Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker Aurland Foto: Jo H. Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker
Vesentlig påvirkning i vassdrag Data fra Vann-nett, mai 2013
Sterkt modifiserte vannforekomster Data fra Vann-nett, mai 2013
Mandat - revisjonsprosjektet Bestilling og prosjektmandat fra OED og MD NVE og Miljødirektoratet i fellesskap Gjennomgang av 395 vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 I hvilke vassdrag får vi størst miljøgevinst i forhold til tapt kraftproduksjon?
Fra Vassdragsatlaset -Reviderbare/ ikke reviderbare konsesjoner
Informasjonsgrunnlag Eksisterende, tilgjengelig informasjon Naturbasen, lakseregisteret, Vann-nett, NVE-Atlas, Konsesjonsdatabasen, FoUrapporter m.fl. Informasjon fra VRM, NVE regionkontorer og Fylkesmennene Vassdragsatlas egen GIS karttjeneste utviklet i prosjektet, er tilgjengelig også for andre brukere
Verdi og påvirkning VP (enkelttema) Påvirkning fra vassdragsregulering Verdi Svært stor Stor Middels Liten Svært stor VP5 VP5 VP4 VP2 Stor VP5 VP4 VP3 VP1 Middels VP4 VP3 VP1 VP1 Liten VP2 VP1 VP1 VP1 Fisk og fiske Øvrig naturmangfold Landskap/friluftsliv VPS (alle temaer) VPS5 VPS4 VPS3 VPS2 VPS1 Forklaring Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4 Minst ett tema i VP4 Flere tema i VP3 Ett tema i VP3 eller flere i VP2 Ett tema i VP2 eller alle i VP1
Miljøforbedring tiltak Hvilke miljøforbedringer som realistisk kan oppnås ved revisjon av vilkårene Aktuelle tiltak (som kan påvirke produksjonen): Minstevannføring Magasinrestriksjoner Miljøtilpasset driftsvannføring Andre tiltak: Miljøtilpasset inntaksarrangement, omløpsventil, biotopjusteringer Tokkeåi : 0 m 3 /s 3 m 3 /s 5 m 3 /s 8
Anslått krafttap Tabell 5.4. Tabell for plassering av vassdragene i krafttapsgrupper (KT). Krafttap (% av total produksjon) Krafttap (GWh/år) < 5 (1) 5-10 (2) > 10 (3) <5 (1) KT1 KT2 KT4 5-20 (2) KT2 KT3 KT4 20-50 (3) KT2 KT3 KT4 50-75 (4) KT3 KT3 KT4 75-100 (5) KT3 KT4 KT5 >100 (6) KT4 KT5 KT5 Standard kriterier for beregning: 5-percentil vannslipp 2 m under HRV i sommerperioden Betydelig usikkerhet i forutsetningene 9
Samlet avveining 4 kategorier: 1.1 og 1.2 (vassdrag med høy og lavere prioritet) 2.1 (ikke-prioriterte vassdrag) 2.2 (ikke-prioriterte vassdrag; høy verdi) VPS-gruppe KT-gruppe VPS5 VPS4 VPS3 VPS2 VPS1 KT1 1.1 1.1 1.2 1.2/2.1 2.1 KT2 1.1 1.1 1.2 2.1 2.1 KT3 1.1 1.2 1.2 2.1 2.1 KT4 1.2 1.2 1.2 2.1 2.1 KT5 1.2 1.2 1.2 2.1 2.1 10
Vesentlig ut over bruk? Aktuelle tiltak Forklaring Konsekvens for kraftproduksjon Minstevannføring Forbislipping av vannføring i elv/bekk forbi dam eller inntak på fraførte strekninger Vil normalt medføre større eller mindre krafttap Driftsvannføring (miljøtilpasset) Magasinrestriksjon Krav til vannføring gjennom kraftstasjon, som tvungen kjøring for å sikre minimumsvannføring nedstrøms, lokke/spyleflommer, myke overganger mellom vannføringer Begrensninger i tapping fra magasin eller krav til fylling til en gitt vannstand under HRV Medfører normalt ikke større krafttap, men kan påvirke fleksibilitet og kraftverksøkonomi. Avvik fra optimal driftsvannføring kan gi redusert virkningsgrad i kraftverk Medfører normalt lite krafttap, så lenge flomtap unngås. Kan likevel påvirke forsyningssituasjon, fleksibilitet og kraftverksøkonomi Fra tab 5.3 i revisjonsrapporten
Faktaark for vassdragene 12
Regionvise oppsummeringer
Prioriterte vassdrag - regional fordeling 1.1 Høy prioritet: 50 vassdrag (26 %) 1.2 Lavere prioritet: 53 vassdrag (28%) 2.1 Ikke prioritet: 67 vassdrag (36 %) 2.2 Ikke prioritet (stor verdi): 17 vassdrag (9 %) Høy prioriterte vassdrag i alle vannregioner Flest store vassdrag blant de prioriterte (1.1 og 1.2)
Potensialet for miljøforbedring Tema Verdi- og påvirkning (VP) for de enkelte temaer VP5 VP4 VP3 VP2 VP1 Sum Fisk/fiske 21 35 41 11 79 187 Øvrig naturmangfold 6 9 52 2 118 187 Landskap/friluftsliv 16 28 38 2 103 187 Mange vassdrag har betydelig forbedringspotensial for flere tema Potensialet er særlig stort for fisk og fiske, og til dels også for landskap og friluftsliv 94 % av de prioriterte for å bedre fisk/fiske (VP>2) 65 % øvrig naturmangfold (VP>2) 79 % landskap og friluftsliv (VP>2) 15
Aktuelle tiltak Minstevannføring vurdert som aktuelt tiltak i mer enn 80 % av vassdragene Magasinrestriksjoner aktuelt i ca. 50 % av vassdragene Miljøtilpasset driftsvannføring aktuelt i ca. 30 % av vassdragene Standardvilkår legges til grunn i alle reviderbare konsesjoner framover Surna Foto: Jo H. Halleraker
Anslått krafttap pr. vannregion Vannregion Anslått krafttap i GWh/år, ved slipp av Q95 minstevannføring Vassdrag Høy+ Lavere prioritet (1.1+1.2) Vassdrag Høy prioritet (1.1) Vassdrag Lavere prioritet (1.2) 17 Glommaregionen 135-195 120-130 15-65 Vest-Viken 510-775 335-445 175-330 Agder 250-375 75-150 175-225 Rogaland 280-365 80-125 200-240 Hordaland 140-290 40-115 100-175 Sogn og Fjordane 160-345 95-210 65-135 Møre og Romsdal 250-380 170-250 80-130 Trøndelag 85-215 10-60 75-155 Nordland 330-480 30-105 300-375 Troms 140-190 120-130 20-60 Finnmark 0-5 0-5 - Alle regioner 2280-3615 1075-1725 1205-1890 Anslått samlet krafttap alle regioner: 2,3 3,6 TWh/år (1,8-2,8 % av midlere årsproduksjon) Størst krafttap i Vest-Viken og Nordland, minst i Finnmark og Trøndelag
Fordeling på krafttapsgrupper 0-20 GWh/år i 65 av de 103 prioriterte vassdragene > 75 GWh/år i 16 av de prioriterte vassdragene Magasinrestriksjoner eller miljøtilpasset driftsvannføring Normalt ikke krafttap Påvirker fleksibilitet og økonomi 18
Oppsummering Ny metodikk og karttjeneste (VassdragsAtlas) utviklet En betydelig del av Norges vassdragsreguleringer Flertallet og flest store vassdrag prioritert Stort forbedringspotensial - verdiskaping særlig for fisk og friluftsliv delvis øvrig naturmangfold Overordnet gjennomgang med betydelige usikkerheter Viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningsplanarbeidet etter vannforskriften
Klimaendring, O/U, ny fornybar Økt nyttbart tilsig 1970-99 ift 1981-2010
% av 130 TWh midlere produksjon 10,0 % 30 % 8,0 % 6,0 % Krafttap Nye konsesjoner Ny - behandles 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 %
Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Noen eksempler - metodikk Sportsfiske i Hemsil Foto: Yngve Ask 22
Høy prioritet (1.1) - Aura/ Eira i Møre og Romsdal
Ikke prioritert 2.2. Eks. Storelva/ Nygårdsvassdraget i Nordland
Eksempel 2.2 - Ikke prioritet (Høy verdi få gjenstående utfordringer) 17 av 187 vassdrag (9 %) Flere nasjonale laksevassdrag Flere av våre største innsjøer Altaelva Foto: Roy M. Langåker 27
Datakvalitet og usikkerhet Enhetlig metodikk De nasjonale datasettene er tilgjengelig i Vassdragsatlaset De skjønnsmessige vurderingene kan etterprøves Betydelige usikkerhet i datagrunnlag og vurderinger, må detaljertes som en del av Forvaltningsplanarbeidet Konkrete revisjoner Direktoratene er åpne for annen prioritering dersom nye data, eller viktig kunnskap er oversett 28