HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg til manøvrering/reguleringshøyde Samarbeid mellom NIVA og LFI-Oslo Finansiert av EBL-kompetanse, NVE og DN. 1
Alle fiskere ønsker dette - også i magasin. Rød kjøttfarge: Kvantitet og kvalitet av næringsdyr Stor fisk: Bestandstettheten/rekrutteri ng og tilgang på store næringsdyr 2
Sentrale næringsdyr for fiskens vekst og kvalitet 3
volumprosent krepsdyr Sandvatn 24-. Temp. påvirker andelen krepsdyr i fiskemager i august 1 8 6 4 2 5 1 15 Snitt-vanntemp. (ºC), 15 juni-15 august fisk <25 cm fisk >25 cm 4
LFI s undersøkelser av næringsdyr 1.Virkning av reguleringshøyder der manøvreringen er preget av regularitet (Aass 1969). 2.Virkning av manøvrering og fyllingsmønstre på skjoldkreps og linsekreps (publiserte rapporter) 3. Drift av skjoldkrepslarver til Vinstervatn 4. Mål: Lage tålegrenser mht reg.høyde og manøvrering for viktige næringsdyr 5
Mageanalyser-38 magasin i fjellet 6
Marflo lav tålegrense for regulering 7
Skjoldkrepslarver observert i driv fra Nordre Rjupen Fisketjerni? D Rjupen E F??? G? H Sandalstjernet? I Vinstern 5 km 8
Tålegrenser Angir ikke næringsdyret betydning (tetthet), eller tilgjengelig mengde, bare til stede eller ikke Gruppe Tålegrense reguleringshøyde N = 38 Tålegrense manøvrering N = 55 Marflo 6 m Snegl 8 m Vårflue larver 1-12 m Fjærmygg > 35,5 m Skjoldkreps > 35,5 m Fylling må relateres til høstvannstand Linsekreps > 35,5 m Ikke påvist Bytrotrephes > 35,5 m Daphnia sp. > 35,5 m 9
Mår forekomst skjoldkreps og marflo vannstand uke 35-29 uke 27-29 differanse forekomst høst/vår egglegging klekking m skjoldkreps 21/22 1121 1121 ganske vanlig 22/23 1121 1115 6 ikke data 23/24 1116 1115 1 ikke data 24/25 1117 1115 2 ikke data 25/26 1118 1114 4 ingen obs 26/27 1115 1115 til stede 27/28 1121 1121 tilstede 28/29 1121 1114 7 ikke obs 29/ 1115 1112 3 ikke obs Marflo i 1
NIVAs undersøkelser: fisk og næringsdyr Referansesjøer og magasin Tidstrender (21-) Næringsdyr Fisk Stabile isotoper Vanntemperatur 11
Sandvatn ligger i Kvenna, men ikke Dargesjå 12
temp.c middeltemp grad C temp.c 21.9.27 7.9.27 24.8.27 1.8.27 27.7.27 13.7.27 29.6.27 15.6.27 1.6.27 21.9.29 7.9.29 24.8.29 1.8.29 27.7.29 13.7.29 29.6.29 15.6.29 1.6.29 Temperaturer: 15. juni til 1.oktober 2 16 12 14 8 12 4 1 8 6 4 2 1982 1986 199 1994 1998 22 26 2 16 12 8 4 Sandvatn Dargesjåen 13
Historien om Sandvatn (21-) Fra topp fiskevann, via katastrofe tilbake til gamle høyder over en 1 års periode 14
Sandvatn-dybdeforholdskjoldkreps 15
avvik snitt temp. volumprosent volumprosent 29 28 27 26 25 24 23 22 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 1 8 6 4 2 fisk >25 cm Sandvatn august 21- I 22 er 1992 årgangen-1 år og ca.,75 kg 1 8 6 4 2 3 2 1-1 -2-3 fisk <25 cm linsekreps marflo skjoldkreps 24 er 1992 årgangens endelikt. Gytefisken fra 23 klarer ikke å spise seg opp. Linsekreps er ikke nok og for svak til å bli fiskespiser. 1997 årgangen tar over 25-27: Den sterke 1997 årgangen har tatt over, men fisken er slank og blir bare,5 kg 28-: 22 årgangen,6-,7 kg tar over 16
Kannibalisme er for fisk i god form I 29 og fanges igjen ørret på 2-3 kg på grunn av god næringstilgang 1992 årskl. forsvant i 24/25 de skulle veid 1 kg og flere skulle vært kannibaler 17
195 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 198 1983 1986 1989 1992 1995 1998 21 temp.avvik-norm temp.avvik-norm 19 193 196 199 1912 1915 1918 1921 1924 1927 193 1933 1936 1939 1942 1945 1948 Temperaturavvik fra normalen for perioden mai-september (19 til 22). 3 2 1-1 -2-3 3 2 1-1 -2 18
Konklusjoner-forvaltning-overvåkning Årsklassestyrke og klimatiske faktorer gir raske svingninger i fisketetthet, næringsdyr og fiskens kvalitet i fjellet Klimaprognoser sier mer nedbør (snø i fjellet), varmere somre. Enda større og raskere svingninger i fiskebestandene? 19
Mye bedre utsagnskraft med årlige målinger enn 3 til 6 års intervall Basisovervåkning i regi vanndirektivet må ha hyppigere målinger i fjellet enn i lavlandetøkologisk status skifter raskere 2
Konklusjoner-drift av fiske i magasin I magasin der regulering ikke er til hinder for forekomst, bør fiskebestandene driftes på en slik måte at skjoldkreps og marflo kan inngå i ørretens diett. Manøvrering og fyllingstidspunkt sentralt (kontroversielt) Virkemidler er kontroll med bestandstetthet gjennom beskatning og rekruttering 21
Prøvefiske som tilstandsbekrivelse Verdien av sjeldne prøvefiske som grunnlag for en evaluering av fiskebestandens tilstand i fjellsjøer/magasin er tvilsom. Utsettingspålegg må være fleksiblekrever oppdatert kunnskap om årsklassestyrke- stor forvaltningsmessig utfordring 22
Takk til våre tålmodige finansiører som har holdt liv i langtidserien 23
Temperaturavvik fra normalen maiseptember på Hardangervidda temp.avvik-norm temp.avvik-norm 195 19 1953 193 1956 196 1959 199 1962 1912 1965 1915 1968 1918 1971 1921 1974 1924 1977 1927 198 193 1983 1933 1986 1936 1989 1939 1992 1942 1995 1945 1998 1948 21 3 2 1-1 -2-3 3 2 1-1 -2 24
årspesifikk tilvekst, mm Årsspesifikk lengdeveksttemperatur 8 Fjellsjåen Dargesjåen Sandvatn Kalhovdfj. Mår Sønstev. 7 6 5 4 3 2 1 7 9 11 13 middeltemp. C 7 9 11 13 middeltemp. C 7 9 11 13 middeltemp. C 7 9 11 13 middeltemp. C 25
Fjellsjåen Mat i overskudd hele sesongenskjoldkreps og marflo Tettheten er lav pga lav rekruttering Ørret er eneste fiskeart Veksten i hovedsak temperaturstyrt og var nær maksimal optimal vekst ved observert temperatur. Ved korrigering for temp, kan avvik for optimal vekst forklares ved tetthet/mangel på mat (covariater) Optimal som referansesjø 26
volumprosent 29 28 27 26 volumprosent 29 28 27 26 Fjellsjåen-mat i overskudd, lav rekruttering 1 8 6 4 2 liten fisk <25 cm 1 8 6 4 2 stor fisk >25 cm linsekreps skjoldkreps marflo zooplankton linsekreps skjoldkreps marflo zooplankton 27