AF Decom. 7344 Follum, Honefoss. Miljokartleggingsrapport. 01 Innarbeidet tilleggsprøvetaking ETS. 00 21.1.2013 Mil.økartle in sra ort ETS SJ ASE

7344 Follum, Honefoss Miljokartleggingsrapport 01 Innarbeidet tilleggsprøvetaking ETS 00 21.1.2013 Mil.økartle in sra ort ETS SJ ASE Revis'on Dato Tekst Utarbeidet Verifisert Godk"ent 00 7344 AF Decom 40 + vedle Pros'ektnr Dokumentkode Or anisas'onsenhet Antall sider

SAMMENDRAG AF Decom har på oppdrag av Follum Eiendom AS utført en miljøkartlegging av Follum i Ringerike kommune (g/bnr 50/2). Målet med undersøkelsen er å avdekke forekomster av helse- og miljøfarlig avfall med tanke på fremtidig sanering og riving. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag for søknad om rivetillatelse i kommunen, og som et hjelpemiddel for sikker ivaretakelse av helse- og miljøfarlige stoffer i prosjekterings- og rivefasen. Kartleggingen er basert på en visuell gjennomgang av bygning og installasjoner med stikkprøvetakinger på utvalgte steder og mindre destruktive inngrep med kniv, hammer, meisel og skrujern. Fordi rapporten er basert på stikkprøver kan rapporten gi et bilde som ikke er representativt for alt avfall og det kan ligge farlig avfall skjult i gulv, tak, vegger osv. Kartleggingen setter fokus på farlig avfall som for eksempel asbest, PCB, ftalater, PAH, pentaklorfenoler, bromerte flammehemmere og EE-avfall. Det er påvist helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen på Follum. Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler, innredninger og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall. Tabellen i kapittel 5 gir en fullstendig oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer. Sanering må utføres i henhold til gjeldende regelverk. All disponering av riveavfall (også ombruk og gjenvinning) skal dokumenteres i prosjektets avfallsregnskap og sluttrapport. Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 2 av 47

AF Decom INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 4 1.1 FORMÅL 4 1.2 TID OG STED 4 1.3 OPPDRAGSGIVER 4 1.4 ANDRE PARTER 4 1.5 OM LOKALITETEN 4 1.5.1 Hofs Bruk 6 1.5.2 PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie 7 1.5.3 TMP1/2 og TMP3 9 1.5.4 PM7 med pigmentkjøkken, gamle sliperi, papirlager og rullpakk 10 1.5.5 Hofs foss med el-/instrument-/byggavd 13 1.5.6 Celluloseoppløser 14 1.5.7 Øvrige bygg 15 1.6 TIDLIGERE UNDERSØKELSER AV LOKALITETEN 16 1.7 REGISTRERINGSOMFANG OG NIVÅ 16 2 RAMMEBETINGELSER 17 3 MILMKARTLEGGING AV KOMPONENTER SOM SKAL FJERNES 18 3.1 REGISTRERING 18 3.2 ASBEST 19 3.3 PCB 21 3.4 KVIKKSØLV 23 3.5 BLY 23 3.6 NICD 24 3.7 FLYTENDE KJEMIKALIER, MALING OG LAKK 24 3.8 KFK/FREON 25 3.9 PAH 27 3.10 RADIOAKTIVE FORBINDELSER 27 3.11 IMPREGNERT TREVIRKE 28 3.12 BROMERTE FLAMMEHEMMERE 29 3.13 OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG OUEFORURENSET BETONG 29 3.14 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL 31 3.15 FTALATER 31 3.16 SELVÅPNENDE BRANNLUKER 32 3.17 ISOLERGLASSRUTER 33 3.18 TUNGE RIVEMATERIALER (BETONG, TEGL, SIPOREX, LECA) 34 3.19 ANNET AVFALL 35 4 PRODUKSJONSUTSTYR, TANKER, TRANSPORTSYSTEMER MM 36 5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON 37 VEDLEGG: UTVENDIG FOTO AV BYGG TEGNINGER AV BYGG MED AVMERKING AV PRØVEUTTAK MATERIALPRØVER I NUMEROLOGISK REKKEFØLGE FOTODOKUMENTASJON FRA INNE I BYGG ANALYSEBEVIS Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 3 av 47

411= AF Decom 1 INNLEDNING 1,1 Formål Formålet med miljøkartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen på Follum. 1,2 Tid og sted Befaring er foretatt i flere omganger. Tilstede ved befaringen var: Navn Eva Therese Semb A nete Sion Evensen Ola Sandum Per Ivar Andersen Beskrivelse AF Decom AS AF Decom AS AF Decom AS Viken Sko Dato 6.11, 21.11, 9.1.2013 6.11 4.12 28.11 6.11 21.11 28.11, 11.12 28.11 4.12, 11.12, 4.12 1,3 Oppdragsgiver Oppdragsgiver for undersøkelsen har vært: Firma Postadresse Telefon e ost Follum Eiendom AS Postboks 500 90556408 Lokal kontaktperson: 3504 Hønefoss smo@viken.skog.no Pros'ekts'ef Steffen Mørtvedt 1.4 Andre parter Rapporten er utført av AF Decom AS. Firma Postadresse Telefon telefaks AF Decom AS Innspurten 15 Mobil: 91699880 v/ Eva Th Semb Pb 6272 Etterstad Telefaks: 22 89 11 01 0603 Oslo E- ost: eva.therese.semb af ru en.no 1.5 Om lokaliteten Norske Skog Follum er en integrert papirmasse-/ papirfabrikk, med stor bygningsmasse plassert på begge siden av Ådalselven. Etter flere år med innstramminger grunnet økonomiske utfordringer, ble produksjonen av papir avsluttet i mars 2012. Figur 1 viser flyfoto av fabrikkområdet på Follum. Treforedlingsindustrien på stedet ble startet opp allerede på 1870-tallet, med flere små, separate fabrikker. Enhetene ble over tid slått sammen til én enkelt treforedlingsbedrift. På det meste hadde fabrikken åtte papirmaskiner og 1.200 ansatte. Bygningsmassen på Follum bærer preg av lang industrihistorie, med nye og gamle bygg i god blanding. For å gi plass til ny næring på stedet, planlegges sanering og riving av en stor del av bygningsmassen på bruket. Tunge rivemasser ønskes nyttiggjort ved nyetablering på eiendommen. Figur 2 viser hvilke bygninger som er planlagt sanert og revet (markert med gul farge). Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 4 av 47

Figur 1: Flyfoto av fabrikkområdet på Follum på Hønefoss. Elven deler området i to. Kilde: www.gulesider.no Figur 2: Detaljkart over området med aktuelle bygninger for riving avmerket med gul farge. Ved miljøkartleping er det tatt utvendige og innvendige prøver i de ulike bygningskompleksene pa Follum, se beskrivelse av bygningskompleksene nedenfor. Beskrivelsene angir byggeår (der dette er kjent), byggemåte/materialer, hva bygningene er benyttet til, samt tabell over prøver tatt fra det aktuelle komplekset. Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 5 av 47

MF KT AF Decom : I tabellene er prøvene nummerert og gitt betegnelsen prøve, INN betyr innvendig prøve. Samtlige prøveuttak vedlegg B - tegningsperm. NB: I tabellene over prøver er det benyttet følgende avfall, gul farge = lavforurenset, biå farge = rent. Følgende bygningskomplekser UTV og INN. UTV betyr utvendig er avmerket i tegninger i fargekoding: Rød farge= farlig er beskrevet: Hofs Bruk PM1/PM2 TMP1/2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp, fyrhus og laboratorie og TMP3 PM7 med pigmentkjøkken, Hofsfoss gamle sliperi, papirlager og rullpakk med el-/instrument-/byggavdeling Celluloseoppløser Øvrige 1.5.1 bygg Hofs Bruk Bygg nr: 203-210, 212-214, 216-218, se foto i vedlegg A. Beskrivelse: Eldre teglbygg antatt oppført i perioden 1910-20, påbygd med plasstøpt vannrensebygg i 1955. Tretak med bølgeblikk og/eller takpapp på eldste del, samt tak i siporexelementer (DT-elementer), tekket med papp på nyere del. Betongkonstruksjoner er i hovedsak malt. Inneholder: Lagerlokaler/ Reservedelslager flerbrukslokaler Prøvetaking: se tabell og vannrenseanlegg i hovedetasje i eldste del av bygningen (sør). mot nord. under. Prøve nr Bygning/Rom Materiale Analysert 1 - UTV Hofs bruk - bygg 206, utvendig, hvit-blå-grønn 2 - UTV Hofs bruk utvendig maling Maling PCB7 tungmetall betong Betong PCB7 tungmetall 12,2 mg/kg Under norm 3 - UTV Hofs bruk - bygg 206 (216), utvendig hvit Maling PCB7 tungmetall 0,527 mg/kg 919 mg/kg Zn 62 - INN Hofs bruk etg 1. Maling PCB7 0,764 63 - INN Hofs bruk - bygg 207, lysblå maling på mellomvegg mellom bygg 206-207 Maling PCB7 1,78 mg/kg 64 - INN Hofs bruk innervegg Maling PCB7 4,31 - bygg 206, - bygg 206, - bygg 209, hovedetasje hvit maling beige maling Utarbeidet Identifikasjon Miljokartleggingsrapport maling Norske Skog Follum ETS Godkjent for Resultat mg/kg mg/kg Rev / Dato: Side 00/ 6 av 47 26.11.2012

65 - INN Hofs bruk bygg 209, rørbend Isolasjon Asbest 66 - INN Hofs bruk bygg 204, beige maling kumrom ved trimrom 3 etg Maling PCB7 1,85 mg/kg 68 - INN Hofs bruk - bygg 210, innvendig skittenhvit maling kjeller Maling PCB7 ikke5ifist 45 3 t) 42 4 53 104 1 1 17 70 72 113 20 1t2 Figur 3: Hofs Bruk med byggnummer, avmerket med rød ring. 1.5.2 PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp, fyrhus og laboratorie Bygg nr: 1-8, 19, 42-46, 53, 60, 86, se foto i vedlegg A. Beskrivelse: Et bygningskompleks hvor eldste del dateres til rundt 1920 (PM1/2 og fyrhus), men som er ombygd og tilbygd i flere omganger etter dette. Sidebygget med hylsekapp er oppført i 1948 (bygg 46). Omrullesal i bygg 19 er fra 1950. Blekeanlegget i bygg 86 ble oppført i 1985. Maskinsal PM1/2 ble forienget med bygg nr 60 i 1988. Byggkomplekset kan beskrives som tegl- og betongbygg med bærende søyler og dragere. Sandwichelementer i bygg 86. Sarnafil og papp på tak. Inneholder: Papirmaskin PM1 og PM2, sentrallager, blekeri, hylsekapp, fyrhus, skiftlaboratorie, hovedlaboratorie, garderober, kontorer mm. Prøvetaking: se tabell neste side. Prøve nr ygning/rom Materiale Analysert for Resultat 53 - UTV Fyrhus - bygg 4 - betong utvendig Betong PCB7 0,034 mg/kg ubehandlet Tungmetall Under norm Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 7 av 47

54 UTV Fyrhus - bygg 4 - hvit/blå maling Maling PCB7 utvendig Tungmetall 1 55 - UTV Laboratoriet - bygg 19 - brun maling Maling PCB7 0,093 mg/kg utvendig 58 - UTV Sentrallager bygg 53 utvendig Puss PCB7 0,649 mg/kg puss Tungmetall Under norm 16 - INN 17 - INN 18 INN Sentrallager 6 etg - bygg 53 - Betong PCB7 ikke påvist terrassotrapp Sentrailager 6 etg, - bygg 53/3 - Maling PCB7 0,08 mg/kg kjernilager, maling hvit tungmetall 2,92 mg/kg Hg Leire/clayavdeling - bygg 3 maling Maling PCB7 0,473 mg/kg grønn inne tungmetall 759 Pb, 5.58 Hg, 1040 Zn 19 INN PM1/2 sentrallager - bygg 53 - Maling PCB7 blank, beige maling ved heis tungmetall 21 - INN PM2 kjeller - bygg 1 - dus grønn Maling PCB7. 0,221 mg/kg maling vegg tungmetall 306 mg/kg Zn, 50 - INN Fyrhus - bygg 5 - skorstein, maling Maling PCB7 blank beige på tegl 51 INN Fyrhus - bygg 5 - maling vegg I lysblå/grønn Maling PCB7 Tungmetall 52 - INN Fyrhus - bygg 5 - elektrokjeirom hvit Maling PCB7 maling Tungmetall 80 - INN Bygg 46, vegg messanin sør, dus Maling Tungmetail 238 mg/kg Zn grønn maling 90 INN Bygg 1, puss på innebygd yttervegg Puss PCB7 mot bygg 46 Tungmetall 91 INN Bygg 46, betong fra dekke Betong PCB7 Ikke 9åvist Tungmetall.Unde'horm I 92 - INN 93 - INN Bygg 46, skittenhvit maling vegg Maling PCB7 0,071 rng/kg Tungmetall 319 mg/kg Zn Bygg 1, betong under PM2 Betong PCB7 Ikke påvist Tungmetall Under norm 94 - INN 97 - INN Bygg 19, maling hvit/dusgrønn Maling PCB7 0,359 mg/kg tungmetali 299 mg/kg Zn Bygg 1, maling endevegg utvendig Maling PCB7 sal (verifisere likhet til 54-UTV) rr4- Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follurn ETS 00/ 26.11.2012 8 av 47

19 46 70 39 228 104 125 2 101 62 61 17 16 20 45 112 ) L. Figur 4: PM!/PM med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie, avmerket med rod ring. 1.5.3 TMP1/2 og TMP3 Bygg nr: Bygg 23, 24 og 102, se foto i vedlegg A. Beskrivelse: TMP1/2 er oppført i 1979-1980 og 1986. TMP3 er oppført i 2007. Byggene er oppført i prefabrikerte betongelementer med søyler og dragere. Taktekking i papp og sarnafil. Bygg 23 og 24 er oppført i sandwichelementer, utvendig ubehandlet og hovedsakelig umalt innvendig. Bygg 22 er et gammelt tegisteinsbygg, pusset og malt. Inneholder: Produksjonsavdeling termomekanisk masse. Prøvetaking: se tabell nedenfor. Prøve nr Bygning/Rom Materiale Analysert for Resultat 5 - UTV TMP1/2 - bygg 23 fuge Fuge PCB7 7 - UTV TMP1/2 - bygg 23 - betong utvendig Betong Tungmetall Miljøkartleggingsrapport Norske Skog FoHum ETS 00/ 26.11.2012 9 av 47

vw4 Figur 5: TMP1,72 og TMP3 avmerket med rød ring. 1.5.4 PM7 med pigmentkjøkken, gamle sliperi, papirlager og rullpakk Bygg nr: 17-18, 61-62, 70 og 238, se foto i vedlegg A. Beskrivelse: Papirmaskinbygget er oppført i 1962-63 i sandwichelementer med prefabrikerte søyler og dragere (bygg 17 og 18). Bygg 70 ble oppført i 1968 som sliperibygg i samme sandwichkonstruksjon. Pakkeret, benevnt bygg 61-62, ble tilbygget i 1988 i betong og stål. Bygningene er tekket med sarnafif. Byggene er hovedsakelig ubehandlet utvendig og malt innvendig. Inneholder: Papirmaskin PM7 med tilhørende produksjonsavdelinger, rullpakkeri og papirlager. Garderober og kontorer. Lagerlokaler i kjeller. Sliperibygningen er tømt for produksjonsutstyr og benyttes i dag som lager. Prøvetaking: se tabeil nedenfor. Prove nr Bygning/Rom Materiale Analysert for Resultat 31 - UTV Papirlager bygg 18 lys blå maling Maling PCB7 utvendig 32 UTV Papirlager - bygg 18 - betong Betong PCB7 utvendig tungmetall 33 - UTV PM7 - bygg 17 - utvendig fuge Fuge PCB7 35 - UTV Sliperi - bygg 70 - utvendig fuge mot øst 46 - UTV Rullpakk - bygg 62 betong utvendig Betong Tungmetall Identifikasjon Mujokartleggingsrapport Norske Skog Follum Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side ETS 00/ 26.11.2012 10 av 47

36 - INN PM7 bygg 17 - gulvbelegg i Gulvbelegg Asbest skiftleder/garderobe 37 - INN PM7 bygg 17-5 etg garderobe dus Maling ' PCB7 grønn maling 0,243 mg/kg 38 - INN PM7 bygg 17 - gulvbelegg Gulvbelegg Asbest maskinplan garderobe 39 - INN PM7 - bygg 17 - terrassotrapp Betong PCB7 Ikke påvist ' 40 INN PM7 - bygg 17 - grå maling vegg Maling PCB7 0,941 mg/kg mot vest tungmetall Zn 305, Pb 665, Cu 146, Cr 80, Hg 11.2 41 - INN PM7 - bygg 17 - grå maling vegg Maling PCB7 0,85 mg/kg mot øst 42 - INN PM7 - bygg 17 - underkjeller maling Maling PCB7 1,88 mg/kg PCB vegg dus grønn ' Pb 693, Zn 969 47 - INN Sliperi bygg 70 - hvit maling inne 2 Maling PCB7 33,6 mg/kg etg mot øst tungmetall Hg 5, Zn 466 81 - INN PM7 maskinsal bygg 17 - lys grå Maling Tungmetall Under norm maling >2,3 meter over gulvnivå 82 - INN Sliperi bygg 70 - hvit maling Maling PCB7 3,49 rng/kg innvendig på ytterveggelernenter Tungmetall As 17, Cr 57 95 INN Bygg 70 sliperi, betong fra dekke Betong PCB7 Ikke pavist Tungmetall Under norm 96 - INN Bygg 17, betong fra vegg kjeller Betong Tungmetall 102 mg/kg pb -7, Identifikasjon Miljokarfieggingsrapport Norske Skog Foliurn Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side ETS 00/ 26.11.2012 11 av 47

Figur 6: PM7 med pigmentkjøkken, gamle sliperi, papirlager og rullpakk, avmerket med rød ring. Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 12 av 47

1.5.5 Hofsfoss med el-finstrument-/byggavd Bygg nr: 101, 104, 124-125, se foto i vedlegg A. Beskrivelse: Eldre tegisteinsbygg med bærende søyier og dragere. Tegistein er synlig i fasaden på hoveddelen av bygningen (kun en minimal del av fasaden er pusset og malt utvendig). Bygningen er malt innvendig. Inneholder: Arbeidslokaler og kontorer for elektro og automasjon, samt motorlager og verksted/lager for byggavdeling. Prøvetaking: se tabell nedenfor. Prøve nr Bygning/Rom Materiale Analysert for Resuitat 12 - UTV Hofsfoss - bygg 101 puss på tegl Puss PCB7 Ikke påvist tungmetailer 1,7 mg/kg Hg 43 - INN Hofsfoss - bygg 124 - motorlager Maling PCB7 0,228 mg/kg maling øst hvit tungmetall Zn 207, Hg 1.74, Cd 2.78 44 - INN Hofsfoss - bygg 101 - maling dus Maling PCB7 14,3 mg/kg grønn tungmetall Zn 320, Pb 180 70 - INN Hofsfoss - bygg 101 - hovedetasje delevegg lager Veggplate Asbest Figur 7: HofsFoss med el-/instrument-/byggavd, avmerket med rød ring. Milløkartiegg[ngsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 13 av 47

1.5.6 Celluloseoppløser Bygg nr: 108-109 og 113-114, se foto i vediegg A. Beskrivelse: Bygg 108-109 er eldre tegisteinsbygg med bærende betongsøyier og dragere. Bygg 113-114 er nytt. Bygg 108-109 har rene, ubehandiede betongfiater innvendig, men er pusset og malt på utsiden samt i kjeller. Bygg 113-114 er ubehandiet betong både inne og ute. Inneholder: Oppløserstasjon i bygg 113-114. Bygg 108 inneholder et par kontorer og møterom. Stort, spent lager i bygg 109. Kjeller i bygg 108-109 har flere mindre, adskiite rom med produksjonsutstyr foruten lagringsmuligheter. Prøvetaking: se tabell nedenfor. Prøve nr ygning/rom Materiale Analysert for Resultat 10 - UTV Celluloseoppløser bygg 113 - betong utvendig Betong tungmetaller 11 UTV Celluloseoppløser bygg 109 - maling utvendig grønn Maling PCB7 tungmetaller Ikke påvist HUnder norm 15 UTV Celluloseoppløser bygg 113 - sarnafil Taktekking Ftalater Ordinært avfall 30 - UTV ' CelluIoseoppløser/hofs foss - bygg Maling PCB7 109 - grønn maling ute perrong 45 - INN Celluloseoppløser/hofs foss - bygg Isolasjon Asbest 109 rørbend 69 INN Celluloseoppløser bygg 109 - hvitmaling i kjeller Maling PCB7,--,----, Figur 8: Celluloseoppløser, avmerket med rød ring. Identifikasjon Miljcikartleggngsrapport Norske Skog Fol[um Uta rbei d et Godkjent Rev / Dato: Side ETS 00/ 26.11.2012 14 av 47

1.5.7 øvrige bygg Mindre, frittstående bygg og konstruksjoner er også kartlagt og prøvetatt med tanke på fremtidig riving. Bygg 120 inneholder kontorer i to etasjer, samt lager i kjeller. Se foto i vedlegg A. Prøver er listet nedenfor. Prøve nr Bygning/Rom Materiale Analysert for Resultat 4 - UTV Lossestasjon - bygg 84 - betong Betong tungmetall 13 - UTV Bygg 120 maling utvendig hvit Maling PCB7 tungmetall 14 UTV Bygg 120 betong utvendig ubehandlet Betong PCB7 tungmetall 56 - INN Bygg 120 - gulybelegg kjøkken Gulybelegg Asbest 57 INN Bygg 120 - vegg elrom kjeller Veggplate Asbest Figur 9: Bygg 120 og Lossestasjon, avmerket med rød ring, Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11,2012 15 av 47

1.6 Tidligere undersøkelser av lokafiteten Det er utført begrenset prøvetaking av dekker i underkjelier under papirmaskin PM1/2 i forbindelse med kartlegging av forurenset grunn på eiendommen. Følgende beskrivelser og analyseresultater er hentet fra NGI's rapport 20111036-00-3-R, datert mars 2012. (ref NGI) «Det ble tatt ut fem betongprøver fra bygningene rundt papirmaskinene i og 2 og øverste cm av betongkjernen ble analysert for olje, PAH og PCB. Prøvene representerte fiere typer betongoverflater med sterk påvirkning av oljeprodukter». Tabellen nedenfor er hentet fra NGI's rapport, og viser forurensningsgrad av betong vurdert opp mot tilstandsklasser for forurenset grunn. Tall er oppgitt i mg/kg TS. Par PAH )1j,cC16 C35 6lie C35 C40 Tilstandskiassk: Normverffi Farlig avfali 2 1 >2 500 0---1---r--- --r-- 50-1-00 -- 1 i-,-20 000 NGI konkluderer i rapporten med at det er påvist forurensing over normverdi i samtlige fem betongprøver. Det er ikke påvist konsentrasjoner tilsvarende farlig avfall noen av prøvene. 1.7 Registreringsomfang og nivå Kartleggingen er basert på en visuell gjennomgang av bygninger og installasjoner med stikkprøvetakinger på utvalgte steder og mindre destruktive inngrep med kniv, hammer, meisel og skrujern. Det kan finnes farlig avfall skjult i byggets gulv, tak vegger osv, som ikke er avdekket i denne rapporten, dette på grunn av undersøkelsens begrensninger til materialtyper som er synlige og tilgjengelige for prøvetaking. Fullstendig oversikt over materialeprøver er gitt i vedlegg C. Miljakartleggngsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 16 av 47

falm AF Decom 2 RAMMEBETINGELSER De mest sentrale lover mht til miljøsaneringen og avfallshåndteringen er: Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71 Produktkontrolloven av 11. juni 1976 nr. 79 Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 nr. 4 For dette prosjektet er følgende forskrifter/retningslinjer de mest relevante: Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 1. juli 2010 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) av 1. juni 2004 Forskrift om gjenvinning og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) av 1. juni 2004 Forskrift om utfør4else av arbeid - asbestarbeid (kap 4) av 1 des 2012 I tillegg er Prioritetslisten (myndighetenes liste over miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig og eventuelt stanses) sentral. Identifikasjon Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum Utarbeidet Godkjent Rev / Dato: Side ETS 00/ 26.11.2012 17 av 47

7 AF Decom 3 MILWKARTLEGGING AV KOMPONENTER SOM SKAL FJERNES 3.1 Registrering Kartleggingen omfattet bygningen innvendig, fastmonterte tekniske installasjoner og innredninger. Deler av bygningen var i bruk under kartleggingen. Generelt er det sett etter blant annet følgende helse- og miljøfarlige stoffer: Asbest (rørisolasjon, gulvbelegg, ulike typer bygningsplater, pakninger, bremsebånd mm.) PCB (isolerglassruter, kondensatorer, fugemasser, mørtel, betong, maling mm.) Kvikksølv (lysrør, termostater, pressostater, termometre, vippebrytere, vannlåser mm.) Bly (blyskjøter i soilrør, blybatterier, forsegling av eldre isolerglassruter, blyinnfattet glass, bygningsbeslag mm.) NiCd (knappcellebatterier batterier i brann- /alarmsentraler, nødlys/ledelys 0.1.) Maling, og lim og lakk (uherdet maling, lim og lakk) Freon/KFK (kuldemøbler, kjøle-/fryseanlegg, skumplast i dører, porter eller bygningsdeler mm.) PAH (finnes i tjærepapp, tjære/bek benyttet i tetning mot vann, sot, murstein og mørtel på innsiden av piper mm.) Radioaktive forbindelser (brannvarslere, røykdetektorer mm.) Impregnert trevirke (saltimpregnert trevirke med innhold av kobber, krom og arsen, kreosotimpregnert trevirke, klorfenolimpregnert trevirke og vakuumimpregnert trevirke) Brommerte flammehemmere (Elektrisk og elektronisk avfall, kabinettet, isolasjonsmaterialer, tekstiler, møbler osv.) Pentaklorfenol (Baderomsplater, ofte med marmoretterlikning) Olje (oljetanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong mm.) Brannrester (mulig innhold av PAH, dioksiner, tungmetaller mm.) Forurenset grunn (ved eller under bygninger) Ftalater (gulvbelegg og membran) Klorparafiner og brannhemmere gummi og PVC) (myknere i spesielt Elektrisk og elektronisk avfall (mulig innhold av helse- og miljøfarlige stoffer - kreves separat utsortering og levering til godkjent mottak) Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av forskrift om farlig avfall Et sammendrag av spesifikke funn av de helse- og miljøfarlige stoffene finnes i tabell i kapittel 5. Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 18 av 47

3.2 Asbest Asbest er en gruppe mineraler som forekommer naturlig i jordskorpen. Med asbest menes asbestmineraler hvor fibrene er lenger enn 5 pm, diameteren mindre enn 3 pm og forholdet mellom lengde og bredde større enn 3:1. Materialet regnes ikke som en miljøgift, men kan gi lungekreft og lungesykdommer ved innånding. Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale i det forrige århundret, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og 1980. Fra begynnelsen av 1980-årene har det eksistert et generelt import- og bruksforbud mot asbest i Norge. Asbest er blitt benyttet som isolasjon i røravslutninger, rørbend, rundt fyrkjeler og ekspansjonskar. Materialet er også benyttet som armering i vinylfliser og lyd- og brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger, både inne og ute. Sprøyteasbest er videre påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse. Andre anvendelser for asbest har vært i eternittkanaler i ventilasjonsanlegg og som isolasjon i varmevekslere. Asbest er klassifisert som farlig avfall, og sanering skal utføres i henhold til asbestforskriften og av godkjent firma. Det presiseres at asbest kan ligge skjult i vegger, under fasadekledning, i etasjeskiller, i gjennomganger, i flensepakninger, i himlinger, i lettvegger, under gulvbelegg osv. Det kan ikke garanteres at denne kartleggingen har avdekket alle forekomster av asbest i bygningsmassen, og forholdsregler må derfor tas ved demontering og riving. GENERELT Det er utført asbestsanering på Follum tidligere. Asbest kan likevel forventes å være tilstede i all bygningsmasse som kan dateres tidligere enn 1980. Ved kartlegging og stikkprøvemessig prøvetaking ble følgende observasjoner gjort: flere av bygningene har heiser bygd før 1980. Det kan være asbestholdige bremsebånd i slike heiser. Dette kontrolleres i forbindelse med riving. eldre papirmaskiner kan ha pakninger i asbest knyttet til damprør og bakvannssystemer. Dette ble ikke observert ved gjennomgang av anlegget, men riveentreprenør bør være klar over at slike pakninger kan være tilstede. Fyrhus: Det er utført asbestsanering i fyrhus, men det kan ikke utelukkes at det fortsatt er asbestholdige pakninger og flenser i fyrhuset. Dette må det tas høyde for ved sanering og riving (asbest ble ikke observert ved befaring). Helt konkret ble asbest påvist/observert følgende steder: Hofs Bruk Rørbend ved kjørebred åpning i bygg 209 ble prøvetatt for asbest (prøve nr 65). Analysen viste at bendet var asbestholdig. Omfang mht bend i bygget er ikke kjent. Isolatørverksted i kjeller mot sør omfatter flere mindre rom, hvorav ett rom er bygget med asbestholdige byggplater. Omfang ca 25 m2. Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 19 av 47

PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie Det er veggplater i eternitt på hette/takoppbygg for ventilasjon fra PM1/2, omfang ca 80 m2. Det er eternittplater på vegg i mellomgang fra trapp ut på kantinebalkong. Eternitt kan også være innebygd på stedet. Omfang ca 5 m2. PM7 med sliperi, papirlager og rullpakk Det ble tatt prøve av to mistenkelige gulvbelegg med ulike gråfarge i bygg 17 (kontrollrom/kontor/garderobe-området). Asbest ble påvist i begge beleggene, se prøve 36 og 38. Omfang ca 25-35 m2. NB: Det kan ikke utelukkes at det er mer gulvbelegg i området enn det som er angitt. Hofs Foss med el/instrument Delevegg ved kabellager i bygg 101 er oppført i asbestholdige veggplater (plater på begge sider av stendere), se prøve 70. Omfang totalt ca 120 m2. Celluloseoppløser med pigmentberedning Det ble tatt prøve av rørbend i bygg 108/9, se prøve 45. Analysen viste at bendet inneholdt asbest. Det er ikke kjent hvor røret går, ei heller antall rørbend som må saneres. Bygg 120 Grå gulvfliser på kjøkken ble prøvetatt og funnet å inneholde asbest, se prøve 56. Omfang < 10 m2. Et el-rom i kjeller er oppført i asbestholdige byggplater, omfang ca 20-25 m2 (se prøve 57) Sted Beskrivelse Omfan Hofs Bruk Rørbend Ukjent omfang Isolatørverksted i kjeller mot 25 m2 sør, veggplater PM1/2 Takoppbygg på tak med Ca 80 m2 eternittplater Eternittplater i mellomgang Ca 5 m2, kan være ved trapp og kantinebalkong innebygget også Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 20 av 47

PM7 Gulvbelegg i kontorlokaler og 25-35 m2 garderobe tilknyttet maskinsal Hofs foss Delevegg i bygg 101 120 m2 Celluloseoppløser Rørbend Ukjent omfang Bygg 120 Gulvfliser kjøkken 1. etg < 10 m2 El-rom kjeller veggplater 20-25 m2 3.3 PCB PCB - polyklorerte bifenyler - er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. Polyklorerte bifenyler er fettløselige, har lang nedbrytingstid, og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB er hormonhemmende, svekker immunsystemet, og øker antall aborter og dødfødsler. Spesielle vernetiltak må iverksettes ved rehabilitering, ombygging eller riving av bygningsmaterialer med innhold av PCB. I bygninger fra tidsperioden 1950-1980 finnes PCB typisk i blant annet i kondensatorer i lysarmaturer, i isolerglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og i maling. Bygningsdeler av betong og Siporex kan være forurenset med PCB ved at det er blitt benyttet PCB-holdig murpuss eller mørtel (Borbivet), ved at det er malt med PCBholdig maling, eller ved at det er blitt benyttet PCB-holdige fugemasser mellom betongelementer, eller mellom vinduer og vegger. Hvis det har forekommet søl eller fordamping av PCB-holdig olje vil dette kunne ha forurenset gulv, vegger og tak. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som fremdeles er i bruk. Maling, puss og mortel Det er tatt 30 prøver av maling, 3 prøver av fuger fra elementbygg samt 8 betong/ puss/terrasso-prøver. Tabellen nedenfor viser resultatet av analysene: Prøvetype Antall prøver PCB ikke påvist PCB påvist Farlig avfall totalt under grense for farli avfall Malin 30 4 18 8 Fu e 3 1 2 Beton / uss/terrasso 8 5 3 Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 21 av 47

Tabellen viser at det er påvist maling og byggfuger med innhold av PCB7 tilsvarende farlig avfall. 7 av 8 malinger i kategorien farlig avfall ligger vesentlig over grensen for farlig avfall på 50 mg/kg PCB7. Høyeste målte verdi ble funnet i utvendig hvitmaling på fyrhus (bygg 4, prøve 54), hvor innholdet ble målt til 5240 mg/kg PCB7. Byggfugene inneholdt hhv 1620 mg/kg (bygg 70, prøve 35) og 369 mg/kg PCB7 (bygg 17, prøve 33). Håndtering av malte, tunge rivemasser avhenger også av innhold av tungmetaller i materialet. Helhetlig vurdering av tunge rivematerler (malt betong, puss, tegl, leca mm) er derfor gitt i kap 3.19. Isolatorer i fyrhus I fyrhus (bygg 5) er det benyttet porselensisolatorer i forbindelse med høyspentkabler innendørs og gjennomføringer ut gjennom vegg i retning hovedtrafo (øst), se foto i figur 7 i vedlegg A. Disse porselensisolatorene inneholder normalt PCB-holdig olje. Isolatorene demonteres med forsiktighet og oljen leveres som PCB-holdig, farlig avfall til godkjent mottak. PCB-holdig olje i transformator En innmurt, eldre transformator i PM1 er delvis tømt for olje. Resterende olje antas PCB-holdig, og feveres som farlig avfall til godkjent mottaker. Det er flere trafoer plassert i inngjerdede trafobur langs yttervegger på fabrikkområdet. Flere av disse trafoanleggene antas å være fra før 1980. Det er tidligere benyttet PCB-holdig olje i trafosammenheng. Løsmasser (sand/grus) og betong fra oppsamlingskaret under trafoen kan være forurenset og skal holdes adskilt fra andre masser og prøvetas for PCB7 før endelig disponering. Løsmasse og betong som inneholder med enn 50 mg/kg PCB defineres som farlig avfall. Isolerglassruter PCB-holdige isolerglassruter er identifisert. Se kapittel 3.17 for fullstendig oversikt over isolerglassruter og håndtering av disse. Kondensatorer Det ble ikke observert eldre lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer på Follum. Dersom slike armaturer oppdages ved sanering av bygningsmassen, demonteres armaturene og leveres hele til godkjent mottak sammen med øvrig EE-avfall. Mottaket tar ut kondensatorene for videre behandling, Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 22 av 47

3.4 Kvikksølv Kvikksølv er et av de farligste tungmetallene som finnes. Metallet fordamper ved vanlig romtemperatur og spres derfor lett. Kvikksølvdamp er ekstremt farlig å innånde, og kan gi alvorlige skader på lunger og nervesystemet. Kvikksølv brytes ikke ned, men oppkonsentreres i næringskjeden. Metallet skader også foster og arveanlegg. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser benyttes blant annet i termometre, lysstoffrør, maling, brytere i tidsreleer, termostater og pressostater, som igjen kan finnes i blant annet kjøleanlegg, fryseanlegg, nivåbrytere og varmvannsberedere. Lysstoffrør og sparepærer inneholder små mengder kvikksølv og skal demonteres og leveres hele til godkjent mottak for farlig avfall eller returordning for elektrisk og elektronisk avfall. Kvikksølvholdige brytere Det kan være eldre, kvikksølvholdige brytere i fyrhus og eldre el-systemer. Dersom slike påtreffes, demonteres bryterne hele, legges i egnet beholder og leveres godkjent mottak. Termostater/pressostater Det er en rekke målere plassert i prosessanlegget. Målere som mistenkes for innhold av kvikksølv, holdes adskilt og leveres som egen fraksjon. Lysstoffrør og sparepærer Belysningen i bygningene er sikret gjennom kvikksølvdamplamper og lysarmaturer med lysstoffrør. Lysstoffrør og store, melonformede kvikksølvdamppærer samles i egen fraksjon og leveres som EE-avfall til godkjent mottaker. Kvikksølvdamplamper er identifisert flere steder. Flest lamper er funnet i disse områdene: maskinsal PM1/2 (bygg 1) maskinsal PM7 (bygg 17) pigmentkjøkken (bygg 238) oppløser (bygg 109) papirlager (bygg 18) TMP 1/2 (bygg 23 og 24) 3.5 Bly Metallisk bly ble tidligere benyttet til tetting i skjøtene mellom støpejernsrør. Beslag rundt takgjennomføringer, piper m.m. kan også være av bly. Metallisk bly finnes også i blybatterier og blyglassvinduer (blyinnfattet glass). Bly kan fjernes uten spesielle forholdsregler. Metallet legges i egen container og leveres til skraphandler for Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 23 av 47

11F AF Decom gjenvinning. Blybatterier leveres som farlig avfall til godkjent mottaker. Metallisk bly Det er observert soilrør i alle eldre bygg. Disse har blyskjøter som sorteres ifra og leveres til gjenvinning. Rent bly er tidligere benyttet i forbindelse med takgjennomføringer i eldre bygg. Dette ble ikke observert på Follum, men kan ikke utelukkes. Rent bly leveres til gjenvinning. Blybatterier Det ble observert flere batteripakker for nødstrøm i tilknytning til styringssystemer og liknende rundt om i anlegget. Disse store batterienhetene leveres hele til godkjent mottak. Kjemisk bundet bly Det er veggmonterte kabelkanaler i samtlige kontorer og kontrollrom på Follum. Disse kabelkanalene kan være blyholdige, og leveres derfor som egen fraksjon til godkjent mottak. For tungmetall i maling og tunge rivemasser: se kap 3.18. 3.6 NiCd Nikkelkadmium kan finnes i blant annet oppladbare batterier, i batterier i nødutgangslys, i alarm-, brann- telefonsentraler (nødstrømsbatterier), og skal innleveres som farlig avfall. Det er alarmsystemer, røykvarslersystemer og nødutgangsskilt i bygningene. Dette saneres som EE-avfall og leveres godkjent mottaker. 3.7 Flytende kjemikalier, maling og lakk Norske Skog Follum er stengt ned og produksjonen av papir avsluttet. Prosessen har involvert en del kjemikalier og tilsatsstoffer, og det forutsettes at det etableres god kontakt mellom riveentreprenør og byggherreorganisasjon for å sikre at eventuelle kjemikalierester i rør og tanker håndteres korrekt ut fra HMS og ytre miljø. F I ende er notert ved mil" kartle in det benyttes saltsyre og lut ved ionerensing av vann til fyrhus (bygg 5). blekerikjemikalier: her er det blant annet benyttet natriumhydrosulfitt. Dette er et irriterende blekemiddel i pulverform som danner giftig gass ved kontakt med syre og små mengder vann. Oljefyranlegg med oljetank. Olje er beskrevet i eget punkt, se kap 3.13. Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 24 av 47

3.8 KFK/Freon Kjølemøbler (kjøleskap, frysere, air-condition og andre kjøleanlegg) kan inneholde KFK (klorfluor-karboner) gass, som skal innleveres som farlig avfall PUR-skum i isolasjonspaneler for kjølerom/fryserom, i kuldemøbler og garasjeporter kan være blåst med KFK-gass. KFK-holdige blåsemidler var i bruk fra 50-tallet og frem til 2003. Løse enheter som kjøleskap og frysere skal fraktes til kommunalt mottak for tapping, mens fastmonterte anlegg skal tappes av en kuldeentreprenør. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, og leveres separat. Hofs Bruk Porter med KFK-gass: bygg 206 kjeller: Faltec 1994 + ukjent port merket 2001 (antas KFK-holdig) bygg 206 1. etg: Faltec 1994 PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie Isopor/EPS Bygg 1, 19, 46 og 86 er oppgitt å være etablert på isolert betongplate på grunn. Det kan antas at det er benyttet isopor-/eps-liknende isolasjon under betongen. Denne isolasjonen inneholder KFK-gass og skal leveres godkjent mottak som farlig avfall. Aircondition kontor i sentrallagerlokalene (bygg 53) operatørbod maskinsal (bygg 1) tredje etasje i laboratorie inklusive stort klimaanlegg på hovedpapirlab (bygg 19) andre etasje i forbindelse med to ulike papirkjølelager (bygg 19) KFK-holdige kjøleromsvegger: papirkjølelager i 2. etg (datert 1998), omfang ca 25-30 m2 (bygg 19) TMP1/2 og TMP3 Isopor/EPS Bygg 23 og 24 er satt opp på isolert betongplate på grunn. Det kan antas at det er benyttet isopor-/eps-liknende isolasjon under betongen. Denne isolasjonen inneholder KFK-gass og skal leveres godkjent mottak som farlig avfall. Bygg 23 og 24 har også skumplastisolasjon på tak. Håndteres som over. (Bygg 102 (TMP3) er oppført etter at KFK-gassene ble forbudt benyttet i denne type produkter i 2003). Porter med KFK-gass: Ikke observert Muiøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 25 av 47

Aircondition: I flere operatørbuer PM7 med sliperi, papirlager og rullpakk Aircondition operatørboder Porter med KFK-gass maskinsal rullpakk bygg 61: tre stk Windsor '88 +'90 mot nord, samt én ikke datert Crawford mellom rullpakk og papirlager mot sør (antas KFK-holdig), sileri bygg 70: Recoport '92, ukjent innhold, må sjekkes om det er blåst skum eller mineralull. Dersom det er skum, skal porten leveres som KFK-holdig avfall til godkjent mottak. Hofsfoss med el/instrument Aircondition i kontorer for el/auto 2 etg Porter med KFK-gass: Faltec 1998 (Bygg 104 byggavdeling) Celluloseoppløser med pigmentberedning Minikjøkken observert Bygg 120 Aircondition i tilknytning til kontorer GENERELT Bygningsbeskrivelser av de ulike riveobjektene er hentet fra Norske Skog Follums eget interne arkiv. Det er ikke beskrevet eventuell isolasjon mot grunn i flere enn de nevnte byggene over. Dersom det ved riving avdekkes isopor/eps under andre bygg, håndteres det som beskrevet over. Flere av takene på Follum er isolert, uten at det er benyttet materialer som defineres som farlig avfall. Buetaket på bygg 18 er isolert med tresonitt på innsiden av betongen, mens andre tak har mineralullisolasjon. Det er gjort begrensede undersøkelser av tak, da slike undersøkelser normalt betyr åpning av tette overflater, med fare for fremtidig, innlekkende regnvann i bygg. Eventuell isopor/eps på tak leveres godkjent mottak. Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 26 av 47

3.9 PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser, og det varierer hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er. Den mest helseskadelige antas å være benzo[a]pyren, som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. PAH forbindelser dannes blant annet gjennom ufullstendig forbrenning av organiske forbindelser. PAH finnes også i steinkulltjære, annen tjære, mineralolje og oljeprodukter." PAH-forbindelser kan reagere med for eksempel klor, fluor, brom og nitrogen- og svovelholdige gasser og danne produkter som er mer skadelige enn det PAHforbindelsene i utgangspunktet er. PAH fyrhus Fyrhuset ved Norske Skog Follum har en eldre skorstein av tegl. Skorsteinen har vært benyttet i forbindelse med oljefyring. Eventuelt sot fra fyring leveres som farlig avfall til godkjent mottak. PAH i bitumen/asfaltmateriale Store, utendørs lagringstanker står flere steder på fabrikkområdet. Slike tanker kan stå direkte på underliggende betongfundament. Tidvis plasseres slike tanker i en bitumenpute som fordeler tynge og sikrer god kontakt mellom tank og fundament. Det er ikke kjent om denne konstruksjonen er benyttet på Follum. En eventuell bitumenpute under lagringstankene skal sorteres ifra og leveres som PAH-holdig farlig avfall, evt leveres til gjenbruk hos asfaltprodusent. 3.10 Radioaktive forbindelser Ioniske røykvarslere inneholder det høyradioaktive stoffet Americum-241, som er i samme fareklasse som Plutonium. Røykdetektorer skal behandles som elektrisk og elektronisk avfall. Fluoriserende skilt skal leveres til godkjent mottak da dette kan inneholde radioaktive forbindelser. Radioaktive kilder er ofte benyttet til prosesstyring i større fabrikk-/prosessanlegg. Disse kildene må demonteres av godkjent personell og leveres til IFE for destruksjon. Radioaktive kilder i prosessen Radioaktive kilder forekommer flere steder i produksjonsanlegget på Follum, blant annet i målerammer foran tambur på papirmaskinene. Samtlige radioaktive kilder er registrert internt i Norske Skog Follums vedlikeholdssystem. Kildene vil demonteres og leveres IFE før fabrikken overtas av riveentreprenør. Røykdetektorer Røykdetektorer saneres og leveres som EE-avfall til godkjent mottak, Kilde: Mirøstatus i Nor e htt : www.mirostatus.no Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 27 av 47

3.11 Impregnert trevirke Impregnert trevirke omfatter materialer som er innsatt med stoffer for å hindre angrep av sopp, bakterier, insekter osv. Impregnert trevirke har vært i bruk siden 1953, og har en levetid på 25-40 år. Det finnes fire hovedtyper impregnert trevirke: saltimpregnert, kreosotimpregnert, tinnorganisk impregnert og klorfenolimpregnert trevirke. De vanligste impregnerte produktene er kreosotbehandlet trevirke eller trevirke innsatt med CCA-salter (salter med innehold av tungmetallene kopper, krom og arsen). Saltimpregnert trevirke er gjerne grønnaktig og kalles ofte trykkimpregnert trevirke. Klorfenoler er ikke fullt så utbredt, men pentaklorfenol ble benyttet som impregnering i visse typer baderomspanel i perioden 1967 til 1992. Slike paneler har ofte marmor-imiterte overflater.2 Alt impregnert trevirke skal demonteres helt, og leveres til godkjent mottak. PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie Rørtrasé langs fasade i andre etasje mot vest i bygg 46 antas å være bygget i CCAimpregnert trevirke. Antatt omfang ca 200 m2. Badstue i øverste etasje ved gamle kantine (bygg 19) har marmormønstrede baderomsplater. Disse leveres som pentaklorfenolimpregnert farlig avfall til godkjent mottak. Omfang ca 25-30 m2, PM7 med sliperi, papirlager og rullpakk Nordvegg på sliperi (bygg 70) har et utstikk for utlasting som antas bygget i CCAimpregnert trevirke. Omfang ca 35-40 m2. Bygg 120 Kjøretunnel gjennom kjelleren har impregnert trekledning i tak. Omfang ca 60 m2. GENERELT Gangbaner i forbindelse med transportører mellom ulike bygg er antatt bygget i CCAimpregnert trevirke. Omfang ukjent. Stedvis er det observert trekledt kanting av tak (med og uten stålbeslag). Disse kantingene kan antas å være i CCA-impregnert trevirke, Omfang ukjent. 2 htt : www.b eavfall.no ro aland f Ike avfall.nsf id 459C71126566FF2AC12575A5004 B1178?0 endocument Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 28 av 47

3.12 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer, hvor alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom, som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere er generelt lite nedbrytbare i miljøet, kan oppkonsentreres i næringskjeden, og er påvist i levende organismer og morsmelk. Noen av stoffene har vist helse- og miljøskadelige effekter. Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer, men lite akutt giftige for mennesker. I kroppen kan de blant annet skade nervesystem, immunforsvar, hormonsystem og evne til å formere seg3. Flammehemmere finnes i mange kjemiske varianter, og de farligste er de bromerte flammehemmerne. Disse har vært brukt i elektronikk, TV-apparater, bygningsplast, isolasjon (EPS/XPS), dører, skumplast i rørisolasjon og garasjeporter osv. Andre flammehemmere brukes i gulvtepper, gardiner og sengetøy og sykehus, institusjoner og hoteller. Fra 01.01.04 ble avfall med innhold av bromerte flammehemmere definert som miljøfarlig avfall. Dette gjelder avfall om inneholder en eller flere av de bromerte flammehemmerne, og hvor innholdet overstiger 0,25 prosent av avfallets totalvekt. GENERELT Nedenfor er det listet spesielt store forekomster av cellegummi på Follum. I tillegg forekommer cellegummi på varmtvannsrør til garderober/toalettanlegg rundt om på fabrikken. Materialet forekommer også i tilknytning til airconditionanlegg. Cellegummi saneres og leveres som egen fraksjon med bromerte flammehemmere til godkjent mottak. PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie Det er benyttet cellegummi for isolasjon av ventilasjonskanaler som går fra tørkehetter og ut over tak. I ventilasjonshus på taket over PM1 er det cellegummi på alle rør (kun tilgang fra tak). Cellegummi er også observert i kjeller under papirmaskiner. Materialet er her benyttet som «skallesikring» på skarpe kanter i hodehøyde. TMP1/2 og TMP3 Det er benyttet cellegummi på store brannvannsrør i TMP1/2 og TMP3. Dette utgjør en vesentlig mengde cellegummi. 3,13 Oljeholdige komponenter og oljeforurenset betong Begrepet olje dekker i denne sammenheng et vidt produktspekter som inkluderer drivstoff, smøreoljer, fett, oljebaserte løsningsmidler med mer. Produktene består i 3 Kilde: KLIF: htt : www.klif.no Tema Wemikalier Bromerte-flammehemmere Faktaom-bromerte-flammehemmere Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 29 av 47

hovedsak av alifater med varierende kjedelengde, men kan også inneholde andre organiske forbindelser som PAH. Lette alifater (BTEX) foreligger i gassform ved normal romtemperatur. Bensin foreligger i væskeform og består av C4-C12-alkaner foruten alkener og aromatiske BTEX. Diesel og smøreoljer består av noe tyngre komponenter som C10-C24-alifater. Løsningsmiddelet white spirit består av alifater med kjedelengde C9-C10. Tyngre komponenter inngår i asfaltprodukter. Alle oljetanker, oljekjeler og tilhørende rørsystemer både innvendig og utvendig må tømmes, demonteres, rengjøres og leveres godkjent deponi, evt. gjenvinning. Nedgravde tanker med olje må tømmes for oljerester og slop, frakoples, rengjøres og avgasses, graves opp og innleveres til godkjent mottak. Eventuelt oljeavfall leveres godkjent mottak for farlig avfall. Oljeforurenset betong leveres godkjent mottak. Avhengig av analyseresultat leveres betongen som farlig avfall eller lavforurenset materiale. Betongen anses som ren dersom analyse av oljeinnhold viser at dette ligger under norm for mest følsomt arealbruk (ref forurensingsforskriften kap 2). Fyrhus Det er en oljetank utenfor fyrhus (anlegg 304-305). Tanken rengjøres og eventuell oljeholdig væske leveres til godkjent mottak. Prosessrelaterte smøresystemer Papirmaskinene har sentralsmøreanlegg med egne tanker. Annet roterende utstyr med motorer har lokalt plasserte smøresystemer. Hoveddelen av utstyret er allerede tappet for olje og klargjort for demontering og riving. Utstyr som er tappet, er merket med påmalt rød T. Det er etablert smørebuer/spilloljelager flere steder ute i fabrikken. Eventuell resterende olje/spillolje leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Oljeavskillere Det er to oljeavskillere (bygg 104/124 byggavd og 206 Hofs bruk (fra truckverksted)). Oljeforurenset betong Ref undersøkelse av NGI, kap 1.6: Det er påvist olje i betong. Oljeforurenset betong leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Takpapp Alle eldre bygg kan ha takpapp som defineres som farlig avfall grunnet innhold av olje. Det er ikke tatt prøver av takpapp, da det er mange ulike varianter i bruk på Follum, og flere lag oppå hverandre med ulik alder. Takpapp må vurderes fortløpende under riving av riveentreprenør og prøvetas ved behov. Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 30 av 47

3.14 Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) kan inneholde miljøskadelige stoffer, og skal demonteres separat for innlevering til mottak for elektrisk og elektronisk avfall, iht. RENAS returordning. Mottaket skal være godkjent av RENAS (Returselskapet for næringselektro). Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. I tillegg skal kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, etc. demonteres i sin helhet i alle bygninger og leveres som elektrisk eller elektronisk avfall. Før transport skal avfallet sorteres i fraksjoner avhengig av om det er små eller store enheter, knuselige eller ikke-knuselige enheter, og om det er kabler og ledninger. Fabrikken inneholder mye elektrisk og elektronisk utstyr, så som motorer i alle størrelser, el-drevet løfteutstyr, styringssystemer for prosessen, belysning, aircondition, elskap med kabling ut til alle underliggende elektriske og elektroniske enheter osv osv. Alt EE-avfall sorteres ut og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. 3.15 Ftalater Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker daglig4. Både mennesker og miljø kan derfor bli eksponert for ftalater. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, noe som medfører at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk eller etter at de er kastet. Gulvbelegg med innhold av ftalater over grenseverdi for farlig avfall skal sorteres i egen fraksjon og leveres til mottak som ftalatholdig farlig avfall. Gulvbelegg som er lavforurenset av ftalater (innhold under farlig avfallsgrensen) kan leveres som restavfall til ordinært deponi. Grenseverdier for farlig avfall er: DEHP 0,50 vektprosent, DBP 0,50 vektprosent og BBP 0,25 vektprosent. Hofs Bruk Gulvbelegg: omfang ca 400 m2 PM1/PM2 med sentrallager, blekeri, hylsekapp og laboratorie Gulvbelegg: lab, operatørboder, kontor/garderobedel mm = 1200-1400 m2. 4 h t : www.mirostatus.no Tema Wemikalier Noen-farli e-k.emikalier Ftalater Miljokartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 31 av 47

Taktekking: Sarnafil, samme type som på celluloseoppløser. Prøve fra celluloseoppløser viser at sarnafilen klassifiseres som ordinært avfall. TMP1/2 Gulvbelegg: og TMP3 kontordel og operatørbod, antatt 60-80 m2. Taktekking Derbigum på tak. Ikke prøvetatt grunnet vanskelig adkomst. Anbefales prøvetatt for innhold av ftalat ved riving. PM7 med sliperi, papirlager og rullpakk Gulvbelegg Kontorer, garderobe og operatørboder, ca 100-200 m2. Taktekking Sarnafil, samme type som på celluloseoppløser. Prøve fra celluloseoppløser viser at sarnafilen klassifiseres som ordinært avfall. Ekstra prøve anbefales. Hofs Foss med el/instrument Gulvbelegg I kontoravlukker, antatt i underkant av 200 m2. Celluloseoppløser Gulvbelegg I Ørnerededelen i sør, ca 80-100 m2. Taktekking Sarnafil er prøvetatt mht ftalat, og funnet å være ordinært avfall. 3.16 Selvåpnende brannluker Det er installert selvåpnende brannluker i tak i TMP1/2, TMP3 og bygg 19. Lukene har innebygde gasspatroner som kan fjernutløses. Gassbeholderne bør vurderes fjernet eller utløst før maskinriving av bygg. Miljøkartleggingsrapport Norske Skog Follum ETS 00/ 26.11.2012 32 av 47