Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av brunbjørn i region 5, 6, 7 og 8 i 2012

Transkript

1 Adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av brunbjørn i region 5, 6, 7 og 8 i 2012 Miljøverndepartementet viser til klagene fra Bygdefolk for Rovdyr av 5. september 2012 og Svahken sijte av 6. september Det klages på Direktoratet for naturforvaltning sitt vedtak av 17. august 2012 om lisensfelling av brunbjørn i forvaltningsregionene 5 (Hedmark), 6 (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark). Departementet har også mottatt klage fra Stor-Elvdal kommune av 22. august 2012 på direktoratets vedtak av 17. august Departementet legger til grunn at en kommune ikke har rettslig klageinteresse i medhold av forvaltningsloven 28, med mindre saken gjelder avslag på søknad om fellingstillatelse fra vedkommende kommune. Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at kommunen har klageadgang etter forvaltningsloven 28 første ledd. Saken er behandlet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 og 77 og lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3. Miljøverndepartementet opprettholder vedtaket om lisensfelling av bjørn i 2012 i region 5, 6, 7 og 8 fattet av Direktoratet for naturforvaltning den 17. august Klagene tas dermed ikke til følge. Postadresse Kontoradresse Avdeling for naturforvaltning Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt. 2 Gro Kvelprud Moen 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Sentralbord: Org. nr

2 Saksgang Direktoratet for naturforvaltning fattet den 17. august 2012 vedtak om lisensfelling av brunbjørn innenfor forvaltningsregionene 5, 6, 7 og 8. Kvoten ble satt til totalt 13 bjørner, hvorav tre bjørner innenfor region 5, tre bjørner innenfor region 6, to bjørner innenfor region 7 og fem bjørner innenfor region 8. Vedtaket ble fattet etter anbefalinger fra rovviltnemndene i region 5, 6, 7 og 8, og vedtaket er i stor grad i tråd med rovviltnemndenes anbefalinger for region 5 og 7, men med noe reduksjon for kvoten i region 6 og 8. Vedtaket ble påklaget av Stor-Elvdal kommune i brev datert 22. august 2012, Bygdefolk for Rovdyr i brev datert 5. september 2012 og Svahken sijte i brev datert 6. september Direktoratet omgjorde 10. september 2012 sitt vedtak av 17. august 2012 etter anmodning fra rovviltnemnda i region 5 (Hedmark) i brev av 28. august Omgjøringen gjaldt avgrensningen av lisensfellingsområdet i Hedmark fylke. Direktoratet for naturforvaltning fant ikke grunnlag for å ta klagene fra Svahken sijte og Bygdefolk for rovdyr til følge. Direktoratet har derfor opprettholdt sitt vedtak, og klagene ble oversendt Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse ved brev av 21. september Kopi av direktoratets oversendelsesbrev ble sendt klagerne. Klagerens anførsler Bygdefolk for rovdyr Første anførsel er knyttet til klagefristen på tre uker, jf. lov 10.februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), 29. Bygdefolk for rovdyr anfører at dette vedtaket bryter med forvaltningslovens intensjoner om at en klage bare har hensikt hvis den kan føre til omstøting av et vedtak. De mener at vedtaket er fremsatt på et tidspunkt som fører til at klagefristen er omme over to uker inne i lisensperioden og med en behandlingstid som kan vare til lisensfellingsperiodens slutt. Dette mener de er uholdbart. De anfører at vedtakene kan være klare til å legges ut ultimo juni, med klagefrist medio juli. Dermed har direktoratet over en måned på seg til å behandle klagene slik at endelig vedtak kan være klart til lisensfellingen starter. Andre anførsel fra Bygdefolk for rovdyr gjelder lisensfellingskvotens størrelse. Bygdefolk for rovdyr viser til at skadefellingskvoten er i vår satt til 14 bjørner, mens samlet lisensfellingskvote nasjonalt er på 15 bjørner. Bygdefolk for rovdyr viser til at bjørn felt ved lisensfelling etter vedtaket fattet av Direktoratet for naturforvaltning ikke belastes kvote for betinget skadefelling i regionen. Klager viser til at dette betyr at det vil kunne være mulig å felle hele 29 bjørner til sammen; 13 i region 5, 6, 7 og 8, to i region 3 og 14 ved skadefelling. Bygdefolk for rovdyr viser til at punkt 3.1 i rovviltforliket av 2011 omtaler nytt bestandsmål og forholdstallet mellom antall binner og hannbjørn. Klager viser til at det Side 2

3 med 51 registrerte binner i 2011 skal være 76,5 hannbjørner i Norge og om lag 128 bjørner totalt. Klager mener et uttak på 29 bjørn (betinga skadefellingskvote og lisensfellingskvote) vil føre til et uttak på seks bjørner for mange. Bygdefolk for rovdyr mener det strider mot sunn fornuft å åpne for begrenset felling av bjørn når det har vært en nedgang på hele 47 % i bjørneskader på husdyr, og foreløpige tall fra 2012 viser en fortsatt nedgang. Svahken sijte Svahken sijte ber om at lisensfellingsområdet for bjørn utvides til å gjelde hele reinbeiteområdet til Svahken sijte. Svahken sijte viser til at det basert på den kunnskap som foreligger formodentlig finnes flere bjørner innenfor beiteområdene til Svahken sijte. Det vises til at tettheten av bjørn synes å øke fra år til år, og at det er registrert 4 binner og 4 hannbjørner innenfor Engerdal kommune (hvorav 3 binner og 2 hannbjørner innenfor Svahken sijte) i Det vises til at bjørn vil utgjøre stor skade for reinen, spesielt nyfødt reinkalv, og at Idre sameby som nabo på svensk side også erfarer økende tap av rein til bjørn. Klager viser til at Svahken sijte ligger innenfor grønn sone i forvaltningsplanen til region 5 (Hedmark), og at rovviltforliket av 17. juni 2011 punkt spesielt framhever hensynet til sørsamisk tamreindrift og at den skal sikres. Klager oppfattet videre at det var full enighet i nemnda om at Svahken sijtes beiteområde burde tas inn i lisensfellingsområdet for bjørn i Hedmark, og da dette ikke ble kommunisert til direktoratet i brev av 28. august 2012 fra rovviltnemnda må det være fordi dette ble uteglemt. Direktoratet for naturforvaltning sine merknader I direktoratets vedtak om lisensfelling av brunbjørn 2012 fulgte direktoratet rovviltnemnda i Hedmark sin anbefaling både når det gjaldt kvote og område avgrensning. Områdeavgrensningen var endret noe i forhold til tidligere år. I henvendelsen fra rovviltnemnda av 28. august 2012 vises det til at rovviltnemnda ønsker å utvide lisensfellingsområdet til å omfatte samme areal som tidligere år. Det vises til at nemnda helt fra 2007 har anbefalt et jaktområde som har vært vest og nord for Glomma, men med tillegg av arealer øst for Glomma i den nordre delen av fylket. Nemnda ga også uttrykk for at det ikke hadde vært meningen å legge om praksis fra tidligere år. Direktoratet valgte 10. september 2012 å omgjøre sitt vedtak, i tråd med anmodningen fra rovviltnemnda. Nemnda anbefalte ikke at Svahken sijte skulle være en del av fellingsområdet. Det grunnleggende var at nemnda ønsket at lisensfellingsområdet skulle omfatte samme areal som tidligere år. Direktoratet la avgjørende vekt på anbefalingen fra rovviltnemnda. Direktoratet viser for øvrig til at det ikke er registrert bjørneskader på tamrein i dette området de siste to årene. Grunnlaget for å iverksette lisensfelling på bjørn er knyttet til den skade bjørn gjør på husdyr og/eller tamrein. Side 3

4 Bygdefolk for rovdyr viser til at vedtaket kunne vært fattet på et tidligere tidspunkt. Klager har rett i at bestandstallene foreligger på våren (rapporteringstidspunkt 1. april). I tillegg til dette skal avgang av bjørn i løpet av sommeren vurderes, samt utvikling i bjørneskader på husdyr og tamrein. I dette tilfellet ble derfor vedtaket fattet nært opp til lisensfellingens start for at fellingene skal være mest mulig målrettet i forhold til målet om skadereduksjon. Bygdefolk for rovdyr har videre gjort vurderinger rundt et maksimalt, teoretisk uttak av bjørn, samt vurderinger i forhold til måloppnåelse. Vi vil i den forbindelse vise til at direktoratet til en hver tid kan stanse lisensfellingen eller endre fastsatt kvote dersom nye bestandsopplysninger eller opplysninger om irregulær avgang tilsier det. Utviklingen i bjørnebestanden i Norge skjer sakte, og bestanden er i dag betydelig under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet. Ingen av regionene som har nasjonale mål om ynglinger av bjørn har nådd dette i dag. Ut fra en totalvurdering av alle ovennevnte forhold anser Direktoratet for naturforvaltning det likevel for forsvarlig å fastsette en begrenset kvote for lisensfelling av bjørn innenfor nærmere avgrensede områder. De fastsatte fellingsområdene, som i sin helhet er utenfor de prioriterte bjørneområdene, reduserer sannsynligheten for å felle binner ned til et minimum. Avgrensningene av fellingsområdene gjør det også mulig å ha en fortsatt vekst av bestanden innenfor de prioriterte bjørneområdene. Et uttak av 13 bjørn vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Det vises i den forbindelse til beskrivelse av bjørnens bestandssituasjon i Norge og Skandinavia i vedtaket av 17. august Ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning er andre løsninger vurdert, men ikke funnet tilfredsstillende innenfor de prioriterte beiteområdene. Direktoratet fant ikke grunnlag for å ta klagene fra Svahken sijte og Bygdefolk for rovdyr til følge, og oversendte derfor saken til Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementets vurderinger Saken er behandlet etter naturmangfoldloven 18 og 77 og rovviltforskriften 13, jf. 1 og 3. Videre har departementet, i henhold til naturmangfoldloven 7, lagt prinsippene i loven 8 til 10 og 12 til grunn som retningslinjer. Også forvaltningsmålet for arter i 5 er trukket inn i skjønnsvurderingen. Det samme gjelder 14 om samiske og andre interesser. Vedtaket gjelder lisensfelling av brunbjørn, og departementet anser at prinsippet i 11 ikke er relevant i denne saken. Naturmangfoldloven 5 slår blant annet fast at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. På rovviltfeltet må forvaltningsmålet ses i sammenheng med de vedtatte bestandsmålene, og skal forstås slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning, jf. Ot.prp. nr. 52 ( ) s og Side 4

5 prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning er konkretisert i rovviltforskriften 3 og 4 og de regionale forvaltningsplanene for rovvilt. Arealdifferensieringen i de ulike regionene er nærmere omtalt i direktoratets vedtak av 17. august Ved behandling av St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur, fastsatte Stortinget det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn til 15 årlige ynglinger fordelt på fire av de åtte forvaltningsregionene, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). For forvaltningsregion 5, 6, 7 og 8 ble det fastsatt bestandsmål på henholdsvis 3, 4, 2 og 6 årlige ynglinger av brunbjørn. Ved behandling av Representantforslag 163 S ( ) om endringer i forvaltningen av rovvilt, fastsatte Stortinget det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn til 13 årlige ynglinger. Det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn skal altså reduseres fra 15 til 13 årlige ynglinger, men Stortinget har ikke tatt stilling til hvilke regioner som skal få redusert regionalt bestandsmål for brunbjørn. Endring av bestandsmålet for brunbjørn krever endring i rovviltforskriften, og Miljøverndepartementet har hatt forslag til forskriftsendring om dette på høring. Ny fordeling av bestandsmålet er ikke vedtatt. Når det gjelder grunnlaget for lisensfelling vil departementet vise til St. meld. Nr. 15 ( ) hvor det er lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling som skademotivert bestandsregulering av rovvilt. Bakgrunnen for dette er ønsket om å utvikle fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere. Ved behandling av Representantforslag 163 S ( ) har Stortinget i punkt gjentatt målsetningen om at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av brunbjørn. Videre fremgår det av rovviltforlikets punkt at for å øke forutsigbarheten i beitenæringen skal det, utenfor prioriterte yngleområder for brunbjørn, gis økt adgang til lisensfelling av hannbjørner slik at forekomsten av hannbjørner i prioriterte beiteområder reduseres. Naturmangfoldloven 18 første ledd b slår fast at det kan tillates uttak av vilt for å avverge skade på blant annet husdyr og tamrein. Det er et vilkår at slik felling ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte, jf. 18 annet ledd. I den sistnevnte vurderingen vil prinsippet om arealdifferensiert forvaltning, som for brunbjørn er fastsatt i de regionale forvaltningsplanene utarbeidet av rovviltnemndene i de ulike regionene, veie tungt. Rovviltforskriftens formål, jf. 1, er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn. Innenfor denne rammen skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Videre skal forvaltningen være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder. I rovviltforskriften 13 første ledd om direktoratets myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt står følgende: Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller Side 5

6 kvotejakt for gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. Det følger av naturmangfoldloven 8 første ledd at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskaplig kunnskap om bl.a. arters bestandssituasjon samt effekten av påvirkninger. Departementet viser til direktoratets vedtak av 17. august 2012, der kunnskapsgrunnlaget for brunbjørn er grundig omtalt. Blant annet vises det til siste rapport om bestandssituasjonen for brunbjørn fra Rovdata av 16. mai I 2011 ble det registrert 151 brunbjørner i Norge, hvorav 51 binner og 100 hannbjørn. Bestandsmålet for brunbjørn er gitt i antall årlige ynglinger. På grunnlag av en beregningsmetode utviklet av Det skandinaviske bjørneprosjektet, beregnet Rovdata med utgangspunkt i DNA- resultatene at det mest sannsynlig ble født 6 ungekull i Norge i Departementet anser at kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Naturmangfoldloven 9 slår fast at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Føre- var-prinsippet i 9 kommer i hovedsak til anvendelse der man ikke har tilstrekkelig kunnskap. Etter departementets vurdering skal ikke føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i denne saken da det foreligger betydelig kunnskap om bestandssituasjonen for brunbjørn og effekten av påvirkninger, jf. 8. Det foreligger også betydelig kunnskap om den samlede belastningen arten utsettes for, jf. naturmangfoldloven 10, i form av statusrapporter og annen vitenskaplig kunnskap fra Det skandinaviske bjørneprosjektet, slik som kunnskap om bestandstørrelse, bestandsutvikling, lovlig felling og ulovlig avliving m.m. Departementet viser til direktoratets vurdering av dette i sitt vedtak. Departementet har vurdert den samlede belastningen som bjørnestammen utsettes eller vil bli utsatt for, og er kommet til at dette vedtaket ikke er i strid med prinsippet i 10. Av naturmangfoldloven 12 fremgår det at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slik lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. I direktoratets vedtak av 17. august 2012 er det redegjort for skadesituasjonen i rovviltregionene fordelt på de aktuelle fylker, arealdifferensieringen i de ulike rovviltregionene og bestandssituasjonen for brunbjørn. Videre har direktoratet lagt betydelig vekt på anbefalingene fra rovviltnemndene. Direktoratet for naturforvaltning har i sitt vedtak om lisenskvote for brunbjørn kun åpnet for lisensfelling i områder utenfor de prioriterte yngleområdene Side 6

7 for brunbjørn. Dette anses for å være i overensstemmelse med prinsippet i naturmangfoldloven 12. Svakhen sijte har sitt beiteområde i Engerdal kommune, Hedmark fylke. Svahken sijte anfører i sin klage at lisensfellingsområdet i Hedmark bør omfatte deres beiteområder. Direktoratet fulgte i sitt vedtak av 17. august 2012 rovviltnemnda i Hedmark sin anbefaling når det gjaldt kvote og områdeavgrensning. I tråd med en anmodning fra nemnda ble lisensfellingsområdet for Hedmark omgjort i vedtak av 10. september. Direktoratet viser i sin oversendelse av klagene til at nemnda ikke anbefalte at Svahken sijte skulle være en del av fellingsområdet. Det grunnleggende var at nemnda ønsket at lisensfellingsområdet skulle omfatte samme areal som tidligere år. Direktoratet har lagt avgjørende vekt på nemndas anbefaling, og det vises til at det ikke er registrert bjørneskader på tamrein i dette området de to siste årene. Som direktoratet viser til er grunnlaget for lisensfelling knyttet til den skade bjørn gjør på tamrein og/eller bufe. Departementet viser til rovviltforliket av våren 2011 hvor Stortinget har sagt at rovviltnemndenes syn skal tillegges betydelig vekt også i de tilfeller der bestandsmålet ikke er nådd. Departementet tar ikke innvendingene fra Svakhen siitje til følge. Departementet har også trukket naturmangfoldloven 14 inn i vurderingen av direktoratets vedtak. Det følger av 14 første ledd at tiltak etter loven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Annet ledd slår fast at ved vedtak i medhold av loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse, legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur. Direktoratet for naturforvaltning sitt vedtak er fattet på bakgrunn av potensialet for rovviltskader på husdyr og tamrein, og vedtaket ivaretar både andre samfunnsinteresser etter første ledd og naturgrunnlaget for samisk kultur i annet ledd. Bygdefolk for rovdyr anfører at det ikke er fornuftig å åpne for felling av bjørn når det har vært en stor nedgang i skader forårsaket av bjørn på beitedyr. Det er riktig at det har vært en nedgang i antall beitedyr tapt som følge av bjørn, men det er fortsatt tap av beitedyr til bjørn i noen områder. Som nevnt tidligere slår naturmangfoldloven 18 første ledd b fast at det kan tillates uttak av vilt for å avverge skade på blant annet husdyr og tamrein. Det er et vilkår at slik felling ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Miljøverndepartementet mener at den kvoten og det lisensfellingsområdet som er vedtatt av direktoratet ikke vil være til skade for bestandens overlevelse eller hindre fortsatt vekst mot bestandsmålet. Departementet viser til at det kun er åpnet for felling av brunbjørn utenfor de prioriterte yngleområdene, noe som reduserer sannsynligheten for å felle binner. Departementet finner ikke at det foreligger andre tilfredsstillende løsninger enn felling, jf. prinsippet om geografisk differensiert rovviltforvaltning. Bygdefolk for rovdyr viser i sin klage til at bjørn felt ved lisensfelling etter vedtaket fattet av Direktoratet for naturforvaltning ikke belastes kvote for betinget skadefelling i regionen. Videre at dette betyr at det vil kunne være mulig å felle hele 29 bjørner til sammen; 13 bjørner i region 5, 6, 7 og 8, to bjørner i region 3 og 14 bjørner ved Side 7

8 skadefelling. Departementet viser til at direktoratet, som direktoratet påpeker i sin oversendelse av klagen, til enhver tid kan stanse lisensfelling eller endre fastsatt kvote dersom nye bestandsopplysninger eller opplysninger om irregulær avgang tilsier det. Bygdefolk for rovdyr anfører at vedtaket om lisensfelling av bjørn er fattet for seint, og på tidspunkt som fører til at klagefristen er omme over to uker inne i lisensfellingsperioden og at behandlingstiden på en klage kan vare til lisensfellingsperiodens slutt. Som direktoratet viser til i sin oversendelse av klagen er rapporten om bestandsstatus for bjørn klar i april, men vedtaket om lisenskvote bygger også på avgang av bjørn i løpet av sommeren, samt tall over tap av bufe og tamrein til bjørn. Departementet mener direktoratet må ta hensyn til disse faktorene ved kvotefastsettelse, og at det derfor er vanskelig å fatte vedtaket tidligere. Konklusjon Miljøverndepartementet opprettholder vedtaket om lisensfelling av brunbjørn i 2012 i forvaltningsregion 5, 6, 7 og 8 fattet av Direktoratet for naturforvaltning den 17. august Departementet anser at vedtaket ikke vil være til skade for bestandens overlevelse, men gjøre det mulig med fortsatt vekst av bestanden innenfor de prioriterte bjørneområdene, og at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger innenfor de prioriterte beiteområdene som vedtaket gjelder for. Klagene tas dermed ikke til følge. Med hilsen Brita Slettemark (e.f.) avdelingsdirektør Gro Kvelprud Moen rådgiver Adresseliste: Svahken sijte Bygdefolk for rovdyr v/sven T. Røine Stor-Elvdal kommune Direktoratet for naturforvaltning Kopi: Rovviltnemnda i region 5 c/o Fylkesmannen i Hedmark Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rovviltnemnda i region 7 c/o Fylkesmannen i Nordland Rovviltnemnda i region 8 c/o Fylkesmannen i Troms Side 8