Gullfaks Årsrapport Side 1 av 95
Tittel: Gullfaks Årsrapport Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: 2012-03-01 Forfatter(e)/Kilde(r): Nilsen, Roald Kåre og Alexander Dahlsrud. Omhandler (fagområde/emneord): Ytre Miljø. Utslipp til luft og sjø. Kjemikalier, Avfall Merknader: : 2012-03-01 Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Side 2 av 95
1 Status... 5 1.1 Feltstatus... 5 1.2 Status forbruk og produksjon... 7 1.3 Status på nullutslippsarbeidet... 10 1.4 Status for kjemikalier prioritert for substitusjon... 10 1.5 Kommentarer fra KLIF til årsrapport... 12 1.6 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 12 2 Utslipp fra boring... 12 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 12 2.2 Disponering av kaks ved vannbasert borevæske... 14 2.3 Boring med oljebasert borevæske... 14 2.4 Disponering av kaks ved oljebasert borevæske... 15 2.5 Boring med syntetisk borevæske... 15 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske... 15 2.7 Borekaks importert fra andre felt... 15 2.8 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret... 15 3 Utslipp av olje... 18 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 18 3.2 Utslipp av naturlige komponenter i produsert vann... 23 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 30 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 30 4.2 Bore- og brønnkjemikalier... 31 4.3 Produksjonskjemikalier... 32 4.4 Injeksjonskjemikalier... 33 4.5 Rørledningskjemikalier... 34 4.6 Gassbehandlingskjemikalier... 34 4.7 Hjelpekjemikalier... 35 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 36 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 36 4.10 Vannsporstoff... 36 5 Evaluering av kjemikalier... 38 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 38 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 41 5.3 Produksjonskjemikalier... 42 5.4 Injeksjonskjemikalier... 43 5.5 Rørledningskjemikalier... 43 Side 3 av 95
5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 43 5.7 Hjelpekjemikalier... 44 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 45 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 45 5.10 Reservoarstyring... 45 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier... 47 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 47 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr. 25 (2002-2003), som tilsetninger og forurensninger i produkter... 47 7 Utslipp til luft... 48 7.1 Generelt... 48 7.2 NOx... 48 7.3 Forbrenningsprosesser... 48 7.4 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 50 7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering... 51 7.6 Gassporstoff... 51 8 Akutt forurensing... 52 8.1 Utilsiktede oljeutslipp... 52 8.2 Utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier... 55 8.3 Akutt forurensning til luft... 58 9 Avfall... 60 9.1 Farlig avfall... 60 9.2 Kildesortert avfall... 63 10 Vedlegg... 65 Side 4 av 95
Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft og håndtering av avfall fra Gullfaksfeltet i år. Rapporten er bygd opp i henhold til KLIFs (Klima- og forurensningsdirektoratet) veileder for årsrapportering fra Petroleumsvirksomheten (Opplysningsforskriften). Utslipp fra Gimle, Gullfaks satellitter, Gullfaks Vest, Tordis, Vigdis og Visund som skjer ved Gullfaksinnretningene og utslipp knyttet til undervannsproduksjon fra Gullfaks er også inkludert i rapporten. Rapporten er utarbeidet av DPN OW HSE. Kontaktpersoner hos operatørselskapet er: Roald Kåre Nilsen E-post: rkni@statoil.com Tlf. 957 46 014. Alexander Dahlsrud E-post: aleda@statoil.com Tlf. 46 92 88 16. 1 Status 1.1 Feltstatus Gullfaks er et olje- og gassproduserende felt som ligger i Drift vest på norsk sokkel. Utbygging ble godkjent 09.10.1981, og feltet ble satt i produksjon 22.12.1986. Rettighetshaverne er Statoil 70 % og Petoro 30 %, og Statoil er operatør. Lisensperioden for Gullfaks går ut i 2016, men Statoil har som mål å få forlenget levetiden for feltet og lisensperioden. Rapporten omfatter følgende felt og innretninger: - Gullfaks A, B og C - Gullfaks satellitter - Gimle - Tordis I tillegg inngår olje fra Vigdis og Visund, som sendes i rørledning til Gulllfaks A. Gullfaksfeltet er bygget ut med tre betongplattformer; Gullfaks A, B og C. Olje lagres og lastes på feltet og føres til land med tankskip. Prosessert gass fra Gullfaks overføres via Statpipe rørledningen til Kårstø. Der behandles våtgassen, og tørrgassen transporteres via Ekofisk til Emden i Tyskland. Gimle er et mindre reservoar nordøst for Gullfaksfeltet. Feltet er bygget ut med flere horisontale brønner boret fra Gullfaks C. Gullfaks satellitter er en felles betegnelse for feltene Gullfaks Sør, Gullveig, Rimfaks og Skinfaks. Gullfaks Sør og Rimfaks er olje- og gassfelt som ligger henholdsvis 8 km sør og 16 km sør-vest for Gullfaks A. Gullveig er et lite oljefelt som ligger omlag 7 km nord for Rimfaks. Feltene er bygget ut med undervanns produksjonssystemer, og brønnstrømmene blir overført til Gullfaks A og Gullfaks C for prosessering, lagring og lasting av olje. Side 5 av 95
Tordisfeltet er bygget ut med frittstående undervannsbrønner knyttet til en sentral manifold. Olje og gass fra Tordisfeltet prosesseres på Gullfaks C, og eksporteres sammen med olje og gass fra Gullfaksfeltet. Fra Vigdis- og Visundfeltet overføres stabilisert olje til Gullfaks A for lagring og eksport. På GFA har det i vært gjennomført revisjonsstans i perioden 02.-18.05, ellers har det kun vært korte nedstengninger av produksjonsanlegget i forbindelse med vedlikeholdsoppgaver. På GFB har det vært gjennomført revisjonsstans i perioden 30.04 til 17.05.11, ellers har det kun vært to meget korte stans på grunn av vedlikehold og omlegging. GFC har ikke hatt revisjonsstans i men har hatt korte nedstengninger av produksjonsanlegget i forbindelse med vedlikeholdsoppgaver. Tordis anlegget har i lange perioder vært nedstengt i forbindelse med prosjektaktivitet og pigging. Tabell 1.1 viser utslippstillatelser for Gullfaksfeltet pr. 20.02.. Tabell 1.1 Gjeldende utslippstillatelser. Utslippstillatelser Dato Referanse Tillatelse til kjemikaliebruk og utslipp i forbindelse med utskifting av Tordis Flowline B. 08.07. /425-21 448.1 Endring av rammetillatelse for Gullfaksfeltet. Tillatelse etter forurensningsloven for Gullfaksfeltet Statoil Petroleum AS. 04.07. /689-15 448.1 NMVOC utslipp fra lasting. 15.01.2004 02/1209-9 405.13 Tillatelse til utslipp av radioaktive tracere. Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Gullfaksfeltet. Bruk av kabelfett og fargestoff i diesel på Gullfaks hovedfelt og satellitter. 24.04.2006 2006/00435/425.1/ITH Sist endret 10.02.2012 2007/1072 405.141 09.03.2007 2002/109-132 448.1 Side 6 av 95
1.2 Status forbruk og produksjon Forbruk og produksjonsdata for rapporteringsåret gitt i tabell 1.2 og tabell 1.3 er opplyst av Oljedirektoratet. Tabell 1.2 Status forbruk (EW tabell 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 22 468 000 987 917 5 768 786 20 069 945 0 Februar 11 622 000 1 061 280 1 906 649 19 375 963 0 Mars 20 139 000 1 197 721 3 508 330 24 753 485 0 April 16 055 000 720 487 5 376 909 20 115 726 0 Mai 16 796 000 478 581 5 820 493 13 257 611 0 Juni 29 451 000 1 064 937 2 572 250 24 720 080 2 463 429 Juli 56 905 000 1 086 112 3 637 415 23 714 568 0 August 38 494 000 1 011 248 2 522 632 21 979 817 0 September 22 750 000 1 097 598 3 786 602 21 026 458 0 Oktober 5 846 000 1 243 462 3 912 489 22 545 394 0 November 8 627 000 1 189 850 6 295 602 22 364 028 0 Desember 18 052 000 1 390 555 1 123 301 29 377 268 1 685 957 267 205 000 12 529 748 46 231 458 263 300 343 4 149 386 Tabell 1.3 Status produksjon(ew tabell 1.0a) Måned Brutto olje (m3)* Netto olje (m3)** Brutto gass (m3) *** Netto gass (m3) **** Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 199 730 199 730 357 049 000 0 930 604 0 Februar 199 221 199 221 307 969 000 0 1 045 856 0 Mars 223 626 223 626 447 391 000 0 1 237 650 0 April 245 467 245 467 354 152 000 0 1 350 165 0 Mai 140 694 140 694 149 706 000 0 690 603 0 Juni 183 530 183 530 312 197 000 0 980 622 0 Juli 223 533 223 533 344 149 000 0 1 427 920 0 Side 7 av 95
M Sm3 Dok. nr. August 238 175 238 175 319 204 000 0 1 600 031 0 September 251 239 251 239 334 409 000 0 1 564 591 0 Oktober 238 266 238 266 362 307 000 0 1 479 571 0 November 254 211 254 211 390 153 000 0 1 382 540 0 Desember 265 337 265 337 544 772 000 0 1 432 386 0 2 663 029 2 663 029 4 223 458 000 0 15 122 539 0 * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene, uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass Figurene 1.1-1.3 viser historisk og prognose på produksjon av olje, gass og vann fra Gullfaksfeltet. Data til og med er faktiske tall. Data for prognoser er hentet fra Revidert Nasjonalbudsjett 2012 (Ressursklasse 0 3) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Oljeproduksjon Gullfaks HF + SAT 35 30 25 20 15 Historisk Prognose 10 5 0 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 År Figur 1.1 Produksjon av olje ved Gullfaks hovedfelt og satellitter. Side 8 av 95
M Sm3 Dok. nr. Gassproduksjon Gullfaks HF + SAT 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 Historisk Prognose 2 000 0 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 År Figur 1.2 Produksjon av gass ved Gullfaks hovedfelt og satellitter. Figur 1.3 Produksjon av vann ved Gullfaks hovedfelt og satellitter. Side 9 av 95
1.3 Status på nullutslippsarbeidet Tabell 1.4. Status på nullutslippsarbeidet ved Gullfaksfeltet. Innretning Teknologibeskrivelse Status aktivitet Tidsplan GULLFAKS DRIFT H 2 S-fjerner Gullfaks A/B/C Injeksjon av brukt H 2 S- fjerner. Separasjon av kondensert vann med brukt H 2 S-fjerner. Prosjekt satt på hold for alle plattformene i påvente av klargjøring av nye brønner for injeksjon. 2013 Dispergert olje / vannløselige hydrokarboner Gullfaks A/C Gullfaks B Online olje-i-vann målere. Online olje-i-vann måler, annen leverandør Målere installert. Forbedring pågår slik at de kvalifiseres for bruk til optimalisering av prosess, men scale har gitt utfordringer. Måler er installert og fungerer tilfredsstillende. Planlagt koblet mot kontrollrom i 1. halvår 2012 og deretter tatt i bruk for optimalisering av prosess. 2007 2012 2012 1.4 Status for kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon. Substitusjons- Vilkår stilt Status utfasing Nytt kjemikalie kjemikalie Produksjonskjemikalier DF 550 23.12.02 Benyttes i vanninjeksjon og gir minimale utslipp. Skumdemper forsøkt utfaset i 2006 uten hell. Erstatningsprodukt er ikke identifisert. IC-Dissolve 1 15.01.2012 Pr dags dato finnes ikke alternativ kjemi med tilsvarende Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Side 10 av 95
effektivitet for oppløsning av hard scale. Oljeprodukter Oceanic HW443 24.04.09 Avventer kontrollmoduler før ny vurdering Shell Morlina Oil 5 24.04.09 GFA og GFB topside substituert med Castrol Brayco Micronic SBF i 2010. GFC/Tordis vil bli prioritert for substitusjon i 2012-15. Bore- og brønnkjemikalier Defoam NS Utfaset 01.01.2012 Oceanic HW443 v2 har blitt brukt på Tordis i. Dette er en hydraulikkvæske med rød miljøklassifisering. Oceanic HW 443 ND er et mer miljøvennlig alternativ (gul Y2). Dette er en hydraulikkvæske uten fargestoff som sannsynligvis kan erstatte bruken av Oceanic HW443 v2 på Tordis. Castrol Brayco Micronic SBF EMI-1705/Defoam AL Statoil Marine Gassolje Ikke prioritert Det er tilsatt fargestoff som er klassifisert som sort. Tilsetningen er lovpålagt fordi det skal være mulig å se forskjell på avgiftsfri og avgiftsbelagt diesel. Produktet går ikke til utslipp, men følger oljeproduksjonen. Brannskum: Statoil faset ut all PFOS i 2006, men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012 og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum. Målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. Side 11 av 95
1.5 Kommentarer fra KLIF til årsrapport KLIF sendte kommentarer vedrørende årsrapport for 2010 til Statoil 29.06. (/689 448.1). 1.6 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Kravet om at ikke sand skal slippes til sjø dersom oljevedhenget er mer enn ti gram per kilo tørr masse er ikke tilfredsstilt i åtte tilfeller på GFA i. Plattformen tok månedlige prøver av sanden i og i 8 av prøvene var oljevedhenget for stort. Forholdene er registrert og blir fulgt opp i Synergi nr. 1271736. 2 Utslipp fra boring Kapitel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det har i ikke vært gjennomført boring av nye seksjoner på Gullfaks, noe som medfører at det ikke er generert noe kaks. Utslippsdataene reflekterer at det har vært utført brønnbehandling på svært mange brønner i. På Gullfaks A har det vært utført brønnbehandling på 12 brønner, 4 brønner har blitt plugget (P&A) og 1 brønn er blitt komplettert. På Gullfaks B har det vært utført brønnbehandling på 17 brønner og 4 brønner har blitt plugget (P&A). På Gullfaks C har det vært utført brønnbehandling på 20 brønner og 2 brønner har blitt plugget (P&A). 2.1 Boring med vannbasert borevæske Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1. Samtlige av disse boreoperasjonene i tabell 2.1 har vært plugging (P&A) av brønnene. Side 12 av 95
Tonn Dok. nr. Tabell 2.1 Boring med vannbasert borevæske. Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/10-A-10 A 46 361 0 12 420 34/10-A-12 98 332 0 67 497 34/10-A-22 40 754 0 0 794 34/10-A-8 0 396 0 264 660 34/10-B-11 0 385 0 131 516 34/10-B-16 0 1 296 741 125 2 162 34/10-B-7 C 73 208 135 21 438 34/10-C-18 236 1 173 0 42 1 451 34/10-C-38 0 2 571 0 52 2 623 494 7 477 876 714 9 561 Figur 2.1 gir en sammenligning mot tidligere års forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Fram til 2002 ble vannbaserte borevæsker fra Gullfaks rapportert sammen med Gullfaks satellitter og disse årene er derfor ikke tatt med i oversikten. Vannbaserte borevæsker 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Forbruk Utslipp 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Side 13 av 95
Den store økningen i bruk av vannbasert borevæske kan forklares med at det ikke er brukt oljebaserte borevæske på Gullfaks i. Det totale forbruket og utslippet av bore- og brønnkjemikalier er på linje med tidligere år, slik som vist i figur 4.2. 2.2 Disponering av kaks ved vannbasert borevæske Det er utført plugging (P&A) på alle brønnene i tabell 2.2, og dette genererer ikke kaks. Tabell 2.2. - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 34/10-A-10 A 0 0 0 0 0 0 0 34/10-A-12 0 0 0 0 0 0 0 34/10-A-22 0 0 0 0 0 0 0 34/10-A-8 0 0 0 0 0 0 0 34/10-B-11 0 0 0 0 0 0 0 34/10-B-16 0 0 0 0 0 0 0 34/10-B-7 C 0 0 0 0 0 0 0 34/10-C-18 0 0 0 0 0 0 0 34/10-C-38 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2.3 Boring med oljebasert borevæske Det er ikke brukt oljebasert borevæske på Gullfaks i. Figur 2.2 gir en oversikt over forbruk av oljebaserte borevæsker de siste årene. Forbruket gjenspeiler boreaktiviteten på feltet. Side 14 av 95
Tonn Dok. nr. Oljebaserte borevæsker 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Forbruk 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker. 2.4 Disponering av kaks ved oljebasert borevæske Ikke aktuelt for Gullfaksfeltet i 2.5 Boring med syntetisk borevæske Det er ikke benyttet syntetisk borevæske ved boring på Gullfaksfeltet i rapporteringsåret. 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt for Gullfaksfeltet. 2.7 Borekaks importert fra andre felt Ikke aktuelt for Gullfaksfeltet. 2.8 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret Tabellen under viser en samlet oversikt over boreaktiviteter på Gullfaksfeltet. Tabell 2.3 Boreaktiviteter i rapporteringsåret. Innretning Brønnbane Type Gullfaks A NO 34/10-A-10 A Plugging (P&A) Gullfaks A NO 34/10-A-11 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-12 Plugging (P&A) Side 15 av 95
Gullfaks A NO 34/10-A-17 AT2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-22 Plugging (P&A) Gullfaks A NO 34/10-A-25 BT2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-35 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-40 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-41 B Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-42 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-43 B Komplettering Gullfaks A NO 34/10-A-43 B Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-46 T2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-47 T2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-48 CT2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-8 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-8 Plugging (P&A) Gullfaks A NO 34/10-A-8 Komplettering Gullfaks B NO 34/10-B-1 BT4 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-11 Plugging (P&A) Gullfaks B NO 34/10-B-16 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-16 Plugging (P&A) Gullfaks B NO 34/10-B-17 AT2 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-20 A Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-21 B Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-22 A Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-23 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-28 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-3 A Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-30 AT2 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-32 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-35 Plugging (P&A) Gullfaks B NO 34/10-B-36 AT2 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-37 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-40 A Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-5 AT3 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-6 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-7 C Plugging (P&A) Gullfaks B NO 34/10-B-8 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-10 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-11 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-13 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-14 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-16 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-17 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-18 Plugging (P&A) Side 16 av 95
Gullfaks C NO 34/10-C-19 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-21 T2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-24 T2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-25 T2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-27 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-28 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-31 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-35 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-38 T2 Plugging (P&A) Gullfaks C NO 34/10-C-39 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-43 T2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-46 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-47 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-52 B Brønnbehandling Side 17 av 95
3 Utslipp av olje Utslipp av oljeholdig vann til sjø fra Gullfaksfeltet kommer fra følgende kilder: Produsert vann fra Gullfaks A, B og C Spillvann fra Gullfaks B Ballastvann fra lagertankene for olje fra Gullfaks A og C Det er utarbeidet måleprogram for prøvetaking og analyser av olje i vann for Gullfaksfeltet. På Gullfaks A, B og C innsamles prøver for olje i vann analyser tre ganger i døgnet til én døgnprøve. På Gullfaks A og C tas prøver av produsert vann og ballastvann, på Gullfaks B av produsert vann og spillvann. Analyseresultatene danner grunnlag for beregning av utslipp av oljeholdig vann. 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann På Gullfaks A var gjennomsnittlig oljekonsentrasjonen 4,3 mg/l, på Gullfaks B 7,0 mg/l og på Gullfaks C 13,5 mg/l i. Oljekonsentrasjonen i formasjonsvannet er redusert på alle tre plattformene mens konsentrasjonen samlet er økt fra 9.3 til 9.5 mg/l. Det har vært en kraftig reduksjon i mengden produsert vann til sjø fra 2010 til. Som en konsekvens er også mengden olje til sjø redusert. Forklaringen er redusert vanninjeksjon og mindre produksjon, samt produksjonsstopp i lengre perioder på Tordis i forbindelse med utskifting av rør. En forventer at produksjonen, inkludert mengde produsertvann og olje til sjø, vil øke igjen i 2012 (se figur 1.3). Mengde olje til sjø fra fortrengningsvann (ballastvann på GFA og GFC) har økt i. Mengde olje fra produsert vann og jettevann er derimot redusert, og samlet utslipp av olje til sjø er redusert på Gullfaks i løpet av. Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp av olje og oljeholdig vann på Gullfaksfeltet. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann. Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 16 454 286 9.46 162.0 0 17 171 863 0 2 617 708 Fortregning 9 632 042 3.50 33.7 0 9 632 042 0 0 Drenasje 141 324 4.68 0.7 0 141 324 0 0 Jetting 14,9* 19.5 26 227 652 216.0 0 26 945 230 0 2 617 708 * Gjennomsnittlig Oljevedheng på sand (g/kg tørr masse). Se tabell 10.4.4 for detaljer. Side 18 av 95
I rapporteringsåret er det registrert 2 synergier på grunn av forhøyet utslipp av olje i produsert vann på hhv. Gullfaks A og Gullfaks C. Disse utslippene inngår i utslippstallene i tabell 3.1. De forhøyede utslippene skyldes i hovedsak driftsforstyrrelser i prosessen og rengjøring av separatorer. Analyseresultatene for oljevedheng på sand for rapporteringsåret er i gjennomsnitt på 0,5 vekt% for Gullfaks B og 0,4 vekt% for Gullfaks C. Gjennomsnittlig oljevedheng på Gullfaks A er 2,15 vekt% noe som er brudd på rammeavtalen. Forholdet er registrert som avvik i Synergi, se pkt. 1.6. Figurene 3.1.1-3.1.3 gir grafiske fremstillinger av utviklingen av vannproduksjonen og tilhørende oljeutslipp. Figur 3.1.1 Utvikling av mengde produsert vann sluppet til sjø fra Gullfaksfeltet. Side 19 av 95
Figur 3.1.2 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann. Figur 3.1.3 Historisk total mengde olje sluppet til sjø med produsert vann. Side 20 av 95
1. Trinn separator A/B GFA renseanlegg 2. Trinn separator A/B Test separator A/B Hydro- sykloner B Produsert vann separator A Flotasjonsceller Til sjø Figur 3.1.4 Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann på Gullfaks A. Produsert vann fra produksjonsseparatorene på Gullfaks A renses for olje ved hjelp av hydrosykloner, se figur 3.1.4. Vannet renses deretter i produsert vann separatorer og flotasjonsceller før utslipp til sjø. Ballastvannet renses ved gravimetrisk separasjon i lagertanker og i slamceller på Gullfaks A. Spillvannet renses sammen med ballastvann før utslipp til sjø. G F B P r in s ip p s k i s s e a v r e n s e a n l e g g 1. T r in n s e p a r a t o r A 1. T r in n s e p a r a t o r B T e s t s e p a r a t o r A P r o d u s e r t v a n n s e p a r a t o r B A F l o t a s j o n s c e l l e r B T i l s j ø Side 21 av 95
Figur 3.1.5 Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann på Gullfaks B. Produsert vann fra Gullfaks B renses gjennom to produsert vann separatorer og to flotasjonsceller, se figur 3.1.5. Spillvannet blir renset i en spillvannseparator før utslipp til sjø. GFC renseanlegg 1. Trinn separator A/B Tordis A/B Test separator A/B 2. Trinn separator A/B Hydro-sykloner Produsert vann separator Flotasjonsceller Til sjø Figur 3.1.6 Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann på Gullfaks C. Vann fra 1. trinn og Tordis separatorene renses for olje ved hjelp av hydrosykloner, se figur 3.1.6. Vannet sendes deretter til produsert vann separator. Vannet fra testseparator og 2. trinns separator renses i produsert vann separator. Alt vannet går gjennom flotasjonsceller før utslipp til sjø. Ballastvannet renses ved gravimetrisk separasjon i lagertanker og i slamceller på Gullfaks C. Spillvannet på Gullfaks C går til slamcellen og blandes med ballastvann før utslipp til sjø. Målinger av olje i utslippsvann utføres på alle tre plattformene i henhold til krav i Aktivitetsforskriften. Statoil viser til arbeidet som er planlagt i regi av OLF vedrørende oppgradering av OLFs veileder for utslippsrapportering. Statoil har til hensikt å følge de retningslinjer som OLFarbeidet kommer frem til når det gjelder usikkerhetsvurdering for vannmengdemålere. Leverandøroppgitt usikkerhet for de to permanente vannmengdemålerne er lik ±0,3 % av målt verdi. Normalt rutes alt produsert vann gjennom disse målerne. Produsertvannet rutes bare unntaksvis gjennom en tredje vannmengdemåler. Statoil vil følge de retningslinjer som nevnte OLF-arbeid kommer frem til også med hensyn på denne måleren. Side 22 av 95
3.2 Utslipp av naturlige komponenter i produsert vann Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt to ganger i rapporteringsåret, bortsett fra på GFA er der det bare ble tatt én prøve fra flotasjonscelle A i. Dette skyldes at cellen var ute av drift flere måneder høsten og først satt i drift igjen i starten av 2012. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. BTEX, org.syrer 7 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøananlyser Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle- SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 2005-15 AS BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. Metanol 7 HS/GC/MS Intern metode M-047 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Kvikksølv i vann, Kvikksølv 14 atomfluorescens 200.7/200.8 Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS 200.7/200.8 AS AS AS ALS Scandinavia ALS Scandinavia Tabell 3.2.1 gir en oversikt over totalt utslipp av olje i produsert vann på Gullfaks i rapporteringsåret. Oljeutslippet er beregnet ut fra oljeinnholdet i de to vannprøvene fra hver innretning som er blitt sendt til miljøanalyse. Dette oljeutslippet avviker derfor fra det oljeutslippet som er angitt i tabell 3.1, som er basert på døgnprøver for hele året. Analyse av oljeinnhold i vannutslipp og oljeindeks etc. er gitt som vedlegg til denne rapporten. Side 23 av 95
Tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 139 862 Tabellene 3.2.2-3.2.10 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø fra produsert vann. Figur 3.2.1 gir historisk oversikt over de samme utslippene. Tabell 3.2.11 viser utslipp av tungmetaller sluppet til sjø og figur 3.2.9 viser den historiske utviklingen. Oversikt over alle komponentene i produsert vann og radioaktivitet er vist i vedlegg, tabellene 10.7.1-10.7.7. Tabell 3.2.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX). Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 77 052 Toluen 86 602 Etylbenzen 5 080 Xylen 31 207 199 941 Side 24 av 95
Tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) 47PAH Naftalen 6 421.00 C1-naftalen 6 599.00 C2-naftalen 3 649.00 C3-naftalen 2 586.00 Fenantren 180.00 Antrasen* 0.66 C1-Fenantren 261.00 C2-Fenantren 297.00 C3-Fenantren 86.20 Dibenzotiofen 64.60 C1-dibenzotiofen 85.00 C2-dibenzotiofen 118.00 C3-dibenzotiofen 3.04 Acenaftylen* 15.00 Acenaften* 25.80 Fluoren* 142.00 Fluoranten* 3.97 Pyren* 2.88 Krysen* 2.46 Benzo(a)antrasen* 0.71 Benzo(a)pyren* 0.22 Benzo(g,h,i)perylen* 0.44 Benzo(b)fluoranten* 0.82 Benzo(k)fluoranten* 0.09 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.17 Dibenz(a,h)antrasen* 0.18 20 545.00 Tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum NPD) NPD Utslipp (kg) 20 350 Tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum 16 -PAH). 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 195 Side 25 av 95
Tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (fenoler). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 17 897 C1-Alkylfenoler 16 397 C2-Alkylfenoler 8 331 C3-Alkylfenoler 3 130 C4-Alkylfenoler 1 025 C5-Alkylfenoler 329 C6-Alkylfenoler 10 C7-Alkylfenoler 13 C8-Alkylfenoler 3 C9-Alkylfenoler 1 47 136 Tabell 3.2.7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum alkylfenoler C1-C33). Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 27 858 Tabell 3.2.8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum alkylfenoler C4-C5). Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 1354.34608859678 Tabell 3.2.9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum alkylfenoler C6-C9). Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 27,0 Tabell 3.2.10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (organiske syrer). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 18 417 Eddiksyre 1 345 099 Propionsyre 133 577 Butansyre 27 871 Pentansyre 17 172 Naftensyrer 17 172 1 559 307 Side 26 av 95
kg Dok. nr. 10000000 1000000 100000 10000 1000 100 10 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1 BTEX PAH Fenol Alkylfenol C1-C9 Org.syrer NPD Figur 3.2.1 Utviklingen i utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Gullfaks (merk logaritmisk skala på y-aksen). Tabell 3.2.11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (andre). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 20.8 Bly 2.5 Kadmium 0.5 Kobber 6.3 Krom 18.9 Kvikksølv 0.6 Nikkel 24.8 Zink 53.6 Barium 21 936.0 Jern 38 711.0 Side 27 av 95
700 600 500 400 300 200 Metaller uten Ba/Fe (kg) Ba/Fe (Tonn) 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.2.9 Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. Analyser av innhold av radioaktivitet i produsert vann gjøres månedlig. Et veid gjennomsnitt er brukt i rapporteringen. Der analyseresultatet er angitt med en konsentrasjon "mindre enn" (<), er halve konsentrasjonen lagt til grunn i det veide gjennomsnittet. Utslipp av radioaktivitet med produsert vann er gitt i tabell 3.2.12. og figur 3.2.10 viser en historisk oversikt. Tabell 3.2.12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (radioaktivitet). Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 34 805 730 844 228Ra 31 720 556 969 210Pb 4 149 677 798 228Th 0 Side 28 av 95
GBq Dok. nr. 60 50 40 30 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.2.10 Historisk oversikt over utslipp av 226Ra. Side 29 av 95
4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp Kjemikalier benyttes på alle tre Gullfaksplattformene. Kjemikalier til Tordis og Borg som doseres fra og slippes ut på Gullfaks C er også inkludert i denne rapporten. I tillegg er kjemikalier brukt i produksjonen fra Gullfaks satellitter og Gimle tatt med. Kjemikalier som har vært benyttet ved boring på Gullfaks satellitter rapporteres i egen rapport. Kjemikalier til brannvannsystemene og drikkevannsbehandling inngår ikke i oversiktene over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapitel 4, 5, 6 samt vedlegg. I kapittel 10.5 finnes en fullstendig oversikt over enkeltkjemikalier brukt på Gullfaksfeltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier. Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 12 881.0 1 384.0 5 363 B Produksjonskjemikalier 1 188.0 791.0 30 C Injeksjonskjemikalier 2 969.0 0.3 0 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 9 208.0 5 421.0 0 F Hjelpekjemikalier 227.0 142.0 0 G H Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring 0.8 0.6 0 26 473.0 7 738.0 5 393 Side 30 av 95
Tonn Dok. nr. Figur 4.1 viser den historiske utviklingen over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier ved Gullfaksfeltet. 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Forbruk Utslipp Figur 4.1 Historisk utvikling over forbruk og utslipp av kjemikalier. Forbruk og utslipp av AFFF (brannskum) Fra og med har Klif bedt om at bruk og utslipp av brannskum inkluderes i innrapporteringen. Siden EW foreløpig ikke er tilrettelagt for dette, er bruk og utslipp av brannskum på Gullfaks oppsummert i Tabell 4.2 og 4.3. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av brannskum på Gullfaks i Bruksområde Handelsnavn Forbruk Utslipp Brannskum Arctic Foam 203 AFFF 3% 24,300 24,300 Tabell 4.3 Utslipp av brannskum på Gullfaks i fordelt etter miljøfareklasse. Grønn Gul Rød Svart Sum Brannskum 18,148 5,421 0,024 0,707 24,300 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet i bore- og brønnoperasjoner på Gullfaks hovedfelt er gitt i figur 4.2. Alle verdiene er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er gitt i tabell 10.5.1. Side 31 av 95
Tonn Dok. nr. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkeltjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæsker og mengder kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av vannbasert borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. For Gullfaksfeltet har M-I Swaco vært leverandør for borevæskekjemikalier, brønnbehandling og kompletteringskjemikalier. Schlumberger har vært leverandør for sementkjemikalier. M-I SWACO har nylig blitt kjøpt opp og er nå et datterselskap av Schlumberger. Figur 4.2 viser den historiske utviklingen over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på Gullfaksfeltet. Endringene i forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier reflekterer i hovedsak endringer i aktivitet. I har det ikke vært boret nye seksjoner på Gullfaks, men derimot er det utført brønnbehandling på svært mange brønner. Bore- og brønnkjemikalier 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 Forbruk Utslipp 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.2 Historisk utvikling over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. 4.3 Produksjonskjemikalier Historisk forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i figur 4.3. En oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikaliene for rapporteringsåret er gitt i kapittel 10, tabell 10.5.2. Side 32 av 95
Tonn Dok. nr. Kjemikalieforbruket i produksjon følges kontinuerlig opp av prosessteknikere og føres i en daglig logg. Forbruket registreres månedlig i miljøregnskapet til Gullfaks. 2500 Produksjonskjemikalier 2000 1500 1000 Forbruk Utslipp 500 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. KIV-verdiene revurderes rutinemessig og ved behov. Alle KIV-verdiene er revurdert i forbindelse med utarbeidelsen av denne årsrapporten. Nedgangen i forbruk av produksjonskjemikalier skyldes mindre produksjon og mindre mengder produsert vann i. Se kap. 3.1. 4.4 Injeksjonskjemikalier Det injiseres sjøvann fra alle tre Gullfaksplattformene for å opprettholde trykket i reservoaret. Gullfaks C leverer også injeksjonsvann til Tordis og Borg. Normalt er det ikke utslipp av injeksjonsvann, men under planlagte og uforutsette nedstengninger av injeksjonssystemene vil det av prosessmessige årsaker være nødvendig å slippe noe injeksjonsvann til sjø. Utslippsmengden framgår av tabell 4.1. Historisk forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier på Gullfaksfeltet er gitt i figur 4.4. En oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikaliene for rapporteringsåret er gitt i kapittel 10, tabell 10.5.3. Side 33 av 95
Tonn Dok. nr. Nedgangen i forbruk av injeksjonskjemikalier skyldes mindre vanninjeksjon i. Se kap. 3.1. 6000 Injeksjonskjemikalier 5000 4000 3000 2000 Forbruk Utslipp 1000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.4 Historisk utvikling i forbruk av injeksjonskjemikalier. 4.5 Rørledningskjemikalier Det har ikke vært benyttet rørledningskjemikalier på Gullfaks hovedfelt i rapporteringsåret. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Trietylenglykol (TEG) brukes i gasstørkeanlegget. MEG har blitt brukt som hydrathemmer i forbindelse med oljetransporten mellom Tordis og Gullfaks C og mellom Gullfaks Sør og Gullfaks C. Metanol har blitt brukt som hydrathemmer mellom Gullfaks Sør og Gullfaks A. Gullfaks har betydelig H 2 S produksjon. H 2 S-fjerner doseres derfor i gassen ut fra sikkerhetshensyn og for å sikre at kravet om at maks 2,5 ppm i salgsgassen blir opprettholdt. Scrubberne på Gullfaks installasjonene er installert slik at det kan tas ut tre faser; gass, kondensat og vann. Brukt H 2 S-fjerner skilles ut i vannfasen i scrubberne. Det er installert reinjeksjonsanlegg på alle plattformene. Det har vært problemer med idriftsettelse av anleggene på grunn av manglende injeksjonsforutsetninger i de valgte brønnene. Nye brønner må klargjøres for injeksjon av denne væsketypen. Prosjekt er satt på hold på alle tre plattformene. Side 34 av 95
Tonn Dok. nr. Historisk forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier på Gullfaksfeltet er gitt i figur 4.5. En oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikaliene for rapporteringsåret er gitt i kapittel 10, tabell 10.5.5. 12000 Gassbehandlingskjemikalier 10000 8000 6000 4000 Forbruk Utslipp 2000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier. Økning i forbruket av gassbehandlingskjemikalier fra 2010 til skyldes drenering og nedkjøling i forbindelse med revisjonsstans på GFA og GFB. På GFC skyldes økningen fra 2010 til at det var mye nedstenginger i 2010 og dermed uvanlig lavt forbruk dette året. 4.7 Hjelpekjemikalier I figur 4.6 er gitt en oversikt over historisk forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i hjelpeprosessene på feltet. Økning i forbruk fra 2010 til skyldes drenering i forbindelse med revisjonsstans og vask av produksjonsutstyr. Tallene inkluderer hydraulikkoljer i lukkete system. En oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikaliene for rapporteringsåret er gitt i kapittel 10, tabell 10.5.6. Side 35 av 95
Tonn Dok. nr. Hjelpekjemikalier 300 250 200 150 100 Forbruk Utslipp 50 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det tilsettes ikke kjemikalier til eksportstrømmen fra Gullfaks. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Gullfaks mottar olje fra Visund og Vigdis. Da oljen ikke prosesseres på feltet, men bare lagres og lastes er det antatt at kjemikaliene som følger med oljen ikke går til utslipp på Gullfaks. 4.10 Vannsporstoff Det har vært tilsatt vannsporstoff på Gullfaks Hovedfelt ved tre tilfeller i rapporteringsåret: I brønn 34/10 - A-35 ble det i juni injisert Vannsporstoff IFE-WT-11. I brønn 34/10 - A-35 ble det i november injisert Vannsporstoff IFE-WT-12. I brønn 34/10 - C-17 ble det i desember injisert Vannsporstoff IFE-WT-8. Alle jobbene ble utført av Institutt for Energiteknikk (IFE) Hensikten med å tilsette sporstoff i vanninjektorer er å sjekke om dette tilbakeproduseres i oljeprodusenter. Oljeløselige sporstoff følger oljefasen i produksjonsstrømmen, mens 80 % av forbrukt vannløselige sporstoff er vurdert til å bli tilbakeprodusert, og går til utslipp over en ti-års periode. I denne rapporten er hele utslippet registrert på forbruksåret. Mengdene i figuren nedenfor er kg sporstoff som er blandet med vann. Figur 4.7 viser en historisk oversikt av vannsporstoff benyttet på feltet fra 2001. Side 36 av 95
Mengde tørrstoff (kg) Dok. nr. Vannsporstoff 900 800 700 600 500 400 300 Forbruk Utslipp 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.7 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av vannsporstoff. Side 37 av 95
5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Tabell 5.1 viser oversikt over Gullfaksfeltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Side 38 av 95
Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 4 477.0000 1 268.0000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 16 273.0000 4 130.0000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 64.6000 0.0007 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 1.7900 0.0004 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød 0.0005 0.0000 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 1.8400 0.0635 Andre Kjemikalier 100 Gul 5 636.0000 2 339.0000 26 454.0000 7 738.0000 Utslipp av stoff i svart kategori i 2010 er beregnet til 0,7 kilo og består i Shell Morlina Oil 5. Utslipp av stoff i rød kategori var 63,9 kg, hvorav det meste skyldes vannsporstoff. Øvrig bruk av svart stoff skyldes rapporteringsplikt av hydraulikkoljer i lukket system. Ingen av disse går til utslipp. Historisk utvikling i utslipp av kjemikalier i sort og rød kategori er vist i figuren på neste side. Forbruk og utslipp av kjemikalier er innenfor gjeldende rammetillatelse. Side 39 av 95
Figur 5.1 Utslipp av kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon. Usikkerhet i kjemikalierapporteringen Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert i praksis, med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater mens vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Usikkerheten for de øvrige innrapporterte tallene er satt til +/-0,3 %. Side 40 av 95
Kjemikalier i lukkete systemer I januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene av de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff. I brev av 21.12. beskriver Klif at første rapportering av kjemikalier i lukkede systemer vil bli for 2012. Statoil rapporterte imidlertid på disse kjemikaliene også i årsrapporten for 2010 og har derfor valgt å rapportere på disse for. Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i 2010 og i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikalie. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over forbruk og utslipp av borekjemikalier fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 231.00 159.00 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 8 805.00 1 093.00 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.03 0.00 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.10 0.02 Andre Kjemikalier 100 Gul 2 845.00 132.00 12 881.00 1 384.00 Side 41 av 95
Forbruk av stoff i svart kategori stammer fra Statoil Marin Gassolje avgiftsfri (diesel) som brukes i forbindelse med brønnbehandlingsjobber. Det er ikke utslipp av dette til ytre miljø. Statoil Marin Gassolje var tidligere klassifisert som gul. Denne dieselen inneholder et lovpålagt fargestoff for å skille produktet fra vanlig avgiftspliktig diesel. Fargestoffet tilsettes med en doseringsrate på 10 mg/l og er vurdert å være både bioakkumulerende og lite nedbrytbart. Statoil Marin Gassolje er derfor reklassifisert som svart. På Gullfaks har en tillatelse til bruk av opptil 40 kg av dette fargestoff per år. Forbruk og utslipp av rødt stoff stammer fra skumdemperen Defoam NS. 5.3 Produksjonskjemikalier I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikalier fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 428.000000 328.00000000000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 245.000000 202.00000000000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 1.480000 0.00070500000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 1.790000 0.00042600000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.000006 0.00000000004 Andre Kjemikalier 100 Gul 512.000000 261.00000000000 1 188.000000 791.00000000000 Gullfaks har bare benyttet produksjonskjemikalier som er klassifisert som gule og grønne i rapporteringsåret bortsett fra Shell Morlina Oil 5 som etter intern vurdering er ført opp blant utslippskjemikaliene. Forbruket av Shell Morlina Oil 5 er lavere enn i 2010, og det skyldes substitusjon til gult erstatningskjemikalie på Gullfaks A og B. Side 42 av 95
5.4 Injeksjonskjemikalier I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over komponenter i injeksjonskjemikalier fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.4 Injeksjonskjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 937.0000 0.20000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 948.0000 0.10700 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød 0.0005 0.00000 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 1.4300 0.00010 Andre Kjemikalier 100 Gul 82.4000 0.00004 2 969.0000 0.30700 På Gullfaksfeltet brukes skumdemperen DF-550 som er i rød miljøkategori. Denne er tidligere forsøkt byttet ut uten hell. DF-550 består av en vannemulsjon med mindre enn 10 % rødt stoff. I er det i tillegg prøvd ut et testkjemikalie (oksygenfjerner TEST-OR-195) i rød kategori. Under normal drift går ikke injeksjonsvannskjemikalier til utslipp. Ved nedstengning av injeksjonssystemet går imidlertid noe vann med kjemikalier til utslipp når systemet trykkavlastes. 5.5 Rørledningskjemikalier Det har ikke vært benyttet rørledningskjemikalier på Gullfaksfeltet i rapporteringsåret. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier I tabell 5.6 er det gitt en oversikt over komponenter i gassbehandlingskjemikalier fordelt på prioriterte lister. Gullfaks har bare benyttet gassbehandlingskjemikalier som er klassifisert Side 43 av 95
som gule og grønne i rapporteringsåret. Det har vært økt forbruk av grønne kjemikalier mens mengden av gule kjemikalier har gått ned. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 854 768 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 6 171 2 713 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 2 183 1 940 9 208 5 421 5.7 Hjelpekjemikalier I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikalier fordelt på prioriterte lister. Det har vært benyttet svarte hjelpekjemikalier på Gullfaksfeltet i rapporteringsåret og dette gjelder hydraulikkoljer som går i lukket system. De brukte produktene sendes til land som spilloljer eller blandes inn i eksportstrøm. Det er ingen utslipp til ytre miljø. Det har vært benyttet ett rødt hjelpekjemikalie på Gullfaks C i rapporteringsåret. IC-Dissolve 1 brukes til rengjøring av prosessutstyr og fjerner avsetninger som reduserer effektivitet av utstyr. Kjemikalie sirkuleres gjennom prosessutstyr og returneres til land for destruksjon. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 26.6 12 Side 44 av 95
Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 123.0 123 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 63.1 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.3 0 Andre Kjemikalier 100 Gul 14.4 6 227.0 142 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det tilsettes ikke kjemikalier til eksportstrømmen fra Gullfaks. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ref. kapittel 4.9 antas det ikke utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder. 5.10 Reservoarstyring For detaljer om hvilke sporstoff som er brukt i hvilke brønner, se 4.10. Tabell 5.8 Komponenter i reservoarstyringskjemikalier (vannsporstoff) fordelt etter KLIF-klasse. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0.741 0.592 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 201 Grønn 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart Side 45 av 95
To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.058 0.046 Andre Kjemikalier 100 Gul 0.002 0.001 0.800 0.640 Side 46 av 95
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Web på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1. ikke vedlagt rapporten. 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr. 25 (2002-2003), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i rapporteringsåret. Ved enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser som for eksempel kopper i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. Utslipp av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr at man vil akseptere bruk av miljøfarlige produkter. I tabell 6.3 inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra 2004. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter. Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.01 0.01 Kadmium 0.07 0.07 Bly 19.10 19.10 Krom 7.15 7.15 Kobber Arsen 0.53 0.53 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 26.90 0 0 0 0 0 0 0 0 26.90 Side 47 av 95
7 Utslipp til luft 7.1 Generelt Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. 7.2 NOx Gullfaks gikk over til å estimere NOx utslipp fra faktormetoden til å benytte «NOx-tool» (PEMS) fra og med mai. NOx-tool estimerer utslippene basert på normalt registrerte turbinparametre og lokalt atmosfæriske forhold. NOx-tool benyttes kun når turbinen brenner gass. Under oppstart/nedkjøring med diesel eller ved utfall av NOx-tool benyttes faktormetoden for å estimere NOx utslippene. NOx-tool gir mer korrekte utslippsestimater enn faktormetoden, og erfaringene fra Gullfaks viser at utslippene ligger ca. 4 prosent under utslippene beregnet med faktormetoden. Utslippsgrensen for NOx er 5300 tonn per år. Resultatene for ligger godt innenfor grensen. 7.3 Forbrenningsprosesser Forbruk av brenngass og diesel i forbrenningsprosesser på Gullfaksfeltet er vist i tabell 7.1.a. Det har vært en nedgang i forbruket av brenngass og diesel i. Dette skyldes hovedsakelig redusert vanninjeksjon og redusert egenproduksjon, men også redusert overføring av olje fra Vigdis og Visund samt redusert lasting. Optimalisering av bruk av kraftturbiner/hovedkraft mellom GFA og GFC har også hatt betydning. På GFC var det i primært kun behov for å ha drift på ett gasstog om gangen noe som også har bidratt til redusert energibruk. Utslipp av CO 2 er som en følge av dette også redusert. Sidebrenner har ikke vært benyttet på Gullfaks hovedfelt i rapporteringsåret. Det er benyttet bedriftsspesifikke faktorer for beregning av CO 2 -utslipp fra brenngass. For fakkel er det benyttet simulert utslippsfaktor for de fleste og største kildestrømmene. For kildestrøm 7 (Ventfakkel GFB) er det benyttet standard utslippsfaktor. Faktorene er: Side 48 av 95
Brenngass Gullfaks A 2,17 kg CO 2 / Sm 3 Gullfaks C 2,219 kg CO 2 / Sm 3 Fakkelgass Gullfaks A HP-fakkel: 2,293 kg CO 2 / Sm 3. LP-fakkel: 2,646 kg CO 2 / Sm 3. Gullfaks B LP/HP-fakkel: 2,543 kg CO 2 / Sm 3. Vent-fakkel 3,73 kg CO 2 / Sm 3. Gullfaks C HP-fakkel: 2,399 kg CO 2 / Sm 3. LP-fakkel: 2,78 kg CO 2 / Sm 3. Tabell 7.1 a - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger på Gullfaks A, B og C. Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Fakkel 0 46 231 458 111 309 65 2.8 11 0.25 Kjel Turbin 3 477 263 471 329 586 903 2 414 63.3 240 4.90 Ovn Motor 70 0 223 5 0.4 0 0.07 Brønntest Andre kilder 3 548 309 702 787 698 435 2 483 66.5 251 5.22 Statoil rapporterer kvotepliktige utslipp i egen rapport. I tabell 7.1b er det oppgitt utslipp fra lav-nox turbin på Gullfaks A. Tabell 7.1 b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (Turbiner-LavNOX)(EW tabell 7.1aa). Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Turbin 0 25 186 170 54 599 15.0 6.04 22.9 0.136 0 25 186 170 54 599 15.0 6.04 22.9 0.136 Side 49 av 95
Figur 7.1 Historisk oversikt over CO2 utslipp. Figur 7.2 Historisk oversikt over NOx utslipp. 7.4 Utslipp ved lagring og lasting av olje Olje fra Gullfaksfeltet lastes på de to lastebøyene SPM1 og SPM2. Reduksjonen i nmvoc utslipp skyldes at lastet volum fra Gullfaks A er redusert med mer enn 50 %. NMVOC reduksjon gjennomføres i et samarbeid mellom samtlige bøyelastede felt på norsk sokkel. Tabellene nedenfor viser utslipp fra lasting i rapporteringsåret og er basert på tall Side 50 av 95