Åkremoen ** Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Nord-Fron Inventør: KAB, SRE Kartblad: 1618 II Sjodalen Dato feltreg.: 28.06.04-29.06.04 UTM: Ø:510079, N:6819956 Areal: 4511 daa H.o.h.: 700-900moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Åkremoen ligger i Nord-Fron kommune ved kommunegrensene mellom Sel, Vågå og Nord-Fron kommuner. Lokaliteten ligger sentralt i Murudalen rett sørvest for det eksisterende naturreservatet Murulonene og ca 12 kilometer vest-nordvest for Skåbu kirke. Området er forholdsvis flatt noe som skyldes sedimentære smeltevannsavsetninger ved munningen av Grytdalen-Grinningsdalen. Åkremoen utgjøres av en meget slak slak vest-øst liggende åsrygg.berggrunnen består av charnockittiske til anortosittiske bergarter av prekambrisk alder (Sigmond et al. 1984). Løsmassene består i all hovedsak av et tykt dekke med morenemateriale. Hele det undersøkte området ligger innenfor den nordboreale vegetasjonssone. Området er stort sett ganske naturlig avgrenset med en god arrondering. Vegetasjonstypene er i all hovedsak dominert av fattige og tørre utforminger som lavskog og bærlyngskog. I de sentrale delene og mot vest er det lavskogen som dominerer, mens det er bærlyngskogen som dominerer mot nord og øst. Mot elva Flekka i nord er det et sparsomt innslag av fuktigere vegetasjon som fattig utforming av høgstaudeskog. En fattigmyr er også representert i den nordre delen av verneforslaget. Kjerneområdet i lokaliteten består av de sentrale deler av Åkremoen. Skogen er dominert av furu med en del innslag av bjørk. Skogbildet er til dels svært glissent med flere åpne partier. Skogfasen er overveiende en aldersfase som går over til optimalfase i ytterkantene. Det er et stort innslag av lavvokste, men meget grove furutrær i området hvorav mange lå rundt 70-80 cm i brysthøyde og noen opp mot 100 cm. Alderen på disse ble ikke undersøkt, men flere av dem er trolig over 300 år gamle. Alders- og dimensjonsspredningen på furutrærne er god. En lav tetthet av både liggende og stående død ved indikerer at området har vært gjenstand for gjennomhogster i flere omganger selv om stubber er sjeldne å se. De få lægerne som var tilstede var hovedsakelig middels til sterkt nedbrutte. Hogstpåvirkningen videre ut fra kjerneområdet stiger suksessivt. Det meste av området består av skog som i varierende grad har vært utsatt for plukk- og gjennomhogster i tidligere tider. Dette har medført at viktige nøkkelelementer og -strukturer har blitt redusert i mengde og kvalitet, noe som har hatt stor betydning for artsmangfoldet. Det registrerte artsmangfoldet er begrenset. Til tross for de negative faktorene samt at området er noe mindre enn verneforslaget i 1994 vurderes området til å være regionalt (**) verneverdig. Feltarbeid I løpet av to lange feltdager brukte to personer ca syv dagsverk på å gå gjennom undersøkelsesområdet. Området må sies å være godt undersøkt da området er lett å få oversikt over. Værforholdene var gode, men årstiden var ikke spesielt gunstig med tanke på vedboende sopp. Det er potensial for å finne fler krevende arter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for registrering av Statskog, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Oppland i forbindelse med vern av statlig grunn. Verneforslaget for Åkremoen utgjør en dellokalitet i det større undersøkelsesområdet Flekkmoen. Deler av Åkremoen er et administrativt vernet område opprettet av Direktoratet for Statens Skoger. Områdene som ikke er inkludert i de to verneforslagene består i all vesentlig grad av meget hardt påvirket furuskog. Skogen er ensjiktet og ung med en lav tetthet av nøkkelelementer som død ved og gamle trær. Vegetasjonstypene er også dominert av fattige utforminger som lavfuruskog, blokkebær-røsslyngskog og bærlyngskog. De indre, vestre deler av Flekkmoen (Grytdalen) består av ren bjørkeskog. Tidligere undersøkelser Området har tidligere vært undersøkt i forbindelse med inventering av verneverdig barskog i Oppland (Korsmo & Svalastog 1994). I denne undersøkelsen ble hele det administrativt vernede området undersøkt og det ble da konkludert med at området var et ett (*) stjerners verneområde. Andre undersøkelser av området er ikke kjent. Beliggenhet Åkremoen ligger i Nord-Fron kommune ved kommunegrensene mellom Sel, Vågå og Nord-Fron kommuner. Lokaliteten ligger sentralt i Murudalen rett sørvest for det eksisterende naturreservatet Murulonene og ca 12 kilometer vest-nordvest for Skåbu kirke.
Naturgrunnlag Topografi Området er forholdsvis flatt noe som skyldes sedimentære smeltevannsavsetninger ved munningen av Grytdalen-Grinningsdalen. Åkremoen utgjøres av en meget slak slak vest-øst liggende åsrygg. Geologi Berggrunnen består av charnockittiske til anortosittiske bergarter av prekambrisk alder (Sigmond et al. 1984). Løsmassene består i all hovedsak av et tykt dekke med morenemateriale (NGU 2004). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (4510 daa). Hele det undersøkte området ligger innenfor den nordboreale vegetasjonssone. Klima Ved Skåbu-Storslåen (960 m.o.h.) litt lenger sørøst er årsnedbøren i perioden fra 1966-1990 på 540 mm, mens årstemperaturen samme sted ligger på 0,5 grader (Meterologisk Institutt 2005). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er lav. Gradientene fattig-rik og tørr-fuktig er dårlig utviklet samt at variasjonen innen skog- og vegetasjonstyper er lav. Eksposisjonsvariasjonen er også liten grunnet en relativt flat topografi. En viss variasjon er tilstede fra den fuktige elvekanten i nord til de meget tørre vegetasjonstypene på toppen av åsryggen, men området er nesten totalt dominert av tørre og fattige vegetasjonstyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypene er i all hovedsak dominert av fattige og tørre utforminger som lavskog og bærlyngskog. I de sentrale delene og mot vest er det lavskogen som dominere, mens det er bærlyngskogen som dominerer mot nord og øst. Mot elva Flekka i nord er det et sparsomt innslag av fuktigere vegetasjon som fattig utforming av høgstaudeskog. En fattigmyr er også representert i den nordre delen av verneforslaget. Se ellers Korsmo og Svalastog (1994) for mere utfyllende beskrivelse av vegetasjon. Skogstruktur og påvirkning Kjerneområdet i lokaliteten består av de sentrale deler av Åkremoen. Skogen er dominert av furu med en del innslag av bjørk. Skogbildet er til dels svært glissent med flere åpne partier. Skogfasen er overveiende en aldersfase som går over til optimalfase i ytterkantene. Det er et stort innslag av lavvokste, men meget grove furutrær i området hvorav mange lå rundt 70-80 cm i brysthøyde og noen opp mot 100 cm. Alderen på disse ble ikke undersøkt, men flere av dem er trolig over 300 år gamle. Alders- og dimensjonsspredningen på furutrærne er god. En lav tetthet av både liggende og stående død ved indikerer at området har vært gjenstand for gjennomhogster i flere omganger selv om stubber er sjeldne å se. De få lægerne som var tilstede var hovedsakelig middels til sterkt nedbrutte. Hogstpåvirkningen videre ut fra kjerneområdet stiger suksessivt. De vestre deler er minst påvirket med fortsatt en del relativt grove og gamle trær, men hogstpåvirkninger er tydelig i form av gamle stubber og gamle læger med hogstspor. Det er ikke foretatt noen hogst i nyere tid. Skogen er generelt glissen og er hovedsakelig i optimalfase. I ytterkanten er det nesten ren bjørkedominasjon. Det er tydelig at det har vært mer skog i denne delen for flere tiår siden da det er innslag av stubber i området samt at det ligger en del død ved på bakken som er middels til sterkt nedbrutt. Klimaet har tydeligvis hindret ny etablering av skog. Mot nordøst og øst er skogen mer produktiv og skogbildet blir tettere. Skogen er godt sjiktet med god alders- og dimensjonsspredning opp til ca 200 år og 40-50 cm i brysthøyde. Eldre trær er enn det er underrepresentert. Skogen bærer tydelig preg av gjennomhogster gjennom lang tid da gamle trær og død ved er mangelvare, samt at innslaget av stubber er vanlig. Enkelte vindfall har vært tatt ut av området i nyere tid. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åkremoen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Åkremoen Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:510017, N:6819718 BMVERDI: B Hoh: 900-950 moh Areal: 1337daa Kjerneområdet består av de sentrale deler av Åkremoen. Skogen er dominert av furu med en del innslag av bjørk. Skogbildet er til dels svært glissent med flere åpne partier. Skogfasen er overveiende en aldersfase som går over til optimalfase i ytterkantene. Det er et stort innslag av lavvokste, men meget grove furutrær i området hvorav mange lå rundt 70-80 cm i brysthøyde og noen opp mot 100 cm. Alderen på disse ble ikke undersøkt, men flere av dem er trolig over 300 år gamle. Alders- og dimensjonsspredningen på furutrærne er god. En lav tetthet av både liggende og stående død ved indikerer at området har vært gjenstand for gjennomhogster i flere omganger selv om stubber er sjeldne å se. De få lægerne som var tilstede var hovedsakelig middels til sterkt nedbrutte. Vegetasjonstypene er dominert av fattige og tørre typer som bærlyngskog og lavfuruskog på fine sedimenter.
Artsmangfold Det meste av området består av skog som i varierende grad har vært utsatt for plukk- og gjennomhogster i tidligere tider. Dette har medført at viktige nøkkelelementer og -strukturer har blitt redusert i mengde og kvalitet, noe som har hatt stor betydning for artsmangfoldet. Det registrerte artsmangfoldet er begrenset, mye på grunn av tid brukt på artsleting, men også på grunn av mengden egnet substrat og tid på året. Det mest spesielle funnet knytter seg til brun hvitkjuke som er en av de første kravfulle artene av vedboende sopp som kommer inn på furu i områder med noe kontinuitet i død ved. Lavfloraen er dårlig undersøkt, men typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et spesielt substrat som en særpreget og sjelden skorpelavflora er knyttet til. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Potensialet for å finne arter innen dette skorpelavsamfunnet vurderes til og være godt. Karplanter og moser er også dårlig undersøkt, men det er lite trolig at området vil oppvise noen spesielt store verdier innen disse artsgruppene. Tabell: Artsfunn i Åkremoen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke DC 3 1 3 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 1 1 1 Phellinus pini Furustokkjuke 1 1 1 Avgrensing og arrondering Området er stort sett ganske naturlig avgrenset med en god arrondering, men grensene er med tanke på skoglige kvaliteter utflytende. I vest, nord og øst er det inkludert skog som har vært plukkhogd gjennom lang tid og med relativt få nøkkelelementer. En nøyaktig grense er vanskelig å sette mellom verneverdig skog og ikke verneverdig skog. Hensynet til arrondering har veid stort med tanke på avgrensningen i disse soner. Det sentrale området på Åkremoen er det mest interessante området med tanke på skoglige kvaliteter. Grensene rundt er satt langs naturlige skiller i terrenget. I vest er stien fra Åkresætra til Flekkvannet fulgt. Vest for stien består skogen av ren bjørkeskog før en kommer opp til alpine soner. Det nærmeste området innenfor grensa er i all vesentlighet også dominert av bjørk, men det finnes noe innslag av eldre furu hvor tettheten av furu stiger raskt i østlig retning. Mot nord er elven Flekka fulgt. Skogen i den nedre sonen bærer tydelig preg av å være hardt plukkhogd samt at innslaget av bjørk stedvis er stort. Skogen sørover mot kjerneområdet blir gradvis mer dominert av furu og innslaget av gamle trær stiger. Mot øst er grensa lagt langs en gammel traktorveg og igjen blir skogkvalitetene gradvis større etter hvert som en nærmer seg kjerneområdet i vest. Mot sør er vegen til Sikkildalssetra fulgt. Vurdering og verdisetting Åkremoen samt en del omliggende arealer har vært administrativt vernet siden 03.02.1975 og er på grunnnlag av dette undersøkt i forbindelse med inventering av verneverdig barskog i Oppland (Korsmo & Svalastog 1994). Området ble da klassifisert som et ett (*) stjerners verneområde. Status på området har ikke forandret seg stort siden den gang, men ut ifra beskrivelsene i rapporten virker det som om det ikke har vært så stor fokus på det registrerte kjerneområdet i Åkremoen. Gamle og grove furuer av disse dimensjonene er generelt en stor mangelvare og spesielt i en slik konsentrasjon. En annen faktor som gjør området spesielt er at skogen står på et relativt tykt lag av finsedimenter, noe som for denne skogtypen er relativt sjeldent. Det nærmeste sammenlignbare område er verneforslaget for Birisjøen, men Åkremoen er ikke like godt utviklet med tanke på gammelskogskvaliteter. Faktorer som trekker ned er en stor påvirkningsgrad i områdene rundt kjerneområdet, få registrerte arter og en relativt liten størrelse. I tillegg oppfyller Åkremoen ingen av mangelkriteriene i henhold til evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Til tross for de negative faktorene samt at området er noe mindre enn forslaget i 1994 (Korsmo & Svalastog 1994) vurderes området til å være regionalt verneverdig (**). T fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Åkremoen ** ** ** *** * - ** * * * - - ** Totalt for Åkremoen ** ** ** *** * - ** ** * ** * ** ** Samlet verdi
Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korsmo, H. & Svalastog, D. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Oppland. NINA Oppdragsmelding 262. Meterologisk Institutt 2005. Klimastatistikk Norge: http://met.no/observasjoner/index.html. NGU 2004. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250 Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.
Flekkmotjønna 914 Flekk- Flekkvatnet 508 000 509 000 510 000 511 000 512 000 682 2000 682 1000 682 0000 681 9000 Åkremoen, (Nord-Fron). Grenser for verneverdig skogområde. 931 Stråla 848 1007 956 1 Åkremoen Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer 886 Omr. for vurdering (DN 2004) Eksisterende verneområder ± Ekvidistanse Åkrevatnet Målestokk 1:21 000 Rutenett 1km 20m 01.05.2005 Kaldtjørna
Bilder fra området Åkremoen En av flere gamle grovvokste furutrær i området Foto: Sigve Reiso Godt nedbrutt furulåg med den rødlistede arten brunhvitkjuke (DC). Foto: Sigve Reiso