MULTICONSULT. VTF Vårmøte 2008 Filterproblematikken praktiske erfaringer fra Rottenvik. Richard Duncumb. kompetent - kreativ - komplett

Like dokumenter
Filterproduksjon med slagknusar

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene

ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE

Bilag til dokument nr : A B - CC Entreprise: 03 Grunnarbeider Dato : Bilag: Kapittel: - Side: 03-1

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Elvepromenade Sandvika April Eiendom Prosjekt

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBLs vårmøte Retningslinjer for fyllingsdammer Egil Hyllestad

ARADREN DRENSRØR MED TYKKE FILTRE PLM: Pre-wrapped Loose Material

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Realitet. Vi ble anmeldt for forurensning

Leggeanvisning for plastrør

Fv.91 Breivikeidet bru(er) Geoteknikk / Artesisk utstrømming forts.

Fægfjordholmen Deponi

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Veileder for fyllingsdammer

Materialer i vegbygging

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen

Materialer i vegbygging

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Materialer i vegbygging

Vurderinger av fundamenteringsforhold

HP Anlegg og Prosjektledelse AS

Viktige moment ved drenering:

Regler for klassifisering av jord Klassifisering i felt

DET ER IKKE, DET DU SER...

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

TNO Institute of Environmental and Energy Technology (TNO institutt for miljø- og energiteknologi)

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

MARKDAG I STEIGEN Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

OPPDRAGSLEDER. Jan Inge Claudius OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning i Skytterdalen

Installasjonsveiledning. Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

NOEN FAKTA OM SCANIA FILTERE

VURDERING/RISIKOVURDERING

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Utslipp av renset gråvann 10 m. Gråvannsrenseanlegg

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

Instrumentering, overvåking og kontroll av filterspyling. Erfaringer fra Hindalsrøra vba 13.desember 2017

Ny RIF-veileder: Bygningsfysikk i byggeprosjekter

Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad

Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn

NOTAT TEMANOTAT GRUNNFORHOLD

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

10 tips for å redusere energikostnadene til produksjon

OSLO LUFTHAVN AS BA - VA Verksted og kontor adm. bygn.

NOTAT Setningsforhold Storvatnet

Små dammer. Veileder for planlegging, bygging og vedlikehold. Grethe Holm Midttømme (red.)

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

TEKNISKNOTAT. Asplan Viak AS Skien v/ Lars Krugerud. Kopi: GrunnTeknikk AS

Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019

Erfaringer med tildekking av forurenset sjøbunn

ODIN GVR-2. Monteringsinstruks ODIN GVR-2 gråvannsanlegg.

Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

L-PAK 250. En kompakt stasjonær høyvakuumenhet med høy filtreringseffektivitet og forbedret fleksibilitet

Fagdag There s no compromise on quality

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

ODIN GVR-1. Monteringsinstruks ODIN GVR-1gråvannsanlegg.

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap.

Filtralite Air. Filtralite Air LUFTBEHANDLING. Effektiv luktfjerning

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars Eiendom Prosjekt

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Avgangsforbedring og avgangsminimalisering

Figur 1. Utsnitt av forslag til reguleringsplan. I områdene BB1 og BB2 som er vist i gul farge, er det planlagt blokkbebyggelse.

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

Utskifting av løsmasser i forbindelse med opparbeidelse av gravlunder

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

ABC om ridebunner en teoretisk innføring med praktiske tips SEMINAR 3

Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram

Varige veger Arbeidspakke Vegdekker Utfordringer og planer

Styr unna disse varmepumpetabbene

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

TN Trondheim kommune. Renere havn Prosjektering av tiltak Mari Moseid Mari Moseid Espen Eek / Kyrre Emaus

GI PRIS PÅ FØLGENDE ARBEID (priser ekskl. moms) enhet mengde

Endring av tillatelse til utfylling av næringsarealer i Gunneklevfjorden, Porsgrunn kommune

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

Regn, regn, gå din vei. Permeabelt dekke 1

Rensesystemer i nedbørfelt

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012

Søknad om tillatelse til mudring og dumping Napp havn supplerende opplysninger

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

Transkript:

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett VTF Vårmøte 2008 Filterproblematikken praktiske erfaringer fra Rottenvik Richard Duncumb Dato: Side: 1

Innhold Hvorfor filter? Gamle og nye krav Erfaringer fra filterproduksjon ved Rottenvik Konklusjoner og tilbakemeldinger om filterkravene Dato: Side: 2

Hvorfor filter? Filteret skal hindre utvasking av finstoff fra basis materialet. Det skal være finkornet nok til å hindre utvasking av fine partikler gjennom hulrommene i filteret og grovt nok til å være fritt drenerende sammenliknet med basis materialet Manglende eller dårlig filter øker risikoen for internerosjon. Internerosjon er nest hyppigst årsak til dambrudd i fyllingsdammer. Flere eksempler av internerosjon i Norge men heldigvis ingen dambrudd på større dammer Risikoen for internerosjon også betinget av hydraulisk gradient Dato: Side: 3

Gamle og nye filterkrav Behov for filter er kjent nesten like lenge som man har bygget fyllingsdammer Krav til filter inkludert i damforskriftene i 1981 Revidert filterkrav allerede presentert i EnFo publikasjon Indre erosjon i fyllingsdammer 1998 - basert på internasjonal erfaring / forskning Inkludert som nye filterkrav i retningslinjen for fyllingsdammer 2006 Dato: Side: 4

Nye fyllingsdammer ved Rottenvikvatn Dato: Side: 5

Rottenvik kjernematerial gamle og nye filterkrav Dato: Side: 6

Sammenlikning av kravene Nye krav ikke nødvendigvis strengere i mange tilfeller tillater de nye kravene grovere filtermaterial enn de gamle, men. Velgraderte filtere ikke tillatt lenger på grunn av faren for separasjon ved utlegging Kravene til finstoff innhold er skjerpet Kravene til homogenitet gjør at mindre variasjon er tillatt i filteret Dato: Side: 7

Erfaringer fra filterproduksjon ved Rottenvik Entreprenøren hadde lite erfaring med dambygning og var for optimistisk Fjellet som var tilgjengelig bestod av fyllitt Etter mislykket forsøk på å harpe filtermaterial fra morenemasser kjøpte entreprenøren en ny knusemaskin for prosjektet Dessverre fikk vi ikke anledning til å revidere spesifikasjonen før maskinen var allerede på plass Spesifikasjonen viste seg å være ikke optimalt for filter produksjon Dato: Side: 8

Knusemaskin BL Pegson Metrotrak 900 x 600 Dato: Side: 9

Spesifisert produkt for 40 mm spalteåpning vs filterkrav Dato: Side: 10

Muligheter for bearbeiding av knuste masser Fjerning av grove masser ved screening (forsøkt) Grove masser screenes ut Mye vrakmasser Prosentmessig økning av finstoff innholdet Fjerning av fine masser ved vasking (ikke forsøkt) F.eks flotasjons anlegg, vasking i elv eller innsjø! Spyling ved utlegging sannsynligvis ikke særlig effektiv? Vanskelig å gjøre på en miljøvennlig måte! Bedre å knuse til riktig størrelse Dato: Side: 11

Filter som produsert Dato: Side: 12

Steinreir i filteret Dato: Side: 13

Permeabilitetsforsøk i filteret Dato: Side: 14

Fiberduk som filter Brukt på de mindre dammene ved Rottenvik Lett å skade under utleggingen. Krav må stilles til material under og over Har en tendens til å gå tett. Kan ha konsekvenser for stabilitet Levetid? Går ikke mer inn på det nå Dato: Side: 15

Konklusjoner Nye filterkrav er ikke særlig nye. Ikke alltid strengere men økt krav til finstoff innholdet og velgraderte filtrer er ikke lenge tillatt Korngradering av masser som produseres av knusemaskiner er relativt forutsigbart. Dårlig fjell øker finstoff innholdet, men ellers har mindre effekt enn man en vil kanskje tro? Bedre å få ned kornstørrelse ved knusing enn ved screening. Mindre vrakmasser og mindre finstoff Sjekk spesifikasjoner nøye. Helst prøvekjøre før mobilisering! Kontraktuelt kan det være entreprenørens problem, men i praksis vil alle lide Nitidig kontroll under byggingen nødvendig for å sørge for at avvik blir avdekket fortest mulig Vasking kan være en måte å redusere finstoff innholdet men utslipp av sedimenter i vannet er et problem Noe finstoff (inntil 10%??) sannsynligvis har ingen konsekvenser for filterets funksjon Hydraulisk gradient viktig. For lave dammer bør det kunne lempes noe på kravene hvor hensiktsmessig Dato: Side: 16