NIBR-rapport 2011:13. Katja Johannessen og Evelyn Dyb. På ubestemt tid. Døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte boliger

Katja Johannessen og Evelyn Dyb På ubestemt tid Døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte boliger

På ubestemt tid

Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2009:17 Bostedsløse i Norge 2008 en kartlegging NIBR-rapport 2008:18 Et liv mellom bygningene En kvalitativ studie av bostedsløse personers hverdag NIBR-rapport 2008:15 På veg til egen bolig Evaluering av nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet 2005-2007 Samarbeidsrapport NIBR/KRUS/Byggforsk 2008 Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Rapportene koster fra kr 250,- til kr 350,-og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til nibr@nibr.no Publikasjonene kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene

KatjaJohannessenog Evelyn Dyb På ubestemt tid Døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte boliger

Tittel: Forfatter : På ubestemt tid. Døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte boliger. Katja Johannessen og Evelyn Dyb NIBR-rapport: 2011:13 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-7071-889-4 Prosjektnummer: O-2936 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjekt leder: Referat: Sammendrag: Døgnovernatting Husbanken Katja Johannessen Prosjektet kartlegger kommunenes bruk av midlertidige botilbud samt kvaliteten i disse, gjennom en survey til et utvalg kommuner og midlertidige botilbud. I till egg til å gi en oversikt over bruken av midlertidige botilbud og kvaliteten i disse, gir kartleggingen en oversikt over kommunenes ulike løsninger i saker som involverer vanskeligstilte på boligmarkedet. Norsk og engelsk Dato: Juni 2011 Antall sider: 192 Pris: kr 250,- Utgiver: Vår hjemmeside: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: nibr@nibr.no http://www.nibr.no Trykk: Nordberg A.S. Org. nr. NO 970205284 MVA NIBR 2011

1 Forord Vinteren 2010 utlystehusbanken en anbudskonkurranseom å gjennomføre en kartleggingav bruken av og kvalitetenpå døgnovernattingsstederog andre former for kommunalt disponerte midlertidigeboliger. NIBR fikkoppdraget, og kartleggingener gjennomført vinteren 2011.Forskerteamet ved NIBR har bestått av Evelyn Dyb (prosjektmedarbeider)og Katja Johannessen(prosjektleder).I prosjektet har det vært en viss arbeidsdeling.dyb har skrevet kapittel1, 2, 9 og 10, mens kapitlene3-8 er skrevet av Katja Johannessen.Forskerne har sammen utformet prosjektet, og Johannessen har hatt hovedansvaretfor datainnsamlingen.beggeforskerehar lest, kommentert og gitt innspilltil alledelene av rapporten. Kartleggingensetter fokus på bruken av og kvalitetenpå midlertidigebotilbud sett fra to ulikeståsteder;kommunene og de midlertidigebotilbudene som kommunene benytter seg av. Rapporten viseri allhovedsakulikpraksisi bruken av midlertidige botilbud til vanskeligstiltepå boligmarkedet. Midlertidige botilbud har hittil vært et vagt definert felt, og vi håper at denne rapporten kan bidra til økt kunnskap om temaet. I gjennomføringenav kartleggingenhar viværtavhengigavat kommuner og midlertidigebotilbud har delt sin kunnskap om feltet. Vi viltakke allesom velvillighar stilt opp, og besvart undersøkelseni både kommuner og midlertidigebotilbud. Kartleggingenhar også knyttet til seg en referansegruppesom har bidratt med gode innspillunderveis.vi vil takke de som har deltatt i referansegruppa:inger Alsos Raae,Bærumkommune, Anne Turid Nygaard,Bergenkommune, Karl Ove Hovland, Oslo kommune, Kate Pedersen og IngvillØvrewall,Frelsesarméen, BodilStorm Olsen, NAV, Liv Kristensen og BenedikteEndresen, Kommunal- og regionaldepartementet, Anne Merete Hallan,Maja

2 Flåto og Hermund Urstad, Husbanken. Vi vilogså takke Chris Saundersfor oversettelseav sammendraget. Kontaktperson i Husbanken har vært Anne Merete Hallan, vi ønsker å takke for et godt samarbeid. Oslo, juni 2011 Evelyn Dyb Forskningssjef

3 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...6 Sammendrag...10 Summary...19 1 Innledning...29 1.1 Ny forståelseav bostedsløshet...31 1.2 Problemstillingerfor rapporten...32 1.3 Metode...33 1.4 Surveytil kommunen...34 1.5 Surveytil midlertidigebotilbud...36 1.6 Vignetter...37 1.7 Sekundærdata...38 1.8 Referansegruppe...39 1.9 Organiseringav rapporten...39 2 Midlertidigebotilbud...40 2.1 Juridiskforankring...41 2.2 Et mangfold av botilbud...42 2.3 Hvor lengeer midlertidig?...44 2.4 Oppsummering...46 3 Bruken av midlertidigebotilbud...47 3.1 Hvilkekommuner bruker midlertidigebotilbud?...47 3.2 Hvilketilbud bruker kommunene?...50 3.2.1 Midlertidigebotilbud...51 3.2.2 Typer midlertidigebotilbud kommunene benytter seg av...52 3.3 En av fem kommuner bruker natthjem...57 3.4 Antallopphold i midlertidigbotilbud...62 3.5 Oppsummering...68 4 Hvem oppholder seg i midlertidigbotilbud?...70 4.1 Grupper som oppholder seg i midlertidigbotilbud...71

4 4.2 Gjengangerei midlertidigebotilbud...75 4.3 Tilgjengeligheti de midlertidigebotilbudene...76 4.4 Barnefamilierog unge under 24 år...78 4.5 Oppsummering...83 5 Hvor lengeer midlertidig?...85 5.1 Vanligstelengdepå opphold i midlertidige botilbud er under tre måneder...86 5.2 Lengsteopphold i midlertidigbotilbud...91 5.3 Noen grupper oppholder seg mer i midlertidige botilbud og har lengreopphold....96 5.4 Oppsummering...97 6 Årsakertil at personer trenger midlertidigbotilbud...99 6.1 Innledning...99 6.2 Årsakertil bruk av midlertidigbotilbud...100 6.3 Oppsummering...104 7 Kvaliteti midlertidigebotilbud...106 7.1 Bruk av kvalitetsavtaler...107 7.1.1 Kommunene...107 7.1.2 Tilbyderne...109 7.1.3 De som ikkehar kvalitetsavtaler...111 7.2 Oppfølging av kvalitetsavtaler...112 7.3 Krav til kvalitet...114 7.4 Døgnpris...117 7.5 Trygghetfor beboerne...118 7.6 Oppsummering...121 8 Organiseringav arbeid med midlertidigebotilbud...123 8.1 Vedtak om midlertidigbotilbud...127 8.2 Utviklingeni bruk av midlertidigebotilbud...129 8.3 Oppsummering...131 9 Kommunenes praksisi bruken av midlertidigebotilbud...133 9.1 Vignettene...135 9.1.1 VignettA: Kvinne 35 med datter...136 9.1.2 Vignett B: Mann 22 år, arbeidsløsog løslatt fra fengsel...140 9.1.3 VignettC: Kvinne med fem barn, flyktning...144 9.1.4 Vignett D: Eldre rusbruker med mange boforhold bak seg...148 9.1.5 VignettE: Mann med kraftigrusbruk og psykisk lidelse...154

5 9.2 Oppsummering...160 10 Refleksjonerog muligealternativer...161 10.1 Det mangfoldigefeltet...161 10.2 Tilbud til ulikegrupper...163 10.3 Begrepetmidlertidig...164 10.4 Kvalitetog formål...164 10.5 Kan noen midlertidigebotilbud bli varige?...165 Referanseliste...167 Vedlegg1 Kommunegrupper...172 Vedlegg2 Tabeller...175 Vedlegg3 Spørreskjemaer...177

6 Tabelloversikt Tabell 1.1 Antall kommuner i undersøkelsen,antallsom har svart og svarprosent etter kommunegruppe...36 Tabell2.1 Gruppering av tilbydere,andel og antallsom har svart på spørreskjemaeti de ulikegruppene...43 Tabell2.2 Hovedmål og resultatmålfor nasjonalstrategi mot bostedsløshet...45 Tabell3.1 Andel kommuner som har henvist personer/ husstander til midlertidigbotilbud i 2010 etter kommunegruppe.prosent. N: 85...48 Tabell3.2 Andel kommuner som har henvist til midlertidige botilbud i egen kommune i 2010 etter kommunegruppe.prosent. N:85...49 Tabell3.3 Andel kommuner som har henvist til midlertidige botilbud i andre kommuner i 2010etter kommunegruppe.prosent. N: 85...49 Tabell3.4 Type midlertidigbotilbud kommunene henvisertil. Prosent. N:85...52 Tabell3.5 Private og kommunale botilbud kommuner har henvist til i 2010 etter kommunestørrelse. Prosent. N: 79...53 Tabell3.6 Offentlige og private midlertidigebotilbud med og uten fast avtalemed en eller flere kommuner. Prosent. N: 79...53 Tabell3.7 Typer tilbud kommunene har henvist til i 2010 etter kommunegruppe.prosent. N: 85...55 Tabell3.8 Fasiliteterkommunene oppgir finnes i tiltaket. Spørsmål8-10.Prosent. N:20-22...59 Tabell3.9 Begrunnelserfor å bruke natthjem. Prosent N: 22...60 Tabell3.10 Antallopphold i midlertidigbotilbud. Prosent. N: 85...64

7 Tabell 3.11 Antall opphold i midlertidigbotilbud etter kommunegrupper. Prosent. N: 71...65 Tabell3.12 Antallpersoner registrertav tilbydernei 2010. Prosent. N: 85...66 Tabell4.1 Ulikegrupper som har oppholdt seg i midlertidig botilbud i 2010.Hver rad i tabellenrepresenterer et spørsmål,og bare andel kommuner som har svart ja (kryssetav) er med i tabellen.n: 85...71 Tabell4.2 Vanligstealder blant personer som oppholder seg i midlertidigbotilbud gruppert. Prosent. N: 85...73 Tabell4.3 Vanligstealder gruppert blant personer som oppholder seg i midlertidigbotilbud etter type botilbud. Prosent. N: 71...74 Tabell4.4 Vanligstealder gruppert blant personer som oppholder seg i midlertidigbotilbud etter målgrupperfor tilbudet. Prosent. N: 63...75 Tabell4.5 Andel tilbyderesom har opplevd at personer selv har oppsøkt dem på grunn av manglende bolig.prosent. N: 85...77 Tabell4.6 Hvor ofte de som selvhenvender seg får plassi midlertidigbotilbud etter type tilbud. Prosent. N: 85...77 Tabell4.7 Fasiliteterhos tilbyderesom har hatt barnefamilier og barn/unge under 18 boende i 2010.Prosent...80 Tabell5.1 Vanligsteoppholdslengdefor ulikegrupper i midlertidigbotilbud i 2010.Hver rad i tabellen representerer ett spørsmål,og bare andel kommuner som har svart ja (kryssetav) er med i tabellen. Prosent. N: 85...87 Tabell5.2 Svar fra tilbydere.vanligstelengde på opphold i midlertidigbotilbud. Prosent. N: 85...90 Tabell5.3 Vanligsteoppholdslengdei midlertidigbotilbud etter om tilbudet er offentligellerprivat drevet. Prosent. N: 60...91 Tabell5.4 Lengsteopphold for ulikegrupper i midlertidig botilbud. Hver rad i tabellenrepresenterer ett spørsmål,og bare andel kommuner som har svart ja (kryssetav) er med i tabellen. Prosent. N: 85...92 Tabell5.5 Lengste opphold blant beboere i midlertidig botilbud. Svarfra tilbydere.prosent. N: 68...93

8 Tabell5.6 Lengste opphold blant beboere i uliketyper midlertidigebotilbud. Prosent. N: 68...94 Tabell5.7 Lengsteopphold i midlertidigbotilbud etter om tilbudet er innrettet for allepersoner uten bolig og enkelte grupper. Prosent. N: 61...95 Tabell5.8 Lengsteopphold etter om tilbudet er innrettet mot noen spesifikkegrupper. Prosent. N: 64...95 Tabell6.1 Vanligsteårsakertil at personer trenger midlertidig botilbud. Prosent. N: 85. Hver rad i tabellen representerer ett spørsmål,og bare andel kommuner som har svart ja (kryssetav) er med i tabellen...101 Tabell7.1 Antallmidlertidigebotilbud kommunen har kvalitetsavtalemed? Prosent. N: 85...108 Tabell7.2 Andel botilbud kommunen har kvalitetsavtalemed etter kommunegrupper.prosent. N: 65...109 Tabell 7.3 Kvalitetsavtalermed en eller flere kommuner? Prosent N: 85...110 Tabell7.4 Andel tilbyderemed og uten kvalitetsavtale etter type tiltak.n: 66. Prosent....110 Tabell7.5 Tilbyderemed og uten kvalitetsavtaleetter type driver.n 66. Prosent...111 Tabell7.6 Andel tilbyderesom har hatt besøk av tilvisende instans i 2010.N: 85. Prosent...113 Tabell7.7 Besøk av tilvisendeinstans etter type tiltak. Prosent. N: 78...113 Tabell7.8 Andel tilbyderesom svarer at beboerne har tilgangpå ulikefasiliteter.prosent. N: 85...115 Tabell7.9 Døgnpris i midlertidigbotilbud. Prosent. N: 85...117 Tabell7.10 Døgnpris etter type midlertidigbotilbud. Prosent. N:85...117 Tabell8.1 Fagetat/tjeneste i kommunen/bydelen som har ansvaretfor tildelingav midlertidigbotilbud. N: 85. Prosent...123 Tabell8.2 Hvorvidt andre etater/instanser automatisk kobles inn når midlertidigbotilbud tildeles. N: 85. Prosent...124 Tabell8.3 Umiddelbarkontakt med kommunen ved utskrivelsepå dagen. Etter type tiltak.n: 74. Prosent...126 Tabell8.4 Andel kommuner som tildelermidlertidig botilbud etter vedtak.prosent. N: 85...128

9 Tabell8.5 Tabell8.6 Tabell9.1 Tabell9.2 Tabell9.3 Tabell9.4 Tabell9.5 Tabell9.6 Andel kommuner som tildelermidlertidig botilbud etter vedtak.etter kommunegrupper. Prosent. N: 77...128 Utviklingi bruk av/henvisning til midlertidig botilbud de siste tre årene etter kommunegruppe. Prosent. N: 85...129 Kommunenes og bydelenessvar på vignettene...135 Valgteløsningerfor allekommuner og for kommuner i og for kommuner i ulikekommunegrupper. Prosent. N: 62...137 Valgteløsningerfor allekommuner og for kommuner i ulikekommunegrupper.prosent. N: 62...141 Vignett C: Valgteløsningerfor allekommuner og for kommuner i ulikekommunegrupper. Prosent. N: 63...145 Vignett D: Valgteløsningerfor allekommuner og for kommuner i ulikekommunegrupper. Prosent. N: 62...149 Vignett E: Valgteløsningerfor allekommuner og for kommuner i ulikekommunegrupper. Prosent. N: 58...155

10 Sammendrag KatjaJohannessen ogevelyndyb På ubestemt tid Døgnovernattingsstederog andre former for kommunalt disponerte boliger Rapporten presenterer og drøfter funn fra en undersøkelseom bruken av og kvalitetenpå døgnovernattingsstederog andre former for kommunalt disponerte midlertidigebotilbud. Datamaterialetsom rapporten baserer seg på er innhentet gjennom en surveyundersøkelsetil 107 kommuner og en surveytil 145 midlertidigebotilbud. I tilleggtil surveyhar kommunene svart på en vignettundersøkelsesom ble sendt ut sammen med kommunesurveyen. Midlertidige botilbud Midlertidigbotilbud er sammensatt av to begreper som beggeer vagt definert i lovverkog retningslinjer.botilbudet skal tilfredsstille noen kvalitetskrav,som å kunne disponere arealene,rommene, osv. hele døgnet, mulighetfor matlagingog ivaretabasale personligebehov tilgangtil toalett, bad og holde seg med rent tøy. De midlertidigebotilbudene vi har undersøkt i denne kartleggingen kan deles inn i tre grupper: Døgnovernattingssteder Natthjem Andre former for midlertidigebotilbud I lovverkethar man ikke noen klar definisjonav hvor lengeet opphold i midlertidigbotilbud skal vare. Sakshandlingenved NAV-kontorene følger Lov om sosialetjenester og andre lover der

11 det aktuelt.allsaksbehandlinghar innslagav fagligskjønn. Dette feltet å sikre midlertidigebotilbud til klienteruten bolig er mer skjønnsbasertenn mange andre områder, noe funnene i rapporten også bekrefter og levererargumenter for. Bruken av midlertidige botilbud Allekommunegrupper unntatt den minste har henvist til midlertidigbotilbud i løpet av 2010.72 prosent av alle kommunene har henvist til tilbud i egen kommune, mens 40 prosent har henvist til midlertidigebotilbud i andre kommuner. Det er sammenheng mellom kommunestørrelseog henvisningtil midlertidigebotilbud i egen kommune. Allestorbyene/bydelene har henvist til midlertidigebotilbud i egen kommune, mens 39 prosent av kommunene i den minste kommunegruppen har henvist til tilbud i egen kommune. 35 prosent av kommunene i storbygruppen har henvist til midlertidigebotilbud i andre kommuner. Kommunegruppe 2 med 10 000 39 999 innbyggere henviser oftest til midlertidigebotilbud i andre kommuner (64 prosent). Over halvparten av kommunene oppgir å ha henvist til både kommunaleog private midlertidigebotilbud. Syvprosent oppgir kun å ha henvist til kommunalemidlertidigebotilbud, mens en av fem kommuner svarer at de kun henviser til private midlertidige botilbud. Det er hovedsakeligde minste kommunene som kun henviser til private midlertidigebotilbud. Kommuner med mer enn 40 000 innbyggerehenviseroftest til både kommunaleog private midlertidigebotilbud. Hotell/pensjonat er den typen midlertidigebotilbud flest kommuner har henvist til i løpet av 2010(61 prosent). Etter dette er det andre døgnovernattingstilbud(hospits o.l.) som brukes av flest kommuner (49 prosent). Litt under halvparten av kommunene har henvist til campingplasser.40 prosent har henvist til krisesenteri løpet av 2010.En av fem kommuner har henvist til natthjem. Det er de største kommunene som bruker natthjem mest. Det er også de største kommunene som bruker andre døgnovernattingstilbud(hospits o.l.) mest. Blant de minste kommunene er bruk av hotell/pe nsjonat og campingplasser mest utbredt.

12 64 prosent av kommunene som bruker natthjem oppgir at beboerne har enerom/familierom. 38 prosent oppgir at beboerne har et dagtilbudog 60 prosent av kommunene svarer at beboerne får tildelt plass for mer enn et døgn om gangen.den viktigste begrunnelsenfor bruk av natthjem er at det brukes når det er fullt andre steder. Over halvpartenav kommunene oppgir dette som viktigstebegrunnelse.41 prosent av kommunene som bruker natthjem, bruker dem til enkelte grupper, hovedsakeligpersoner med rusproblemer.natthjem brukes til personer i alderen25 til 55 år. Kommunene i undersøkelsenregistrererantallopphold i midlertidigbotilbud svært ulikt.med vår definisjonav opphold svarer 39 prosent av kommunene at de har registrertmindre enn 10 opphold i midlertidigbotilbud i løpet av 2010.21 prosent av kommunene har registrertmellom 11 og 50 opphold. Elleve prosent av kommunene har registrertmellom51 og 150 opphold, mens en liten andel av kommunene oppgir å ha registrertmer enn 150 opphold i midlertidigbotilbud. Over 60 prosent av tilbydernesvarerat de har hatt mindre enn 50 vanskeligstiltepersoner boende i 2010.11 prosent svarer at de har hatt mellom51 og 150 personer, og en liten andel svarer at flere enn 150 vanskeligstiltepersoner som har hatt opphold hos dem i 2010. Gruppersom oppholder seg i midlertidig botilbud De gruppene flest kommuner oppgir å ha gitt midlertidigbotilbud til er rusavhengige,personer med dobbeltdiagnose.71 prosent av kommunene svarer at personer med rusavhengighethar oppholdt seg i midlertidigbotilbud, og 58 prosent oppgir at personer med dobbeltdiagnosehar oppholdt seg i midlertidigbotilbud i 2010. Om laghalvparten av kommunene svarer at personer med kjent ellersynligpsykisklidelsehar oppholdt seg i midlertidigbotilbud. Halvparten av kommunene oppgir at unge mellom 18 og 24 har oppholdt seg i midlertidigbotilbud, mens 41 prosent svarer at barnefamilierhar hatt opphold i midlertidigbotilbud i 2010.39 prosent oppgir at økonomisk vanskeligstiltehar hatt opphold i midlertidigbotilbud. Det er ingen av tilbydernesom oppgir at de fleste som oppholder seg i tilbudet er under 24 år. Over halvpartenav tilbyderneoppgir

13 at flestepartenav beboerne er i aldersgruppene25-44 år. Fordelt på type tilbydereviser dataene at over halvparten av hotell/ pensjonat oppgir at de fleste vanskeligstiltebeboere er under 34 år. Dette gjelderfor om lag en tredel av natthjem/døgnovernatting, camping og familie/krisesenter. Nær halvpartenav natthjem/døgnovernatting svarer at flest beboere tilhører aldersgruppen35-44år. 24 prosent av tilbydernesvarer at de har hatt barnefamilierboende i løpet av 2010. Seksmidlertidigebotilbud (syvprosent av tilbyderne)svarer at de har hatt barn/unge uten følge med pårørende boende i løpet av 2010. Tilbydernesom svarer at de har hatt barn/unge under 18 år boende, er de samme som har hatt barnefamilierboende. De fleste som oppgir å ha hatt disse to gruppene boende er hotell/apartment, midlertidigromutleie og midlertidigeutleieboliger.generelt skårer tilbyderesom har hatt barnefamilierog barn/unge under 18 år boende bedre på alle mål av kvaliteti de midlertidigebotilbudene, enn alletilbyderne sett samlet.barnefamilierog unge under 24 år har en vanlig oppholdslengdepå mindre enn tre måneder i langt de fleste kommuner. Lengde på opphold i midlertidig botilbud Opphold i midlertidigbotilbud skalvære midlertidig,men det finnes ingen klaredefinisjonerav hva midlertidigskalvære. Kartleggingenviser at det er vanligerefor noen grupper å ha lengre opphold i midlertidigebotilbud enn for andre. Dette gjelder spesieltpersoner med rusavhengighetog personer med dobbeltdiagnose.29 prosent av kommunene oppgir at vanligste oppholdslengdefor personer med rusavhengigheter mer enn tre måneder. 27 prosent av kommunene oppgir også at vanligste oppholdslengdefor personer med dobbeltdiagnoseer mer enn tre måneder. Totalt 31 prosent av kommunene oppgir at de har hatt utenlandskestatsborgere i midlertidig botilbud i løpet av 2010.11 prosent oppgir at vanligsteoppholdslengdefor denne gruppen er mer enn tre måneder. For barnefamilier og unge under 24 år er det en liten andel av kommunene som oppgir at vanligste oppholdslengdei midlertidigbotilbud er mer enn tre måneder. Lengsteopphold i midlertidigbotilbud skillerseg ikkemyefra vanligoppholdslengdei svarene fra kommunene.

14 En av tre tilbydereoppgir at vanligsteoppholdslengdei tilbudet er mindre enn tre måneder. 61 prosent av tilbyderneoppgir at de beboere som har bodd der lengst, har bodd der i mer enn tre måneder. Alle familie/krisesenter og alle midlertidigebotilbud under institusjonslovgivningen svarer at lengsteopphold er mer enn tre måneder. Dette gjelderfor 77 prosent av natthjem/ døgnovernatting,halvpartenav camping og 39 prosent av hotell/pensjonat. Det er hovedsakeligtilbydereinnrettet mot spesifikkegrupper som oppgir at lengsteopphold er mer enn tre måneder. Vanligste årsakertil at personer trenger midlertidig botilbud 67 prosent av kommunene oppgir at den vanligsteårsaken til at personer trenger midlertidigbotilbud er utkastelsefra bolig. Nesten allekommunene i de tre største kommunegruppeneoppgir at dette er vanligsteårsaken til at personer trenger midlertidige botilbud. Etter utkastelsefra bolig er det flest kommuner som svarerat den vanligsteårsakentil bruk av midlertidigbotilbud er at personer bo hos venner og kjente. Andelen kommuner som oppgir dette som vanligsteårsak synkermed minkende kommunestørrelse.22 prosent av kommunene oppgir at å sove ute er den vanligsteårsakentil at personer trenger midlertidigbotilbud. 14 prosent av kommunene oppgir at løslatelsefra fengseler den vanligsteårsaken,mens konflikt i familienoppgis som vanligste årsakav 19 prosent av kommunene. Utskrivingfra institusjon oppgir 17 prosent av kommunene som viktigsteårsak.denne årsakener hovedsakeligoppgitt av de tre største kommunegruppene. Vold i familienog samlivsbrudder de kategoriene færrestkommuner oppgir som vanligsteårsak til at personer trenger midlertidigbotilbud. 13 prosent av kommunene svarer at det er andre årsaker enn de som er nevnt i skjemaet Kvaliteti midlertidige botilbud Kun syv prosent av kommunene svarer at de har kvalitetsavtaler med alletilbyderede benytter. 34 prosent svarer at de ikke har kvalitetsavtalermed noen tilbydere.25 prosent av kommunene har kvalitetsavtalemed de fleste tilbydere,og 11 prosent har kvalitetsavtalermed mindre enn halvparten av tilbyderne.i storbygruppen svarer 83 prosent av bydelene/byene at de har kvalitetsavtalemed alle/de fleste tilbydere.i den minste

15 kommunegruppener det ingen kommuner som svarer at de har kvalitetsavtalermed alle/de fleste tilbydere. Blant tilbyderneer det likemange,om lag40 prosent, som oppgir at de har kvalitetsavtalemed en eller flere kommuner som ikke har det. Det er tilbyderei kategoriene natthjem/døgnovernatting, familie/krisesenter og midlertidig botilbud under institusjonslovgivningen som oftest oppgir å ha kvalitetsavtalemed en eller flere kommuner. Det er en større andel offentligtilbyderesom har kvalitetsavtaleenn private tilbydere.over halvparten,57 prosent, av tilbyderneoppgir at de har hatt besøk av tilvisendeinstans i løpet av 2010. 90 prosent av tilbyderneoppgir at de har husordensreglersom beboerne forplikter seg til å følge.de allerfleste tilbydereoppgir at utskrivelseeller bortvisning,er en sanksjon de kan bruke ved alvorligebrudd på husordensreglene.72 prosent av tilbyderne svarer at de kan si opp/skrive ut beboere på dagen. 29 prosent av tilbyderneoppgir at beboerne kan være borte fra tilbudet en viss tid uten restriksjoner.46 prosent, svarer at beboerne kan være borte under vissebetingelser.disse betingelsenehandler mest om tidsbegrensningerog avtaltfravær. 41 prosent av tilbydernesvarer at beboerne kan ha besøk uten noen form for restriksjoner,mens nesten halvpartenav tilbyderne oppgir at beboerne kan ha besøk under bestemte betingelser. Tilbyderneoppgir hovedsakeligtre betingelserher: Besøk kun av rusfrie personer, besøk innenfor et gitt tidsrom og besøk etter avtale. Organisering av arbeidet med midlertidige botilbud Ansvaretfor tildelingav midlertidigbotilbud liggeri allhovedsak hos NAV i allekommunene. En av fire kommuner svarer at andre etater automatiskkobles inn når midlertidigbotilbud tildeles. Omtrent likemange kommuner svarer at andre etater ikke kobles inn. I 37 prosent av kommunene kobles andre etater inn i noen situasjoner.her er det store forskjellermellom kommunegruppene. Hovedparten av kommunene oppgir at de kobler inn boligkontor ellertilsvarendeinstans. En del kommuner vilogså koble inn helse- og omsorg, herunder rus og psykiatri. Nær fire av fem midlertidigebotilbud oppgir å kontakte kommunen umiddelbartnår en beboer skrivesut på dagen.

16 Over halvparten,59 prosent, av kommunene fatter alltidvedtak ved tildelingav midlertidigbotilbud. 16 prosent tildeleroftest midlertidigbotilbud etter vedtak, mens seks prosent av kommunene aldri tildelermidlertidigbotilbud etter vedtak. 41 prosent av kommunene i undersøkelsenmener at det har vært en økning i bruken av midlertidigebotilbud i løpet av de siste tre årene. Det er variasjonmellom kommunegruppene.75 prosent av kommunene i kommunegruppe1 og 15 prosent i den minste kommunegruppen mener at det har vært en økning. En tredel av allekommunene mener at bruken av midlertidigbotilbud er den samme,og 13 prosent mener at den har gått ned. Det er hovedsakeligde største kommunene som svarer at det har vært en nedgangi bruken av midlertidigebotilbud i løpet av de siste tre årene. Kommunenes praksis Kommunene ble presentert for fem vignetter som de skullesvare på. Vignettenebestår av korte saker som omhandler uliketyper klienter.kommunene er bedt om å svare på hvordan de villeha løst saken. 62 kommuner har svart på vignettundersøkelsen. VignetteA : Kvinne 35 år med datter. Kvinnen kastes ut av boligen tilkjæresten,ogoppsøker kommunen med et akutt boligbehov. Kvinnen har kvalifiseringsstønadsom inntekt. Bruker i perioder mye alkohol. Dette er en sak som majoritetenav NAV-kontorene villetatt tak i og jobbet med. Over halvparten av kommunene villevalgt krisesenterfor denne kvinnen.forskjellenemellomkommunegruppene er store, og det er de største kommunene som oftest vil gi tilbud om krisesenter.37 prosent av kommunene villetilbudt kvinnen opphold på hotell/pensjonat. 18 prosent svarer at de ville forsøkt å framskaffeen kommunalellerprivat bolig.20 av NAVkontorene sier at de vil koble inn andre instanser sliksom barnevernet. VignetteB:Mann 22 år som har sonet sin første dom. Har ingen utdanning og ingen jobb. Har tidligerebodd hos foreldre, men ønsker ikkeå flytte tilbakedit. Bruker hasj og amfetamin i perioder. Det klarestealternativetkommunene velgerfor denne personen er midlertidigbotilbud, hospits og uliketyper døgnovernatting.det

17 er hovedsakeligde største kommunene som vil tilbydøgnovernatting. Flertalletav de små kommunene vil benytte campinghytte. Noen vilogså henvisekliententil å ordne seg med familieellerbo hos venner og kjente en kort periode. Noen ytterst vil forsøke å finne en permanent leilighettil mannen. Over en tredel svarer at de villegitt en eller annen form for oppfølging,først og fremst knyttet til rusproblemer. VignetteC: Kvinneligflyktningmed fem barn. Kvinnen har bodd tre år i bosettingskommunen.flytter til ny kommune og bor i en toroms leilighet.huseier sier dem opp med to ukers varsel.har ikkehusleiekontrakt.sosialhjelpsom viktigsteinntektskilde. 39 prosent av kommunene oppgir at de villeha hjulpet kvinnen til å bli boende i leieforholdet.her viser mange NAV-kontor at de har god kjennskaptil Husleieloven.Majoritetenvillelikevelha akseptert utkastelsen.mer enn ett av fem NAV-kontor villeha valgthotell/pensjonat, retur til bosettingskommunen og/ eller en kommunalellerprivat bolig.sværtfå kommuner nevner at kvinnen bor sammen med fem barn i en toroms leilighet. VignetteD: Mann 46 år med store rusproblemer.lever av sosialhjelp.bor i kommunal bolig som han er begjærtutkastet fra om to uker. Over halvparten av kommunene svarer at de villeforsøkt å stoppe utkastelsen.ett av tre NAV-kontor vil tildelemannen en plass i midlertidigdøgnovernatting.det er sammenheng mellom tilbud om døgnovernattingog kommunestørrelse. Det er flest blant de store kommunene som vil tilbydenne formen for botilbud. En av tre kommuner redegjørfor muligelangsiktigeløsningerfor mannen. I mange av løsningenesom skisseresfor mannen ligger det en forutsetning om samarbeidmed andre aktører. VignetteE: Mann 35 år med alvorligepsykiskelidelserog kraftig rusbruk. Sover ute i skur og lignende.har ikke oppsøkt sosialtjenesten.har svært dårligpsykiskog fysiskhelse. Innleggelsepå sykehusellerannen institusjoner den mest utbredte løsningenkommunene skisserer.nesten likemange vil gi personen et tilbud i midlertidigdøgnovernatting. Brukav døgnovernattinger klart mer utbredt i de store kommunene. Noen kommuner vil gi tilbud om en form for skjermetbolig.andre kommuner skriverat

18 de ikkehar ansvaretfor denne personen da han ikkehar meldt et boligbehovtil sosialtjenesten. Funn og refleksjoner Kapitlet gir en kort oppsummeringav de mest sentrale funnene fra undersøkelsenog setter disse inn i et noe bredere perspektiv. Særligfire områder utpeker seg for videredrøfting: Mangfoldetav tilbud et heterogent felt De ulikegruppene som befinner segi midlertidigebotilbud tilbudet til de ulikegrupper Forståelsen av og innholdet i begrepet midlertidig Kvaliteti tilbudene drøftet opp mot formålet med tilbudene

19 Summary KatjaJohannessen andevelyndyb For as long as it takes Emergencyshelters and types of temporary accommodation availableto municipalauthorities NIBR Report 2011:13 The report presents and discussesfindingsfrom a study of the use and qualityof emergencyshelters and other forms of temporary accommodation availableto municipalauthorities. The data on which the report relieswere collectedthrough one surveyof 107 municipalitiesand another of 145 temporary accommodation providers.in addition to the surveys,the municipalitiesanswereda vignette surveywhich was sent together with the questionnaire. Availabilityof temporaryaccommodation The phrase temporaryaccommodation consists of two terms neither of which is clearlydefined in legislationand guidelines.temporary housing must meet certain standards, however, such as being availableto tenants day and night, facilitiesfor cooking and basic personal hygienesuch as accessto WC, baths and clean clothes. The temporary accommodation facilitieswe have investigatedfor this mapping study can be dividedinto three groups. Emergencyshelters Overnight shelters Other forms of temporary housing

20 There is no cleardefinition in the legislationspecifyingwhat temporary accommodation means in terms of duration. The duty to assist people with a temporary place to stay is enshrined in the SocialServicesAct, but the act does not specifywhat it means by temporary. This particularfield providingtemporary accommodation for homelessclients reliesmore on discretion than many other areas,something the report also confirms and provides arguments for. Use of temporaryhousing We dividethe municipalitiesinto three groups: major citieswith populations of >40,000; medium-sizedmunicipalitieswith populations of 39,999 10,000;and smallmunicipalitieswith populations of up to 9,999.In some of the analyseswe also isolate the four largestcities,oslo, Bergen,Trondheim and Stavanger. With the exception of Trondheim, we have sub-municipality-level data for these cities.with the exceptionof the group of small municipalities,allgroups requisitionedtemporary accommodation during 2010.72 per cent of allmunicipalitiesrequisitioned temporary housing in their own municipalities,while40 per cent requisitionedthe same in other municipalities.there is a correlationbetween municipalsize and referralsto temporary accommodation in own municipality.all of the major cities/submunicipalitiesrequisitionedtemporary accommodation in their own municipality,while39 per cent of the municipalitiesin the group of smallmunicipalitiesrequisitionedtemporary housing in their own municipality.35 per cent of the municipalitiesin the major city group requisitionedtemporary accommodation in other municipalities.the medium-sizedmunicipalitieswere most likely to requisitiontemporary housing in other municipalities(64 per cent). More than half of the municipalitiesreport requisitioningboth municipaland private temporary accommodation.7 per cent report requisitioningonly municipal temporary accommodation, whileone in five report requisitioningonly private accommodation.it is mainlythe smallestmunicipalitieswhich only requisitionprivate accommodation.municipalitieswith >40,000 pop. are most likelyto requisitionboth municipaland private housing.

21 Hotel/boarding house is the type of temporary shelter most municipalitiesrequisitionedin 2010(61 per cent). This is followed by other emergencyshelters(hostels and the like),a category used by most municipalities(49 per cent). Slightlyfewerthan half of the municipalitiesrequisitioned place on a camping site. 40 per cent referred homelesspersons to crisiscentres in 2010.The largestmunicipalitiesare the ones that use overnight shelters most. It is also the largestmunicipalitieswhich use other emergency shelters (hostels and the like) most. The most used alternatives among the smallestmunicipalitiesare hotel/boarding house and place on campingsite. 64 per cent of municipalitiesreport that residentshave single rooms / familyrooms. 38 per cent report that residents have daytimeaccessand 60 per cent of the municipalitiessay that residents are givenaccommodation for more than a day at a time. The most important reason for requisitioningemergencyshelter is that the other placesare full.more than half of the municipalities givethis as the most important reason. 41 per cent of the municipalitieswhich use emergencyshelters use them for specific groups, mainlypersons with substance dependencyproblems. Emergencyshelters are used for persons in the age-group25 55. The municipalitiesin the surveyuse highlydivergentmethods of recordingthe number of staysin temporary accommodation.39 per cent of the municipalisesaythey recorded fewer than ten stays in temporary housing in 2010.21 per cent of the municipalities recorded between 11 and 50 stays.11 per cent of the municipalities recorded between 51 and 150 stays,whilea smallpercentage recorded more than 150 stays in temporary housing. More the 60 per cent of the providers report havinghad fewer than 50 persons with acute needs residing in 2010.11 per cent report havinghad between 51 and 150 persons, and a small percentagereport more than 150 persons with acute needs residing in temporary accommodationin their municipalitiesin 2010. Groups that use of temporaryhousing The groups most municipalitiesreport providing temporary accommodation for are persons with substance dependencyand persons with a dual diagnosis.in 71 per cent of the municipalities persons with substance dependencywere put up in temporary

22 accommodation,and in persons with a dual diagnosisin 58 per cent of the municipalitiesin 2010.About half of the municipalities report that persons with known or visiblemental health problems stayedin temporary accommodation.half of the municipalities report that young people aged 18 24 stayedin temporary accommodation,while41 per cent report havinghad familieswith children stayingin temporary housing in 2010.39 per cent report havinghad persons in acute economic distress stayingin temporary accommodation. Staysby persons under 24 do not represent the majorityof total staysin any of the municipalities.the majorityof residents in more than half of the municipalitiesare in the age-group25 44. Divided among types of providers, the data show that the under- 34s make up the majorityof distressedlodgersin the hotel/ boarding house category.this appliesto about a third of the overnight shelter/emergency shelter, camping and family/ crisiscentre categories.nearlyhalf of the overnight shelter/ emergencyshelter providers tell us that most of their lodgers belong to the age-group35 44. 24 per cent of providers report havinghad familieswith children residingin temporary accommodation in 2010. Sixtemporary housing facilities(7 per cent of the providers) say they had children/adolescents lodgingwithout carers during 2010.The providers who put up children/adolescents under 18 in temporary accommodation are the same as had familieswith children in temporary accommodation. The majorityreporting having provided lodgingsfor these two groups are hotel/apartment, temporary boarding room, and temporary rented dwellings.in general,providers who had familieswith children/adolescents under 18 stayingin temporary accommodation score better on all counts on the standard of the temporary facilities,than all providers put together. Familieswith children and young people under 24 usuallystay less than three months in temporary housing. Length of stay in temporaryaccommodation Staysin temporary accommodation are supposed to be temporary,but there are no clear definitionsof how temporary should be understood. The surveyshows that some groups stay longer in temporary accommodation than others. This is particularlythe case for people with substance dependencyand

23 people with dual diagnoses.29 per cent of the municipalitiesreport the prevailinglength of stay for people with substance dependency is in excessof three months. 27 per cent of the municipalitiesalso givemore than three months as the commonest length of stay for persons with dual diagnoses.altogether,31 per cent of the municipalitiesreport havinghad non-norwegian nationalsin temporary housing during the course of 2010.11 per cent report more than three months as the commonest length of stay for this group. For familieswith childrenand young people under 24, a smallproportion of the municipalitiesreport more than three months as the prevailingduration of stay in temporary accommodation.the longest stayin temporaryhousing is not appreciablydifferent from usual duration in the responses from the municipalities. For one in three providers the prevailinglength of stay in temporary housing is less than three months. 61 per cent of providers report more than three months as the longest stays.all family/crisiscentres and all temporary accommodation pursuant to legislationapplicableto institutionalcare note more than three months as the longest length of stay.this appliesto 77 per cent of overnight shelter/emergencyshelter category,half of the camping categoryand 39 per cent of hotel/apartment category.it is mainlyproviders targetingspecificgroups that report over three months as the longest stays. Commonest reasons people need temporaryhousing 67 per cent of the municipalitiesreport evictionas the main reason for people needing temporary accommodation.nearlyall of the municipalitiesin the three largestgroups of municipalitiescite this as the prevailingreason. Followingeviction,the next commonest reason for needingtemporary housing accordingto the majorityof the municipalitiesis because people are stayingwith friends and acquaintances.the proportion of municipalitiesgivingthis as the commonest reason declineswith decliningmunicipalsize.22 per cent of the municipalitiescite sleeping rough as the commonest reason for needing temporary accommodation.14 per cent of the municipalitiescite releasefrom prison as the commonest reason, whilefamilyconflicts provide the commonest reason for 19 per cent of the municipalities.discharge from an institution is given by 17 per cent of the municipalitiesas the most important reason,

24 and mainlyby the largestmunicipalities.domestic violenceand breakdownof relationshipsare the categoriesleast likelyto be mentioned by the municipalitiesas the commonest cause of people requiringtemporary shelter. 13 per cent of the municipalitiesgive other reasons than those specifiedin the questionnaire. Standardof temporaryaccommodation Only 7 per cent of the municipalitieshave entered into quality assuranceagreementswith all of their accommodation providers. 34 per cent say they have no qualityassuranceagreementswith any of their providers. 25 per cent of the municipalitieshave quality assuranceagreementswith most providers,and 11 per cent with fewer than half of their providers. In the major city group, 83 per cent of the cities/sub-municipalitiesreportedly have quality assuranceagreementswith all/most providers. In the group with the smallestmunicipalities,none of the municipalitieshave quality assuranceagreementswith all/most of their providers. Among the providers, there are as many, about 40 per cent, who say they have a qualityassuranceagreementwith one or more municipalitieswhich do not in fact have one. The providers in the categories overnight shelter/emergency shelter, family/crisis centres and temporary accommodation pursuant to legislation applicableto institutionalcare are most likelyto report having a qualityassuranceagreementwith one or more municipalities.a largerproportion of public providers have qualityassurance agreementsthan private providers. More than half, 57 per cent, of providers report havingbeen visitedby the requisitioningauthority during 2010. 90 per cent of providers have house rules which residents are obligedto follow.the great majorityof providers cite discharge/ expulsionas an availablesanction for serious violationsof the house rules. 72 per cent of the providers say they can ask residents to leave/discharge them without notice. 29 per cent of providers report that residents can be awayfrom the facilityfor a certain time without restrictions.46 per cent say that residents can be awayfrom the facilityunder certain conditions. These conditions tend to deal with duration of absence and its arrangement in advance.41 per cent of providers say residents are allowedto have visitorsunder certain conditions. The providers mainlyreport three conditions here. Visitorsmust be sober, stay no longer than

25 the stipulatedtime, and the visitshould be arranged with the provider beforehand. How the work on temporaryhousing provision is organised The responsibilityfor allocatingtemporary housing liesprimarily with the NorwegianLabour and WelfareOrganisation(NAV) in everymunicipality.one in four municipalitiessay other agencies are automaticallybrought in whenevertemporary housing is allocated.about the same number of municipalitiessaythat other agenciesare notautomaticallybrought in. In 37 per cent of the municipalities,other agenciesare brought in in some circumstances.there are significantdifferencesamong the groups of municipalitieson this point. Most of the municipalitiesreport notifyingthe housing office or corresponding body. Some municipalitiesalso notify health and care services,including substance abuse and psychiatricservices. Nearlyfour in five temporary housing facilitiesreport notifyingthe municipalityimmediatelywhen they ask a resident to leavethe same day. More than half, 59 per cent, of the municipalitiesalwaysallocate temporary housing on the basis of an administrativedecision.16 per cent allocatetemporary housing usuallyafter makingan administrativedecision,though 6 per cent of the municipalities never allocatetemporary accommodation on the basis of an administrativedecision. 41 per cent of the surveymunicipalitiesbelievethere has been a rise in the use of temporary accommodation over the past three years.there is variationamong the groups of municipalities.75 per cent of the municipalitiesin group 1 and 15 per cent in the group with the smallestmunicipalities believesuch a rise has taken place.a third of all municipalitiesbelievethe use of temporary accommodation is the same, while13 per cent believeit has declined.that a declinein the use of temporary housing over the past three yearshas taken place is something the largest municipalitiesare more likelythan the others to believe. Municipal practices The municipalitieswere givenfive vignettesto fillin. The vignettes consist of short cases involvingdifferent types of client.the

26 municipalitieswere asked to say how they would have gone about solvingthe problem. 62 municipalitiescompleted the vignette survey. VignetteA : Female,35, with daughter. The women is thrown out of her male partner shome. Facing imminent homelessnessshe gets in touch with the municipalauthorities.the woman sonly income is a government training allowance.bingedrinker. This is a situation most NAV officessaythey would take seriously and attempt to alleviate. More than half of the municipalities would have requisitiona crisiscentre place for this women. There are significantdifferencesbetween the groups of municipalities, and it is the largestmunicipalitieswhich are most likelyto offer a place at a crisiscentre. 37 per cent of the municipalitieswould have offered the woman a room at a hotel/boarding house. 18 per cent saythey would have tried to get hold of a municipalor privatelyowned dwelling.20 per cent of the NAV offices said they ask for assistancefrom other servicessuch as the child welfare agency. VignetteB: Male,22, end of his first criminalconviction.has no qualifications/skillsand no job. Used to live with parents, but has no wish to move back with them again.uses cannabis and amphetamineoccasionally. The clearestoption selectedby the municipalitiesfor this person is temporary housing, place in a hostel, and various types of emergencyshelter. A place at an emergencyshelter is what the largestmunicipalitiesare most likelyto offer. Most of the small municipalitieswould allocatea place in a cabin on a camping ground. Some would have told the client to make arrangements with familyor friends/acquaintances as a provisionalsolution. A very smallminoritywould have provided some sort of aftercare, mainlyin connection with the client ssubstance abuse problem. VignetteC: Female refugeewith five children.the woman livedin a resettlement municipalityfor three years.moved to a new municipalityand livesin a rented two-room flat. The landlord givesthem two weeks notice. She has no tenancy contract. Main income is socialassistance.

27 39 per cent of the municipalitiessay they would have worked to let the women stay on as a tenant in her present accommodation. On this point, many NAV officesdemonstrate detailedunderstanding of the TenancyAct. The majoritywould neverthelesshave accepted the eviction.more than one in five NAV offices would have offered places at a hotel/boarding house, a return to the resettlement municipalityand/or municipalor private housing. Veryfew municipalitiesmention that the women is livingtogether with five childrenin a two-room flat. VignetteD: Male,46, severe substance abuse problems. Liveson socialassistance.livesin municipalaccommodation but has been served with a two-weekevictionorder. Over half of the municipalitiessay they would have attempted to halt the eviction.one in three NAV offices would allocatea temporary place at an emergencyshelter. There is a correlation between offers of an emergencyshelter and municipalsize.it is mostlythe largermunicipalitieswhich offer this form of housing provision.one in three municipalitieswould assesslonger-term options for the man. Manyof these options would require collaborationof other actors. VignetteE: Male,35, severe mental health problems and serious substance abuse. Sleepsrough in sheds and the like.has not contacted the socialservices.very poor mental and physical health. Getting the man admitted to hospital or other form of institution is what most municipalitiesoffer. Nearlyas many would offer the person a temporary place at an emergencyshelter. This is clearly the more prevalent option for the largemunicipalities.some municipalitieswould offer a form of shelteredhousing.some municipalitiesdeny havingany responsibilityfor this person since he has not registeredhousing needs with the socialservices. Findings and reflections The chapter givesa brief summaryof the most important findings from the study and places them in a somewhat wider perspective. Four areas in particularwould appear to callfor further discussion: The varietyof availableoptions a heterogeneous field

28 The groups that make use of temporary accommodation provisionsfor the individualgroups Understandingand content of the term temporary Qualityof accommodation provided discussedin light of the interventions purpose

29 1 Innledning Midlertidigbotilbud er en samlebetegnelsepå ulikeformer for losji og innkvarteringsom tilbyspersoner uten et sted å bo. Midlertidig botilbud konstituerer et ulendt terreng. Formålet med denne rapporten og prosjektet er å lageet kart over dette ulendte og diffuse- terrenget.om vi forflytteross fra metaforene og over til det konkrete: Denne rapporten byggerpå en undersøkelseom bruken av midlertidigebotilbud i norske kommuner og hva disse tilbudene består i. Det finnes ingen definisjonav eller bestemmelse om hva et midlertidigbotilbud er. Midlertidigbotilbud er institusjoneltforankret i lovverketsom påleggerkommunen å skaffeet tilholdsstedtil personer og husstander som er uten tak over hodet, men lovverketgir ingen beskrivelseav ellerklare retningslinjerfor tilbudet. Historisk føyer midlertidigebotilbud seg inn i rekken av skiftende betegnelserpå anstalter og institusjonersom har huset uteliggere, hjemløse,husville,boligløse,osv. opp gjennom tidene. På samme måte som gruppene av boligløsehar skiftet navn, har også anstaltene de har vært innkvartert i gått under ulikebetegnelser.i flere hundre år ble boligløseinnlosjert eller internert i arbeidshus, arbeidshjemog tvangsarbeideranstalter.disse anstaltene var ofte bebodd av flere grupper som hadde havnet der av høyst ulike årsaker.beboerne kunne favne tiggere,prostituerte, tyver,psykisk syke,drukkenbolterog voldsmenn,med andre ord en blandingav verdige og uverdig trengende (f.eks.midré 1988).Én ting hadde de felles;allevar fattige. Den juridiskeforankringenav arbeidsanstaltenefinner vi i mange århundrer med fattigforordningerog senere fattiglover.i 1900 ble fattiglovenfra midten av 1800-talletendret og samtidigble Løsgjengerlovenvedtatt. Med Løsgjengerlovenble skilletmellom verdigeog uverdigetrengende tydeligmarkert og loven