Vanskelig å kjønne? et hefte om kjønn og identitet! queer. skeiv. kvinne. mann. hetero. transkjønnet. intersex. kjønnskriger. kjønnsfri.

Vanskelig å kjønne? et hefte om kjønn og identitet! queer skeiv kvinne mann hetero transkjønnet intersex kjønnskriger kjønnsfri transperson for mangfold mot diskriminering

Forord Hva er det egentlig du vil vite når du vil vite hvilket kjønn noen er? Kunne du ikke like gjerne funnet ut de tingene ved å spørre om helt andre ting? Når unge gutter blir ertet og kalt homo på skolen, så er ikke det nødvendigvis fordi de andre tror han liker gutter. Vel så mye skyldes det at han bryter med ideene om hvordan en ekte gutt skal være. Disse normene begrenser dermed ikke bare mulighetene for å leve lykkelig for dem som identifiserer seg som lesbiske eller homofile. Heteronormen rammer også de som opplever seg som heterofile. Og ikke minst rammer den alle de som av ulike grunner bevisst vil utfordre rammene for hvordan kjønn skal gjøres. Skeiv Ungdom vil ha en verden som inkluderer alle. Vi ønsker å skape et samfunn der mennesker har like rettigheter og lik verdi, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksualitet. Dette inkluderer retten til ikke å bli diskriminert eller utsatt for hatkriminalitet, men også rett til en respektfull og profesjonell behandling i helsevesenet og på skolen. Dessverre er dette ikke alltid tilfelle i dag. Transpersoner og transungdom er ofte spesielt utsatt for diskriminering og stigmatisering. Det viktigste man kan gjøre for å bekjempe fordommer, er å spre informasjon. Derfor har vi laget denne brosjyren, for de som gjerne vil skjønne litt mer om kjønn. For at de som trenger det skal kunne speile seg i noe, for at de som trenger det skal kunne lese litt og forstå litt mer av hvordan en venn har det, for at alle som trenger det skal få svar på noen spørsmål, slik at de skal kunne komme seg videre og formulere nye spørsmål. For dette er et tema man aldri vil kunne komme til bunns i, økt kunnskap og økt åpenhet fører uunngåelig til økt mangfold. Derfor er kategoriene vi bruker her bare bevisstgjørende begreper. Og det er meningsløst å spørre seg om noen egentlig er transvestitt eller transe eller skeiv. Det finnes trolig like mange forståelser av kjønn som det finnes mennesker som har tenkt gjennom hva kjønn egentlig betyr for dem. De menneskene som stiller opp i dette heftet er medlemmer av Skeiv Ungdom, eller i vår krets. De er ikke representative eller uttømmende for selvforståelsene som finnes. De har viktige historier å fortelle, og fortjener å bli hørt og lest. Fra 1. januar 2009 har Sverige en diskrimineringslov som forbyr diskriminering på grunnlag av kjønnsoverskridende identitet og uttrykk. Den norske diskrimineringsloven forbyr diskriminering av transseksuelle, men andre transpersoner mangler rettslig beskyttelse mot diskriminering. Skeiv Ungdom mener at norsk lovgivning burde følge samme ideal som i Sverige. Gjennom å kjempe for rettighetene til transpersoner, gir vi ikke bare alle mennesker lik verdi, men innser også at forskjellige former for undertrykkelse er koblet sammen. Julia Loge Prosjektleder og nestleder i Skeiv Ungdom. Januar 2009

Kjønn og samfunn Kjønn er en av de mest grunnleggende inndelingene vi har i samfunnet. Helt fra vi er små babyer blir gutter og jenter behandlet grunnleggende annerledes. Mens jenter blir gitt rosa lekesett får gutter miniutgaver av Supermann til jul. Kjønnsinndelingen i samfunnet har en rekke alvorlige samfunnskonsekvenser, blant annet at kvinner har mindre makt og posisjoner i samfunnet og stigmatisering av de som ikke passer inn i kjønnsrollemønstrene. Hva mener man egentlig med begrepet kjønn? Når de fleste hører ordet kjønn, tenker man på de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn. Men kjønn er også et samfunnssystem. Det bestemmer hvordan vi oppfatter våre medmennesker, hvilke muligheter vi har i livet og hvem det er sosialt akseptert å forelske seg i. De fleste forstår kjønn i to kategorier? Kjønn kan deles inn i to hovedkategorier, sosialt og biologisk. Biologisk kjønn tar utgangspunkt i forskjeller på kroppen mellom de ulike kjønnene, og blir definert ut i fra blant annet kjønnskromosomer, hormoner og kjønnsorganer. Samfunnsmessig opererer man med to biologiske kjønn, kvinner og menn. I realiteten fins det noen som ikke passer inn i noen av disse kategoriene heller, fordi man biologisk skiller seg fra kvinner og menn, disse kalles for intersex?. Eksempel på dette er ikke-kjønn, intersex og transkjønn. De to førstnevnte er medfødte kjønn, mens sistnevnte reint biologisk er en medisinsk prosess. Et vanlig begrep er å si at kjønn er sosialt. Med dette mener man ikke at det ikke finnes ulike typer biologiske kropper, men at de ulike kroppene blir tolket i et sosialt lys. Samfunnet tillegger mennesker egenskaper ut i fra hvilke sosiale kropper de har. Av og til kan skillet mellom biologisk og sosialt kjønn være ganske flytende og også irrelevant, nettopp fordi vi ser biologien i lys av hvordan vi har blitt sosialisert. Og vi ser sosialt kjønn i lys av biologien. Med sosialt kjønn mener man egenskaper man blir tillagt fordi man har den biologien man har. Det er for eksempel en vanlig klisjé i samfunnet at gutter er mer aktive seksuelt enn jenter. Det finnes ikke entydige vitenskapelige bevis for eller mot dette, men likevel er det en vanlig oppfatning. Kjønn er også juridisk registrert i Folkeregistret Registreringen blir basert hovedsakelig på utseendet på ytre kjønnsorganer når barnet blir født. I Norge gjenspeiles juridisk kjønn i personnummeret,. Dette skaper problemer for blant annet en del transpersoner, fordi man lever som et annet kjønn enn det man formelt sett er registrert som. Dine egne kjønnsuttrykk kan være veldig ulike fra hva normene tilknyttet det biologiske kjønnet tilsier. Kjønnsuttrykk er et ord som sier hvordan man gjør kjønn. Kjønnsidentitet er identiteten man har til sosialt kjønn. Forskjellen er altså at kjønnsuttrykk er konkrete handlinger, klesstiler eller andre former for uttrykk, mens en identitet er mer omfattende. Alle har rett til å uttrykke kjønn slik de ønsker det, uten å bli diskriminert eller stigmatisert på grunn av dette. Alle har også rett til å ha en identitet knyttet til kjønn, og alle har rett til å slippe å ha en identitet knyttet til kjønn.

Transpersoner Transpersoner er et paraplybegrep som kan omfatte transkjønnede, transvestitter, genderqueers og andre som overskrider de gitte normene for hvordan kjønn og identitet skal uttrykkes eller vises. En del transkjønnede ønsker ikke å være en del av dette paraplybegrepet, fordi de føler seg som normale kvinner og menn. Dette har de all rett til å føle og mene, men en som ikke er ferdig med sin operasjon har nok større mulighet for å bli sett som en person som overskrider ideen om hvordan kjønn skal gjøres. Det er ikke like lett å gli inn i samfunnet som en normal kvinne når hun fremdeles har litt skjegg på overleppa, og det er heller ikke så lett alltid å gli inn i samfunnet som en normal mann når du fremdeles har pupper. Blir du utsatt for diskriminering eller vold vil ikke den som utøver diskrimineringen bry seg om du er transkjønnet eller transvestitt eller noe annet. Den eller de som utøver diskriminering vil strengt tatt bare se deg som en avviker, og diskriminere deg på bakgrunn av deres egen sneversynte svart/hvitt-verden. På individnivå er det ikke alltid riktig å tenke gruppe, men på politisk nivå er det et nyttig redskap for å rette søkelys mot diskrimineringsmekanismer og påføring av skam, for å kunne gjennomføre endring. Dette arbeidet er ikke Nasjonalt: 1961: Første fullførte FTM-behandlingen i Norge begynner. Eddie Espelids opplevelse av å være transkjønnet er gjengitt i boken Bastard (1979). 1966: FTPN Foreningen for transpersoner, Norge ble dannet. 1967: Arbeidsgruppen GID ble dannet ved Rikshospitalet, GID-klinikken ble opprettet i 2002 og er nå integeret i Psyksomatisk avdeling. 2003: Den nye navneloven trer i kraft og transpersoner får endre navn uavhengig av juridisk kjønn. 2004: Skeiv Ungdom stiftes og blir den første norske organisasjonen som ikke skiller mellom kjønn og seksualitet i sitt arbeid mot normer som legitimerer diskriminering. ene og alene transpersoner sitt ansvar. Selv om LHBT, som står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i mange sammenhenger har blitt et motebegrep, glemmes ofte transperspektivet også i mange organisasjoner som skal jobbe med dette. Hvordan et samfunn behandler sine borgere som står utenfor A4-modellen er en god indikasjon på hvor åpent og inkluderende det faktisk er.skeiv Ungdom mener at på et politisk nivå er det nyttig å bruke begrepet transperson. Alle som overskrider kjønn blir ikke diskriminert, men de som blir det er utsatt for de samme diskrimineringsmekanismene, enten du er genderqueer eller transvestitt. Derfor er det nyttig med en slik kategori, slik at diskrimineringen kan bli synliggjort. Når den blir gjort synlig kan den også gjøres noe med. Norsk lovgivning må forby diskriminering på bakgrunn av kjønnsoverskridende identitet og uttrykk. Frem til dette skjer vil Skeiv Ungdom være med på laget og jobbe mot diskrimineringen som kjønnsoverskridere utsettes for, slik at vi alle kan bo i et land som ivaretar vår trygghet og våre grunnleggende rettigheter som mennesker. Mindre trange kjønnsrollemønstre vil gjøre hverdagen lettere for mange mennesker som overskrider tradisjonelle kjønnsuttrykk, ikke bare transpersoner. Internasjonalt: 1910: Begrepet transvestitt blir tatt i bruk av en tysk forsker, Magnus Hirschfeld. 1918: Hirschfeld lager ordet transseksuell av de latinske ordene trans (over, fra-til) og sexus (kjønn). 1930: Den første kjønnsbekreftende operasjonen gjennomføres i Tyskland. 1949: I USA begynner en lege å gi homonbehandling til transseksuelle. 1952: Christine Jørgensen gjennomgår det som kalles den første vellykkede kjønnsbekreftende operasjonen (og publiserer en selvbiografi i 1967). 1969: Politiet har razzia mot det skeive utestedet Stonewall i USA, og gjestene slår tilbake og setter starten for den moderne LHBT-frigjøringskampen.

Bodil Jeg har alltid skjønt at jeg ikke passer inn i det kjønnet jeg fikk påstemplet ved fødselen. Det var ikke før et par år siden at jeg skjønte at det gikk an å gjøre noe med det, og at alt jeg trengte å gjøre var å slutte å tro at det var et stort problem. Hva skulle folk tro? Hadde jeg mot til dette? En dag spurte jeg meg selv hvorfor det skulle være så vanskelig, og fant ut at jeg ikke hadde noe godt svar. Er ikke verden egentlig klar for dette da? w Kanskje jeg har vært uvanlig heldig med venner, familie, kolleger, men jeg har lyst til å tro at det går an å være transe uten å leve med angst. Er du redd for å ikke bli tatt seriøst som transe? Ikke ta deg selv for høytidelig. Vær komfortabel med den du er, og vis andre at du er det, så blir de komfortable med deg også. Den beste oppskriften på å gjøre folk utrygge rundt transer og andre rare ting er å gjøre dem redde for å si noe som kan støte deg. Du må gjerne rette på folk, men tål at de ikke nødvendigvis henger med på greia di ennå. Ikke lev i en drømmeverden der du har vært den du vil være hele livet; lev i den virkelige verden hvor du må forholde deg til andre folk, og vær tålmodig både med dem og deg selv. Slik gjorde jeg det, og når jeg hører skrekkhistoriene fra andre transer blir jeg like sjokkert hver gang: jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det. Dette kan være så utrolig enkelt -- det bør være så utrolig enkelt. Modige mennesker har konfrontert det store problemet og seiret. Jeg så ikke problemet i det hele tatt, når det kom til stykket. Folk sier ofte til meg at de synes jeg er modig. Det er kanskje det verste man kan si til meg.

Marcus Allerede i femårsalderen viste jeg klare tegn til å ikke være som de andre jentene. Jeg ville klippe håret kort, gå i barske klær, hatet rosa og ville stå og tisse. Jeg skjønte at jeg var utstyrt annerledes, men det hindret meg ikke i å håpe at en eller annen dag skulle jeg være gutt. Jeg lekte meg med navn og i hodet het jeg f.eks. Martin. Da jeg begynte på skolen skilte jeg meg såpass ut blant jentene at de andre spurte om jeg var intetkjønn. Det var nok vanskelige stunder som barn, men jeg minnes barndommen som god. Jeg hadde en meget støttende mamma som lot meg gå i de klærne jeg ville, spille fotball med gutta og tvang sjelden på meg kjole og skjørt. Selvfølelsen ble nok reddet ved at jeg alltid var en av gutta. Helt frem til videregående gikk alt fint og livet var bra. Det var først på videregående at alt dette kom tilbake. Tankene fra barndommen om at jeg ikke følte meg som jente. Men jeg var redd for å snakke om det med andre. I en alder av 16 gikk det opp for meg at jeg interesserte meg for jenter. Jeg søkte på internett og fant informasjon. Jeg stod frem som lesbisk og fortsatte å være såkalt guttejente. Jeg så at andre lesbiske også hadde et gutteutrykk, spilte fotball og var beintøffe jenter som likte andre jenter. Det slo meg der og da at dette var jo meg. til å forandre seg? Var jeg psykisk syk? Jeg fikk konsentrasjonsproblemer fordi disse tankene tok overhånd. Jeg hadde tidligere gjort det meget godt på skolen, men nå slet jeg med å komme gjennom allmennfag og i det hele tatt dra på skolen. Jeg hatet brystene og begynte å bandasjere de stramt inntil kroppen slik at jeg så vidt fikk puste. På nettet fantes det mer informasjon. Jeg søkte på skifte kjønn og fant heldigvis god hjelp. Jeg fant andre mennesker i min situasjon og jeg fant LFTS (Landsforeningen for kvinner og menn som går igjennom en kjønnsbekreftende behandling). På deres nettsider var det et forum og jeg fikk treffe menn som var ferdig operert og det var en enorm lettelse. Det fantes hjelp. Den hjelpen jeg hadde fantasert om som liten. Men det tok flere år å fortelle dette til omverdenen. Jeg gikk sakte frem og fortalte det først til min daværende kjæreste. Etter noen år hadde jeg klart å fortelle det til venner og familie. Jeg hadde vært hos psykolog og blitt henvendt til GID-klinikken på Rikshospitalet. Jeg valgte meg selv et guttenavn og fortalte verden rundt at det var dette som gjaldt fra nå av. Det og pronomenet han. Jeg fikk fort en jentekjæreste og var meget fornøyd. Men etter en stund kom de samme tankene tilbake. Jeg klarte ikke å la vær å tenke på at det var jo noe innerst inne som var feil. Hvor lenge kunne jeg klare å holde det ut? Kom det Jeg valgte meg selv et guttenavn og fortalte verden rundt at det var dette som gjaldt fra nå av. Ikke alle tok det like lett, men alle re spek ter te det og ingen prøvde å helbrede meg!

Seksualitet og kjønn Etter ett år med virkelighetserfaring fikk jeg hormoner/testosteron og kroppen begynte å forandre seg. Ved hormonbehandling kommer man på nytt i puberteten, mister menstruasjonen, stemmeskiftet kommer gradvis og kroppen blir mer mandig. På lik linje med andre gutter tar det litt tid og f.eks. skjegg kommer etter noen år. Etter ett år på hormoner har jeg nylig fått operert bort brystene og fått en flat brystkasse. Lettelsen var enorm! Mange lurer på om jeg noen gang får en vanlig velfungerende penis og svaret er dessverre nei. Men det finnes et par andre løsninger, men hvilke av disse operasjonene jeg eventuelt vil ha, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Og om et par måneder skal jeg ha en operasjon til og få fjernet livmor og eggstokker. Det er denne operasjonen som gjør at man i Norge i dag kan få et nytt personnummer. For meg har det vært 100% avgjørende for livskvaliteten å få denne hjelpen. Å få gå på hormoner, skifte navn og få operasjon har gjort livet mitt til noe helt annet. Endelig føler jeg en trygghet og ikke minst tanken på å bli gammel, en gammel mann! I motsetning til i Sverige som har 9 utredningsteam for transseksuelle er Rikshospitalet det eneste stedet i landet som behandler personer med diagnosen transseksualisme. Gender Identity Disorder (GID) klinikken på Rikshospitalet tilbyr psykiatrisk evaluering, hormonbehandling og kirurgi. Får man behandling ved GID tar prosessen to til tre år. For å komme til på GID-klinikken må man ha henvisning fra fastlegen sin til en lokal psykiater eller psykolog, som så kan henvise videre til Rikshospitalet. Hittil har ca 300 personer fullført kjønnsbekreftende behandling i Norge. De siste årene har tallet lagt på 12-15 kjønnsbekreftende operasjoner hvert år ved Riks hospitalet. Seksualitet og kjønn er to helt forskjellige ting. Samtidig henger på mange måter oppfatninger om seksualitet og kjønnsidentitet sammen. Heteronormen er så innebygget i kjønnsrollene at mange ikke kan skille dem fra hverandre, men så snart noen utfordrer mønsteret blir både seksualitet og kjønn satt spørsmål ved. Slik oppstår spørsmål som Er transpersoner hetero eller homofile?. Måten et menneske utfordrer kjønnsnormene på sier ikke noe om vedkommendes seksualitet. De som utfordrer kjønnsrollemønsteret har alle mulige seksuelle tiltrekningsmønstre, akkurat som alle andre. For personer med et flytende forhold til kjønn er det også vanskelig å kalle noen motsatt eller samme kjønn,. Det gjør bruken av begrepene heterofil eller homofil vanskelig, skeiv kan være et alternativ. Dette er bare ett begrep, men det kan bidra til å vise at det finnes minst like mange ulike forståelser av seksualitet som det finnes av kjønn. Skeiv Ungdom sin målgruppe inkluderer alle personer som utfordrer rammene for hvordan kjønn og seksualitet skal gjøres, fordi de er utsatt for de samme undertrykkelsesmekanismene, gjennom usynliggjøring, sykeliggjøring og trusler om sosiale sanksjoner. Mennesker som utfordrer kjønnsrollemønsteret viser at kategoriseringen av seksuell orientering, i grupper som heterofil eller homofil, på mange måter er tilfeldig. Dette kan gjøre mange som forstår seg som lesbiske, homofile og bifile urolige, fordi de har tilkjempet seg rettigheter i samfunnet ved å vektlegge et bilde av seg selv som normale menn og kvinner. For å bekjempe heteronormativiteten må frigjørings- og opplysningskampen føres parallelt, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet, og selve begrepet avvik må forkastes til fordel for en forståelse for menneskers variasjon.

Tob Går du til kvinneavdelingen i en klesbutikk og ser ut som en gutt blir du uglesett. Ser du ut som en kvinne får du hjelp og blir behandlet som enhver kunde. Ser du androgyn ut blir både ansatte og andre kunder en smule forvirret og klarer ikke helt bestemme seg for hvorfor du er i samme butikk som dem. Uansett vil man nesten alltid, som biomann i en butikk, få høre av betjeningen Jeg synes du skal prøve denne- den er mye røffere og mer maskulin. - Hæ? Ser jeg ut som jeg vil være maskulin? Er du dum? Jeg vil ha kvinneklær, for jeg er trans, ditt nek! Nå har jo jeg aldri påstått at jeg er transe - jeg kan av og til ha brukt ord som transgender for å beskrive meg selv - fordi transgender er den nærmeste definisjonen jeg har kommet noe som passer meg. Men jeg er verken transkjønnet, transvestitt eller uspesifisert trans kjønnene mine er svært spesifiserbare! Jeg har ikke et indre ønske om å bli kvinne. Et par pupper hadde vært flott, men hva med de dagene jeg ikke vil ha bryster? Avtagbare løspupper holder nok lenge, de kan man i hvert fall ta av og på ved behov. Jeg har heller ikke et indre ønske om å være mann - i betydningen konstant. Å være mann kan være frigjørende på mange måter omverdenen ser deg som Alle liker å pynte seg en gang i blant, jeg bare gjør det på en kjønnsoverskridende måte. stabil, hard og aktiv, som at du ikke er særlig forfengelig eller bryr deg særlig om andre menneskers syn på dem. Men hvorfor skulle jeg ville være mann hele tiden? Ville ikke det blitt kjedelig? Jeg har aldri forsøkt å være samme kjønn hele livet, så om det er kjedelig vet jeg ikke. Jeg skifter sosialt kjønn oftere enn jeg rekker å tilpasse meg en rolle, så det hele til slutt er et salig rot av forskjellige uttrykk og væremåter. Du kan liksom se for deg en person som ønsker å være mann, kvinne, kjønnsløs, androgyn og kjønnskriger alt på en gang. Kjønnskriger er en som bevisst forsøker å bryte ned etablerte kjønnsnormer i praksis.

Intersex Men det er ikke helt meg likevel. Venner har påpekt at jeg har forskjellig kroppsspråk utifra hvilken kjønnsrolle jeg fyller der og da. Det har jeg aldri vært bevisst før de sa det til meg! Jeg har sett meg som avslappet eller stivpyntet eller hva enn, men alltid som den samme personen, selv om noe helt elementært, nemlig kjønnet, er forandret. Jeg tror jeg har hatt det samme kjønnsgrunnlaget hele livet. Som liten snek jeg meg til å tyvlåne kjoler og høyhælte sko. Det var utrolig gøy og fascinerende. Dette har fortsatt hele livet. Sminke, skjørt og høye hæler benyttes ved hver åpne anledning, såfremt jeg føler for det. Alle liker å pynte seg en gang i blant, jeg bare gjør det på en kjønnsoverskridende måte. Frem til for et par år siden, så jeg meg selv som homofil, men da oppdaget jeg skeiv teori og så en verden av muligheter åpne seg. Jeg ble mer bevisst på at jeg kanskje ikke kun var homofil, men også hadde et større kjønnspotensiale. Jeg er litt homofil siden en del av meg er gutt, og i visse situasjoner trenger man å forenkle. Helt grunnleggende er jeg androfil- det betyr at jeg liker menn, men det sier ingenting om hvilket kjønn jeg er. For jeg forelsker meg i personer som er konstant biologisk og sosialt kjønnet gutter, altså ikke det samme som meg, som transer kjønn ustanselig. Jeg har i hvert fall ikke opplevd å forelske meg i noe annet enn gutter ennå, men hvem vet, kanskje den dagen også kommer. Min måte å gjøre kjønn har fått svært lite negativ respons. Jeg er åpen om hvem jeg er og forlanger å bli respektert som ethvert annet menneske. Familien min er positiv, jeg har transet i jobbsammenhenger uten at verken sjef eller kolleger har reagert, og jeg lever åpent ute offentlig. Da olympiske utøvere en stund ble kromosontestet viste det seg at 1 av 800 kvinner ikke hadde XX-kromosoner. Også fra naturens side er kjønn mer variert enn entydig mann og entydig kvinne. Hvert år fødes omlag 20 barn i Norge med uklare kjønns-karakteristikker. Det skyldes en rekke faktorer og variasjoner både i kromosomer og hormoner. Vanligvis har kvinner et XX-kromosonpar og menn et XYpar, men det finnes også variasjoner som XO, XXY, XYY og XY-kvinner eller XX-menn. De fleste slike intersexbarn ble tidligere operert til kvinner, men nå gjøres mer omfattende undersøkelser for å avgjøre kjønn. Fremdeles opereres de aller fleste som små barn, men i enkelte andre land er det mer utbredte praksiser for å vente til barnet selv tar standpunkt. Å være intersex behøver verken bety at en opplever seg selv som kjønnsoverskridende eller at omverdenen setter spørsmål ved kjønnsidentiteten. Mange med en intersextilstand oppfatter at tilstanden har en grunnleggende betydning for deres identitet. Noen føler seg begrenset av det kjønnet de har blitt operert til, og noen velger å operere sitt fysiske kjønn igjen senere i livet. Legevitenskapen oppfatter intersextilstander som problematiske. Det er ikke fordi fenomenet i seg selv gir dårlig helse, men fordi det avviker fra hva som forstås som normalt. Når en ikke fyller kriteriene for hva som er en normal kropp betyr det i medisinen at kroppen ikke er frisk. Noen trenger behandling for hormonell ubalanse, men i mange tilfeller opereres det primært fordi medisinen forutsetter at alle har det best med et kjønnsorgan som faller innenfor normen. Ingen andre enn individet selv kan bestemme over sin egen kjønnsidentitet eller bestemme hva som er avgjørende for at vedkommende blir tilfreds med sin egen kropp. Om, og hvordan en intersex-tilstand påvirker kjønnsidentiteten er noe hver enkelt først kan ta stilling til etter hvert som kroppen og følelseslivet utvikles. Vi mener at fokuset må

Transvestittisme endres fra selve kroppen til de forestillingene om kjønn som gjør det vanskelig for mennesker å vokse opp med en kropp som betraktes som avvikende. Ut i fra et perspektiv der en setter spørsmål ved tokjønnsmodellen er intersextilstander viktige fordi de tydeliggjør at grensene mellom kjønn ikke kan dras i biologien. Vi er alle, på ulike måter, kroppslige variasjoner på skalaen av hva som forstås som kvinnelig eller mannlig. Da utfordrer det reelle mangfoldet de kategoriene intersex er definert som utenfor. Å oppheve sykdomsstempelet er å erkjenne variasjoner som finnes i kroppslige uttrykk. Så lenge behandlingspraksis for intersex tar utgangspunkt i heteronormativitet er det viktig å inkludere intersexperspektivet i kampen for alles rett til å selv definere og uttrykke sin seksualitet og kjønnsidentitet. Les mer på: www.intersexualite.org/svenska-index.html Transvestittisme kan kort forklares som trangen til å kle seg som et annet kjønn. En mannlig transvestitt har i hovedsak en egenidentitet som mann. Han bruker i varierende grad kvinnebildet til å realisere kvinnedelen i seg, gjennom det føler han seg som et helt menneske. Å ha flere kjønnsuttrykk er en viktig del av den personlige identiteten. Behovet for å være åpen om at man kler seg som et annet kjønn er forskjellig. Noen er tilfreds med å kle seg om innen husets fire vegger, mens andre liker å spasere omkledd ute og kanskje handle litt, besøke venner eller gå på en restaurant. Ved å kunne gå inn i et annet kjønns verden føler en transvestitt seg som et fullstendig menneske. Dette kan være vanskelig å forstå for andre, men for en transvestitt er dette sterke og gode opplevelser. Transvestittisme er ofte en viktig drivkraft og en positiv energikilde i livet til de som lever ut denne siden av seg. Behovet for å endre utrykk og følelsene omkring er noe som utvikles av seg selv. En som definerer seg som transvestitt lever som folk flest, og skiller seg ikke ut i det daglige. Kvinnene er ikke spesielt maskuline i verken væremåte, livsstil, klesstil eller yrkesvalg som kvinner og mennene er ikke spesielt feminine - dette kommer først frem under omkledningsprosessen. Det er derfor ikke lett å plukke disse menneskene ut blant befolkningen, men de fleste transvestitter ønsker å bli akseptert i både sitt kvinnelige og mannlige utrykk. Noen har bedre forutsetninger enn andre for å kunne passere som et annet kjønn, og disse kan lettere bevege seg ute i samfunnet uten å bli avslørt, men mange tar det heller ikke så tungt om de skulle bli oppdaget. Det viktigste er å bli akseptert for at dette er noe en gjør for å føle seg som et helt menneske.

Drag Begrepet drag har sin opprinnelse fra Shakespears tid da kun menn spilte teater, og de hadde både kvinnelige og mannlige roller. Drag ble da utrykket for det å være kledd som en jente. I dagens samfunn kan drag forstås som et midlertidig skifte av kjønnsuttrykk ved hjelp av ytre effekter, hvor en inntar en rollefigur hvor satire, ironi, utfordrende seksuell oppførsel, frekkhet og bitchyness er viktige ingredienser. Drag skiller seg fra transvestittisme ved at omkledningsprosessen ikke nødvendigvis er avgjørende for følelsen av å være hel. Å spille en rolle for et publikum er gjerne drivkraften bak draging. Den som er kledd i drag sender ut et dobbelt signal. En mann i drag signaliserer at utsiden min er feminin, men kroppen er maskulin. Samtidig symboliseres det motsatte ved at utseende og kroppen tydelig er maskulin, mens innsiden er feminin. Ved å sende ut disse tvetydige symbolene utfordres tilskueren i sitt syn på kjønn og kjønnsroller, og et viktig mål ved dragingen er oppnådd.

Hello, dear heart... My name is Kate Bornstein. I m a transgender author, living in New York City. If you re reading this, the chances are very good that you ve been exploring the nature of your sexual desire, and/or the nature of your gender identity. The chances are also good that you are most likely old enough to be my child or my grandchild. It s a great honor to be writing to you. You re very brave to be exploring your self. I m guessing that many people are telling you, or pressuring you, or suggesting very strongly what it is you should be doing with your life especially since you re young and exploring lots of life in addition to your sexuality and gender. So, I will not tell you one more thing to do. I will not give you lists and lists of rules to follow. Instead, I have some questions for you to think about, and only one rule that s going to make life a whole lot easier if you follow it. I promise. First, the questions. Your answers to each of these questions will most likely change every now and then. That s good. That s healthy. Just keep asking them every now and then. What is a man? What is a woman? Must you be only one or the other? Why? Who says? Does being some combination of genders make you feel better? What is hetero-sex? What is homo-sex? Must you have only one or the other kind of sex? Why? Who says? What kind of sex if any sounds like fun? I hope these questions help you find the nature of your heart s desire, and a strong, fun way to walk through the world. And now here s the only rule I m going to ask you to follow: DON T BE MEAN. Really, you can do ANYTHING, or NOT do anything. You can love ANYONE, or LOTS of people, or NO ONE just now. And as long as you re not mean to anyone, all of that gets a lot easier to do. Have a lovely life. I hope to see you at Jafnadhr some summer. Or maybe we can have coffee together if you come to New York City. Love and respect from me to you. Kate!

Kirsebom (32) Du tror sikkert befolkningen har en naturlig inndeling i to, menn og kvinner. Du tar feil. Kropp og samfunn er uendelig mye mer komplisert enn som så. Vi kunne like gjerne delt barn inn etter øyenfarge og gitt separate oppdragelser ut fra det. Inndelingen er unødvendig og begrenser alle. Kjønnsroller læres helt fra fødselen. Hva du blir flink til, kommer an på hva folk lar deg gjøre og hva du øver mest på. Og forelskelse er som smak, også tillært som del av en kjønnsrolle. Hadde du vokst opp i Kina, hadde du likt å spise hund. De fleste ser aldri problemet. En del føler at de eller kroppen deres ikke passer inn, og noen av disse kaller seg trans. Jeg gjør ikke det, jeg anerkjenner bare ikke todelingen! Både du og jeg er personer, ikke trange kategorier. Jeg liker ikke at folk antar ting om andre, basert på misforstått kroppsinndeling. Jeg har forstått spillet, og jeg nekter å delta. Siden jeg forsto dette har jeg endret ting ved kroppen min og skrellet av mange unødvendige og kjønna vaner. Jeg er fornøyd, selvsikker og lykkelig. Mange sliter med å forholde seg til meg. Noen fremmede kaller meg for han, andre hun. Jeg tar det ikke personlig selv om begge ordene føles feil. Det har ikke noe med meg å gjøre, men med at alle lærer feil om mennesker, kropper og forskjeller. Jeg liker å vise kropp som utydelig og vanskelig, og vise at det går an å være så fri at man ikke følger feilaktig logikk om tilhørighet. Tenker du deg fri fra kjønn, så er bevegelsene, uttrykkene og forelskelsene frie også, og mange begrensninger forsvinner. Du trenger ikke møte forventninger om kropp, interesser, evner og forelskelser. Du kan også være friere, om du forstår og velger det! Tenker du deg fri fra kjønn, så er bevegelsene, uttrykkene og forelskelsene frie også, og mange begrensninger forsvinner.

Skeiv Heteronormene forteller oss hvordan vi skal være heterofile kvinner og menn. Disse normene legger rammer for vår oppførsel, utseende og vår identitet enten vi er hetero, homo eller noe annet. Å være noe annet enn heterofil kvinne eller mann kan by på utfordringer. Siden mange av de gamle homoforkjemperne tok utgangspunkt i heteroseksualiteten og homoseksualiteten som to motsetninger, er det ikke så rart at mange av oss har opplevd like sterke krav til hvordan vi skal være homo eller lesbe som de forventningene alle møter fra heteronormene. Vi opplever en mengde forventninger og usagte krav til hvordan vi skal være, og det er ikke sikkert at alle er enige i hvordan normene dikterer at vi skal være som mennesker. Det er her ord som skeiv, queer, genderqueer og genderfuck kommer inn i bildet. De fleste som bruker disse ordene for å beskrive seg selv og sin forståelse av verden, har til felles at de enten ikke tror på ideen om kjønn, eller tror det finnes mange flere kjønn. De trenger ikke å ha kjønnsoverskridende uttrykk, så det er ikke hvordan de selv velger å se ut som er avgjørende eller gjeldende. Det er hvilken oppfatning man har av verden rundt seg som er avgjørende. Man kan like godt være hetero for å ha en slik oppfatning, som noe annet. Å være genderqueer er for mange en måte å frigjøre seg selv på. Det er å utvide måten man tenker om verden, kjønn og mennesker. Når man ikke lenger lar kjønn begrense måten man tenker og tror om andre mennesker, åpnes verden mye mer opp, og man opplever å se mennesker som den personen de er, uavhengig hva de har mellom beina. Det blir det som sitter mellom øra på dem som betyr noe, og det er i det lange løp viktigst. Noen genderqueers synes det er helt ok å bli kalt for han eller henne, mens andre foretrekker å bli omtalt uten pronomen. Det kan høres krøkkete ut til å begynne med, men det er en ganske morsom og fin øvelse å gjøre. Tro oss, det er fullt mulig. Andre igjen foretrekker å bli omtalt som hin, et ord som brukes i en kjønnsnøytral ramme, i stedet for hun eller han. Det viktigste er å respektere sine medmennesker, så lenge det de gjør ikke er skadelige for dem selv eller omverdenen. Grunnen til at mange heller opplever en samhørighet med denne måten å tenke på er at tokjønnsmodellen oppleves som veldig trang. Det finnes mange måter å gjøre kjønn feil på, og veldig få måter å gjøre det riktig på. En gutt som går i trange bukser og danser på fritiden vil av mange ikke sees på som en ordentlig gutt, og en jente som spiller fotball og heller er interessert i å gjøre lekser og gjøre det bra på skolen enn å bruke mange timer foran speilet hver morgen sees sjelden på som en ordentlig jente. En måte å slippe unna kravene om hvordan vi skal være ordentlige jenter og gutter på er å gå ut av det heteronormative systemet. Det er i seg selv en måte å motvirke systemet på, og en måte å gjøre det lettere for folk å være seg selv på, enten man danser eller spiller fotball, og enten man er hetero, homo eller noe helt annet.

Ting å tenke på Kjønnsskifte - Veldig få transseksuelle opplever at de skifter kjønn. Derimot korrigerer de kroppen slik at den passer til deres kjønnsidentitet. Derfor blir det i de fleste tilfeller feil å snakke om et kjønnsskifte eller konvertering. I stedet kan man snakke om kjønnskorrigerende eller -bekreftende operasjoner. Kjønnsoperasjon - Kjønnsbekreftende kirurgi består av flere operasjoner, der konstruksjonen av kjønnsorganer ofte ikke oppleves som den viktigste, kanskje ikke engang nødvendig (spesielt for FTM). Feilkjønning - altså å bruke et annet pronomen eller navn enn det personen vil du skal bruke, viser mangel på respekt og kan i enkelte situasjoner være direkte farlig for den det gjelder. Prøv så godt du kan å unngå det. Hvis du er i tvil kan du spørre på en diskret måte. Hva trenger du egentlig å vite? Trenger du å vite hva kompisen din har mellom beina? Hvis dama du faller for ikke alltid har hatt innovertiss - trenger du å vite at foreldra døpte henne Per? I forskjellige forhold har vi ulike grenser for intimitet. Det gjelder transpersoner også. Dessuten er vi forskjellige. Noen synes det er helt greit med spørsmål, mens andre lett føler seg støtt. Tarald Stein Les mer på: www.tarald.net Anbefalinger For å gi unge skeive og transpersoner så god støtte som mulig har Skeiv Ungdom noen anbefalinger. Anbefalingene gjelder hovedsakelig i møte mellom individer. Selvfølgelig er det er flere dimensjoner av ansvar på forvaltnings og myndighetsnivå. Generelle anbefalinger Respekter og annerkjenn hver enkelts egen opplevelse av kjønn. Dette kan gjøres ved å bruke riktig navn og pronomen. I undersøkelser og annet som bruker kategoriene kvinne og mann, legg også til alternative kategorier som Vet ikke/ønsker ikke å definere, andre og et åpent alternativ, som man selv kan fylle inn som passer. Hvis du er usikker på noens kjønnsidentitet, spør for eksempel Jeg ser på papiret at du juridisk er kvinne. Er det slik du forstår deg selv? Pass på at det finnes unisex toalett, slik at alle ikke trenger å velge mellom jente- og guttetoalett. Prøv å unngå rutinemessig kjønning, som ved å si Hei jenter! til en gruppe som oppfattes som jenter. Hvis en person ikke ser ut som en ekte jente eller ekte gutt i følge normene, men identifisere seg slik, skal ikke det føre til en dårligere behandling. Anbefalinger til skolepersonell Hjelp personen å endre den sosiale rollen eller komme ut som transperson i skolen. Det er viktig at skolen har en samlet positiv holdning og at støtten ikke bare kommer fra enkeltpersoner. Når du bruker gutte- og jentegrupper, tenk på formålet med inndelingen en ekstra gang. Hvis metoden må brukes, vær åpen for at elevene selv velger gruppe. Snakk om transspørsmål og normer knyttet til kjønn i klasserommet, slik at elevene får kunnskap på feltet. Ta med kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i likestillingsarbeid. Husk at som profesjonell er du alltid ansvarlig for din egen kunnskap og til å fylle dine egne kunnskapshull der det er nødvendig. Det er ikke noe som skal være elevens ansvar.

Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Vi ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønnsuttrykk eller sin seksualitet. Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering. www.skeivungdom.no Takk til bidragsyterne: Anne-Line Kirste, Asbjørn Sandvik, Tarald Stein, Heidi Therese Christensen, Julia Loge, Kamilla Øren Eidsvik, Ranveig I. Stava, Stian Amadeus Antonsen. Heftet er trykket med støtte fra LNU - Mangfold og Inkludering. - unge svarer unge med spørsmål om seksualitet, legning og identitet for mangfold mot diskriminering