1 BARRE AV EDELMETALL OG FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING Oppfinnelsen vedrører en barre av edelmetall, eksempelvis gull, sølv, platina, palladium eller legeringer av disse, og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik barre (se f.eks. WO 00/16932). Teknikkens stand Doserbare tanngullmaterialer er å få i handelen som små plater, hvor de små platene er oppnådd ved fremstilling av identiske avsnitt fra en valset gull-tynnplate. Gulltynnplaten ble fremskaffet ved utvalsing av en legert gullbarre, beskrevet slik i DE 04 060 7 A1. Ved fremstillingen av gullbarrer i små stykker, altså 1 gram, gram, gram er det kjent å prege inn vekten, produsenten, metallets renhet og metallet i hver enkelt barre. Barrer av edelmetall i små stykker er riktignok populære hos investorer, men enkeltvis dyre å fremstille i forhold til metallprisen. Fremstilling av oppfinnelsen Oppfinnelsens grunntanke består i at det i stedet for mange, enkeltstående småbarrer som hver har en forhåndsgitt masse mk, fremstilles flere slike småbarrer på én gang fra en plate eller fra en barre med en masse mb, og denne platen eller denne barren deles da helt eller delvis fra hverandre stofflig for utforming av småbarrene, hvor småbarrene er anordnet i en n x m-anordning med n, m 2. På grunn av n x m x mk fremkommer altså til sammen barrens masse mb. Ved at det først fremstilles en barre i form av en plate med en nominell masse mb, som deretter, eksempelvis ved preging, blir delt opp i mange småbarrer som ved behov skal løsnes fra hverandre, henholdsvis fra en bærer uten bruk av verktøy, lar både fremstillingskostnadene seg redusere og håndteringen av småbarrene seg forbedre. 2 Oppfinnelsen vedrører derfor en barre av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, med en masse mb, hvor barren er delt opp i n x m småbarrer, hver med
2 en forhåndsgitt masse mk, hvor n, m i hvert tilfelle er et naturlig tall 2. Mellom de innbyrdes umiddelbart tilstøtende småbarrene finnes det en stofflig forbindelse, slik at småbarrene er fast forbundet med sine umiddelbare naboer. Den stofflige forbindelsen kan eksempelvis være utformet i form av en bro eller et forbindelsesmellomstykke. Den stofflige forbindelsen kan på fordelaktig vis oppvise en bruddanvisning. Forbindelsens bøyefasthet er da fortrinnsvis så stor at en bøyning under påvirkning av tyngdekraften unngås, og høyst så stor at en ødeleggelse av den stofflige forbindelsen er mulig ved bøyning eller brekking for hånd. I tillegg til den stofflige forbindelsen, eller alternativt til denne, kan det på en underside av barren være anbrakt et bærermateriale, slik at det i stedet for en stofflig forbindelse med eller uten bruddanvisning kan foretas en fullstendig gjennomdeling ved fremstillingen av småbarrene fra en barre eller fra en plate. Den stofflige forbindelsen kan fordelaktig være en del av en fordypning som er tildannet i barren. Det kan da være utformet en fordypning på en overside og en motsatt liggende fordypning på en underside, og den stofflige forbindelsen kan befinne seg i avstand fra oversiden og fra undersiden av barren. Fordypningen kan være utformet som rille. En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en barre av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, med en masse mb, som er delt opp i n x m småbarrer, hver med en forhåndsgitt masse mk, hvor n, m i hvert tilfelle er et naturlig tall 2, og hvor det på en underside av barren er anbrakt en bærer, og hvor småbarrene er fullstendig frie mot de tilstøtende småbarrene på omkretssiden og er festet utelukkende til bæreren. 2 Småbarrene kan fordelaktig være avdelt fra hverandre ved hjelp av en fordypning som trenger gjennom barren frem til bæreren. Spesielt fordelaktig er det dersom fordypningen er preget inn, da en økonomisk fremstilling hermed er mulig. En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av en barre med en masse mb av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, hvor barren i et fremstillingstrinn deles opp i n x m småbarrer, hver med en forhåndsgitt masse mk, hvor n, m i hvert tilfelle er et naturlig tall 2, hvor det mellom de innbyrdes umiddelbart tilstøtende småbarrene finnes en stofflig forbindelse.
3 Den stofflige forbindelsen kan være utformet som en del av en fordypning. Enda en ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av en barre med en masse mb av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, hvor barren i et fremstillingstrinn blir forbundet med en bærer og i et videre fremstillingstrinn deles opp i n x m småbarrer, hver med en forhåndsgitt masse mk, hvor n, m i hvert tilfelle er et naturlig tall 2, hvor småbarrene blir fullstendig frie på omkretssiden mot de tilstøtende småbarrene og er festet utelukkende til bærermaterialet. Barren kan fordelaktig være preget for oppdelingen i småbarrer. Enda en ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av en barre med en masse mb av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, hvor et kontinuerlig edelmetallbånd blir valset i en samsvarende tykkelse og blir tilført trinnvis i en omformingsinnretning og båndet etter en omforming blir skjøvet videre. Ved omformingen blir det kontinuerlige båndet delt opp i en rad av n x 1 småbarrer, hver med en forhåndsgitt masse mk, hvor n er et naturlig tall 2, og hvor det mellom innbyrdes umiddelbart tilstøtende småbarrer og det kontinuerlige båndet gjenstår en stofflig forbindelse. På denne måten oppstår det en kontinuerlig forbundet barre. I tillegg oppviser det kontinuerlige båndet en bredde B som er større enn bredden b til den barren som skal fremstilles, slik at det ved omformingen av det kontinuerlige båndet i tillegg til barren oppstår en utragende rand. Dersom det ved omformingen skjer en automatisk fraskilling av randen, kan det etter en fremstilling av et ønsket antall rekker skje en fraskilling fra det kontinuerlige båndet, og den ferdige barren foreligger da. 2 Dersom det omformede, kontinuerlige båndet for fremstillingen av barren etter et forhåndsgitt antall rader blir skilt fra i området ved den stofflige forbindelsen mellom en rad og det kontinuerlige båndet, kan den ønskede barren dannes. Den småbarren som dannes ved omformingen, kan fordelaktig påføres skrift samtidig. Kort beskrivelse av tegningene På tegningene er det fremstilt utførelseseksempler på oppfinnelsen, hvor Fig. 1 viser en barre av edelmetall i form av en plate med 4 x 3 småbarrer; Fig. 2 viser en detalj fra fig. 1; Fig. 3 viser et delsnitt langs linjen AA på fig. 2;
4 Fig. 4A til 4D viser ulike former på en stofflig forbindelse mellom småbarrene i en plate; Fig. A til D viser ytterligere former på en stofflig forbindelse mellom småbarrene i en plate; Fig. 6 viser småbarrer anordnet på en bærer uten stofflige forbindelsessteder; Fig. 7 viser et kontinuerlig bånd med småbarrer fremstilt i snitt; Fig. 8 viser et planriss av det omformede kontinuerlige båndet fra fig. 7; Fig. 9 viser kanter på et verktøy for fremstillingen av småbarrer Utførelseseksempler på oppfinnelsen På fig. 1 er det vist en barre 1 av edelmetall i form av en plate med 4 x 3 småbarrer 2, 3. For denne ble det først fremstilt en ikke vist barre i form av en plate med en nominell masse mb. Bearbeidingen av barren for fremskaffing av mange småbarrer 2, 3 kan skje ved omforming som eksempelvis preging, og det nettopp med en omforming som en pregeprosess hvor også angivelsene 4 over småbarrene 2, 3, nemlig en produsentlogo, massen og renheten, blir fremstilt, slik at fremstillingen da kan skje i én eneste arbeidsoperasjon. I utførelseseksemplet er som angivelse 4 massen angitt med 1, hvilket betyr 1 g. Som det er fremstilt i detalj på fig. 2, ble det gjennom omformingsprosessen ved forhåndsgitte avstander påført fordypninger i form av riller i barren 1, hvilke klart synlig avgrenser én enkelt småbarre 2 fra de tilstøtende småbarrene 3. Rillenes posisjon i barren 1 er valgt slik at de småbarrene 2, 3 som avgrenses av rillene, oppviser den ønskede massen. 2 Barren kan før omformingsprosessen fortrinnsvis oppvise en forhåndsgitt jevn tykkelse, slik at omformingen av barren kan foretas med ett eneste pregeverktøy, og massen for småbarrene 2, 3 oppnås nøyaktig nok, altså innenfor de tillatte toleransene. Slik en barre kan fremstilles som plate, blir det i eksemplet forklart en fingullbarre med en masse på 0 g, som blir delt opp i 0 småbarrer, hver på 1 g. Til dette formålet blir et kontinuerlig tynnplatebånd av 99,99 % fingull valset ut til en på forhånd beregnet tykkelse. Av dette båndet blir det stanset ut plater som hver er 0 g. Disse platene blir i ett arbeidstrinn preget slik i en pregemaskin, som allerede er kjent for pregingen av mynter på lignende vis, at det oppstår fordypninger i form av riller
mellom de enkelte småbarrene, og at produsentlogoen, vekten og renheten preges inn på hver enkelt småbarre på 1 g. Fordypningene, ' utformet som riller kan utføres så tynne at det fortrengte materialet bare gir en sammenligningsvis liten vulst på sidene, hvilken imidlertid straks kan avflates igjen gjennom pregeprosessen på flatene, dersom det er ønskelig. Tynn betyr i denne sammenhengen at fordypningens bredde er mindre enn dens dybde og fortrinnsvis er høyst 0 % av dybden. Fig. 3 viser et delsnitt langs linjen AA på fig. 2, og det vil kunne ses at fordypningene ikke går tvers gjennom hele platen, men at det er utformet en rille som utgår fra en overside 6 i retning mot en underside 7, hvor den stofflige forbindelsen 8 består i form av et forbindelsesmellomstykke, se senere fig. 4A-4D, eller en bro, se senere fig. A-D. Den stofflige forbindelsen 8 i fordypningen kan da være utformet på forskjellig vis, slik det eksempelvis er vist på fig. 4A-4D og A-D. På fig. 4A er sidevegger 9, i fordypningen som bare er påført fra platens overside, i det vesentlige innbyrdes parallelle og på tvers av oversiden 6 og undersiden 7 av platen, hvorved en bunn 11 i fordypningen er plan og strekker seg parallelt med undersiden 7. Bunnen 11 er da en del av forbindelsesmellomstykket i den stofflige forbindelsen 8 mellom de innbyrdes tilstøtende småbarrene 2, 3. I motsetning til på fig. 4A, er på fig. 4B bunnen 11 i fordypningen utformet avsmal- nende mot undersiden, slik at det i bunnens 11 største dybde er utformet en bruddanvisning 12 på grunn av forbindelsesmellomstykkets minste tverrsnitt. 2 Med en bruddanvisning 12 lar den stofflige forbindelsen 8 i fordypningen seg ved behov løsne uten anvendelse av verktøy, og småbarrene kan bli skilt fra hverandre. På grunn av bruddanvisningens kjente posisjon sikres dermed en planmessig fordeling av massen. På fig. 4C er sideveggene i fordypningen som er påført bare fra platens overside 6, utformet skrått innløpende mot bunnen, hvorved bunnen 11 i fordypningen er utformet spisst avsmalnende, slik som på fig. 4B. Derved fremkommer det en bruddanvisning 12. I tverrsnitt fremkommer det for fordypningen en utstrekning med to forskjellige åpningsvinkler, hvor bunnens 11 åpningsvinkel er større enn sideveggenes 9, åpningsvinkel.
6 På fig. 4D er sideveggene utformet som på fig. 4C, mens bunnen 11 derimot er utformet rundet, omtrent som renne. Bruddanvisningen 12 ligger også her i området med forbindelsesmellomstykkets 8 minste tverrsnitt. På fig. A-D er det fremstilt ytterligere former på en stofflig forbindelse 8 til dels med bruddanvisning 12 mellom småbarrene 2, 3 i en plate, hvilke skiller seg fra dem på fig. 4A-4D ved at den stofflige forbindelsen er anordnet i en fordypning, ' påført både fra oversiden 6 og fra undersiden 7. I dette tilfellet blir materialet fortrengt både på oversiden 6 og på undersiden 7, og kan om ønskelig avflates i pregeoperasjonen. På fig. 6 er platen 1 anordnet med sin underside 7 på en bærer 13 og forbundet med denne eksempelvis ved klebing, slik at det selv etter en fullstendig atskillelse av småbarrene, som derved altså er uten stofflig forbindelsessted seg imellom, er gitt en sammenholding. Den stofflige atskillelsen kan skje gjennom påføring av en fordypning i form av en rille, hvor fordypningen utgår fra oversiden 6, altså på siden av platen beliggende motsatt av bæreren 13. Som bærer 13 kommer det eksempelvis på tale en bæreplate som er belagt med en gummiering 14 lignende den på klistremerker, fra hvilken de enkelte småbarrene 2, 3 lett lar seg løsne uten at det blir igjen klebespor på småbarrene 2, 3. Bæreplaten kan bestå av enten tykkere papir, en kartong eller kunststoff. Småbarrene 2, 3 lar seg da løsne enkeltvis eller flere sammen fra bæreren; de øvrige småbarrene som ikke er løsnet, blir værende på bæreren 13 og kan igjen håndteres samlet. 2 I en ytterligere utførelsesform fremstilt på figurene 7-9 blir barren 1 fremstilt slik at det med utgangspunkt i et kontinuerlig bånd 21 av 99,99 % fingull utvalset til en forhåndsberegnet tykkelse t, fremstilt i snitt på fig. 7, skjer en trinnvis omforming av det kontinuerlige båndet 21 under utforming av småbarrene. Det kontinuerlige tynnplatebåndet 21 som ligger på et bord, blir da ført til en omformingsstasjon 22, og i et omformingstrinn blir det fremstilt småbarrer 2 som oppviser en stofflig forbindelse, i hvert tilfelle ved bunnen av en fordypning utformet som rille, med en småbarre 3 fremstilt i det forrige omformingstrinnet og i tillegg også med det ennå ikke omformede kontinuerlige båndet 21. Fordypningen utformet som rille blir fremstilt med en skarp kant 22.1; en ytterligere skarp kant 22.2 er vist for ikke fremstilte riller i tilførselsretning 24. Som det kan ses av planrisset på fig. 8, er småbarrene 2, 3 i hvert tilfelle anordnet i
7 en rad 23, 23.1 på tvers av det kontinuerlige båndets 21 tilførselsretning 24 og skilt ut fra hverandre gjennom fordypningen utformet som rille. Dersom omformingen av en rad 23 er avsluttet, blir det kontinuerlige båndet 21 skjøvet videre frem ett trinn i forhold til den ikke fremstilte omformingsinnretningen, og det finner sted en ny omforming for å fremstille den neste raden av småbarrer 2, 3. Selve barren kan deretter ved egnet fraskilling bringes til det ønskede antallet rader 23 av småbarrer 2, 3. Dersom det kontinuerlige tynnplatebåndet 21 oppviser en bredde B som er større enn bredden b til den barren som skal fremstilles, blir hver småbarre 2, 3 underkastet den samme omformingen ved sin fremstilling. Gjennom det kontinuerlige tynnplatebåndets 21 overmål på sidene med hensyn til barren 1 oppstår det da selvfølgelig på sidene en rand 26 med bredden r, hvilken strekker seg i tilførselsretning 2 og er utskilt, men likevel fremdeles stofflig forbundet via en rille utformet som fordypning 2. Randen 26 kan skilles fra allerede ved omformingen, eller den blir skilt fra først etter omformingen. Også i denne omformingen kan fremstillingen av fordypninger skje både fra oversiden og fra undersiden av det kontinuerlige båndet 21. Tilleggsomformingen fra undersiden er prinsipielt fordelaktig når barrens tykkelse er så stor at omformingen fra bare én side ikke er tilstrekkelig. Bruddanvisningene i den stofflige forbindelsens 8 område, fremstilt gjennom påføringen av fordypninger i barren, kan oppvise en åpningsvinkel på omtrent til 60, og den stofflige forbindelsen 8 kan oppvise en tykkelse på 0,0 mm til 0,4 mm, hvor også enda andre tykkelser muliggjør en fradeling for hånd. 2 På fig. 9 er det fremstilt kanter 31, 32 på et verktøy for fremstilling av småbarrer. En kant 31 strekker seg på tvers av tilførselsretningen 24 og fremstiller fordypningen utformet som rille; en ytterligere kant 32 i tilførselsretning 24 fremstiller eksempelvis fordypningen 2 utformet som rille ved randen 26 til en småbarre 2, 3 fra fig. 8. Kantene 231, 32 blir presset inn i det kontinuerlige båndet og fortrenger materialet, slik at det oppstår en fordypning, hvorved det samtidig blir værende igjen en stofflig forbindelse, hvilket ikke er fremstilt her. Også i utførelsesformen ifølge fig. 7-9 er det mulig, i stedet for en stofflig forbindelse, å tilveiebringe en bærer som er forbundet med det kontinuerlige båndet. Barrene blir eksempelvis fremstilt i størrelsene angitt i det følgende. For gull: 0 x 1
8 g: 74 mm x mm x 0,667 mm eller 8 mm x 0 mm x 0,406 mm; for sølv 0 x 1 g: 74 mm x mm x 1,226 mm; for platina: 0 x 1 g: 74 mm x mm x 0,602 mm og for palladium: 0 x 1 g: 74 mm x mm x 1,073 mm. Det lar seg altså her skjelne to fremstillingsvarianter, hvor andre fremstillingsmetoder, for eksempel ved støping, ikke utelukkes. I den første varianten blir en edelmetalltynnplate skåret til de ferdige sluttmålene. Den tilskårne tynnplaten kommer da inn i en normal pregemaskin, slik denne også blir brukt for mynter eller normale edelmetallbarrer, og blir der med motsvarende utformede pregestempler preget under høyt trykk til den endelige formen. I den andre varianten blir et kontinuerlig edelmetallbånd valset i samsvarende tykkelse, og i en stansemaskin blir i hvert tilfelle en komplett rad, f.eks. småbarrer på 1 g, skåret til og påført skrift samtidig. Deretter blir båndet skjøvet videre, slik at det oppstår en kontinuerlig forbindelse som da i hvert tilfelle kan kappes etter rader, for å oppnå en barreforbindelse med en stykkoppdeling på x x 1 g. Med begge variantene kan det også fremstilles høyglansoverflater.
9 P a t e n t k r a v 1. Barre av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, med en masse mb, k a r a k t e r i s e r t v e d at barren (1) er delt opp i n x m småbarrer (2, 3) som hver har en forhåndsgitt masse, hvor n, m i hvert tilfelle er et naturlig tall 2, og at det mellom de innbyrdes umiddelbart tilstøtende småbarrene (2, 3) finnes en stofflig forbindelse (8). 2. Barre ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den stofflige forbindelsen (8) oppviser en bruddanvisning (12). 3. Barre ifølge ett av kravene 1 til 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at det på en underside (7) av barren er anbrakt en bærer (13). 4. Barre ifølge ett av kravene 1 til 3, k a r a k t e r i s e r t v e d at den stofflige forbindelsen (8) er en del av en fordypning (, ') påført i barren (1).. Barre ifølge krav 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at det er utformet en fordypning () på en overside (6) og en fordypning (') beliggende motsatt på en underside (7), og at den stofflige forbindelsen (8) befinner seg i avstand fra oversiden (6) og fra undersiden (7) av barren. 6. Barre ifølge krav 2 og 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at den stofflige forbindelsen (8) er en del av en fordypning (, ') som er påført i barren (1) og som er utformet avsmalnende, og at den stofflige forbindelsen (8) i fordypningens største dybde oppviser en bruddanvisning (12) og oppviser en tykkelse som muliggjør en fradeling for hånd. 2 7. Barre av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, med en masse mb, k a r a k t e r i s e r t v e d at barren er delt opp i n x m småbarrer (2, 3) som hver har en forhåndsgitt masse mk, hvor n, m i hvert tilfelle er et naturlig tall 2, og at det på en underside (7) av barren er anbrakt en bærer (13), og at småbarrene (2, 3) på omkretssiden er fullstendig frie mot de tilstøtende småbarrene og er festet utelukkende til bæreren (13). 8. Barre ifølge krav 7, k a r a k t e r i s e r t v e d at småbarrene (2, 3) er skilt fra hverandre ved hjelp av en fordypning () som trenger igjennom frem til bæreren (13).
9. Barre ifølge ett av kravene 4 til 6 eller 8, k a r a k t e r i s e r t v e d at fordypningen er preget inn.. Fremgangsmåte for fremstilling av en barre med en masse mb av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, k a r a k t e r i s e r t v e d at barren (1) i et fremstillingstrinn blir delt opp i n x m småbarrer (2, 3), hver med en forhåndsgitt masse mk, hvor m i hvert tilfelle er et naturlig tall 2, hvor det mellom de innbyrdes umiddelbart tilstøtende småbarrene (2, 3) blir værende en stofflig forbindelse (8). 11. Fremgangsmåte for fremstilling av en barre med en masse mb av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, k a r a k t e r i s e r t v e d at barren i et fremstillingstrinn blir forbundet med en bærer (13) og i et videre fremstillingstrinn blir delt opp i n x m småbarrer (2, 3), hver med en forhåndsgitt masse mk, hvor n, m i hvert tilfelle er et naturlig tall 2, hvor småbarrene (2, 3) på omkretssiden blir fullstendig frie mot de tilstøtende småbarrene (2, 3) og er festet utelukkende til bæreren (13). 2 12. Fremgangsmåte til fremstilling av en barre med en masse mb av edelmetall eller av en legering som oppviser edelmetall, hvor et kontinuerlig edelmetallbånd blir valset i en samsvarende tykkelse og blir tilført trinnvis i en omformingsinnretning, og båndet etter en omforming blir skjøvet videre, k a r a k t e r i s e r t v e d at det kontinuerlige båndet ved omformingen blir delt opp i en rad (23; 23.1) av n x 1 småbarrer (2; 3), hver med en forhåndsgitt masse mk, hvor n er et naturlig tall 2, hvor det mellom innbyrdes umiddelbart tilstøtende småbarrer (2, 3) og det kontinuerlige båndet (21) blir værende en stofflig forbindelse (8), hvor det kontinuerlige båndet (21) oppviser en bredde B som er større enn bredden b til den barren (1) som skal fremstilles, slik at det ved omformingen i tillegg til barren (1) oppstår en utragende rand (26). 13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d at det omformede kontinuerlige båndet for fremstilling av barren blir skilt fra, etter et forhåndsgitt antall rader (23, 23.1), i et område ved den stofflige forbindelsen (8) mellom en rad (23) og det kontinuerlige båndet (21). 14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene til 13, k a r a k t e r i s e r t v e d at småbarren påføres skrift samtidig med sin fremstilling.