Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen og Bjørn Barlaup, LFI-Unifob, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 67.6z, Hordaland Kartreferanse utløp: 32VKN943538, Kartblad 1116 I Areal nedbørfelt: 125 km 2 Spesifikk avrenning: 117 l/s/km 2 Middelvannføring: 14.7 m 3 /s Lakseførende strekning: 6 km Kalking: Fullkalking Yndesdalsvatn årlig fra og med høsten 1991 t.o.m. høsten 23. Dosering ved Ostavatn fra og med høsten 1994. Kalkingsmål: ph>6.2 på lakseførende strekning 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning, forsterket ved tilførsler fra sideelver. Kalkingsplan: Hindar 199, Enge 1992, Bjerknes et al. 24. Biologisk mål: Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for naturlig reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for andre forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål: ph>6.2 på lakseførende strekning gjennom hele året. Kalkingsstrategi: 1991-23: Årlig fullkalking av Yndesdalsvatn. Dosering av kalk ved Ostavatn. Fra 24: Bare dosering ved Ostavatn. Målestasjon Høsten 1996 ble det installert en målestasjon ved Frøyset som logger ph og vanntemperatur i sideelva Tangedalselv og i hovedelva oppstrøms og nedstrøms Tangedalselv. 1.3 Kalking 27 Kalkforbruket de siste 5 år er vist i Tabell 1.1. Kalkforbruket i 27 var 23 tonn (25,5 %) høyere enn i 26. Tabell 1.1. Kalkforbruk 23-27. 1.4 Nedbør 27 Årsnedbør og nedbørsfordeling i 27 er vist i Tabell 1.2 og Figur 1.1. Nedbøren i nedre del av nedbørfeltet (Frøyset) var 139 % av normal. I øvre del av nedbørfeltet (Brekke) var nedbøren 118 % av normal i 27. På begge stasjoner ble de største avvikene fra normal registrert i januar og juni (Tabell 1.2). Tabell 1.2. Nedbør ved Frøyset (nedre del av nedbørfeltet) og Brekke (øvre del av nedbørfeltet) i 27. Nedbørstasjon 5275 Frøyset 5293 Brekke 27 Jan. Jun. 27 Jan. Jun. Nedbør 27 (mm) 317 455 12,3 4236 665 31,9 Normal (mm) 2234 188 249 3575 347 249 Avvik fra normal (mm) 873 267-121,7 661 318-161 % av normal 139 242 9,2 118 192 16,5 mm nedbør mm nedbør 5 45 27: 317 mm (139 %) Normal: 2234 mm Frøyset 4 35 3 25 2 15 1 5 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 7 6 5 4 3 2 1 27: 4236 mm (118 %) Normal: 3575 mm Brekke JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.1. Månedlig nedbør i 27 ved meteorologisk stasjon 5275 Frøyset og 5293 Brekke. Normal årsnedbør for perioden 1961-199 er angitt (http://eklima.met.no). År 23 24 25 26 27 Kalkforbruk doserer, tonn 69 679 1212 668 898 Kalkforbruk Yndesdalsvatn, tonn 4 Sum kalkforbruk, tonn 19 679 1212 668 898
1.5 Stasjonsoversikt Figur 1.2 til 1.4 gir en oversikt over stasjonsnettet for de pågående undersøkelsene i vassdraget. Yndesdalsvassdraget Ynnesdalsvatnet 2 Markusdalsvatnet 13 Botnatjønn Tangedalsvatnet Sleirevatnet 5 Kvamsdalsvatnet Frøyset Ostavatnet Kalkdoserer Lokaliteter vannkjemi Figur 1.2. Stasjoner for vannkjemi i Yndesdalsvassdraget. Yndesdalsvassdraget 8 Ynnesdalsvatnet Botnatjønn Markusdalsvatnet Sleirevatnet Tangedalsvatnet 3 9 2 1 Frøyset 6 4 5 7 Kvamsdalsvatnet Ostavatnet Kalkdoserer Lokaliteter el-fiske Figur 1.3. Stasjoner for el-fiske i Yndesdalsvassdraget. 2
Yndesdalsvassdraget 2 1 4 Ynnesdalsvatnet 5 7 6 Markusdalsvatnet 8 Botnatjønn Sleirevatnet Tangedalsvatnet 15 16 17 Frøyset 11 9 Kvamsdalsvatnet Ostavatnet Kalkdoserer Lokaliteter bunndyrstasjoner Figur 1.4. Stasjoner for bunndyr i Yndesdalsvassdraget. 3
2 Vannkjemi Forfatter: Vilhelm Bjerknes 1 Medarbeidere: Liv Bente Skancke 2, Anders Hobæk 1 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Postboks 226, 5817 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 2.1 Stasjonsoversikt og vannkjemisk datagrunnlag Det ble i 27 brukt et nett på 3 prøvestasjoner for overvåking av vannkvaliteten (Figur 1.2). Stasjonene ligger ved utløpet av Yndesdalsvatn (ukalket fra 24), ved utløpet av Sleirevatn (målområde) og i sideelven Botnanebekk (ukalket). Det er kjørt lang analyseserie ph, kalsium (Ca), alkalinitet (Alk), reaktivt aluminium (RAl), ikke giftig aluminium (ILAl), totalt organisk karbon (TOC), konduktivitet, magnesium (Mg), natrium (Na), kalium (K), klorid (Cl), sulfat (SO 4 ), nitrat (NO 3 ), totalt nitrogen (Tot-N), totalt fosfat (Tot-P) på prøver fra alle tre stasjoner. 2.2 Karakterisering av vannkvaliteten i 27 Det henvises til Figur 2.1 og Tabell 2.1, samt Vedlegg A. Yndesdalsvatnet. Årlig fullkalking av Yndesdalsvatnet ble gjennomført hver høst fra 1991 t.o.m. 23. Denne delen av kalkingsprosjektet ble avviklet fra og med høsten 24, og tilførsel av kalk skjer nå kun fra dosereren ved Ostavatn (Figur 1.2). ph-verdiene i vannprøver fra Yndesdalsvatn i 27 varierte mellom 5,27 og 5,87. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom og 16 µekv/l, og giftig aluminium (LAl) varierte fra 4 til 34 µg/l. De ukalkete sideelvene (representert ved Botnanebekken): ph-verdiene i vannprøver fra 27 varierte fra 4,74 til 5,68, med middelverdi 5,. Konsentrasjonene av giftig aluminium varierte mellom 5 og 3 μg/l, med middelverdi 2 μg/l, og kalsium varierte mellom,16 og,38 mg/l, med middelverdi,24 mg/l. ANC varierte fra -17 til +12 µekv/l, med middelverdi - 3 µekv/l. Vannkjemien i ukalket del er fortsatt ustabil, og kritisk i forsuringsepisoder, og viser at det fortsatt er behov for kalking av Yndesdalsvassdraget. målet (ph=6,2), men ingen prøver viste ph<6,. ph i vannprøv ene lå i intervallet 6,5 6,81, med middelverdi 6,27. Giftig aluminium varierte fra 1 til 14 μg/l, og kalsium varierte mellom 1,3 og 1,82 mg/l. Målområdet i hovedvassdraget nedstrøms Ostavatn er representert ved prøvestasjonen nedstrøms Sleirevatn. 4 av 16 prøver i 27 hadde ph-verdier under kalkingsph LAL, µg/l ANC, µekv/l 8, 7, 6, 5, Yndesdalsvatn, ut Sleirevatn, ut Botnanebekk 4, jan-98 jan- jan-2 jan-4 jan-6 8 6 4 2 jan-98 jan- jan-2 jan-4 jan-6 2 15 1 5-5 jan-98 jan- jan-2 jan-4 jan-6 Figur 2.1. Utvikling i vannkjemi (ph, giftig aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved utløpet av Sleirevatn (kalket) og Botnanebekk (ukalket) samt utløpet av Yndesdalsvatn for perioden 1998-27. 2.3 Doseringskontroll Doseringskontrollen i 27 (Figur 2.2) viser flere underskridelser av ph-målet (6,2) i målområdet i vårperioden i 27, og lange perioder med til dels kraftig overdosering sommer og høst. 2.4. Kontinuerlig ph-overvåking Kontinuerlig ph-måling ved Frøyset er gjengitt for 27 i Figur 2.3. Målestasjonen nedenfor samløp med Tangedalselva kom i drift 24.5.27. Fra slutten av september til begynnelsen av oktober førte en teknisk feil til at vi mangler data for stasjonene oppstrøms og Tangedalselv. 4
Tabell 2.1. Vannkvalitet i 27. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg C/L µekv/l 2 Yndesdalsvatn, utløp Mid 5,4,38 1 17 1,6 7 Min 5,27,3 4 1,2 Max 5,87,44 3 34 2,8 16 N 12 12 12 12 12 12 5 Sleirevatn, utløp Mid 6,27 1,23 31 7 2,2 48 Min 6,5 1,3 18 1 1,6 21 Max 6,81 1,82 65 14 4,3 96 N 16 16 16 16 12 12 13 Botnanebekk Mid 5,,24 2 2,4-3 Min 4,74,16 5 1,3-17 Max 5,68,38 3 3 5,9 12 N 12 12 12 12 12 12 8,5 7,5 Ostavatn, oppstr. doserer Logen, nedstr. doserer 7, 6,5 ph 6,5 5,5 6, 5,5 Ca, mg/l ph 4,5 jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 5, 4, 3, 2, 1,, jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 Frøyset, målområde ph ph-mål Ca 7,5 7, 6,5 6, 5,5 25, 2, 15, 1, 5, Ca, mg/l 5, Oppstrøms ph 4,5 Tangedal ph Nedstrøms ph 4, 1.1 31.1 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 1.8 1.9 1.1 1.11 1.12 31.12 Figur 2.3. Kontinuerlig ph-måling ved Frøyset, nedstrøms Tangedalselv i 27. ph-mål (6,2) angitt. Stasjon Oppstrøms ligger i målområdet nedenfor kalkdoserer, men ovenfor samløp med Tangedalselva. Loggedata er korrigert vha. 12 vannprøver fra hver stasjon gjennom året. 2.5 Samlet vurdering av vannkvaliteten 5, jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 Figur 2.2. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Yndesdalsvassdraget i 27, analysert ved M-lab AS. De kontinuerlige målingene viser perioder med ph under kalkingsmålet (ph 6,2) februar og april, i lengre perioder i juli-august og september-oktober. Også kortere perioder i november var ph i målområdet for lav. Kortere perioder har trolig sammenheng med raskere økning i vannføring i Tangedalselva enn i hovedelva, og i slike tilfeller blir bufferkapasiteten i den kalkede hovedelva for liten. I noen perioder (juli-august og september-oktober) synes doseringen å ha vært i laveste laget i hovedelva (uansett bidraget fra Tangedalselva)., ph i målområdet lå under mål-ph på 6,2 deler av vårperioden 27, men uten at dette har gitt dramatiske utslag på for eksempel verdiene av giftig aluminium. Gjenforsuringen av Yndesdalsvatnet gjør at bidraget herfra nå er på nivå med resten av det ukalkete feltet oppstrøms Ostavatn m.h.t. syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Nivåene av giftig aluminium i forbindelse med sure episoder ligger på samme nivå i Yndesdalsvatn som i resten av det ukalkete feltet (representert ved Botnanebekken). Vannkvaliteten i det ukalkete restfeltet viser ingen dramatiske tegn til forbedring, og understreker fortsatt behov for kalking for å sikre miljøet for laks og sjøaure i vassdraget. 5
3 Fisk Forfattere: Sven-Erik Gabrielsen 1, Bjørn T. Barlaup 1 Medarbeider: Tore Wiers 1, Ole Sandven 1 og Einar Kleiven 2 1 LFI-UNIFOB, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 2 NIVA Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt hver høst siden 1991. Hensikten med undersøkelsene er å fremskaffe data om endringer i ungfiskbestandene av aure og laks i forbindelse med kalkingen av vassdraget. Undersøkelsene omfatter både de lakseførende og oppstrøms lakseførende deler av vassdraget, og inkluderer både elvestrekninger og innsjøer. Her presenteres resultatene fra undersøkelsene i 27. 3.2 Materiale og metoder Ungfisktetthetene har vært undersøkt på sju faste stasjoner i perioden 1991-27, men med enkelte justeringer. Stasjonsnettet ble utvidet med stasjonene 8 og 9 fra henholdsvis 1992 og 1994. Kart over stasjonsnettet er gitt i Figur 1.3. Hver stasjon er el-fisket med 3 overfiskinger etter standard metode (Bohlin et al. 1989). Etter artsbestemmelse og lengdemåling ble all fisk tatt med for aldersanalyse. Basert på det aldersbestemte materialet er det skilt mellom årsunger og eldre fisk. Tetthetsberegninger er gjort for hver av disse to gruppene. I 27 ble ungfiskundersøkelsen utført i desember. Primærdata er gitt i Vedlegg B1 og B2. 3.3 Resultat og diskusjon Tettheter av aure På den lakseførende strekningen (stasjon 1-5) har det vært en reduksjon i tetthetene av eldre aure i perioden 1992-1997 (Figur 3.1). I perioden 1998-27 har tetthetene av eldre aure stabilisert seg på et nivå med tettheter mellom 12 og 2 fisk pr. 1 m 2. Imidlertid ble det regi strerte en nedgang i 24 (7,9 individer pr. 1 m 2 ), i 26 (6, individer pr. 1 m 2 ) og i 27 (8,2 individer pr. 1 m 2 ). Dette er de laveste registrerte tetthetene for hele overvåkingsperioden. Den samme trenden er ikke gjeldende for årsunger av aure som har vist mer variable tettheter i samme periode. Det var relativt høye tettheter i årene 1991, 1995, 1999 og i 26, mens tetthetene var lavere i resterende år. I 27 ble det i gjennomsnitt fanget 12,1 årsunger av aure pr. 1 m 2, og dette er den laveste registreringen til nå i overvåkingen (Figur 3.1). Tettheter av laks I perioden 1991-1995 ble det bare sporadisk påtruffet ungfisk av laks på stasjonsnettet for elektrisk fiske. I de etterfølgende årene gjenspeiler resultatene en markert økning i ungfiskbestanden av laks og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget (Figur 3.1). Dette viser at laksen har etablert seg på hele den lakseførende strekningen. I årene før 1995 var de gjennomsnittlige tetthetene av laks stabilt lave, med registrerte tettheter på under fem fisk pr. 1 m 2 for begge alderskategorier. De registrerte gjennomsnittlige tetthetene av både årsunger og eldre laks har vært markert høyere i perioden 1996-27 sammenlignet med perioden 1991-1995 (Figur 3.1). Tettheten for årsunger av laks var høyest i 21 da det ble registret hele 87,9 fisk pr. 1 m 2, mens den høyeste tettheten av eldre laks ble funnet i 1998 med 28,7 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.1). I 27 var tettheten av årsunger av laks 2,2 individer pr. 1 m 2, mens tilsvarende for eldre laks var 21,1 individer pr. 1 m 2. Samlet viser resultatene fra overvåkingen at det har vært en betydelig økt produksjon av laks i Yndesdalsvassdraget fra og med 1998-1999. Årsaken til at tetthetene av aure går ned mens tetthetene av laks går opp etter kalkingen av vassdraget er usikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at økt produksjon av laks har en uheldig innvirkning på aurebestanden. I de senere år, etter at laksen ble vanlig forekommende, har imidlertid tettheten av eldre aure vært relativt stabil på et nivå som sikrer rekrutteringen til en livskraftig bestand av sjøaure. 6
Antall fisk pr. 1 m 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Laks Hovedvassdrag Aure + > + 1991 93 95 97 99 1 3 5 27 1991 93 95 97 99 1 3 5 27 Figur 3.1. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på 5 stasjoner i hovedvassdraget i Yndesdalsvassdraget perioden 1991-27. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt på den lakseførende delen i Yndesdalen i desember 27 er vist i Figur 3.2a og det aldersbestemte materiale er vist i Tabell 3.1. Materialet tilsier at auren var om lag 6,3 cm etter første vekstsesong, 1,7 cm etter andre og 14,6 cm etter tredje vekstsesong. I tillegg ble det fanget en firesomrig (3+) aure på 17,4 cm og en syvsomrig (6+) aure på 23,7 cm. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste aurene i Yndesdalsvassdraget som toåringer. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Yndesdalen i desember 27 er vist i Figur 3.2b og det aldersbestemte materiale av laks er vist i Tabell 3.2. Materialet tilsier at laksen var om lag 5,8 cm etter første vekstsesong, 11,1 etter andre og 13,4 etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret vokser laksen forholdsvis raskt og de fleste laksene i Yndesdalen smoltifiserer etter to år på elva. Tabell 3.1. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonene i Yndesdalen desember 27. Data er basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig lengde Standard avvik Antall Ensomrig (+) 6,3,8 59 Tosomrig (1+) 1,7 1,9 33 Tresomrig (2+) 14,6 1,3 9 I tillegg ble det fanget en firesomrig (3+) aure på 17,4 cm og en syvsomrig (6+) aure på 23,7 cm. Tabell 3.2. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt på stasjonene i Yndesdalen desember 27. Data er basert på aldersanalyse av otolitter. Antall fisk Antall fisk A) 2 15 1 5 B) 3 2 1 Aure Hovedvassdraget 3+ n=1 2+ n=9 1+ n=33 + n=59 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 Fiskelengde (cm) Laks Hovedvassdraget 2+ n=13 1+ n=88 + n=97 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 Fiskelengde (cm) Figur 3.2. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) aure og B) laks tatt på 5 stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen i Yndesdalsvassdraget i 27. Tettheter av aure ovenfor lakseførende strekning Oppstrøms den lakseførende strekningen er det valgt ut fire stasjoner; Markusdalselv (stasjon 6), innløpselv til Kvamsdalsvatnet (stasjon 7), innløpselv til Yndesdalsvatnet (stasjon 8) og Tangedalselv (stasjon 9). Tetthetene av ungfisk funnet på disse stasjonene i perioden 1991 til 27 er gitt i Figur 3.3 og lengdefordelingene av et aldersbestemt materialet i Figur 3.4. På den enkelte stasjon har tetthetene variert mye mellom år. Ved de fleste registreringene har det vært relativt høye tettheter med årsunger (2-4 pr. 1 m 2, Figur 3.3). Tettheten av eldre fisk varierer også mye mellom år, og i perioden 1991-27 er det på samtlige stasjoner enkelt år hvor det er registrert relativt høye tettheter (> 2 fisk pr. 1 m 2 ) av eldre fisk (Figur 3.3). Samlet viser resultatene at alle de undersøkte elvepartiene har livskraftige aurebestander. Det er regi strert en svært begrenset rekruttering av årsunger av aure på stasjon 8, innløp Yndesdalsvatn, i perioden 23-25 og i 27, samt at tettheten av eldre aure på stasjonen i Tangedalselva var lav i 26. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) 5,8,8 97 Tosomrig (1+) 11,1 1,7 88 Tresomrig (2+) 13,4 1, 13 7
Antall fisk pr. 1 m Antall fisk pr. 1 m 12 1 8 6 4 2 6 5 4 3 2 1 Markusdalselv (st.6) Årsunger aure Eldre aure 1991 93 95 97 99 1 3 5 27 Innløp Kvamsdalsvatn (st.7) Årsunger aure Eldre aure 1991 93 95 97 99 1 3 5 27 Antall fisk Antall fisk 1 8 6 4 2 1 8 6 4 2 Markusdalselv (St. 6) 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 Fiskelengde (cm) Innløp Kvamsdalsvatn (St. 7) 2+ n=1 1+ n=6 + n=18 3+ n=2 2+ n=4 1+ n=25 + n=16 Antall fisk pr. 1 m 6 5 4 3 2 1 Innløp Yndesdalssvatn (st.8) Årsunger aure Eldre aure Antall fisk 1 8 6 4 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 Fiskelengde (cm) Innløp Yndesdalsvatn (St. 8) 3+ n=2 2+ n=4 1+ n=4 + n=4 1991 93 95 97 99 1 3 5 27 2 Antall fisk pr. 1 m 1 8 6 4 2 Tangedalselva (st.9) Årsunger aure Eldre aure 1991 93 95 97 99 1 3 5 27 Figur 3.3. Beregnet tetthet av årsunger og eldre aure på stasjonene 6-9 i Yndesdalsvassdraget 27 (merk forskjellig skala på y-aksene). Antall fisk 1 8 6 4 2 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 Fiskelengde (cm) Tangedalselv (St. 9) 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 Fiskelengde (cm) 3+ n=4 2+ n=12 1+ n=1 + n=31 Figur 3.4. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt på stasjonene 6-9 i Yndesdalsvassdraget i desember 27. 8
Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget går tilbake til 1897 (Figur 3.5). Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før 1999. Statistikken før 1993 er svært mangelfull, men viser at de innrapporterte fangstene var relativt lave. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert før 1993 var på 894 kilo i 1954. Gjennomsnittlig fangst i perioden 1897-1992 for de årene det ble rapportert inn fangster var på 187 kilo (Std = 226). Tilsvarende var gjennomsnittlig fangst av aure og laks på 325 kilo (Std = 241) i perioden 1993-27. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert i perioden etter 1993 var på 153 kilo i 25. Antall laks 35 3 25 2 15 1 5 Yndesdalsvassdraget 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 År Antall Vekt 12 Figur 3.6. Offisiell fangststatistikk for laks i Yndesdalsvassdraget i perioden 1999-27. (http://www.laksereg.no/). Kalkingen startet i 1991. Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 23. 8 4 Vekt (Kg) Fangst (Kg) 16 Samlet fangst av laks og sjøaure 14 12 1 8 6 4 2 1897 197 1917 1927 1937 1947 1957 1967 1977 1987 1997 27 Figur 3.5. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Yndesdals vassdraget i perioden 1897-27. (http://www.laksereg.no/). Kalkingen startet i 1991. Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 23. År Det finnes få data på fangster av sjøaure i følge den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget før 1993 (Figur 3.5). I perioden 1993-27 har fangstene av sjøaure variert fra 37 kilo i 1993 til 366 kilo i 1996 (Figur 3.7). Gjennomsnittlig fangst i perioden er 184 kilo (Std = 1). Som for fangstene av laks, blir fangstene av sjøaure sterkt påvirket av nedbørsmengdene i fiskesesongen. Det finnes ingen data på fangster av laks i følge den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget før 1999. I 1999 ble det åpnet for et fiske etter oppdrettslaks, mens det fra og med høsten 23 også har vært tillatt med et fiske etter villaks. Fangstene av laks har vært lave, men i 25 ble det fanget 916 kilo laks (Figur 3.6). Analyser av innleverte skjellprøver av laks viste et innslag på 15 % oppdrett i 23, 18 % i 24, 13 % i 25 og 17 % i 26 (Urdal 27). Av totalt 259 laks undersøkt i perioden hvor det både har vært fiske etter oppdrettslaks og villaks (23-26), var 44 av laksene oppdrettslaks, dvs. et innslag på ca. 17 %. Fangstene blir betydelig påvirket av nedbørsmengder i fiskesesongen. Antall Sjøaure 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Yndesdalsvassdraget Antall Vekt 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 År Figur 3.7. Offisiell fangststatistikk for sjøaure i Yndesdalsvassdraget i perioden 1993-27. (http://www.laksereg.no/). Kalkingen startet i 1991. 4 3 2 1 Vekt (Kg) 9
4 Bunndyr Forfatter: Godtfred Anker Halvorsen LFI-Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlens gate 49, 56 Bergen 4.1 Innledning Yndesdalsvassdraget har vært overvåket med hensyn på bunndyr siden våren/sommeren 1991. Vassdraget ble undersøkt under SNSF-prosjektet i perioden 1975-198 og senere i forbindelse med 1-års vernede vassdrag, 1-sjøersundersøkelsene og tålegrenseprosjektet (Haaland og Raddum 1981, Henriksen et al. 1989, Lien et al. 1991). Stasjonsnettet opprettet for overvåking av kalkingen, inkluderer flere av de tidligere undersøkte lokalitetene. Innsamlingen av prøver har foregått hovedsakelig hvert år frem til 23, med unntak av 1998. Etter 23 samles prøvene inn annen hvert år. Fra og med 27 ble en lokalitet i strandsonen i Yndesdalsvatn (St. 3) og den ene lokaliteten i strandsonen i Sleirevatn (St. 14) tatt ut av overvåkingen. En prøve fra strandsonen i Markusdalsvatnet og en prøve fra utløpsbekken blir undersøkt i forbindelse med sur nedbørovervåkingen (tidligere St. 12 og 13). Resultatene fra disse lokalitetene er ikke tatt med i denne undersøkelsen. Stasjonsnettet er vist i Figur 1.4. 4.2 Materiale og metode Prøvene som ble tatt var sparkeprøver (Frost et al., 1971). Maskevidden i silposen var,25 mm og prøvene ble fiksert på etanol. Sortering og artsbestemmelser ble utført ved hjelp av lupe i laboratoriet. Forsuringsindeks 1 og 2 ble beregnet etter henholdsvis Fjellheim & Raddum (199) og Raddum (1999). Disse indeksene varierer fra (sterkt forsuret) til 1, (ikke forsuret). Antallet arter som ble funnet i undersøkelsen i 27 er vist i Vedlegg C1 og C2. Totalt ble det registrert 13 sensitive arter. Av de sensitive døgnfluene ble Baetis rhodani funnet i relativt store mengder i innløpselva til Yndesdalsvatnet (St. 1) både om våren og høsten. Utenom denne lokaliteten ble arten bare registrert med ett individ nederst i den kalkede delen (St. 17) i vårprøvene, mens den var tilstede i relativt stort antall på alle de tre kalkede elvelokalitetene om høsten (St. 11, 15 og 17). I tillegg ble den svært følsomme døgnfluen Centroptilum luteolum funnet på den kalkede St. 17 om høsten, mens den moderat sensitive arten Siphlonurus sp. ble registrert i Yndesdalsvatnet i vårprøvene (St. 4). Med unntak av ovenfor nevnte St. 1 er bunndyrsamfunnet på alle de ukalkede elvestasjonene påvirket av sur nedbør. Indeks 1 har verdien eller,5 på alle stasjonene, og som vanlig er situasjonen noe bedre om høsten enn om våren. Den ene lokaliteten i strandsonen i det tidligere kalkede Yndesdalsvatnet (St. 4) har moderat sensitive arter tilstede både vår og høst. Disse er døgnfluen Siphlonurus sp. og vårfluen Tinodes waeneri i vårprøven, og vårfluene Lepidostoma hirtum og T. waeneri i høstprøven. Raddum (26) antydet at en effekt av den avsluttede kalkingen i Yndesdalsvatn var at den sensitive vannloppen Daphnia cristata hadde blitt borte fra roteprøvene fra utløpet av Yndesdalsvatnet (St. 6), og fra en elvelokalitet noe nedstrøms utløpet (St. 7). Arten ble heller ikke funnet på disse lokalitetene i 27. Vi vet ikke om arten fremdeles finnes i Yndesdalsvatnet, men fraværet fra roteprøvene i utløpet og et stykke nedstrøms utløpet indikerer i hvert fall at populasjonen har blitt redusert etter at kalkingen sluttet. Figur 4.1 viser utviklingen i Forsuringsindeks 1 og 2 i Yndesdalsvassdraget. Vårverdiene er for begge indeksene er lavere i 27 enn i 25, mens verdiene for høsten 27 er høyere. 4.3 Resultat og diskusjon Indeks verdi 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Indeks 1 Indeks 2 Forsuringsindeks 1 og 2 v91 h91 v92 h92 v93 h93 v94 h94 v95 h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v h v1 h1 v2 h2 v3 h3 v4 h4 v5 h5 v6 h6 v7 h7 Sesong Figur 4.1. Utviklingen i Forsuringsindeks 1 og 2 i Yndesdals vassdraget fram til og med 27. 1
Indeks 1 verdi Indeks 1 verdi 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Vår 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 7 År Høst Kalket Kalket Ukalket Ukalket 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 7 År Figur 4.2. Utviklingen i Forsuringsindeks 1 i de kalkede og ukalkede lokalitetene om våren (øverst) og høsten (nederst). Raddum (26) indikerte at de lave indeksverdiene for høsten 25 var en følge av den avsluttede kalkingen av Yndesdalsvatnet. Figur 4.2 viser at den lave verdien høsten 25 skyldtes svært lave indeksverdier på de ukalkede lokalitetene. Dataene for 27 indikerer at dette var en episode som ikke har hatt effekt fram til 27. Vannkjemidataene viser en gjenforsuring av Yndesdalsvatnet og strandsonen ned til kalkdosereren. Det ser imidlertid ut som om gjenforsuringen ikke har hatt sterke effekter på bunndyrene. Figur 4.3 viser gjennomsnittet av Indeks 1 i høstprøvene på 3 stasjoner i elva mellom Yndesdalsvatnet og dosereren og på 3 elvestasjoner nedenfor kalkdosereren. Verdiene for 23 og 25 er litt forskjellige i denne figuren sammenlignet med den som ble presentert i Raddum (26), siden han hadde med lokaliteter i Yndesdalsvatnet og i Sleirevatnet som ble tatt ut av overvåkingen fra og med 27. Indeks 1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 23 25 27 Ovenfor doserer Nedenfor doserer Figur 4.3. Gjennomsnitt av Forsuringsindeks 1 i høstprøvene fra 23, 25 og 27 for 3 elvelokaliteter (St. 6, 7 og 9) oppstrøms kalkdoserer som var påvirket av kalkingen i Yndesdalsvatnet, og 3 elvelokaliteter nedstrøms kalkdosereren (St. 11, 15 og 17). Som figuren viser ser den kraftige reduksjonen i Indeks 1 i høstprøvene på lokalitetene mellom Yndesdalsvatnet og dosereren i 25 ut til å være en episode. Verdien av Indeks 1 ligger på,5 i 27. Effekten av den avsluttede kalkingen i Yndesdalsvatnet på bunndyrene er at i 23 ble det funnet noen få individer av Baetis rhodani på St. 9 oppstrøms dosereren. Etter 23 har ikke denne arten blitt funnet i elva mellom Yndesdalsvatnet og kalkdosereren. 11
5 Samlet vurdering Vannkjemi ph i målområdet lå under mål-ph på 6,2 deler av vårperioden 27, men uten at dette har gitt dramatiske utslag på for eksempel verdiene av giftig aluminium. Gjenforsuringen av Yndesdalsvatnet gjør at bidraget herfra nå er på nivå med resten av det ukalkete feltet oppstrøms Ostavatn m.h.t. syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Nivåene av giftig aluminium i forbindelse med sure episoder ligger på samme nivå i Yndesdalsvatn som i resten av det ukalkete feltet (representert ved Botnanebekken). Vannkvaliteten i det ukalkete restfeltet viser ingen dramatiske tegn til forbedring, og understreker fortsatt behov for kalking for å sikre miljøet for laks og sjøaure i vassdraget. Fisk Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt hver høst siden 1991. I perioden 1991-1995 ble det bare sporadisk påtruffet ungfisk av laks. I de etterfølgende årene har det vært en markert økning i ungfiskbestanden av laks og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget. I motsetning til tetthetene av laks har tetthetene av aure vist en nedgang i overvåkingsperioden. I perioden 1997-23 lå tetthetene av eldre aure på et relativt stabilt nivå fra 12 til 2 individer pr. 1 m 2, mens tettheten siden 24 har vært lavere. Resultatene tyder på en redusert rekruttering av sjøaure i overvåkingsperioden, mens rekrutteringen av laks har økt. Fangststatistikken i Yndesdalsvassdraget viser at fangstene av sjøaure har variert fra 37 kilo i til 366 kilo i perioden 1993-27. Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 23. Fangstene av laks har i denne perioden vært lave og har variert fra 16 til 357 kg pr. år. Imidlertid ble det fanget 918 kilo laks i 25, som er den høyeste fangsten av laks så langt. Fangsten inkluderer også oppdrettslaks, og innslaget i perioden 23-26 har vært på ca. 17 %. Tidligere undersøkelser har vist at laksen bruker alle de tre innsjøene på lakseførende strekning (Sleirevatnet, Langavatnet og Lauveidvatnet) som oppvekstområder. Innsjøene utgjør et relativt stort areal av den lakseførende strekningen i Yndesdalsvassdraget, og det er derfor trolig at laks som vokser opp i innsjøene gir et betydelig bidrag til den totale smoltproduksjonen i vassdraget. Samlet viser resultatene fra overvåkingen at det har vært en betydelig økt utgang av laksesmolt fra Yndesdalsvassdraget fra og med 1998-1999 og en kan følgelig forvente en markert oppgang i gytebestanden av laks fra 1999-2. Den forventede oppgangen i gytebestanden av villaks gjenspeiles så langt ikke i fangstene. Imidlertid kan fangsten i 25 indikere et tilslag på den økte utgangen av laksesmolt. Tallene er beheftet med usikkerhet, siden fangsten inkluderer oppdrettslaks. På stasjonene for elektrisk fiske oppstrøms den lakseførende strekningen har tetthetene av aure variert mye mellom år. Ved de fleste registreringene har det vært relativt høye tettheter (2-4 individer pr. 1 m 2 ) av årsunger aure og av eldre aure (> 2 individer pr. 1 m 2 ). Samlet viser resultatene at alle de undersøkte elvepartiene pr. i dag har livskraftige aurebestander. Bunndyr Utviklingen i bunndyrsamfunnet har vært positiv på de kalkede lokalitetene fram til 27. De ukalkede lokalitetene har også vist en positiv trend med en snittverdi for Indeks 1 på,5 for høsten 27. Denne verdien er den høyeste som har vært registrert på de ukalkede lokalitetene. Av disse har innløpselva et minst skadet bunndyrsamfunn med Baetis rhodani tilstede i relativt stort antall både vår og høst. De resterende ukalkede lokalitetene har alle et sterkt til moderat forsuringsskadet bunndyrsamfunn, med moderat sensitive arter tilstede på de fleste lokalitetene om høsten. Gjenforsuringen etter at kalkingen av Yndesdalsvatnet ble stoppet har ført til at Baetis rhodani har forsvunnet fra elvestrekningen mellom vannet og kalkdosereren. Arten var tidligere sporadisk tilstede på to av lokalitetene mens Yndesdalsvatnet ble kalket. 12
6 Referanser Bjerknes, V., Wright, R., Larssen, T. og Håvardstun, J. 24. Kalkingsplan for Yndesdal-Frøysetvassdraget basert på tålegrensebetraktninger og prognoser for reduksjoner av surt nedfall. NIVA-rapport nr. 4882. 52 s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. DNMI 27. Nedbørhøyder fra meteorologisk stasjon Frøyset og Brekke 26, samt normalperioden 1961-199. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. DN-notat 1995-9. Kalking i vann og vassdrag. FoUvirksomheten. Årsrapporter 1994. 18 sider. DN-notat 22-1. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 21. 268 sider. DN-notat 26-1. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. 271 sider. Enge, E. 1992. Kalking av Frøysetvassdraget, Hordaland og Sogn og Fjordane. NOTAT, juni 1992. 6 s. Hindar, A. 199. Plan for kalking av Frøysetvassdraget. NOTAT, 17.1.9. 3 s. Lindstrøm, E-A. & Johansen, S.W. 21. Mengdemessig utvikling av algebegroing etter kalking - årsaker og effekter. Års- og datarapport for 1998, 1999 og 2. Norsk institutt for vannforskning, NIVA. L.nr.4451-21. 58 sider. Lindstrøm, E.-A., Brettum, P., Johansen, S.W. og Mjelde, M. 24. Vannvegetasjon i norske vassdrag. Kritiske grenseverdier for forsuring. Effekter av kalking. NIVA-rapport LNR 4821-24, 133 sider. Odland, A. 1994. Overvåking av vannvegetasjon i forbindelse med kalking av Yndesdal-vassdraget. forholdene i 1993. NINA oppdragsmelding 251, 1 sider. Urdal, Kurt 26. Analysar av skjelprøver frå sportsfiske i Hordaland 25. Rådgivende Biologer. Rapport nr. 918. 37s. Urdal, Kurt 27. Analysar av skjelprøver frå sportsfiske i Hordaland 26. Rådgivende Biologer. Rapport nr. 998. 33s. 13
Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 27 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 2 Yndesdalsvatn ut 1/1/7 5,31,44,29 47 28 19 1,5 2,1,31 2,15,2 3,8 1,5 96 18 6,75 1 2 Yndesdalsvatn ut 5/2/7 5,35,42,3 7 36 34 1,5 2,24,33 2,44,22 4,62 1,1 93 2 5,73 2 Yndesdalsvatn ut 4/3/7 5,39,43,33 2 48 3 18 1,4 2,34,36 2,62,23 4,86 1,9 35 25 4,73 9 2 Yndesdalsvatn ut 21/3/7 5,35,42,33 2 46 29 17 1,2 2,34,34 2,45,19 4,54 1,12 39 16 4,71 6 2 Yndesdalsvatn ut 1/4/7 5,27,42,3 5 29 21 1,3 2,31,36 2,56,2 4,7 1,8 32 16 3,68 1 2 Yndesdalsvatn ut 6/5/7 5,32,39,28 51 27 24 1,3 2,31,34 2,49,18 4,62 1,15 2 16 4,68 5 2 Yndesdalsvatn ut 4/6/7 5,46,33,28 43 29 14 1,5 2,4,3 2,31,17 4,28 1,9 31 149 6,51 2 Yndesdalsvatn ut 8/7/7 5,87,37,34 3 35 31 4 1,2 2,12,31 2,4,18 4,31 1,7 19 116 4,47 8 2 Yndesdalsvatn ut 3/9/7 5,54,3,33 2 64 51 13 2,8 1,62,23 1,94,13 2,91,98 4 2 6,77 16 2 Yndesdalsvatn ut 1/1/7 5,51,31,31 53 39 14 2,2 1,88,3 2,6,13 3,72,93 36 132 6,71 6 2 Yndesdalsvatn ut 4/11/7 5,34,31,28 56 4 16 2,1 1,87,27 2,12,15 3,68,96 31 149 6,73 8 2 Yndesdalsvatn ut 2/12/7 5,34,41,28 47 33 14 1,6 2,8,27 2,39,17 4,42 1,3 <1 18 5,73 5 5 Sleirevatn ut 1/1/7 6,8 1,4,47 18 51 42 9 1,9 2,49,38 2,66,23 4,97 1,21 98 19 4,86 32 5 Sleirevatn ut 5/2/7 6,11 1,9,48 19 64 55 9 1,6 3,4,45 3,32,24 6,66 1,27 94 165 4,75 21 5 Sleirevatn ut 4/3/7 6,37 1,32,6 31 5 43 7 1,6 3,16,46 3,42,28 6,52 1,26 15 225 3,79 42 5 Sleirevatn ut 21/3/7 6,13 1,4,54 25 49 46 3 1,6 2,73,4 2,91,22 5,36 1,23 83 18 3,75 34 5 Sleirevatn ut 1/4/7 6,5 1,5,51 22 5 36 14 1,7 2,7,4 2,95,23 5,55 1,23 94 17 1,75 31 5 Sleirevatn ut 16/4/7 6,3 1,16,6 31 45 4 5 2,81 5 Sleirevatn ut 3/5/7 6,29 1,4,51 22 52 43 9 2,64 5 Sleirevatn ut 6/5/7 6,45 1,14,58 29 53 44 9 1,7 2,64,35 2,75,21 4,97 1,13 63 16 3,6 42 5 Sleirevatn ut 14/5/7 6,2 1,8,54 25 49 43 6 2,5 5 Sleirevatn ut 29/5/7 6,36 1,18,61 32 54 47 7 2,57 5 Sleirevatn ut 4/6/7 6,33 1,21,61 32 54 48 6 2,1 2,47,33 2,66,2 4,78 1,21 54 149 3,53 44 5 Sleirevatn ut 8/7/7 6,81 1,82,92 65 38 33 5 2, 2,8,35 2,78,23 4,82 1,2 29 16 7,39 83 5 Sleirevatn ut 3/9/7 6,6 1,78,83 56 75 68 7 4,3 2,11,24 2,6,11 2,91 1, 3 215 5,92 96 5 Sleirevatn ut 1/1/7 6,23 1,21,58 29 61 58 3 3, 2,22,32 2,26,13 4,14,96 3 146 5,79 49 5 Sleirevatn ut 4/11/7 6,5 1,52,72 44 54 53 1 2,9 2,28,29 2,26,16 3,97,99 41 16 4,83 67 5 Sleirevatn ut 2/12/7 6,13 1,3,47 18 52 47 5 2,3 2,33,3 2,57,14 4,85 1,7 3 145 4,81 3 14
Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 13 Botnanebekk 1/1/7 4,74,24,12 83 53 3 2,4 2,91,37 2,84,18 5,13 1,39 84 17 3,79-9 13 Botnanebekk 5/2/7 4,87,24,17 7 41 29 1,5 2,97,35 3,17,18 6,1 1,14 65 129 2,56-17 13 Botnanebekk 4/3/7 4,86,33,2 98 73 25 3,6 2,87,35 3,14,21 5,23 1,35 115 225 2 1,3 3 13 Botnanebekk 21/3/7 4,96,25,22 52 32 2 1,4 2,68,33 2,83,19 5,1 1,29 75 14 1,51-6 13 Botnanebekk 1/4/7 5,6,28,24 45 19 26 1,3 2,69,35 2,99,24 5,48 1,28 72 195 2,39-7 13 Botnanebekk 6/5/7 5,7,25,22 54 32 22 1,9 2,26,28 2,35,16 4,9 1,26 8 195 3,19-5 13 Botnanebekk 4/6/7 5,18,24,22 37 25 12 2, 2,5,25 2,35,12 4,7 1,24 16 124 3,6-4 13 Botnanebekk 8/7/7 5,68,38,34 3 3 25 5 2,3 2,47,3 2,77,26 4,48 1,55 25 23 6,21 1 13 Botnanebekk 3/9/7 5,1,16,23 17 91 16 5,9 1,76,19 1,78,5 2,57,81 19 2 5,86 12 13 Botnanebekk 1/1/7 5,4,23,21 54 35 19 2, 2,16,3 2,25,11 4,1 1, 39 119 2,43-2 13 Botnanebekk 4/11/7 5,2,16,21 69 56 13 2,8 1,8,21 1,89,1 3,4,96 44 144 2,71 1 13 Botnanebekk 2/12/7 5,3,17,21 68 48 2 2,2 1,97,22 2,8,9 3,63,92 5 123 1,66-6 15
Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. År 1996 1997 1998 1999 2 21 22 Dato 22.11 28.9 4.1 21.9 29.9 23.9 9.1 Ant. stasjoner 5 5 5 5 5 5 5 Areal, m 2 485 448 49 5 5 5 5 Laks + Utbredelse 6 1 1 1 1 1 1 Tetthet 1 7.9(6.1) 16.3(2.1) 16.7(2.8) 7.6(4.6) 1.7(3.7) 91.3(9.6) 33.2(4.3) Tetthet 2 5.(5.1) 2.3(7.8) 16.6(9.8) 7.(5.6) 11.(7.1) 87.9(29.5) 33.4 (17.4) Median 5.5 2.4 15.6 6.5 11.7 77.1 37.8 Min. tetthet 2.8 8.3 2 1 32.6 11.7 Max. tetthet 11.3 39 35.9 16 2.9 194.6 54.6 Laks 1+ Utbredelse 4 8 1 1 1 1 1 Tetthet 1 1.6(.3) 7.9(.8) 28.7(1.6) 1.5(1.5) 7.1(1.1) 23.5(2.6) 2.4 (1.1) Tetthet 2 1.4(11.) 7.7(13.2) 28.7(9.9) 1.7(4.9) 7.5(4.9) 23.9(9.9) 2.7 (1.7) Median 5.6 8.7 11.7 7.6 2.6 24.1 Min. tetthet 4.4 3 2 15 9 Max. tetthet 4.5 18.8 42.4 15.7 15 38.7 3.5 Aure + Utbredelse 1 1 1 1 1 1 1 Tetthet 1 24.7(5.6) 13.(2.) 16.5(7.1) 42.6(4.6) 27.3(6.4) 22.6(3.9) 16.1 (3.4) Tetthet 2 24.(17.) 14.5(8.7) 18.(1.5) 43.1(17.2) 27.7(15.9) 22.1(19.4) 15.9 (6.) Median 2 9.7 15.6 41 23.9 18 17 Min. tetthet 1.8 7.7 8.3 26.9 7 2 6.1 Max. tetthet 53.2 28.4 35.9 67.9 48.6 52.2 21.8 Aure 1+ Utbredelse 1 1 1 1 1 1 1 Tetthet 1 25.6(1.7) 19.9(.9) 15.3(2.6) 17.1(2.6) 17.(3.) 11.9(.7) 18.9(1.5) Tetthet 2 26.(13.4) 2.(8.) 14.8(15.8) 17.2(12.5) 17.2(11.6) 11.9(7.3) 19.1(8.) Median 21.8 17.8 8.7 14.8 15.2 12.1 21 Min. tetthet 6.1 11.1 4.4 7.4 3.1 4 8.1 Max. tetthet 35.2 3.5 42.4 38.2 34.1 23.2 26.5 16
Fortsettelse primærdata - fisk Yndesdalen År 23 24 25 26 27 Dato 16.1 21.12 2.11 12.9 13.12 Ant. stasjoner 5 5 5 5 5 Areal, m 2 5 5 5 5 5 Laks + Utbredelse 1 1 1 1 1 Tetthet 1 17.3(4.8) 9.6(5.1) 19,(5,5) 34,7(6,7) 19,4 (1,3) Tetthet 2 16.2(15.3) 8.7(7.9) 18,6(12,4) 34,2(3,) 2,2 (14,5) Median 1.2 6 24,6 29 14,5 Min. tetthet 3.1 3 4 3 5,8 Max. tetthet 42 22.6 29,7 84,1 43, Laks 1+ Utbredelse 1 1 1 8 1 Tetthet 1 2.1(1.) 13.(1.3) 12,2(1,8) 5,8(2,5) 2,8 (2,1) Tetthet 2 2.3(7.4) 13.3(7.7) 12,1(3,1) 5,5(4,5) 21,1 (9,9) Median 2.1 14.4 13, 6 2,4 Min. tetthet 1 4 7 6,5 Max. tetthet 3.4 24 15,2 11 33,3 Aure + Utbredelse 1 1 1 1 1 Tetthet 1 21.1(3.1) 2.(1.3) 22,9(7,) 47,5(5,1) 13,5 (6,2) Tetthet 2 2.8(12.) 2.3(6.4) 2,8(13,5) 47,9(17,) 12,1 (4,2) Median 18 22.5 21, 36,4 14,4 Min. tetthet 11 9 6,5 33,5 5,2 Max. tetthet 41.2 25 34,4 79,2 15, Aure 1+ Utbredelse 1 1 1 1 1 Tetthet 1 13.4(.4) 7.9(.7) 11,2(2,1) 5,9(1,) 8,7 (2,4) Tetthet 2 13.4(4.4) 7.9(2.3) 11,3(7,1) 6,(3,5) 8,2 (4,1) Median 15 8.1 11,7 6 1, Min. tetthet 8 4 1 3 2,2 Max. tetthet 19 1.4 19,6 11,7 12, 17
Vedlegg B2. Fangst av fisk ved elfiske på lakseførende strekning og beregnet tetthet 1 og 2 av laks og aure i Yndesdalsvassdraget 13.12.27. Fangst Beregnet tetthet pr. 1 m 2 Laks Aure Laks Aure Stasjon Areal (m 2 ) + >+ + >+ + >+ + >+ 1 1 12 3 15 11 12,6 33,3 15, 11, 2 1 4 19 14 1 5,8 19, 14,8 1, 3 1 43 26 11 6 43, 26,3 11, 6, 4 1 13 2 14 12 14,5 2,4 14,4 12, 5 1 25 6 5 2 25, 6,5 5,2 2,2 1-5 5 97 11 59 41 19,4 (1,3) 2,8 (2,1) 13,5 (6,2) 8,7 (2,4) Gj.snitt 2,2 (14,5) 21,1 (9,9) 12,1 (4,2) 8,2 (4,1) 18
Vedlegg C. Primærdata bunndyr Vedlegg C1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Yndesdalsvassdraget 3.5.27. *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Nematoda 7 2 1 4 2 1 Bivalvia * Pisidium sp. 1 1 3 Oligochaeta 1 3 2 1 3 8 1 Crustacea Bosmina sp. 2 5 4 Acari 14 4 1 4 19 32 24 1 3 5 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 24 1 Leptophlebia vespertina 1 ** Siphlonurus sp. 8 Plecoptera Amphinemura borealis 27 3 19 34 4 21 11 Amphinemura sulcicollis 2 23 5 1 1 Brachyptera risi 8 4 ** Isoperla grammatica 1 1 1 1 Leuctra hippopus 1 Leuctra sp. 11 5 15 9 5 2 11 Nemoura cinerea 27 Protonemura meyeri 1 Siphonoperla burmeisteri 6 7 Nemouridae indet. 16 Perlodidae indet. 2 Coleoptera Elmis aenea 8 2 5 7 1 Trichoptera ** Apatania sp. 5 Cyrnus trimaculatus 1 ** Hydropsyche pellucidula 6 ** Hydropsyche siltalai 13 26 1 1 ** Hydropsyche sp. 34 3 25 ** Lepidostoma hirtum 5 2 Mystacides azurea 5 Neureclipsis bimaculata 234 226 45 43 1 Oxyethira sp. 2 4 9 1 1 19
Vedlegg C1. Fortsettelse St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Plectrocnemia conspersa 2 1 1 4 Polycentropus flavomaculatus 18 1 6 3 13 49 8 3 8 2 6 7 Polycentropus irroratus 1 Potamophylax sp. 1 Rhyacophila nubila 8 8 5 6 6 4 3 16 5 1 ** Tinodes waeneri 2 Hydroptilidae indet. 2 6 1 Leptoceridae indet. 4 Trichoptera indet. 1 1 Diptera Chironomidae indet. 1 154 95 67 19 72 19 311 114 113 47 113 Ceratopogonidae indet. 1 1 4 1 3 1 Simuliidae indet. 4 12 18 4 27 11 14 72 63 23 Dicranota sp. 4 Empididae indet. 1 2 3 6 5 4 6 8 5 Muscidae indet. 1 Sum 251 248 138 157 369 38 333 475 217 336 186 179 Forsuringsindeks 1 1,5,5,5,5,5,5,5 1 Forsuringsindeks 2,93 - - - - - - - - - -,59 2
Vedlegg C2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Yndesdalsvassdraget 23.1.27. *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Nematoda 3 1 3 1 8 2 1 1 2 3 Bivalvia * Pisidium sp. 4 Hirudinea ** Helobdella stagnalis 1 Oligochaeta 5 14 1 1 3 1 3 19 25 1 8 Crustacea Bosmina sp. 11 4 1 Chydoridae indet. 3 2 2 2 5 Cyclopoida indet. 16 Calanoida indet. 4 3 Acari 4 8 15 2 9 5 7 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 24 77 7 68 *** Centroptilum luteolum 2 Leptophlebia vespertina 1 Leptophlebia marginata 6 1 Leptophlebia sp. 2 1 Plecoptera Amphinemura borealis 45 35 44 4 1 11 51 21 57 78 Amphinemura sulcicollis 87 39 86 13 11 7 4 16 2 Amphinemura sp. Brachyptera risi 128 18 14 5 19 1 18 2 ** Diura nanseni 4 ** Isoperla grammatica 1 4 22 4 4 1 3 ** Isoperla sp. cf. obscura 2 ** Isoperla sp. 12 Leuctra fusca 1 Leuctra hippopus 3 1 11 1 1 24 6 1 1 13 1 Leuctra nigra 1 Leuctra sp. 1 18 2 1 Nemoura cinerea 16 2 3 3 Nemurella pictetii 2 Protonemura meyeri 9 1 16 1 1 5 23 2 Siphonoperla burmeisteri 12 3 1 9 1 7 Taeniopteryx nebulosa 2 3 3 14 8 4 1 13 2 ** Perlodidae indet. 5 21
Vedlegg C2. Fortsettelse St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Anisoptera Cordulegaster boltoni 1 Zygoptera Pyrrhosoma nymphula 1 Coleoptera Elmis aenea 32 11 1 9 2 1 Limnius volckmari Dytiscidae indet. 2 Trichoptera ** Apatania sp. 1 1 Ceraclea sp. 1 Cyrnus trimaculatus 6 ** Hydropsyche pellucidula 4 ** Hydropsyche siltalai 2 4 14 11 41 ** Hydropsyche sp. 4 2 7 1 1 4 ** Lepidostoma hirtum 1 3 2 2 1 2 Limnephilus sp. 1 Mystacides azurea 8 1 1 Neureclipsis bimaculata 19 43 2 25 9 2 Oxyethira sp. 5 2 3 11 3 Plectrocnemia conspersa 3 5 1 7 11 1 4 4 1 Polycentropus flavomaculatus 5 4 1 17 34 4 7 3 3 5 Rhyacophila nubila 5 7 2 1 3 5 7 7 ** Tinodes waeneri 6 1 Limnephilidae indet. 1 7 1 13 1 3 Polycentropodidae indet. 1 2 1 Diptera Chironomidae indet. 114 6 135 122 173 168 48 78 181 144 43 194 Ceratopogonidae indet. 1 11 1 Simuliidae indet. 27 26 12 5 22 4 4 12 7 Dicranota sp. 1 1 3 Limonidae indet. 1 1 1 Tipula sp. 1 2 1 1 Empididae indet. 2 1 2 1 9 5 12 1 Diptera indet. 1 Sum 54 187 232 333 238 415 248 213 458 272 251 455 Forsuringsindeks 1 1,5,5,5,5,5,5 1 1,5 1 Forsuringsindeks 2,58 - - - - - - - 1,71-1 22