Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Like dokumenter
Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det var bare 129 dekar stort.

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Ytterøya ** Referanse:

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Dette er et lite område som ble undersøkt i løpet av 3-4 timer. Hele området er gått på langs og kartlegger dannet seg et godt bilde av området.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Sandvann, øst for Verdi: 2

Kvalbukta * Referanse:

Stubbengåsen * Referanse:

Feltarbeidet ble gjort i løpet av en halv feltdag den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Hele arealet ble befart.

Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september 2015.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Tidspunktet var velegnet for å fange opp de fleste organismegrupper.

Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold og tidspunktet på året var gunstig for de fleste organismegrupper.

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Tidspunktet er gunstig for registrering av alle organismegrupper.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var godt for de fleste artsgrupper og været var fint og ikke til hinder for kartleggingen.

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Sollaustbekken Verdi: 1

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Undersøkelsesområdet ligger mellom Kjeldås vestre og Berg i Sande kommune, og omfatter et lite skogkledd areal omgitt av bebyggelse og dyrket mark.

Underåsenjuvet Verdi: 1

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Grubben * Referanse:

Transkript:

Ekornåsen 2 Referanse: Tellnes S., Gaarder G. 2017. Naturverdier for lokalitet Ekornåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5995) Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Bømlo Inventør: STE, GGA H.o.h.: 40-100moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 446 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Ekornåsen ligger i Bømlo kommune i Hordaland, og er en mindre lokalitet med to kjerneområder av fattig boreonemoral regnskog med B- og A-verdi. Det er regnskogspreg spredt i hele lokaliteten, også i mindre gunstig topografi for et slikt miljø. Det er et ås-myrlandskap med fattig furuskog og fattige myrer og dessuten inkluderer området hele Austre Bjørkevatnet. Regnskogsmiljøer opptrer særlig i de nordvendte liene, men også på toppen av åsen i vest og i østvendte lier der det er fuktigst. Berggrunnen består av metagabbro som har gitt grunnlag for en nøysom flora. Området ligger i boreonemoral sone i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Skogen er i god vekst med lite død ved, og det er eksempelvis i liten grad gammelgranlavsamfunn på trærne. Det er få store trær og en begrenset treslagsvariasjon. Grunntyper er særlig blåbærskog med overgang til bærlyngskog og lyngskog på toppen av åsene. Det finnes så vidt noe svak lågurtskog i kjerneområdene. Avgrensingen er gjort mot store granplantefelt i vest og i nordøst, og mot den nybygde hovedveien som går tvers igjennom landskapet i nord. Det hadde vært ønskelig å inkludere selve Ekornåsen, men veien utgjør et så stort inngrep og har dessuten ødelagt et tidligere aktuelt kjerneområde. Området har potensiale for å utvides i sørøstlig retning der skogen ser ut til å være intakt. Undersøkelser her kunne gitt grunnlag for et større forvaltningsområde, men ikke nødvendigvis mer regnskogskvaliteter. Området viser naturkvaliteter knyttet til regnskogsmiljø og noen typiske rødlistearter opptrer flere steder. Området er likevel lite, overveiende fattig og med noe begrenset skoglig miljøvariasjon. Etter NINAs mangelanalyse for skogvern (2003, 2010) inkluderer Ekornåsen en del sterkt oseanisk furuskog. Samlet vurdering av området settes derfor til 2 poeng. Feltarbeid Det meste av undersøkelsesområdet ble undersøkt 14.09.16 av Geir Gaarder og Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig Utredning). Området er gjennomgått i midtre og østre del. I vest ble mye av vestsiden av åsen avstandsvurdert fra veien, men partier der ble samtidig supplert i felt 15.09.2016 av Geir Gaarder. Partiet ved Lyngåsen og Hatlahaugen og dessuten rundt Langåsen ble bare avstandsvurdert. Tidspunkt og værets betydning Det var penvær, uten regn i felt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016. Tidligere undersøkelser Det ligger en del artsfunn av bl.a. rødlistede regnskogslaver i Artskart av Tor Tønsberg fra 1997 og Hans H. Blom i 2010. I tillegg foreligger en del fugleobservasjoner av skogtilknyttede arter. Ellers finnes det ingen informasjon om området i naturbase, og heller ingen MiS-data. Beliggenhet Området ligger på Bømlo sørvest for Folderøy og rundt Austre Bjørkåsvatnet. Naturgrunnlag Topografi Området er et ås- og myrlandskap. I vest og sør er det koller med østlige lisider, mens Enkjelsvarden i sør er tatt med nesten i sin helhet og inkluderer rasmarker og noen 2-3 meter høye bergvegger. En innsjø, Austre Bjørkåsvatnet, med tilhørende våtmarker, tar nesten halve arealet av lokaliteten, men det er noe skog som ligger øst for innsjøen. Geologi Bergrunnen består av metagabbro og denne har gitt grunnlag for en fattig flora. Kartleggingen av løsmasser er mangelfull, men våtmarken har løsmasser av torv- og myr og ellers er det rapportert at resten er bart fjell.

Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Området ligger i boreonemoral sone i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Klima Lokalklimaet varierer noe med det fuktigste miljøet på nordsiden av Enkjelsvarden. Regnskogsarter finnes likevel spredt både på toppene og i lisidene på kollene sør for Ekornåsen. Få områder er eksponert eller vindutsatt. Økologisk variasjon Det er noe variasjon innenfor topografi og grunntyper, men dette begrenser seg likevel til et småskala ås-myrlandskap. Det er øst- og nordvendte lier, men arealene er små. Geologien er ensartet og alt ligger innenfor samme vegetasjonssone. Det er litt variasjon fra den helt fattige skogen til noe svak-lågurtskog, men det er ikke registrert rikere skog. Luftfuktigheten er sannsynligvis høy i store deler av området ettersom regnskogsarter er funnet spredt. Vegetasjon og treslagsfordeling Grunntypen er hovedsakelig blåbærskog (T4-C1) med mindre partier av svak-lågurtskog (T4-C-2) på åsryggene i vestre deler. Toppene og spesielt skogen i østre/sørøstre deler er i større grad mer tørkeutsatt lyngskog og bærlyngskog, men går også over i blåbærskog på litt mer skjermede steder og med dypere jordsmonn. Myrpartiene er stort sett snakk om jordvannsmyr av den litt kalkfattige typen (V1-C-6) med mulighet for at det kan komme opp i intermediært (V1-C-7) enkelte plasser. Det meste må betegnes som myrkantmark, dels i overgang mot myrskog. Noe nakent berg finnes også, og dette er av fattig karakter. Austre Bjørkåsvatnet ble ikke spesielt undersøkt, men virket noe dystroft til oligotroft og det var lite helofyttsumper langs breddene. Skogstruktur og påvirkning Skogen er i god vekst, det er lite død ved, og uten gammelgranlavsamfunn av betydning på gamle furutrær. Det er ingen gamle trær og en begrenset treslagsvariasjon. Det går en sti/tidligere opparbeidet ferdselsveg på kollene i vest. Det har også vært hogst i området tidligere, men det ser ut til å være mindre påvirkning i dag. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ekornåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Austre Bjørkåsvatnet SV Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 2daa Innledning: Området ble undersøkt 14.09.16 av Geir Garder og Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig utredning) i forbindelse med kartlegging av kystfuruskogskog, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beskrivelse er gjort av Sylvelin Tellnes i januar 2017. Området er ikke tidligere beskrevet. Inndeling og verdisetting bygger på Miljødirektoratets reviderte faktaark fra 2014. Rødlistestatus for arter er etter rødlista for 2015, og for naturtyper etter rødlista for 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Ekornåsen, like sørvest for Austre Bjørkåsvatnet, i Bømlo kommune. Berggrunnen består av metagabbro som har gitt grunnlag for en nøysom vegetasjon. Området ligger i boreonemoral sone i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en fattig boreonemoral regnskog. Grunntypen er blåbærskog til svak-lågurtskog. Furu er dominerende treslag og resten er hassel (20-30%). Naturtypen temperert kystfuruskog er rødlistet som sterkt truet (EN). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er tosjiktet med furu i øvre sjikt og et undersjikt av hassel. Furutrærne er i en eldre optimalfase. Det er en del einer og einstape. Ingen synlig nyere påvirkning. Det er ubetydelig med død ved og furua virker nokså ensaldret, selv om det kanskje ikke har vært flateavvirkning her tidligere. Artsmangfold: Det ble registrert to regnskogsarter; gul pærelav (NT) og Arthonia cinnabarina (VU) på hassel. Også rødlistearten Pachyphiale carneola (VU) ble påvist. Det var noe uventet fullstendig fravær av rurlav på trestammene. Fremmede arter: Ikke observert. Verdivurdering: Kvaliteter er knyttet til et fattig regnskogsmiljø med et knippe rødlistearter. Basert på Miljødirektoratets faktaark oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold, middels vekt på skogstilstand, lav vekt på store gamle trær, og lav vekt på topografi og lokalklima. Samlet sett oppnår lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling av skogen er det beste for naturverdiene. Naturverdiene er sårbare for hogst og andre fysiske inngrep da disse kan endre fuktighetsforholdene. 2 Enkjelsvarden Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 4daa Innledning: Området ble undersøkt 14.09.16 av Geir Garder og Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig utredning) i forbindelse med kartlegging av kystfuruskogskog, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beskrivelsen er utarbeidet av Sylvelin Tellnes i januar 2017. Området er ikke tidligere lagt inn i Naturbase, men flere funn av regnskogsarter ligger i Artskart av Hans H. Blom og Tor Tønsberg. Inndeling og verdisetting bygger på Miljødirektoratets reviderte faktaark fra 2014. Rødlistestatus for arter er etter rødlista for 2015, og for naturtyper etter rødlista for 2010.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Ekornåsen, like nord for Enkjelsvarden, i Bømlo kommune. Berggrunnen består av metagabbro som har gitt grunnlag for en nokså nøysom vegetasjon. Området ligger i boreonemoral sone i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er fattig boreonemoral regnskog. Grunntypen er blåbærskog og vegetasjonen er stedvis sparsom med noe blokkmark (kalkfattig berg). Tresjiktet er sparsomt med rogn, bjørk, furu, samt noen kraftige busker av ørevier. Også noe rosekratt og einer. Naturtypen temperert kystfuruskog er rødlistet som sterkt truet (EN). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i god vekst, men er samtidig nokså glissen (tresjiktstetthet på godt under 50%). Det er lite død ved og for det meste av yngre trær. Noen døde einerkratt vitner om en mer åpen skog tidligere. Ingen synlig påvirkning. Artsmangfold: En del rødlistede regnskogsarter ble registrert, stort sett i små bestander: Gul pærelav (NT), Arthonia ilicina (VU), Telotrema macrosporum (EN), kystskriftlav (VU) og kyststrygruppa (NT/VU), de fleste påvist tidligere. Av oseaniske moser ble gullhårmose, en tyngdepunktart i fattig boreal regnskog funnet, og dessuten dvergperlemose. Fremmede arter: Ikke observert. Verdivurdering: Kvaliteter er knyttet til et fattig regnskogsmiljø med flere rødlistearter. Basert på Miljødirektoratets faktaark oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, høy vekt på artsmangfold, middels vekt på skogstilstand, lav vekt på store gamle trær, og middels vekt på topografi og lokalklima. Samlet sett oppnår lokaliteten verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling av skogen er det beste for naturverdiene. Naturverdiene er sårbare for hogst og andre fysiske inngrep da disse kan endre fuktighetsforholdene. 3 Ekornåsen vest Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 3daa Innledning: Området ble undersøkt 15.09.16 av Geir Garder (Miljøfaglig utredning) i forbindelse med kartlegging av kystfuruskogskog, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 30.03.2017. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Inndeling og verdisetting bygger på Miljødirektoratets reviderte faktaark fra 2014. Rødlistestatus for arter er etter rødlista for 2015, og for naturtyper etter rødlista for 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Ekornåsen, like på østsiden av fylkesveg 541i Bømlo kommune. Berggrunnen består av metagabbro som har gitt grunnlag for en nokså nøysom vegetasjon. Området ligger i boreonemoral sone i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Lokaliteten grenser mot innmark i vest og mot tørrere og mer eksponert skog i nord og øst, samt et granplantefelt i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er fattig boreonemoral regnskog. Grunntyper er svak lågurtskog og lågurtskog, dels tørkeutsatte varianter, samt noe fattig og tørt berg. Naturtypen temperert kystfuruskog er rødlistet som sterkt truet (EN). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i god vekst, og må betegnes som en produksjonsfase fortsatt. Til dels kraftige hasselkratt, men det er lite dødt trevirke og biologisk gamle trær her. Artsmangfold: Hassel er kanskje vanligste art i tre- og busksjiktet (anslag over 25%), men det er nok også over 25% furu og osp. I tillegg er det noe bjørk (over 12%) samt sparsomt med rogn, selje, eik og ask (VU) i kantsona mot innmarka. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt, men arter som kusymre og skogfiol ble funnet, samt også litt purpurlyng i øvre deler. Heller ikke lavfloraen er særlig rik, men det ble funnet mye rødflekklav Arthonia cinnabarina (VU) på hassel, samt litt gul pærelav (NT). Ellers sparsomt med grynfiltlav. Fremmede arter: Litt platanlønn i kanten mot innmarka i nord. Ellers funn av berberis innenfor lokaliteten, samt at det står et granplantefelt like på sørsiden. Verdivurdering: Kvaliteter er knyttet til et fattig regnskogsmiljø med flere rødlistearter. Basert på Miljødirektoratets faktaark oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (3 daa), middels vekt på artsmangfold, lav vekt på skogstilstand, lav vekt på store gamle trær, og lav vekt på topografi og lokalklima. Samlet sett oppnår lokaliteten verdi B viktig, i første rekke som følge av artsfunn. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling av skogen er det beste for naturverdiene. Naturverdiene er sårbare for hogst og andre fysiske inngrep da disse kan endre fuktighetsforholdene. Artsmangfold Furu er dominerende treslag og ellers er det noe bjørk og litt frøspredt gran. Hassel og rogn er hovedsakelig begrenset til kjerneområdene. Det er også triviell og lite kalkkrevende karplanteflora. Det ble registrert 9 rødlistearter der alle er lav, fordelt på én EN-art, 5 VU-arter, og 3 NT-arter. Dette omfatter de oseaniske regnskogslavene gul pærelav (NT), Arthonia ilicina (VU), Thelotrema macrosporum (EN), kystskriftlav (VU), rødflekklav Arthonia cinnabarina (VU) og en ubestemt art i kyststrygruppa (NT/VU). Det er tidligere bestemt ringstry (NT) av Tor Tønsberg flere steder i området og antagelig er det primært denne arten som ble påvist i 2016. Også noen rødlistearter som ikke regnes som regnskogsarter er påvist. Pachyphiale carneola (VU) ble funnet på hassel, stor bananslørsopp (NT) i fattig furuskog i sørøst, og fra før er sandgaffel (VU) registrert. Av moser er det registrert gullhårmose, dvergperslemose og storstylte, der de to førstnevnte er gode indikatorer på fattig boreonemoral regnskog. I lungeneversamfunnet ble ingen arter registrert.

Tabell: Artsfunn i Ekornåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Erica cinerea purpurlyng 3 Fraxinus excelsior ask VU 3 Primula vulgaris kusymre 3 Lav Arthonia cinnabarina rødflekklav VU 3 Arthonia ilicina VU Cladonia glauca sandgaffel VU Graphis elegans kystskriftlav VU 2 Pachyphiale carneola VU 2 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 3 Thelotrema macrosporum EN Usnea flammea ringstry NT Moser Microlejeunea ulicina dvergperlemose Sopper Cortinarius mussivus stor bananslørsopp NT Avgrensing og arrondering Avgrensing er hovedsakelig gjort mot granplantefelt i nord og i vest, og det er noe usikkerhet knyttet til nøyaktigheten av denne. Ekornåsen kunne med fordel vært inkludert i avgrensingen, men en motorvei er under bygging gjennom dalen sør for denne, og toppen er dermed adskilt med en 100 m bred vei. I dalen der veien er lagt ligger det eldre registreringer i Artskart av tilsynelatende tette bestander av de oseaniske lavartene ringstry (NT) og kystskriftlav (VU). Det er derfor sannsynlig at det her har gått tapt et kjerneområde med verdifull regnskog. I sør og sørøst er avgrensingen tilsvarende utredningsområdet, men her er det utvidelsespotensiale. Det ser ut til å være intakt skog sørøstover mot Langavatnet og her kan det være relevant for å undersøke om forvaltningsområdet kan utvides i denne retning. Ut fra topografien virker likevel potensialet for regnskog å være dårlig i den retningen. Andre inngrep En bred hovedvei bygges nord for forvaltningsområdet og området avgrenses derfor mot denne. Vurdering og verdisetting Det foreslåtte forvaltningsområdet sør for Ekornåsen inneholder litt regnskog med tilhørende rødlistearter. Disse ligger i et småkupert landskap med veksling mellom furuskog og myr, samt at et litt større vann er inkludert. Det er noe variasjon i både topografi, treslag og grunntyper i skog, men denne er ikke spesielt stor. Sørlige og østlige deler har mest eldre skog uten spor etter særlig aktiviteter i nyere tid, mens det er litt mer preg av hogstpåvirkning samt en gammel ferdselsveg i vest, og der også litt innslag av fremmede bartrær. Selv om området har enkelte kjerneområder med regnskog og truede arter, er det lite. Isolert sett kan det derfor ikke gis mer enn 2 poeng og vurderes som regionalt viktig. Det ligger sannsynligvis en del intakt skog- og myrlandskap videre mot sørøst fra avgrenset område, som kan få opp totalarealet og dermed kanskje også naturverdien noe, men det er antagelig lite regnskogsmiljøer å finne der. Etter NINAs mangelanalyse for skogvern (2003, 2010) fanger Ekornåsen opp noe verdier knyttet til sterkt oseanisk furuskog med tilhørende rødlistearter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ekornåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Austre Bjørkåsvatnet SV 2 Enkjelsvarden 3 Ekornåsen vest Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** 0 0 * 0 0 * * * * * - ** ** * * 0 0 0 * ** * * ** - *** ** * 0 0 0 0 ** ** * ** * - * * 0 0 * 0 0 * ** ** * ** * * 2 Samlet verdi

Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9.

Ekornåsen (Bømlo, Hordaland). Areal 446daa, poeng 2 Mækjeb gane Mækjebak Ekornsætre 34 3 114 Ekornåsen et 100 Vestre 40 Østre 88 Bjørkåsvatnet 1 2 33 32 90 92 n Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Rotavatnet Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1:10 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert 23.02.2017 6632000mN 290000mE 291000mE

Bilder fra området Ekornåsen Flere rødlistede regnskogsarter ble funnet på hassel og rogn ved Enkjelsvarden. Foto: Sylvelin Tellnes Gullhårmose indikerer et fuktig klima. Foto: Sylvelin Tellnes Døde einerkratt vitner om et mer åpen landskap tidligere. Foto: Sylvelin Tellnes Noe rasmark gir variasjon i lia ved Enkjelsvarden. Foto: Sylvelin Tellnes