29 årsrapport
innhold En tid for endring Fra RKR til Avfall Sør Renovasjon Smart sortert Avfall Sør Bedrift AS Regnskap for Avfall Sør AS Avfallsmengder Priser og gebyrer Sammendrag av miljøkontrollrapport Diverse Nøkkeltall for 29 side2 side4 side8 side13 side14 side19 side29 side31 side35 side37
En tid for endring 2 3 29 var preget av betydelige endringsprosesser for avfallshåndteringen i Kristiansandsregionen. I juli 29 ble renovasjonsavdelingen i Kristiansand kommune slått sammen med RKR og selskapet skiftet navn til Avfall Sør AS, og administrasjonen flyttet til nye og tidsmessige lokaler i Vige i Kristiansand. Fra samme tidspunkt overtok Avfall Sør ansvaret for innsamling og kundekontakt i forhold til husholdningene i de 4 eierkommunene. Næringsavfallsrenovasjonen i Kristiansand kommune ble overført til Avfall Sørs datterselskap RKR Næring AS, som høsten 29 skiftet navn til Avfall Sør Bedrift AS. Byggingen av Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr fortsatte som planlagt med montasjearbeidene for prosessutstyr m.v., og selskapets driftsorganisasjon kom på plass. Avfall Sør er største eier i dette selskapet med 49,9 %. Kontrakter for en betydelig ombygging av Sørlandsparken Avfallsanlegg ble inngått og viktige byggog anleggsarbeider ble også forberedt på Støleheia og Mjåvann. Komposteringsanlegget på Støleheia har nå to nye spesialbygde vendemaskiner produsert av Agder maskin i Songdalen, og det ble også i 29 installert et stort stasjonært stjernesikt for ferdig kompost. Gjennom året ble det lagt ned et betydelig arbeid for å forberede oppstart av den nye renovasjonskontrakten med RenoNorden AS, med 2. generasjons løsninger for elektronisk registrering av beholdertømming på bil i alle eierkommunene. Kommunene vedtok også å overføre fakturering av renovasjonsgebyr til husholdningene til Avfall Sør fra 21. Fra januar 21 benyttes «Smart Sortert» i alle eierkommunene, der renovasjonsgebyret blant annet bestemmes av antall ganger avfallsbeholderne tømmes. Men også verden rundt oss var i endring. Konsekvensene av de økonomiske problemene i verdensøkonomien var merkbare hos oss også i 29, og som en konsekvens av redusert forbruksvekst var veksten i avfallsmengde den laveste vi har registrert på mer enn 1 år. Denne trenden fortsetter inn i 21. Særlig ser vi dette i form av redusert mengde møbler, elektroprodukter og avfall fra bygging og ombygging som leveres til gjenvinningsstasjonene. Dette er godt nytt både for miljøet og for renovasjonsgebyrene, men erfaringen fra tidligere nedgangsperioder kan indikere at vi snart står foran en ny og sterk vekst i forbruk og avfallemengde. Det nye forbrenningsanlegget på Langemyr er bemerkelsesverdig både fordi det er et stort og komplisert samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- og fylkesgrenser i Agder, det sikrer en lokal løsning for behandling av restavfall etter at deponering ble forbudt fra 1.7.29 og det legger ikke minst grunnlaget for en sterk utbygging av fjernvarme i Kristiansand. I en tid med sterk priskonkurranse fra svenske forbrenningsanlegg har Returkraft sikret seg full drift med avfall fra husholdninger og næringsliv i Agder og Rogaland. Det gjør at vi unngår transport av 15 2 fullastede vogntog med avfall daglig mellom Agder og Sverige. Deponiene i Agder har fått dispensasjon til videre drift frem til anlegget på Langemyr kommer i drift våren 21. Når nødvendige avslutningstiltak er gjennomført og deponering av biologisk nedbrytbart restavfall opphører sommeren 21, vil det bety redusert metanutslipp og slutt på luktulemper bl. a. fra deponiet på Støleheia. Det er både vi og de berørte naboene svært glade for. Avfall Sør er organisert i en konsernmodell med lovpålagt virksomhet i morselskapet Avfall Sør og konkurranseutsatt virksomhet blant annet Avfall Sør Bedrift AS i datterselskaper eller tilsluttede selskaper. Både som følge av at nye oppgaver er overført fra eierkommunene og etter anbefaling fra Kommune-revisjonen er det igangsatt prosesser for endring av konsernmodell og selskapsorganisering. Endringene vil bli gjennomført i løpet av 21 og skal bl. a. sikre armlengdes avstand mellom lovpålagt og konkurranseutsatt virksomhet og riktig prising og kostnadsfordeling mellom de ulike selskapene. Avfall Sørs primære oppgave er å sikre miljømessig riktige, effektive og pålitelige avfallstjenester til husholdningene i våre eierkommuner. Det arbeider vi aktivt for å sikre, bl. a. innenfor rammen av den vedtatte avfallsplanen, selv om vi ikke alltid klarer å holde de ambisiøse tidsfristene vi selv har foreslått. Blant annet vil vi prioritere en avklaring av fremtidig løsning for plastemballasje fra husholdninger i løpet av 21, mens en del tiltak må utsettes noe. I tillegg bidrar vi gjennom Avfall Sør Bedrift og andre deleide selskaper til konkurransedyktige løsninger for næringslivet i Agder. Utsorterte avfallsfraksjoner som treflis, papp, papir og metall selges til gjenvinningsbedrifter i inn- og utland, mens farlig avfall og elektroavfall leveres videre til sikker behandling og gjenvinning. Og ikke minst brukes kompost fra matavfall og slam fra anlegget på Støleheia fortsatt i et spennende og voksende marked for jordforbedringsmidler og jordprodukter. Mens det noen steder vurderes å avvikle kildesorteringen av matavfall, ser vi dette som en av våre viktigste og stolteste suksesshistorier. Dette oppnår vi ved kombinasjon av god kildesortering, et effektivt og godt drevet behandlingsanlegg og ikke minst avsetning til husholdninger, kommunale etater og næringsliv som etterspør og setter pris på produktene. Jeg vil benytte anledningen til å takke husholdninger og bedrifter for godt utført kildesorteringsjobb, våre eierkommuner for godt samarbeid og våre ansatte for strålende og positiv innsats i en tid med mange og til dels krevende omstillinger. Det gir et godt grunnlag for fortsatt fremgang.
4 fra RKR til avfall sør 5 I forbindelse med vedtektsendringen på generalforsamlingen i Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS (RKR AS), 18. juni 29 ble selskapets navn endret til Avfall Sør AS. Oppgaver Avfall Sør AS er et interkommunalt selskap eid av kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Eierkommunene har ca 11. innbyggere. Avfall Sør er organisert som aksjeselskap. Avfall Sørs formål er, enten selv eller gjennom heleller deleide selskaper, å drive renovasjonsvirksomhet, herunder avfallsinnsamling og avfallsbehandling. Avfall Sør skal helt eller delvis utføre eierkommunenes forpliktelser iht. Forurensningslovens 29 og 3. Avfall Sør skal drives på en økonomisk, ressurs- og miljømessig god måte, i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Avfall Sørs styre Avfall Sørs første styre besto i 29 av 6 representanter valgt av eierne og to fra de ansatte. Etter 1. august 29 avholdt styret tre møter. Styret besto av en kvinne og fem menn valgt av eierne og to menn valgt av de ansatte. Styret avholdt i løpet av året fem møter. Samarbeidet i styret og mellom styret og administrasjonen har fungert svært godt også i 29. Etter generalforsamlingen 18. juni 29 besto Avfall Sørs styre av : Styreleder Erik Nyhuus Kristiansand kommune Nestleder Arild Berge søgne kommune Styremedlem Marianne Haugen Kristiansand kommune Ole Fritjof Godtfredsen Kristiansand kommune Arne Topstad songdalen kommune Magne Hunsbeth Vennesla kommune Roy Harald Mykland Ansattes representant Rune Johansen ansattes representant Representanter for administrativt utvalg (AU) i eierkommunene har møte- og talerett i styremøtene i Avfall Sør AS. Selskapsstruktur Avfall Sør AS er en videreføring av egenregivirksomheten i det tidligere selskapet Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS. Aktivitet i næringsavfallsmarkedet skjer i et eget selskap Avfall Sør Bedrift AS. Ved utarbeidelsen av årsrapporten presenteres driftsog balanseregnskap for egenregivirksomheten Avfall Sør AS, samt konsernregnskap for 28 og 29. Organisasjonskart Avfall Sør per 31.12.9: rekom as, 3,77% retura sør as, 14,28% returkraft as, 49,9% støleheia pukkverk as, 5% agder vekst as, 5% Mjåvannsveien 23 as, 1% Kundesenter Innsamling Kundeservice Fakturering Eierandeler andre selskaper renovasjon Kundebehandling teknisk drift utvikling, kommunikasjon og miljø Nye krav/løsninger planarbeid/prosjekter Informasjon/ kommunikasjon HMs Nedlagte deponier teknisk drift Gjenv.stasjoner returpunkter Kontroll It/ID-vekt Lagerhold Byttebil Ansatte i Avfall Sør per 31.12. 29 Generalforsamling avfall sør as Selskapet har totalt 72 fast ansatte, fordelt på 25 kvinner og 47 menn, inkludert fast deltidsansatte. Dette utgjør 67,46 årsverk. Av disse var 17,4 årsverk utleid til Avfall Sør Bedrift AS. Selskapets ledergruppe består av tre menn og to kvinner. Selskapet arbeider løpende gjennom rekruttering og forfremmelser for likestilling mellom kjønnene. styre avfall sør as Daglig leder Sigurd Tvedt administrasjon Økonomi personal/hms arkiv/merkantil IKt (intern struktur) Innkjøp gjenvinning deponi Gjenvinning Jordproduksjon Deponering annet avfall sør as og avfall sør Bedrift as administrativt utvalg Behandling Deponering Kompostering produksjon Kompostering Bio slam annet generalforsamling avfall sør Bedrift as Mjåvannsveien 23 as Mjåvann avfallsanlegg Støleheia Avfallsanlegg Ved Støleheia Avfallsanlegg er det til sammen 2 fast ansatte som ledes av: Britt G. Iversen avdelingssjef 38 17 7 7 9 7 32 33 Roy Harald Mykland formann kompostanlegg 38 17 7 7 9 59 61 21 Dag Helge Tronstad formann deponi og gjenvinning 38 17 7 7 97 71 93 77 styre avfall sør Bedrift as Daglig leder Geir ove tørnkvist sørlandsparken avfallsanlegg Driftskoordinator Controller/regnskap salg og innsamling gjenvinningsareal gjenvinningsareal Kundesenter flishugger
6 Sørlandsparken Avfallsanlegg Ved Sørlandsparken Avfallsanlegg er det til sammen 9 Arbeidsmiljø, sykefravær og stabilitet Sykefravær (1997-29) 7 fast ansatte som ledes av: Selskapet er IA-bedrift og har avtale om bedrifts- Leif H. Nielsen helsetjeneste med Hjelp 24 som er et selskap eid av driftsleder 38 17 7 7 9 53 71 6 Thorlaug Rabbersvik stedfortreder for driftsleder 38 17 7 7 4 1 87 42 Mjåvann Avfallsanlegg Ved Mjåvann Avfallsanlegg er det til sammen 23 ansatte som ledes av: Geir Ove Tørnkvist daglig leder Avfall Sør Bedrift AS 38 17 7 7 94 79 31 Pål Bjørsvik leder salg og innsamling 38 17 7 7 9 91 93 17 Rune Johansen driftsleder 38 17 7 7 9 66 56 35 Gjensidige Forsikring. Det er etablert en ordning der de ansatte som ønsker dette får dekket dokumenterte treningsutgifter. Dette innberettes som skattepliktig inntekt. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 29 var det totale sykefraværet 8,2 %, hvorav 1,7 % var korttidsfravær. Høyt langtidsfravær har i liten grad sammenheng med forholdene i selskapet. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen er god, og etter flytting til nye lokaler i Vigeveien 52 har selskapets administrasjon fått vesentlig bedre arbeidsforhold. 12% 1% 8% 6% 4% 2% 3,8% 1,2% 1,7% 3,4% 5,4% 2,% 1,8% 1,4% 2,9% 1,9% 8,4% 2,3% 6,4% 2,8% 8,5% 1,7% Korttidfravær 7,7% 7,9% 1,% 1,6% 5,9% 1,2% Langtidsfravær 9,1% 8,2% 1,5% 1,7% Gjenvinningsstasjoner Mjåvann Songdalen I 29 har det ikke vært alvorlige arbeidsulykker i bedriften. % 2,6% 7,3% 3,4% 7,9% 8,5% 6,% 3,6% 6,8% 6,1% 6,9% 4,7% 7,6% 6,5% 1997 1998 1998 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Sørlandsparken Kristiansand Støleheia Vennesla Høllen Vest Gjenvinningsstasjon Søgne Administrasjon Administrasjonen består av til sammen 19 fast ansatte som ledes av: Sigurd Tvedt daglig leder 38 17 7 7 9 53 76 93 Egil Ausland avdelingssjef administrasjon 38 17 7 7 95 21 21 39 Elisabeth A. Helle avdelingssjef Utvikling, Kommunikasjon og Miljø 38 17 7 7 93 2 8 2 Frode Rosland avdelingssjef Renovasjon 38 17 7 7 97 5 51 Registrerte avvik og hendelser i 29 Det ble registrert totalt 42 avvik og hendelser i 29. 8 avvik ble klassifisert som personskader eller mulig tilløp til personskade. Personskader som kan nevnes er mindre kutt, stikk og sprut av kjemikalier. 7 avvik skyldes forhold knyttet til kjøretøy og trafikk på anleggene. 6 avvik skyldes rutinesvikt som ulåste dører/porter m.v. 5 avvik var relatert til ytre miljø. Brann og branntilløp Det har vært fire små branntilløp på Støleheia Avfallsanlegg i 29 (i slampellets, finstoff fra kompost, hage-/ parkavfall og i strukturmateriale til komposteringsprosessen). Alle tilløpene ble slukket / håndtert før det utartet seg. I tilegg var det en brann på deponiet på Støleheia. En ansatt i Avfall Sør oppdaget på vaktrunden den 12.7. at det brant på deponiet. Flere ansatte ble tilkalt, og sammen med brannvesenet fikk de raskt slukket brannen.
Renovasjon Smart Sortert Undergrunnscontainere <#> 8 <#> 9 Alle de 4 kommunene var med å legge premisser for anbudet. På grunnlag av anbudet ble RenoNorden sent høsten 28 valgt som renovatør for 21 215. I forbindelse med avfallsplanarbeidet ble det vedtatt å innføre Kristiansands innsamlingssystem «Smart sortert» i hele regionen. Arbeidet med å forberede innføring av dette systemet har krevd betydelig innsats både fra Avfall Sør og eierkommunene. Den mest krevende jobben var å registrere og datamerke alle 27. avfallsbeholderne i Songdalen, Søgne og Vennesla. I 29 ble det plassert ut flere undergrunnscontainere. Containerne er plassert ut både i husholdnings- og hytterenovasjon. På Justneshalvøya og på Torvmoen i Søgne er det plassert ut flere titalls containere. I Kongshavn og på Lindebø brygge på Flekkerøya er det plassert 6 undergrunnscontainere til bruk for hyttefolket. Undergrunnscontainere passer best der folk bor tett, for eksempel boligblokker og sentrumsnære områder. Systemet vil også være velegnet der bruk av tradisjonelle avfallsbeholdere og containere enten er skjemmende eller gjør fortau og veier vanskelig fremkommelige. Undergrunnscontainere kan lett tilpasses teknologien i Smart Sortert. Det er stor pågang fra flere utbyggere som ønsker å ta i bruk dette systemet. Når Avfall Sør har høstet erfaring fra de stedene systemet er tatt i bruk, vil bruken av undergrunnscontainere øke betydelig. Generelt Sammenslåing av RKR og renovasjonsavdelingen i Kristiansand kommune til Avfall Sør og arbeidet med å forberede iverksettelse av nytt innsamlingsanbud og innføring av Smart sortert i hele regionen har i stor grad preget innsatsen i 29. Avfall Sør har i løpet av 29 overtatt all innsamling av avfall i alle 4 eierkommunene. Dette har vært mest utfordrende i Songdalen, Søgne og Vennesla. Til tross for en del forskjeller i tidligere rutiner og databaseverktøy, har overtakelsen og samkjøringen av felles innsamling i alle 4 kommunene gått meget bra. Imidlertid vil det nok ta litt tid før alle innbyggerne i de 4 kommunene har vendt seg til at det er Avfall Sør som har ansvaret for renovasjonen. Nytt renovasjonsanbud og Smart sortert Allerede i 27 ble det bestemt at det skulle utarbeides et felles anbud for innsamling av avfall for hele regionen. Denne jobben har bydd på flere utfordringer: Ulike databaser for kundehåndtering i Kristiansand og Avfall Sør og de 3 andre kommunene. Dette medførte vanskeligheter med å overføre data fra de 3 kommunene til Avfall Sør. Mangelfull oversikt og kunnskap om abonnentene i de 3 minste kommunene. Dette gjelder både ansatte i Avfall Sør og de 3 kommunene. Mangelfull gjennomføring av selve merkejobben. Det var gjort avtale med dataleverandøren AMCS om at de skulle gjennomføre selve merkingen. AMCS sine folk gjennomførte denne jobben på en lite tilfredsstillende måte som har medført betydelig etterarbeid for Avfall Sør. I tillegg til registrerings- og merkejobben har det vært en del utfordringer med det tekniske utstyret på bilene. Disse utfordringene har imidlertid leverandøren AMCS løst fortløpende. Oppsummert kan man si at kombinasjonen nytt innsamlingsanbud og innføring av Smart sortert har vært meget krevende. Den høye kompetansen, faglig dyktighet og innsatsen hos de ansatte i Avfall Sør har vært helt avgjørende for at vi har lykkes med dette prosjektet..
samlingsdata fra Kristiansand kommune. Tilsvarende I perioden fra 23 til 29 har det vært en vekst i antall Det er særlig beholdertypene 12 bioavfall og 12 Avfallsinnsamling i Kristiansand 1 data vil også være tilgjengelig for de tre andre tømminger på 3 prosent. Det var størst vekst i begynnelsen restavfall som best kan si noe om utviklingstrender. 11 Til tross for utfordringer med omstilling og sammenslåing kommunene fra 21. av perioden, med vekstrater på mellom 6 og 8 Disse 2 dunkene er også vist i figuren under. av gamle RKR og renovasjonsavdelingen Husholdningens bruk av innsamlingssystemet måles prosent per år. Etter 26 har veksten flatet ut og utgjør i Kristiansand kommune til Avfall Sør, har innsamlingen i de 4 kommunene gått relativt smertefritt. Innsamlingen i Songdalen, Søgne og Vennesla ble gradvis overtatt utover høsten 29. I figurene på de to neste sidene er det vist en del inn- i antall tømminger av de ulike avfallsbeholderne. I figuren under er det vist alle tømminger av alle bioog restavfallsbeholdere siden 23 og frem til og med 29: mellom 2,5 og 3 prosent per år. Det er ulik vekstrate på de ulike avfallsbeholderne. Antall tømminger i snitt per avfallsbeholder er ofte en bedre måte å vurdere utviklingen i tømmehyppighet. I tabellen under er dette vist for alle aktuelle beholdere fra 23 til og med 29 for Kristiansand. Det er en klar vekst i antall tømminger per avfallsbeholder i hele perioden, veksten avtar betydelig mot slutten av perioden. Forholdet mellom antall tømminger av bioavfall og restavfall er også under endring. Det tømmes relativt få bioavfallsbeholdere i forhold til antall tømte restavfallsbeholdere. Også bioavfall øker og det er god plass i disse dunkene. Årlig tømminger av husholdningsavfall - alle dunker Husholdningers gjennomsnittlige antall tømmninger av 12 l dunker 3 25 2 15 1 5 Husholdningers gjennomsnittlige antall tømmninger - per år Type beholder 23 24 25 26 27 28 29 12 bio 16,5 17,2 17,7 17,8 18,3 18,7 18,9 24 bio 24,9 27,2 28,8 31,5 33,2 32,6 33,6 12 rest 21,6 24,8 25,7 26,3 26,5 27,5 28,2 24 rest 27,3 3, 31,8 32,5 32,9 34,3 35,1 66 rest 36,6 37,9 4,9 41,3 43,5 44,4 44,
avfall sør bedrift AS <#> 12 <#> 13 I forbindelse med overføring av arbeidsoppgaver og kunder fra Kristiansand kommunes renovasjonsavdeling fikk RKR Næring AS nytt navn fra 1/7 29. Det nye navnet ble Avfall Sør Bedrift AS. Det ble overført cirka 1. nye næringskunder fra Kristiansand kommune. Mottak av avfall fra næringslivet Avfall Sør Bedrift AS tilbyr en miljømessig forsvarlig håndtering og behandling av avfall fra næringslivet i landsdelen. Samarbeid med sentrale aktører innen renovasjon på Sørlandet gjør at vi håndterer en betydelig del av avfallet som oppstår hos bedrifter i vår region. Aktiviteten ved våre anlegg i Sørlandsparken og på Mjåvann industriområde, har utviklet seg noe i 29. Dette til tross for finanskrisen. Tilbudene ved anleggene er tilrettelagt slik at bedrifter selv kan levere avfallet sitt på en hensiktsmessig måte. Lokale transportører som arbeider innen containerrenovasjon leverer også avfall ved våre avfallsanlegg. Innsamling av avfall fra næringslivet Gjennom 29 har det vært fokus på å strømlinjeforme apparatet for innsamling av avfall fra næringslivet. Det har vært en utfordring å få til effektive kjøreruter mellom kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla i forbindelse med overtakelsen av næringskundene fra Kristiansand kommune. Utover den ordinære beholderrenovasjonen for våtorganisk avfall, papp, papir og restavfall, er det utviklet et velfungerende system for henting av papir til makulering, farlig avfall, smittefarlig avfall, glas-s og metallemballasje samt fraksjonene myk og hard plast. Våre innsamlingstjenester er blitt tatt godt i mot ute i markedet. Flishugging De første månedene i 29 startet relativt rolig. Etter hvert som byggebransjen og husholdningene forsto at det fremdeles var mulig å bygge nytt eller pusse opp, ble det også blåst liv i huggeaktiviteten. Denne aktiviteten holdt seg jevnt ut året. Avsetningen har gått uten de store problemene. Det eksporteres fremdeles en del flis til våre naboer i Sverige og Finland. Prosjektbasert renovasjon Avfall Sør Bedrift AS har gjennom året bistått kunder med prosjektbasert avfallshåndtering knyttet til forurensende masser. Gjennom tett samarbeid med kunder er forurensningsgrad kartlagt, og trygg og riktig disponering av massene gjort i forhold til innholdet av forurensning. Ved Støleheia Avfallsanlegg er det etablert et karanteneområde for å kunne mellomlagre forurensede masser i påvente av at analyseresultatet foreligger. Karanteneområdet er ment brukt til mellomlagring av masser som er akutt forurenset eller der uforutsett forurensning avdekkes ved for eksempel gravearbeider.
<#> 14 regnskap for avfall sør AS <#> 15 Driftsresultat for morselskapet i 29 er på kr. 4.59.497,- før finansposter som samlet utgjør kr. 652.374,- og ordinært resultat for 29 utgjør kr. 5.242.871,-. Det er utarbeidet konsernregnskap for driftsåret 29. Økonomisk resultat Driften var i 29 preget av stabile forhold når det gjelder avfallsleveranser. Avfallsmengdene i tildelte Resultatregnskap KONSERN 29 KONSERN 28 Note MORSELSKAP 29 MORSELSKAP 28 Egenkapitalandelen i selskapet er på 33,7 %. Totalkapitalen i selskapet er på kr. 23.752.47,-. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets renovasjonsoppgaver fra eierkommunene øker fortsatt, og sammenlignet med 28 økte disse noe med gjennomsnittlig,6 %. Selskapets inntekter utgjør 115,5 mill. kroner, driftsutgifter utgjør 11,9 mill. kroner og 127 761 651 12 748 446 14 51 97 15 92 81 14 466 986 164 559 787 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt 2 11 648 18 4 9 317 115 548 335 1 756 219 5 756 5 16 512 225 eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildelt lovpålagt virksomhet fra eierkommunene. Denne skal etter lovverket skje etter selvkost og gå i balanse over en periode på 3 5 år. Per 1.1.29 utgjorde selvkostfondet - finansposter,6 mill. kroner i alt et positivt driftsresultat på 5,3 mill. kroner. Finansposter inkluderer konsernbidrag fra Avfall Sør Bedrift AS med kr. 1.25.,- Selvkostregnskapet for 29 utarbeides på grunnlag av at hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildelt lovpålagt virksomhet fra eierkommunene, og årets resultat -29 571 499-2 125 812-45 15 12-9 592 642-42 82 371 11 294 671-43 627 637-2 233 812-41 186 318-9 158 272-51 439 989 16 913 759 Varekostnad Endring avsetning etterdriftsfond Lønnskostnad Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat 15 3 7-38 465 15-2 125 812-34 29 298-7 71 159-28 636 554 4 59 497-31 87 82-2 233 812-27 486 26-7 427 227-3 594 934 7 682 965 kr. 132.497-. Saldo for selvkostfondet er pr. 31.12.29 på kr. - 29.74,- etter et overskudd i selvkostregnskapet i 29 på kr. 13.423,-. I tilknytning til deponidriften er selskapet forpliktet til å avsette midler til fremtidig avslutning og etterdrift av deponiet på Støleheia. Avsetningen skjer med 5 kr./ utgjør + kr. 13.423,-. Gjeld Langsiktig gjeld er kr. 71,5 mill. kroner per 31.12.29. Lån i Kommunalbanken med garantiansvar fra eierkommunene utgjør kr. 45, mill. kroner og lån i Spare- -2 239 155 1 24 394-2 962 988 7 116 922 725 981 565 192-2 367 64-5 71 754 1 765 574 Finansinntekter og- kostnader Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i annet foretak Renteinntekter og andre finansinntekter Verdiregulering aksjer Kostnader på investering i datterselskap Rentekostnader og andre finanskostnader Ordinært resultat før skattekostnad 1 25 25 87 119-1 717 745 5 242 871 3 5 3 733 857-3 923 514 8 293 37 tonn nedbrytbart avfall, og etter avsetning på kr. 2.125.812,- i 29 utgjør etterdriftsfondet pr. 31.12.29 kr. 25.342.758,-. Avsetningen skjer mot balansen. banken Pluss utgjør 26,5 mill. kroner. Gjennomsnittlig gjenværende avdragstid er ca. 11 år. Renten er flytende. Anskaffelser -1 575 646 5 541 276-2 218 65 8 546 924 Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt 1, 16 5 242 871 8 293 37 Selskapets finansielle stilling er tilfredsstillende. Styret Det ble i 29 foretatt anskaffelser i form av anleggs- 5 541 276 8 546 924 Årsresultat 5 242 871 8 293 37 og daglig leder er tilfreds med selskapets utvikling. Kommunale lånegarantier, selvkostprinsippet for lovpålagt virksomhet for eierkommunene samt etterdrifts- midler på i alt 12,4 mill. kroner. Anleggsmidlene fordeler seg med 3,7 mill. kroner på driftsutstyr og inventar, 5,5 mill. kroner på større maskiner og anlegg,,8 mill. 5 541 276 8 546 924-179 355 Konsernets årsresultat Minoritetens årsresultat fondet for deponiet på Støleheia, gir selskapet god sikkerhet i forhold til fremtidige forpliktelser, også etter at inntektene fra deponering av restavfall blir redusert ved kommende overgang til forbrenning av restavfall. kroner på opparbeidelse og vedlikehold av anlegg samt 2,4 mill. til nybygg og bygningsmessige arbeider. Disponering av årsresultatet Overskuddet for 29 på kr. 5.242.871,- er vedtatt disponert med kr. 1.5.,- i utbytte til eierkommunene 4 41 276 1 5 5 541 276 4 546 925 4 8 546 925 Overføringer Overført annen egenkapital Avsatt utbytte Mottat konsernbidrag Avsatt konsernbidrag Avsatt til fond for vurderingsforskjeller Overført til minioritetsinteresser Sum overføringer 13 3 742 871 1 5 5 242 871 4 293 37 4 8 293 37 og kr. 3.742.871,- som er overført til annen egenkapital.
<#> 16 <#> 17 Balanse Egenkapital og gjeld Balanse Eiendeler KONSERN 29 KONSERN 28 Note MORSELSKAP 29 MORSELSKAP 28 KONSERN 29 KONSERN 28 Note MORSELSKAP 29 MORSELSKAP 28 3 23 547 1 53 547 1 3 23 547 1 53 547 1 Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital ( 3 aksjer à kr. 1 ) Overkursfond Sum innskutt egenkapital 14 3 23 547 1 53 547 1 3 23 547 1 53 547 1 ANLEGGSMIDLER Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel Prosjektutviklingskostnader og rettigheter Sum immaterielle eiendeler 7 23 743 14 23 743 14 77 29 24 658 885 9 137 846 25 342 758 35 139 489 12 781 25 12 781 25 16 84 36 1 394 24 3 17 793 1 5 7 829 769 3 671 838 168 592 577 245 882 781 19 71 827 19 71 827 73 248 927 48 523 4 669 29 23 325 65 28 474 617 7 35 334 9 48 7 359 814 8 131 717 2 257 377 4 239 964 4 6 627 995 25 257 53 124 91 484 197 34 411 Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetsintereser Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Avsetning- og etterdrift deponi Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lånekapital Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Forpliktelse varelager Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL 13 16 6 15 8,11 12 16 8,12 15 121 914 15 121 914 68 669 14 9 137 846 25 342 758 34 48 64 71 5 71 5 19 542 43 3 17 793 1 5 48 92 4 471 646 29 12 789 135 83 393 23 752 47 11 379 43 11 379 43 64 926 143 4 669 29 23 216 946 27 885 975 52 52 9 252 464 4 239 964 4 487 55 4 994 679 22 974 612 12 86 587 167 786 73 133 467 62 14 438 668 6 642 539 154 548 89 1 56 3 2 96 1 672 36 135 24 327 39 178 876 118 29 152 8 5 265 879 34 417 959 32 588 74 67 6 663 245 882 781 136 657 719 9 91 958 4 73 97 151 271 774 2 945 396 2 656 65 1 426 762 1 1 67 36 135 9 771 114 161 42 888 26 218 574 735 36 26 953 61 9 343 913 36 297 523 197 34 411 Varige driftsmidler Bygninger Maskiner og anlegg Drifttsløsøre,inventar og kontormaskiner Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Lån til foretak i samme konsern Investering i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER 7 7 7 9 9 1 5, 12 12 4 15 895 86 1 789 82 5 797 39 122 481 27 7 15 5 65 5 2 96 1 672 36 135 35 387 86 157 869 13 17 558 483 5 262 576 22 821 59 23 62 335 45 883 394 23 752 47 18 354 23 5 486 531 3 857 797 117 698 531 12 328 1 156 65 615 5 1 1 67 36 135 25 842 456 143 54 987 22 31 953 717 821 23 19 774 1 225 968 24 245 743 167 786 73
avfallsmengder <#> 18 <#> 19 Vi kaster mindre fortsatt høy gjenvinningsandel Avfall Sør behandlet i 29 totalt over 134. tonn avfall, en nedgang på 19 % eller over 3. tonn fra 28. Størst nedgang registreres til deponi på Støleheia. Her ble det i 29 mottatt 55.336 tonn avfall, mot 82.98 tonn i 28. Nedgangen skyldes lavere mengder forurensede masser i 29. Kompostering Ved komposteringsanlegget på Støleheia ble det behandlet 23.162 tonn bioavfall og avløpsslam i 29. Dette er en økning fra 28. på drøye 4 %, tilsvarende 914 tonn Høy grad av materialgjenvinning I 29 tok Avfall Sør imot totalt 49.516 tonn avfall til annen materialgjenvinning (trukket fra bioavfall til kompostering). Dette er en nedgang på nær 1 % i forhold til 28 og skyldes i stor grad reduserte mengder næringsavfall (nær 2 %). Til tross for en total nedgang, oppnådde Avfall Sørs eierkommuner i 29 en gjennomsnittlig gjenvinningsgrad for husholdningsavfall på 61,1 %. Gjenvinningsandelen har i flere år holdt seg stabilt rundt 6 %, noe som er i samsvar med målene som er fastsatt i gjeldende avfallsplan. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Mottak av plastemballasje til returpunkter har også økt hvert år siden innføringen i år 2. I 29 registrerte Avfall Sør en mindre nedgang i innsamlet papir, glassog metallemballasje, tekstiler, elektroavfall og farlig avfall. Husholdningene leverer nå over tre ganger så mye avfall til de kommunale gjenvinningsstasjonene og returpunktene som for 15 år siden. Dette skyldes blant annet økt forbruk, et godt utbygd tilbud med gratis levering på fire gjenvinningsstasjoner, med landets beste åpningstilbud tilsvarende 66 timer i uka, og over 5 etablerte returpunkter. Nær halvparten av husholdningenes totale avfallsmengde transporteres nå til returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Et halvt tonn per innbygger Hver innbygger i Kristiansandsregionen kastet 52 kilo avfall i 29. Dette er 11 kilo mindre enn i 28. En gjennomsnittlig husholdning kvitter seg med rundt 1.2 kilo avfall i året. Trenden i vår region stemmer bra med landsgjennomsnittet. Her var reduksjonen på 14 kilo i 29, men total avfallsmengde var en del lavere, med 42 kilo per innbygger. Populære bringemottak Siden oppstarten med gjenvinningsstasjoner i 1995 er det årlig registrert økte mengder inn til stasjonene. 29 var intet unntak, selv om økningen kun var på,5 %.
<#> 2 <#> 21 avfallsmengder 27-29 (tonn) fordeling av alt avfall avfall sør håndterte i 29 Innsamlede eller mottatte avfallsmengder i kommunale innsamlingsordninger og ved Avfall Sørs avfallsanlegg Til kompostering 27 28 29 Endring 28-29 Bio-avfall 11 41 9 951 1 439 4,9 Avløpsslam og lignende 12 926 12 296 12 724 3,5 Sum avfall til kompostering: 23 967 22 247 23 163 4,1 43 % 18 % Kompostering annen materialgjenvinning Deponering (eksl. dekkmasser) Annen materialgjenvinning Kristiansand (eks. kompostering) 2 874 21 811 21 759 -,2 Songdalen (eks. kompostering) 1 397 1 456 1 449 -,5 Søgne (eks. kompostering) 2 428 2 573 2 634 2,4 Vennesla (eks. kompostering) 3 155 3 261 3 339 2,4 Mjåvann Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet) 12 835 17 66 13 318-22, Sørlandsparken Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet) 2 843 2 61 2 268-13,1 Støleheia Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet) 4 215 6 47 4 748-21,5 39 % Sum avfall til materialgjenvinning: 47 747 54 824 49 516-9,7 Til deponi (eks. dekkmasser) Restavfall 42 455 44 676 42 516-4,8 Redeponert avfall (inkl. forurensede masser før 1999) 7 268 31 58 6 48-8,5 Celledeponert avfall 9 673 4 6 4 921 22,8 Asbest til celledeponi 646 216 251 16,2 Sum avfall til deponi: 6 42 79 956 53 736-32,8 Totale avfallsmengder Sum totalt mottatt avfallsmengde: 131 756 157 27 126 415-19,5 Dekkmasser 6 686 8 142 7 6-6,7 deponert restavfall på støleheia 1996-29 (totalt ca. 55. tonn) Deponiet på støleheia åpnet 1. juni 1996 28 723 Deponiet på randesund ble stengt 15. september 1998 9 7 4 466 2 333 4 398 4 7 39 65 38 15 37 144 38 778 43 495 42 455 44 676 42 516 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 * eksklusive dekkmasser og celledeponert ensartede uorganiske masser
<#> 22 Forbruksavfall i Kristiansandsregioenen Med forbruksavfall menes vanlig avfall, farlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger og næringsvirksomhet i kommunale innsamlingsordninger. I 29 ble det totalt mottatt 64.261 tonn forbruksavfall i kommunal hente- og bringeordninger i Kristiansandsregionen. 59,3 % av dette avfallet, tilsvarende 37.766 tonn, ble gjenvunnet, mot 59,9 % året før. 4,7 % av avfallet ble deponert på Støleheia i 29, mot 4,1 % året før. Kompostering av bio-avfall og avløpsslam Støleheia komposteringsanlegget er et innebygget bingekomposteringsanlegg, som komposterer både matavfall og avløpsslam fra kommunale renseanlegg. De siste årene er det kompostert mellom 23. og Alt salg av kompost og jordprodukter fra Støleheia Avfallsanlegg skjer gjennom Agder Vekst AS. Avfall Sør AS er 5 % deleier av selskapet som ble stiftet i 21. For mer informasjon om salg av kompost, jordprodukter og bark fra Agder Vekst, se: www.gronnvekst.no <#> 23 Forbruksavfall i Kristiansandsregionen 24. tonn årlig med bioavfall og avløpsslam. 7 Utnytt hengeren etter et besøk på gjenvinningsstasjonen: 6 5 4 3 2 1 39 799 41 58 43 621 62 441 63 555 64 261 59 724 55 137 5 273 48 831 45 896 34 98 36 913 38 69 37 766 32 413 29 171 3 58 26 87 25 376 23 9 23 571 22 724 24 744 25 528 25 486 25 867 16 79 17 487 18 245 19 89 19 66 2 215 totalt Gjenvinning Deponi 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Total mengde forbruksavfall i Kristiansandsregionen 65% (% av total mengde) 58 % 57 % 58 % 58 % 6 % 6 % 59,7 % 59,8 % 59 % 6 % 59 % 55% til gjenvinning til deponi 45% 42 % 43 % 42 % 42 % 4 % 4 % 4,3 % 4,2 % 41 % 4 % 41 % 35% 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29
<#> 24 <#> 25 Levert avfall på kommunale gjenvinningsstasjoner Fordeling av avfall håndert av Avfall Sør i 29 dunkesystem, gjenviningsstasjoner og returpunkter 3 25 2 15 1 5 Deponi (tonn) Gjenvinning (tonn) 2 534 4 19 (59,9 %) 2 727 5 475 (66,8 %) 3 381 7 619 (69, %) 3 972 7 547 (65,5 %) 4 574 9 391 (67,2 %) 4 973 1 358 (67,6 %) 5 671 12 359 (68,5 %) +,5 % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 5 97 12 767 (68,4 %) 7 448 14 647 (66,3 %) 8 499 16 676 (66,2 %) 8 995 18 324 (67,1 %) 8 765 8 992 19 125 (68,6 %) 19 36 (67,9 %) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 6,6 % 6,8 % 6,9 % 6, % 6,8 % 6, % 5, % 4, % 3,2 % 3,6 % 4, % 29 % 28 % 3 % 35 % 37 % 37 % 41 % 42 % 45 % 44 % 44 % 65 % 65 % 63 % 59 % 57 % 57 % 54 % 54 % 52 % 52 % 52 % 1 % Kommunenes driftskostnader for gjenviningsstasjonene fra 1997-29 Nettokostnader belastet renovasjonsgebyret (mill. kroner) % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Dunkesystemet - Hentes Gjenvinningsstasjonene - Bringes Diverse andre ordninger 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 4,1 4,9 6,5 9,7 11, 13,3 15, 16, 18,5 21, 25, 27,1 34,2
<#> 26 <#> 27 Husholdningsavfall per innbygger - utvikling Dette gjenvinner hver innbygger: 6 kg 5 kg 4 kg 3 kg Kristiansand songdalen søgne Vennesla Veiet gjennomsnitt (Kg per år) (kg husholdningsavfall til gjenvinning per person) Kristiansand 312 kg per person til gjenvinning 1: Bio-avfall (brun dunk) : 72,7 kg 2: Hjemmekompostering : 3,8 kg 3: Drikkekartong : 1,5 kg 4: papir og papp (grønn dunk) : 49,8 kg 5: UFF-tekstilcontainer : 2,3 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 7, kg 7: plastinnsamling : 3, kg 8: Gjenvinningsstasjonene : 172, kg 2 kg 1: Bio-avfall (brun dunk) : 73,9 kg 1 kg sogndalen 318 kg per person til gjenvinning 2: Hjemmekompostering : 1,9 kg 3: Drikkekartong : 1,2 kg 4: papir og papp (grønn dunk) : 51,7 kg 5: UFF-tekstilcontainer : 1,4 kg 199 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 7, kg 8: Gjenvinningsstasjonen : 172, kg Gjenvinningsfraksjoner fra gjenvinningsstasjonene restavfall (grå dunk) restavfall fra gjenvinningsstasjonene papiravfall (grønn dunk) Bio-avfall (brun dunk) Glass- og metallemballasje (returpunkter) 458 77 *tekstiler (returpunkter) 268 Farlig avfall (rød kasse Kristiansand) 22 Hytterenovasjon (restavfall) 344 74 Hjemmekompostering 669 584 plastemballasje (returpunkter Kristiansand) 24 3 416 Avfall fra husholdningene i Kristiansandsregionen 7 614 8 992 5 775 5 955 6 744 7 821 fordelt etter ordning i 1999 og 29 (tonn per år) 12 353 12 413 1999 29 19 36 4 8 12 16 2 på returpunktene i Kristiansandsregionen ble det igangsatt en ny innsamlingsordning av tekstiler 1. juli 27. tidligere Frertex - nå UFF søgne 325 kg pr. person til gjenvinning vennesla 37 kg per person til gjenvinning 1: Bio-avfall (brun dunk) : 66,6 kg 2: Hjemmekompostering : 13,6 kg 3: Drikkekartong : 1,2 kg 4: papir og papp (grønn dunk) : 61,8 kg 5: UFF-tekstilcontainer : 3,2 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 6,8 kg 8: Gjenvinningsstasjonen : 172, kg 1: Bio-avfall (brun dunk) : 6, kg 2: Hjemmekompostering : 5, kg 3: Drikkekartong : 1,2 kg 4: papir og papp (grønn dunk) : 59,2 kg 5: UFF-tekstilcontainer : 3,1 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 7, kg 8: Gjenvinningsstasjonen : 172,
PRISER OG GEBYRER <#> 29 <#> 28 Innlevert elektroavfall 1999-29 Prisutvikling ved levering av husholdningsavfall på Støleheia (tonn) 1 4 (kr. per tonn inkl. mva.) 14 1 2 1 8 6 4 2 år: Kg per innbygger: 17 165 245 46 1999-5,7 164 199 247 47 2-7,18 248 348 224 25 25 351 233 347 263 24 284 139 135 97 66 145 21-22 - 8,27 7,68 23-24 - 9,34 9,55 477 373 416 392 135 211 21 173 25-26 - 1,65 12,2 584 362 2 27-12,3 69 435 23 98 28-12,5 1.168 571 375 183 38 29-1,6 Elektronikkavfall Hvitevarer Kuldemøbler Næringselektro 12 1 8 6 4 2 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 statlig sluttbehandlingsavgift på avfall (innført 1. januar 1999) restavfall Bio-avfall Renovasjonsgebyrer (tonn) Innlevert farlig avfall 1999-29 Utvikling fra 1995 29 for standardabonnement (3 x 12-liters grå, brun, grønn dunk) (beløp inkl. mva.) 3 5 3 35 2 932 2 97 2 913 3 35 2 5 3 2 25 2 345 328 327 15 286 258 263 254 1 213 219 223 188 5 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Kg per innbygger 1,9 2,14 2,18 2,21 2,53 2,56 3,17 3,12 3,34 2,36 2,6 totalmengde (tonn) 188 213 219 223 258 263 328 327 345 254 286 1 5 1 5 Kristiansand songdalen søgne Vennesla Avfall Sørs eierkommuner ligger på gebyrtoppen for husholdningsrenovasjonen blant Agders 3 kommuner. Songdalen ligger aller høyest med kr. 3.35.- inklusiv moms, mens gjennomsnittet i Vest-Agder er kr. 2.63,-. I alle de fire kommunene i Kristiansandsregionen dekker renovasjonsgebyret driften av den kommunale gjenvinningsstasjonen. Dette utgjør om lag kr. 7.- per husholdning. Husholdningen kan da sortere sitt avfall på gjenvinningsstasjonen seks dager i uken (tilsvarende 66 timer), uten å betale for det. I de fleste kommunene i Vest-Agder dekkes deler av driften av gjenvinningsstasjonene inn ved betaling ved levering enten per sekk, tilhengerlass, per tonn eller per tonn levert restavfall.
Sammendrag av miljøkontrollrapport <#> 3 Verdens Miljødag Miljøkontroll av Støleheia Avfallsanlegg. <#> 31 På Verdens Miljødag 5. mai, delte kommunikasjonsansvarlig Lars Pedersen ut premie til Solholmens 1. klasse for deltagelse i en regional tegnekonkurranse. Øvrige skoleklasser som vant kr. 1..- samt en kasse tegne-/ skriveblokker var: Wilds Minne (2. klasse), Moseidmoen (3. klasse) og Justvik skole (4. klasse). Utslipp til vann Håndtering av forurenset vann Alt vann fra asfalterte arealer på Støleheia Avfallsanlegg samles opp (spillvann) og føres til et internt renseanlegg sammen med sigevann fra deponi. Renseanlegget ble tilført 22 597 m 3 sigevann, 8 1 m 3 spillvann og 18 458 m 3 nedbør i 29. Renseanlegget består av to trinn, første en luftet lagune, deretter et sedimenteringsbasseng. Etter opphold i sedimenteringsbassenget slippes vannet i lukket rør til Otraledningen, som slipper ut renset avløpsvann på 5 m dyp i Kristiansandsfjorden. Dette ble i 29 sluppet på 31 555 m 3 avløpsvann til Otraledningen. Utslippsmengder av kjemiske stoffer Utslippsmengde er beregnet ut fra målinger av både vann- og sedimentprøver. Beregningene for 29 viste at for alle stoffer, unntatt PAH16, ga beregninger med vannprøver de høyeste utslippsmengdene. Utslippene i 29 var ikke spesielle i forhold til tidligere år, men det ble beregnet mindre utslipp av KOF og kadmium enn før. Utslippene av TOC, kobber og sink var derimot større enn tidligere. Utslippet av nitrogen i 29 tilsvarte 88 personekvivalenter (pe), KOF 25 pe mens fosfor, BOF og suspendert stoff tilsvarte 9-1 pe. Stoffutslipp (kg) fra 2 til 29 er gitt i påfølgende tabell. Stoffutslipp til otraledningen 21-29. Alle mengder i kg. Parameter 21 22 23 24 25 26 27 28 2 vann 9 29 sed. Total - fosfor 467 328 244 47 437 45 455 1688 556 Total -nitrogen 28 734 18 358 26 356 51 733 37 484 38 329 38 926 43 157 38 59 Ammonium 2 197 11 972 17 195 29 142 19 763 23 897 1 913 29 151 19 766 KOF 14 874 83 358 95 615 145 553 118 451 13 336 94 172 139 37 85 326 BOF 2 912 12 961 15 773 21 232 91 544 8 86 7 98 11 234 14 744 TOC 25 65 17 299 27 352 33 56 32 54 36 715 32 53 35 576 42 774 12 784 11 55 15 47 9 91 6 448 9 266 9 531 22 18 14 99 Bor 132 132 144 3 228 252 234 31 315 Jern 1295 81 1119 1 377 1 68 1 298 1 25 1 767 1449 726 Kobber 1,9 2,7 2,8 8,6 6,9 6,4 5,4 6,9 9,1 3,5 Krom 5,9 6,3 9,6 2 13 13 15 18 19 1,7 Arsen 3,7 3,3 4,7 8,4 4,8 4,1 4,4 8,8 4,4,8 Nikkel 6, 4,8 7,5 11 9, 28 2 12 1 1,1 Sink 22 2 7,5 11 9, 24 22 32 34 15 Bly,65,59,85 1,8 1,3 1,2 1, 1,3 1,1,7 Kadmium,19,12,35,43,42,2,19,47,15,11 Kvikksølv,5,2,3,8,8,29,1,8,9 PAH16,6,15,13,84,24,15,16 BTEX,19 1,4,14,13,14,9 Olje C1 -C4. 15 22 65 12 166 62 35 PCB,8,1
og kadmium har derimot aldri vært registrert lavere. Renseeffekt Utslipp til luft <#> 32 Vannkvaliteten i Mørkvann (nord for anlegget) og <#> 33 i bekk fra østre plate var uendret eller bedre i 29. Det ble produsert energi på 949 864 kwh (tilsvarende Kvaliteten på avløpsvannet ut fra renseanlegget viste Mørkvann er sommer og høst påvirket av bakterier, noe Utslipp fra 38 eneboliger med et årsforbruk på 25 kwh). stort sett bedre analyseresultater enn tidligere. Akutt som kan skyldes påvirkning fra måker. komposteringsanlegget toksisk screening (Microtox-metoden) viste at avløpsvannet ikke hadde toksiske effekter på vannlevende I tillegg ble det gjenvunnet varmeenergi på 192.356 Den kjemiske vannkvaliteten i Lolandsbekken viser at Luft fra komposteringsanlegget på Støleheia renses i et kwh fra gassmotoren. Denne energien brukes til oppvarming av luft til komposteringshallen. organismer i 29. Beregnet renseeffekt i 29 var nitrogen, KOF og jern fortsatt er i tilstandsklasse IV-V, lukket luftrenseanlegg (biofilter) med varmegjenvinning. Det ble ikke tatt luktmålinger i 29, den årlige relativ lik tidligere år. Det er beregnet gjennomsnitt men i gjennomsnitt er vannkvaliteten i bekken fra av årlige renseeffekter for perioden 22 29, her tilstandsklasse II til II/III. Innholdet av TKB er blitt lavere luktmålingen for 29 ble tatt i begynnelsen av 21. Meldinger fra naboer om lukt fra rangert med beste renseeffekt øverst: og medfører tilstandsklasse III i hele bekken. Denne viste en rensegrad på 97 %. Støleheia avfallsanlegg Renseeffekt aromater (BTEX): 96 % Renseeffekt suspendert tørrstoff: 72 % Renseeffekt tungmetaller gr.1 (Cu, Zn, Pb, Cd, Hg): 51-73 % Renseeffekt olje og tjærestoffer PAH16: 48-66 % Renseeffekt kjemisk oksiderbare stoffer (KOF/jern): 45-52 % Renseeffekt TOC/ammonium/fosfor/ nitrogen: 32-44 % NIVA (Norsk institutt for vannforskning) gjennomførte en begroingsundersøkelse av Lolandsbekken i 28, og videre en undersøkelse av bunndyrsfauna i 29. Bunndyrsfaunaen viste da ingen markerte endringer i sammensetningen, noe som kan type på at det har vært en bedring i den fysisk-kjemiske vannkvaliteten siden høsten 28. Undersøkelsene rapporteres i egen rapport. Grunnvann Grunnvannskvaliteten nedstrøms deponiet var fortsatt Utslipp fra deponi Deponigass samles opp i deponiet og brukes som «brensel» i en gassmotor med el-generator. I 29 ble det samlet opp 1.41.24 Nm 3 deponigass, som i snitt inneholdt 49,6 % metan. 44 % av gassen ble benyttet til energiproduksjon, den resterende gassmengden ble brent i fakkel. Årsaken til den lave energiproduksjonen skyldes driftsproblemer med gassmotoren. Avfall Sør mottok i 29 totalt 12 meldinger fra naboer om lukt fra Støleheia avfallsanlegg. Meldingene omfattet 9 dager fordelt på 3 dager første halvår og 6 dager andre halvår. Antall meldinger økte mot slutten av 29, dette skyldtes i hovedsak lukt fra deponiet. Det nærmet seg slutten av deponering av biologisk nedbrytbart avfall, og siste etasje med denne type avfall ble fylt opp. Mot slutten av året ble det gjort klart til graving av gassgrøfter for uttak av deponigass. Renseeffekt tungmetaller gr.2 (Cr, As, Ni): 13-31 % ikke tilfredsstillende i to brønner, noe som antakelig fortsatt skyldes påvirkning av et sigevannsutslipp Best rensing over tid er det av aromater (bensen, toluen, etylbensen, xylen), som er flyktige forbindelser som blåses ut fra det luftede bassenget. Også fjerningen av suspendert tørrstoff i sedimentbassenget fungerer bra. i overvannsrøret i 28. Vannkvaliteten i brønnene bedres, og følges opp videre. Grunnvannskvaliteten i brønnene nedstrøms renseanlegget endret seg lite og er fortsatt tilfredsstillende Dårligst rensing er det av tungmetallene krom, arsen og nikkel. Dette er forbindelser som ikke oksideres eller på andre måter ikke reagerer kjemisk eller biologisk, og som ikke fjernes i sedimentbassenget. Overvann (rent vann) og resipient Overvannet ut fra avfallsanlegget endret seg lite i 29, men det ble påvist mer nitrat og høyere konduktivitet enn vanlig. Innholdet av tungmetallene sink, krom, bly
Diverse fra Støleheia Avfallsanlegg 29 <#> 34 <#> 35 Støleheia Avfallsanlegg - Antall meldinger om lukt 22-29 Diverse antall dager 12 287 279 1 8 6 4 2 145 17 22 23 24 25 26 27 28 29 Støleheia Avfallsanlegg - Antall dager med meldinger om lukt 22-29 12 97 1 19 23 8 12 Nye rammebetingelser for behandling av restavfall Rammebetingelsene for behandling av restavfall ble endret i 29. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) foreslo i 24 et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Forbudet ble vedtatt av miljøverndepartementet i juni 28, med iverksettelse 1. juli 29. Parallelt med at forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall ble utredet, måtte alle deponieiere i Norge søke om ny tillatelse iht forurensningsloven. Støleheia Avfallsanlegg fikk ny tillatelse til videre drift den 22.6.29. Forurensningsmyndighetene åpnet også opp for å gi dispensasjon til deponering av biologisk nedbrytbart avfall til deponieiere som var involvert i bygging av et forbrenningsanlegg. Avfall Sør var pådriver for bygging av Returkraft-anlegget, og fikk dispensasjon til å deponere biologisk nedbrytbart avfall til Returkraft står klart i løpet av 21. Når Returkraftanlegget er i drift, vil det ikke bli deponert biologisk nedbrytbart avfall på Støleheia Avfallsanlegg (f.eks restavfall fra grå dunk). Det vil fortsatt deponeres noen avfallstyper, men det er kun uorganiske masser og andre masser med under 1 % organisk karbon som det fortsatt blir tillatt å deponere, f.eks forurenset jord. Nytt tak på siktebygg tilhørende Støleheia Komposteringsanlegg I løpet av 28 ble taket på komposteringshallen skiftet. I 29 ble taket på det tilhørende siktebygget skiftet. Taket ble da forsterket i forhold til tidligere bygg. Samtidig som det ble bygget nytt tak, ble det satt inn et nytt siktebord (Komptech Multistar 3SE stjernesikt) i det eksisterende stasjonære sikteanlegget. Sikteoppdrag Støleheia Avfallsanlegg har i 29 solgt sikteoppdrag til eksterne kunder. Erfaring med jordproduksjon for Agder Vekst gjør at vi har tilegnet oss stor kompetanse på dette området. Et sikteoppdrag kan være sikting av bark eller produksjon av jordblandinger. Til dette benyttes mobile stjernesikt (Komptech Multistad L3). antall dager 8 6 4 62 82 48 2 22 14 19 9 23 24 25 26 27 28 29 6
AVFALL SØR AS <#> 36 <#> 37 Nøkkeltall morselskap 29 Eierkommuner (innbyggere) samlet antall: Kristiansand songdalen søgne Vennesla totalt 1.1.29 8 19 5 814 1 5 12 776 18 749 1.1.21 81 14 5 95 1 485 13 12 11 695 sykefravær: 8,2 % (herav kortidsfravær 1,7%) husholdningsavfall fra avfall sørs eierkommuner: 56 91 tonn totalt husholdningsavfall per innbygger: 52 kg. fordeling av husholdningsavfallet: 38,9 % til deponi (197 kg per innbygger) 13,2 % til kompostering (76 kg per innbygger) 47,9 % til annen gjenvinning (234 kg per innbygger) driftsinntekter: 115,5 mill kroner driftskostnader: 11,9 mill kroner finansposter - totalt:,6 mill kroner (inkludert konsernbidrag) Årsresultat: 5,24 mill kroner Årsresultat - selvkost:,13 mill kroner (selvkostresultat) langsiktig gjeld: 71,5 mill kroner (646 kr. per innbygger)
www.avfallsor.no Avfall Sør AS Pb. 494 4689 Kristiansand Telefon 38 17 7 7 Faks 38 17 7 71 Org. Nr. 986 296 42