KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

Like dokumenter
Norges vassdragsog energidirektorat

NVE TERRENGINNGREP OG FARE FOR KVIKKLEIRESKRED

Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?

Norges vassdragsog energidirektorat

Ellen Davis Haugen og Grethe Helgås NVE Region Sør

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan.

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet

Utarbeidet Amanda J. DiBiagio Idun Holsdal Ole Aabel Tryggestad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg.

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Daglivarebygg, Askim Notat RIG01 Geotekniske vurderinger

N O T A T R I G - 0 2

TIL: Trond Henning Klausen Sarpsborg kommune KOPI: Håvard Skaaden HS Arealplan AS FRA: Hans Jonny Kvalsvik Civil Consulting AS

Hvordan leve med kvikkleire? Vær smart! Kurs på Scandic Hell, 9. mars 2017

Archi-Plan AS v/jurgita Hansen håndterer reguleringsprosessen på vegne av vår kunde.

NOTAT. 1 Innledning. Formål og bakgrunn SAMMENDRAG

Norges vassdragsog energidirektorat

Områdestabilitetsvurdering av ny reguleringsplan

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RIG Lars Hov Sweco Norge AS ym S H, j/

TIL: Arne Skauen Sleipner Motor Eiendom AS KOPI: Andreas Sporild Olsen G Plan AS FRA: Hans Jonny Kvalsvik Civil Consulting AS

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NOTAT SAMMENDRAG. Geoteknikk

Omkjøringsveg Jessheim sørøst

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen.

NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen

Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

ANSVARLIG ENHET 2112 Stavanger Geoteknikk

1 KONKLUSJON 2 BAKGRUNN VURDERING AV OMRÅDESTABILITET - SIKKERHET MOT KVIKKLEIRESKRED NOTAT

TIL: Andreas Sporild Olsen G PLAN AS KOPI: FRA: Hans Jonny Kvalsvik Civil Consulting AS. Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18182/hjk

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA

Grunnforhold. i Hemmingsjordlia boligfelt (Saksnummer 11/959)

NOTAT. 1. Innledning VURDERING AV OMRÅDESTABILITET REGULERINGSPLAN ÅSGÅRD SKOLE

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Skredfare Problemer, kartlegging og sikringstiltak med spesiell fokus på kvikkleire

Kvikkleirevurdering Rissa kolonihage - Uavhengig kvalitetssikring områdestabilitet

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

Ranheim Vestre, 3. partskontroll

Foreliggende notat inneholder overordnet geoteknisk vurdering av reguleringsområdet

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Bruholmjordet DOKUMENTKODE RIG-NOT-001. EMNE Geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering

NOTAT. 2. Sammendrag. 3. Grunnlag. STABILITETSVURDERING, HELSEHUSET I ASKIM 1. Innledning

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

Befaringen ble utført av geoteknikere Morten Tveit fra Rambøll og Ellen Davis Haugen fra NVE.

TEKNISK NOTAT. Sandvold Boliger v/ Henning Gulbrandsen. Kopi: GrunnTeknikk AS

Geoteknikk i forbindelse med vegog VA-bygging

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Norges vassdrags- og energidirektorat

2 Terreng og grunnforhold. 3 Myndighetskrav. 4 Geoteknisk vurdering. Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Helse- og mestringsboliger Børsa (Tomt 17) Geoteknisk vurdering

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Kvikkleire og kommunal veg - vær OBS!

Lokalstabilitet for evt. utgravinger eller oppfyllinger må vurderes i detalj av geoteknisk sakkyndig senest innen rammesøknad.

Lokalstabilitet for graving av grøftene vurderes å være tilfredsstillende for en utgraving med maksimal 1,8 m dybde uten tiltak.

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

Noen praktiske oppgaver/eksempler

Foreliggende notat inneholder en kortfattet vurdering knyttet til stabilitetsforholdene på tomta som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan.

ROLIGHETEN I SARPSBORG

SAMMENDRAG. Idun Holsdal. Line Wegger (Selvaag Bolig AS) Kim Andre Syvertsen (OBOS Basale AS) Bygg & Infrastruktur

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

NOTAT Kvestadkollen, Porsgrunn kommune. Skredfarevurdering

Utvidelse av Oredalen avfallsanlegg i Hurum kommune

Skredfarevurdering Østre bydel område I2, Namsos

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

Ny renseløsning Noresund PN 7 - Innledende geoteknisk vurdering

Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet

TEKNISK NOTAT. Gamle Riksvei 237 AS v/jon Kummen. Ingeniørservice AS v/arild Michelsen. GrunnTeknikk AS

Vurdering av områder som får forbedret stabilitetssituasjon som følge av utfylling i Nidelva

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

Utarbeidet notat Jesper Bjerre Jeremy R. King Jeremy R. King REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Norges vassdrags- og energidirektorat

En gjennomgang iht NVEs prosedyre for utredning av områdestabilitet fremkommer av notatet.

NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

Notat. Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare. 1. Orientering

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014

Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier.

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal

KIRKEVEIEN GEOTEKNISK NOTAT

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner.

R.1572 Kammen. Nytt fortau.

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen

R Risvollan senterområde

TEKNISK NOTAT. Bjørndalen Bileiendom AS v/per Helge Gumpen. Halvorsen & Reine AS v/birgitta Norrud. GrunnTeknikk AS

Transkript:

28.9.2017 KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND Ellen Davis Haugen Geotekniker, NVE Region Sør

Spørsmål Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig? Hva skal til for å utløse et kvikkleireskred? Hvor er det fare for kvikkleireskred i Rogaland? Har det gått kvikkleireskred i Rogaland? Lunsj Skredfare eller «bare» dårlige grunnforhold? Case: Randaberg bruke prosedyren i kvikkleireveilederen

Hva er kvikkleireskred? Filmsnutt fra Schrödingers katt 16.02.2012

Hva er kvikkleire?

Når kvikkleira blir forstyrra blir den flytende. Den glir selv ved veldig lita helling og skredet kan utvikle seg skalkvis bakover Kvikkleireskred i Lyngseidet 2010. Foto: NVE 5

Kvikkleire når raser det? Utløsende årsak I: Erosjon Erosjon fra vassdrag - Overhalla, 2007 - Byneset, Trondheim, 2012 - Store historiske skred Bilde fra Randselva, Hønefoss, februar 2012 Foto: NVE 6

Kvikkleire når raser det? Utløsende årsak II: Menneskelig aktivitet Menneskelige inngrep - Rissaraset, 1978 - Kattmarka, 2009 - Lyngen, 2010 - Skjeggestad, 2015 -Sørum, 2016 Bilde fra Skjeggestadbrua, E18 i Holmestrand, 2.2.2015. Skredet ble utløst av utfyllingsarbeid Foto: Dronebilde, Orbiton 7

Lite tiltak stort skred SØKNADSPLIKTIG?!? Rissaskredet 29. april 1978 Kilde: NGI 700 m3 fylling i strandkanten utløste skredet Fritt utløp i sjø Ca. 1,5 km langt, 6 mill. m3 En omkom, 7 gårdsbruk og 5 bolighus forsvant

Hvor er det fare for kvikkleireskred? Prosedyre fra NVEs kvikkleireveileder 7/2014 1. Avklar omfanget av utredningen før kartleggingen starter!

Saker som kan avgjøres uten geoteknisk vurdering I Tiltakskategori K0 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner finnes på www.nve.no/arealplan Eksempel fra veiledningen om hvor et tiltak kan ligge i fht. skråningskant. Veiledningen gir også en del anbefalinger om tiltaksplasseringer som bør sjekkes av geoteknisk fagkyndig.

Hvor er det fare for kvikkleireskred? Prosedyre fra NVEs kvikkleireveileder 7/2014 1. Avklar omfanget av utredningen før kartleggingen starter! 2. I løsmasser avsatt under havoverflaten etter siste istid, dvs. under marin grense. Skru på marin grense på NVE Atlas: atlas.nve.no

Hvor er det fare for kvikkleireskred? Prosedyre fra NVEs kvikkleireveileder 7/2014 1. Avklar omfanget av utredningen før kartleggingen starter. 2. I løsmasser avsatt under havoverflaten etter siste istid, dvs. under marin grense. 3. I marin leire kvikkleireskred går ikke i sand, grus, berg. Skru på løsmasser i NVE Atlas: Løsmassekartet viser løsmassene på overflata. NB det kan finnes kvikkleire under andre løsmasser. NGUs kart Mulighet for marin leire nytte og fallgruber: http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/

Hvor er det fare for kvikkleireskred? Prosedyre fra NVEs kvikkleireveileder 7/2014 1. Avklar omfanget av utredningen før kartleggingen starter. 2. I løsmasser avsatt under havoverflaten etter siste istid, dvs. under marin grense. 3. I marin leire kvikkleireskred går ikkje i sand, grus, berg. 4. Kartlagte faresoner for kvikkleireskred? Ikke foreløpig i Rogaland. 5. Terrengforhold som tilsier mulig fare for områdeskred Brattere enn 1:20 + skråningshøyde H> 5 m skred kan gå 20xH (aktsomhetsområde)

Eksempel på flatt område avgrenset av fjell Eksempel fra Småberga, Sola

L/H = 1:6 => brattere enn 1:20. Skredet kan potensielt gå 20H = 600 m bakover H = 30 m L = 200 m

Hvor er det fare for kvikkleireskred? Prosedyre fra NVEs kvikkleireveileder 7/2014 1. Avklar omfanget av utredningen før kartleggingen starter. 2. I løsmasser avsatt under havoverflaten etter siste istid, dvs. under marin grense. 3. I marin leire kvikkleireskred går ikkje i sand, grus, berg. 4. Kartlagte faresoner for kvikkleireskred? Ikke foreløpig i Rogaland. 5. Terrengforhold som tilsier mulig fare for områdeskred 6. Gjennomføring av befaring + ev. grunnundersøkelser Fjell i dagen eller grunt (< 2m) til fjell = OK Grunnundersøkelser som påviser ikke kvikkleire/sprøbruddmaterialen (v/prøvetaking)

Eksempel på fjell i dagen Fjell i dagen + 1 m til fjell under tomta = ikke mulighet for kvikkleireskred

Grunnundersøkelser Suldalslågen

Grunnundersøkelser Suldalslågen Fra: Grunnteknikkrapport 111304r1. Suldal. Ras i Suldalslågen. Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport, 2.3.2015

Kvikkleirefunn i Rogaland Vegvesenet: Forus, Sola, Sandnes (Gandsfjorden), Sand (Suldal) + punktvis andre steder Kilde: Presentasjon for Rogaland fylkesberedskapsråd 6.12.2016 av geotekniker i Vegvesenet, Øystein Holstad. Også på NVE Atlas finnes punkter fra noen av Vegvesenets kvkkleirerapporter: SVV Kvikkleireområder

Kvikkleirefunn i Rogaland Vegvesenet: Forus, Sola, Sandnes (gandsfjorden), Sand (Suldal) + punktvis andre steder Kilde: Presentasjon for Rogaland fylkesberedskapsråd 6.12.2016 av geotekniker i vegvesenet, Øystein Holstad

Hvor er det fare for kvikkleireskred? Prosedyre fra NVEs kvikkleireveileder 7/2014 1. Avklar omfanget av utredningen før kartleggingen starter. 2. I løsmasser avsatt under havoverflaten etter siste istid, dvs. under marin grense. 3. I marin leire kvikkleireskred går ikkje i sand, grus, berg. 4. Kartlagte faresoner for kvikkleireskred? Ikke foreløpig i Rogaland. 5. Terrengforhold som tilsier mulig fare for områdeskred 6. Gjennomføring av befaring + ev. grunnundersøkelser => Dersom kvikkleire/sprøbruddmateriale påvises grunnere enn 1,5H under skråningstopp må geoteknisk fagkyndig tegne faresone for kvikkleireskred, og TEK 17 7-3 m/veiledning må følges for utbygging i sona.

Har det gått kvikkleireskred i Rogaland? Skred i Suldalslågen 13.10.2014 Endre Gjil, Suldal kommune

Soneutredning Suldal Grunnteknikk rapport 111304r2, datert 7.5.2017

Soneutredning Suldal - stabilitet Dagens situasjon Grunnteknikk rapport 111304r2, datert 7.5.2017

Soneutredning Suldal - stabilitet Øking av stabiliteten ved nedplanering av topp skråning Grunnteknikk rapport 111304r2, datert 7.5.2017

Lunsj!

Skredfare eller «bare» dårlig grunn

Områdestabilitet vs. lokalstabilitet

Lokalstabilitet Kvikkleireveilederen viser kun hvordan sikkerhet mot kvikkleireskred kan oppfylles (områdestabilitet) Lokalstabilitet skal dokumenteres uavhengig av om det er fare for kvikkleireskred eller ikke TEK10 10-2 (3): Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg.

Case: Randaberg Bruk prosedyren fra NVEs kvikkleireveieleder for å avgjøre om det er kvikkleireskredfare i Randaberg kommune. Nettverk: gjest Brukernavn: gjest Passord: StatensHus atlas.nve.no

Takk for meg!