-. I tillegg til fastsatt døgnsats (1400,- pr døgn) skal kommunen også beregne feriepenger og arbeidsgiveravgift, og dette skal kommunen dekke innenfor den nevnte rammen fra Fylkesmannen. Vi viser til DNs brev av 1. juni 2012 om dette. Rammen er absolutt. Dersom det er ekstraordinære omstendigheter som gjør at fellingen ikke kan gjennomføres innenfor den økonomiske rammen, må kommunen ta kontakt med Fylkesmannen og avtale dette i forkant. Vedlagte skjema må fylles ut og sendes til Fylkesmannen dersom det søkes om utvidelse av rammen. Kommunen må sørge for at deltakerne i fellingslaget fører timelister (spesifisert på klokkeslett for den enkelte deltager i fellingslaget) og oversikt over antall kjørte kilometer mv. En slik fellingslogg sendes fra Ringebu kommune til Fylkesmannen innen tre uker etter endt fellingsforsøk. Det kan, etter avtale, gis kompensasjon for administrative utgifter for jaktlaget på inntil kr ,- ved iverksetting av fellingstillatelsen første gang fra forebyggende og konfliktdempende tiltaksmidler. Disse midlene kan ikke benyttes til administrative utgifter for kommunen eller lønn til deltagerne. Klageadgang Det kan klages på vedtaket innen tre uker til Direktoratet for naturforvaltning. En eventuell klage sendes til Fylkesmannen i Oppland. Sigurd Tremoen e.f. Vebjørn Knarrum 4

5 ass. fylkesmann avdelingsdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Vedlegg: Skjema for utvidelse av ramme/godtgjøring Timeliste for jegere Kopi: Direktoratet for naturforvaltning (via Sharepoint) Rovviltnemnda i Oppland (epost) SNO Oppland (epost) Sør-Fron kommune Øyer kommune Fylkesmannen i Hedmark (epost) Stor-Elvdal kommune 5