MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Naustdal barne- og ungdomsskole Naustdal

Transkript

1 Naustdal Mars 2014 Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon: , faks

2 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: MSB Kunde: Naustdal kommune Sammendrag: Sweco Norge AS er engasjert av Naustdal kommune v/ Øyvind Bang Olsen for å utarbeide en miljøsaneringsbeskrivelse for deler av, med tanke på riving/ombygging. Det er tatt materialprøver av blant annet gulvbelegg, maling, puss og takbelegg, et utvalg prøver er sendt til analyse i laboratorium. De viktigste funnene er som følger: Eternittplater over dører innholder asbest Fugemasse i isolerglass innholder asbest Vinylfliser innholder asbest Noen rørbend/ skjøter på varmerør inneholder asbest Takbelegg innholder ftalater over grensen for farlig avfall Fuger i svømmehall er lavforurenset med PCB Maling/ puss innvendig og utvendig er lavforurenset med metaller og PCB Himlingsplater inneholder ikke asbest Vinylbelegg i bibliotek inneholder ikke ftalater over grensen for farlig avfall. En del fraksjoner må på denne bakgrunn leveres som farlig avfall, og behandles deretter. Det stilles krav til håndtering, lagring, transport og levering. Flere materialer må saneres iht. forskriftskrav og leveres for innehold av asbest Takbelegg leveres for innhold av ftalater EE-avfall sorteres ut i egne fraksjoner Tunge rivemasser som er malebehandlet er lavforurenset med tungmetaller og PCB, ønskes det å bruke betongen som fyllmasse må det søkes miljødirektoratet. Ved miljøkartlegging vil det alltid være en viss risiko for skjulte forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som ikke avdekkes. Det er derfor viktig at entreprenør som skal utføre riving-/ombyggingen har kompetanse på området og følger opp med flere materialprøver ved behov. Byggherre må være forberedt på at det kan komme uforutsette kostnader som følge av dette. I klasseromsfløy bør det tas flere prøver av vinylbelegg for ftalater før rivingen starter. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Espen Vestbø Kontrollert av: Ingvild Haugen Oppdragsansvarlig / avd.: Torgeir N. Eraker / divisjon vest, avd. REHAB Sign.: Oppdragsleder / avd.: Torgeir N. Eraker / divisjon vest, avd. REHAB

3 Innholdsfortegnelse 1 Oppdragsbeskrivelse Data om det kartlagte objektet Data om miljøkartleggingen Kart over eiendommen Bakgrunn for miljøkartleggingen Om bygningene Bakgrunnsinformasjon om miljøkartlegging Generelt Krav om kartlegging og analyser Grenseverdier farlig avfall Funn av miljøfarlige stoffer Asbest PCB Ftalater Klorparafiner Metaller Bromerte flammehemmere (BFH) Olje og oljeforurensning (hydrokarboner/thc) PAH KFK/HKFK Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Oppsummering Tabell med alle registrerte forekomster av farlig avfall Referanser Vedlegg... 19

4 1 Oppdragsbeskrivelse 1.1 Data om det kartlagte objektet Eiendomsdata Gnr. Bnr. Festenr. Seksj.nr. Kommune 99 Bygn.nr. 90 Bolignr. 116,117 Andelsnr. Aksjenr. Naustdal Adresse Postnr. Poststed Naustdal 6806 Naustdal Bygningsdata Spesialromsfløy Byggeår Antall etasjer Hovedkonstruksjon kjeller Gulv på grunn i betong. Yttervegger er Rehab år Bruttoareal (BTA) hovedsakelig bindingsverkvegger, og - Ca m 2 enkelte murte teglvegger. Takkonstruksjon av limtrebjelker. Innervegger av murte teglvegger og platekledde lettvegger. Nåværende eier Naustdal kommune Bygningsdata klasseromsfløy Byggeår Antall etasjer Hovedkonstruksjon loft Gulv på grunn i betong. Yttervegger er Rehab år Bruttoareal (BTA) hovedsakelig bindingsverkvegger med 1997 Ca m 2 gjennomgående betongsøyler. Takkonstruksjon av sperrer i tre. Innervegger av murte teglvegger og platekledde lettvegger. Nåværende eier Naustdal kommune 1.2 Data om miljøkartleggingen Analysetidspunkt Befaringsdato(er) Rapportdato / rev. dato Oppdragsgiver Navn Firma Funksjon Øyvind Bang Olsen Naustdal kommune Prosjektleder E-post Telefon 1

5 Rådgivere RIM Navn Firma Kompetanse Espen Vestbø Sweco Norge AS Ing.Bsc.. E-post Telefon Involverte Navn Firma Rolle Sverre Aasen Sweco Norge AS Oppdrgsleder/ RIE Kim Andre Aarberg Sweco Norge AS RIB Harald Naustdal Arki Arkitektar AS ARK 1.3 Kart over eiendommen Figur 1: Kart over eiendommen, med angivelse av bygninger. Kartkilde: NGU.no. 2

6 1.4 Bakgrunn for miljøkartleggingen Bakgrunnen for miljøkartleggingen er å kartlegge eventuelle miljøfarlige stoffer i spesialromog klasseromsfløyen fra 1968 som er planlagt revet. Bygningene er planlagt revet i to omganger, spesialromsfløyen skal rives først. Spesialromsfløyen var fraflyttet/ ikke i bruk under befaringen og gjennom destruktiv prøvetaking har vi dannet oss ett godt bilde av oppbygning og materialbruk. Klasseromsfløyen var i bruk under befaringen, slik at prøvetakingen her ble noe begrenset. Men oppbygningen og materialbruk i de to bygningene er i hovedsak lik. Får entreprenøren mistanke om ytterligere miljøfarlige stoffer under rivingen skal det foretas supplerende prøvetaking. Funn som er gjort er markert på vedlagte tegninger. Inventar og løsøre som finnes i bygningen er generelt ikke vurdert. 1.5 Om bygningene Spesialromsfløy Bygningen er oppført i 1968 over en etasje og har utgravd kjeller under bassengområdet, ellers krypkjeller. Yttervegger er bygget opp med stenderverk og enkelte murte teglvegger. Taket er bygget som et flatt tak med bæring av limtrebjelker og tekking med PVC folie. Vinduer og dører er fra byggeår, men enkelte isolerglassruter er skiftet. Klasseromsfløy Bygningen er oppført i 1968 over to etasjer og loft. Bygningen ble rehabilitert og utvidet i Yttervegger er bygget opp av stenderverk med gjennomgående betongsøyler som bærer betongdekket. Taket er bygget som et saltak med betongstein som taktekking. Vinduer er delvis skiftet i

7 2 Bakgrunnsinformasjon om miljøkartlegging 2.1 Generelt Helse- og miljøfarlige stoffer har i flere år blitt brukt i bygningsmaterialer og tekniske bygningsinstallasjoner. Bruken av de meste kjente stoffene var på sitt høyeste mellom 1955 og Ved miljøkartlegging gjøres det destruktive inngrep for uttak av materialprøver og kartlegging av oppbygning, men omfang av slike inngrep avhenger av om bygningen er i drift eller ikke. Det betyr at risiko for skjulte forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer normalt blir høyere når bygningen er i bruk under kartleggingen enn om den er fraflyttet. Entreprenør har også et selvstendig ansvar for å varsle byggherre og skille ut farlige stoffer som egen fraksjon, om man får mistanke om ikke-kartlagte helse- og miljøfarlige stoffer under arbeidene. 2.2 Krav om kartlegging og analyser Avfallsforskriftens kapittel 15 om byggavfall trådte i kraft 1. januar Kravene ble senere flyttet til byggteknisk forskrift (TEK) kapittel 9, under plan- og bygningsloven. Forskriften har følgende grunnleggende formulering ( 9-1): Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som gir minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø. Forskriften setter blant annet krav om avfallsplaner og kildesortering ved oppføring, endring og riving av bygninger og konstruksjoner. Det er krav om en sorteringsgrad på 60 % for ordinært avfall på bygge-/riveplassen. Forskriften krever også at det skal foretas en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse før bygninger og konstruksjoner endres eller rives, dette gjelder følgende tiltak: Vesentlig endring eller reparasjon av bygning, dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA (søknadspliktige tiltak). Riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA. Endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivingsavfall. Ved søknad om ferdigattest skal sluttrapport for avfallshåndteringen legges ved, og eventuelle større avvik mellom planlagte og faktiske mengder skal dokumenteres/forklares. Utførende riveentreprenør plikter å fremskaffe dokumentasjon på hvor avfallet er levert og hvor mye som er levert av de forskjellige fraksjonene. Dette må oppbevares i 3 år etter at prosjektet er gjennomført, for eventuelt tilsyn fra offentlige myndigheter. Miljøkartlegging (prosjektering av miljøsanering) er et eget godkjenningsområde etter byggesaksforskriften (SAK), noe som innebærer klare ansvarsforhold og kompetansekrav til personell som skal utføre miljøkartlegging. 4

8 2.3 Grenseverdier farlig avfall I Tabell 1 er det gitt en oversikt over grenseverdier for rene materialer (normverdier) og farlig avfall i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 og avfallsforskriftens kapittel 11, for et utvalg miljøgifter som kan forekomme i bygningsmaterialer. Tabell 1: Grenseverdier for rene materialer, og konsentrasjoner som er å anse som farlig avfall. Parameter Grenseverdi, rene materialer [mg/kg] Grenseverdi, farlig avfall [mg/kg] Metaller: Arsen Bly Kadmium 1, Kvikksølv Kobber Sink Krom (total) Krom (VI) Nikkel Organiske forbindelser PCB: (pr kongener og sum) Σ7PCB 0,01 50 Σ16 PAH 2 Sum: Benso(a)pyren 0,1 100 Hydrokarboner: THC C5-C6 THC >C6-C THC >C8-C10 10 THC >C10-C THC >C12-C Ftalater (for hvert enkelt stoff) DEHP 2, (0,5 %) DBP (0,5 % ) BBP (0,25 %) Bromerte flammehemmere HBCDD penta-bde okta-bde deka-bde TBBPA Miljøskadelige blåsemidler KFK HKFK (for hvert enkelt stoff) (0,25 %) (for hvert enkelt stoff) (0,1 %) 5

9 3 Funn av miljøfarlige stoffer Kapitlet gir informasjon om hvilke funn som er gjort under kartleggingen. Generell informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer, inklusive skadevirkninger og håndtering, finnes i vedlegg. Vedleggsdelen inneholder også tegninger, analyserapporter fra laboratorium mm. 3.1 Asbest Asbest finnes typisk i bygningsplater og i forbindelse med eldre isolerte varmerør, men forekommer også i forbindelse med isolérglassruter, i enkelte typer vinyl gulvbelegg mm. Funn: Det er observert asbest flere steder i bygningene. Alle vinylfliser inneholder asbest, eternittplater over dører i korridorer er asbestholdige og fugemassen mellom karm og isolerglassvindu inneholder asbest. I krypkjeller i spesialromsfløy er det registrert løse eternittplater og demonterte rørbend/ skjøter som inneholder asbest. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Spesialromsfløy, alle arealer Vinylfliser Ca m2 4 Ja Spesialromsfløy, alle arealer Isolerglass Ca. 75 stk 1 Ja Spesialromsfløy, dører korridor Eternittplater Ca. 20 plater a 1x1 meter 2 Ja Spesialromsfløy, krypkjeller Eternittplater (Løse) Ca. 8 plater 3 Ja* Spesialromsfløy, korridorer Plate på innv. dører 3 dører 4 Ja* Spesialromsfløy, krypkjeller Rørbend (demonterte) Antatt ca. 10 stk 5 Ja Klasseromsfløy, alle arealer Vinylfliser Ca. 600 m2 6 Ja Klasseromsfløy, dører i korridor Eternittplater Ca. 12 plater a 1x1 meter 6 Ja Klasseromsfløy, korridor 2. etg Plate på innv. dører 1 dør Ja Tabell 2 Oversikt over funn av asbest i bygningen. *platene er ikke analysert i laboratorium, men er vurdert å inneholde asbest på bakgrunn av vurderinger foretatt av miljøkartlegger på befaringen. Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder asbest skal saneres/håndteres i samsvar med krav i forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 4. Sanering kan kun utføres av firma som har nødvendig tillatelse fra Arbeidstilsynet. 6

10 Bilder: Bilde 1: «Fugemasse» mellom karm og isolerglass inneholder asbest. Bilde 2: Plater over dører i korridorer inneholder asbest. Bilde 3:Løse eternittplater er stablet inn i krypkjeller. Bilde 4: Vinylfliser på gulv og plate i innv. Plater på dører er asbestholdige. Bilde 5:Asbest i demonterte rørbend og skjøter i krypkjeller. Bilde 6: Vinylfliser på gulv og eternittplater på vegg til høyre i bildet inneholder asbest. 7

11 3.2 PCB PCB (polyklorerte bifenyler) ble benyttet i en lang rekke bygningsrelaterte produkter, samt i diverse tekniske installasjoner. Det finnes oftest i fugemasser, mørtel og maling, men også i eldre lysarmaturer, transformatorer, gulvbelegg mm. Isolérglassruter fra perioden regnes som PCB-holdige med mindre noe annet kan dokumenteres. Funn: Puss/ maling på vegg i svømmehall er lavforurenset med PCB, det samme er flisfugene i svømmehallen. Isolerglass er sjekket, men «spacer» er av bly og ikke isolerglasslim hvor PCB ble brukt. Armaturer er vurdert å være av nyere dato og inneholder ikke kondensator med PCB. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Spesialromsfløy, svømmehall Maling/ puss Grovt stipulert til 200 m² 7 Nei* veggflate Spesialromsfløy, svømmehall Flisfuger Ca. 320 m² 8 Nei* Tabell 3 Oversikt over funn av PCB i bygningen. *inneholder PCB over grensen for rent avfall men under grensen for farlig avfall. Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder PCB over grenseverdi for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Isolérglass skal ikke knuses eller tas ut av rammen før levering. Tunge materialer som er lavforurenset med PCB (over normverdi og under grenseverdi for farlig avfall) skal ivaretas for å unngå spredning av forurensning, og slutthåndtering er avhengig av den konkrete konsentrasjonen av metaller i materialet. Trevirke håndteres som behandlet trevirke, andre materialer kan håndteres som restavfall. Bilder: Bilde 7: Blå maling/ puss er analysert for både PCB og metaller. Inneholder 0,023 mg/kg PCB. Bilde 8: Flisfuger i svømmehall inneholder 0,037 mg/ kg PCB. 8

12 3.3 Ftalater Ftalater er mykgjørere som brukes i ulike plastmaterialer, særlig i vinyl gulvbelegg. Funn: Det er observert gulv med vinylbelegg i gymsal, bibliotek og enkelte klasserom i klasseromsfløy. Det underste vinylbelegget i biblioteket er prøvetatt og inneholder ikke ftalater over grensen for farlig avfall, alle andre vinylbelegg antas å inneholde ftalater over grensen for farlig avfall. Supplerende prøvetaking av vinylbelegg bør gjennomføres i klasseromsfløy. Isolerglassvinduer som er satt inn senere en 1990 antas å inneholde ftalater. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Spesialromsfløy, gymsal. Vinylbelegg Ca. 300 m² 9 Ja Klasseromsfløy Vinylbelegg Grovt stipulert til 600 m² Ja Spesialromsfløy, tak PVC takfolie Ca m² 10 Ja Alle arealer Gulvlister Antatt ca. 500 m 11 Ja Bibliotek Vinylbelegg 12 Nei Spesialromsfløy, tak Fugemasse Nei Spesialromsfløy, svømmehall Fugemasse Nei Klasseromsfløy Isolerglass Ca. 60 vinduer Ja* Tabell 4 Oversikt over funn av ftalater i bygningen. *Isolerglasslimet i vinduene er ikke analysert men er på bakgrunn av miljøkartleggers erfaring å inneholde ftalater over grensen for farlig avfall. Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder ftalater over grenseverdi for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Materialer med lavere konsentrasjoner kan håndteres som restavfall. Bilder: Bilde 9: Vinylbelegg i gymsal er antatt å inneholde ftalater over grensen for farlig avfall. Belegget er ikke prøvetatt. Bilde 10: Takbelegget inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. 9

13 Bilde 11: Vinyllist langs gulv, inneholder ftalater og behandles som farlig avfall. Bilde 12: Vinylbelegg på bibliotek, det underste belegget er sendt til analyse for ftalater men uten funn over grensen for farlig avfall. 3.4 Klorparafiner Klorparafiner erstattet PCB i mange sammenhenger, og er benyttet i en rekke myke produkter, som fugemasser og gulvbelegg. Isolerglassruter fra perioden inneholder ofte store mengder klorparafiner. Funn: Det er ikke observert materialer med innhold av klorparafiner. Gummilist mellom vegg og innvendige dører er testet men inneholder ikke klorparafiner. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Innvendig Gummilist - Nei Tabell 5 Oversikt over funn av klorparafiner i bygningen. Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder klorparafiner over grenseverdi for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Isolérglass skal ikke knuses eller tas ut av rammen før levering. Materialer med lavere konsentrasjoner kan håndteres som restavfall. 10

14 3.5 Metaller Metaller forekommer ofte som rent metall, men også ofte som tilsetningsstoff i maling, belegg og ulike plastprodukter. Det mest vanlige metallet med tanke på farlig avfall fra bygninger er bly, som i hovedsak ble benyttet i beslag, rørskjøter og som tilsetningsstoff i ulike produkter. Kvikksølv er et annet ofte forekommende metall, og finnes i lysstoffrør og andre lyskilder basert på kvikksølvdamp. Det ble også brukt som tilsetningsstoff i maling. Kvikksølv hadde også flere bruksområder, og det kan forekomme i rørsystem (vannlåser) der det har vært tannlegekontor (amalgam) og helseinstitusjoner (knuste termometere). Funn: Maling på tunge rivemasser som er analysert både utvendig og innvendig inneholder metaller over grensen for rent avfall, men under grensen for farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Alle arealer Maling på tunge rivemasser Tunge rivemasser med maling 13 Nei* Alle arealer Bly Alle rørskjøter. Grovt antatt 14 Ja mellom stk Tabell 6 Oversikt over funn av metaller i bygningen. *inneholder metaller over grensen for rent avfall men under grensen for farlig avfall og er i tillegg lavforurenset med PCB Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder metaller over grenseverdier for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Rene metaller sorteres ut og leveres til metallgjenvinning. Enheter som inneholder kvikksølvdamp eller flytende kvikksølv skal håndteres og emballeres slik at knusing unngås. Tunge materialer som er lavforurenset med metaller (over normverdi og under grenseverdi for farlig avfall) skal ivaretas for å unngå spredning av forurensning, og slutthåndtering er avhengig av den konkrete konsentrasjonen av metaller i materialet. Trevirke håndteres som behandlet trevirke, andre materialer kan håndteres som restavfall. Bilder: Bilde 13: Maling på naturfagrom inneholder 2190 mg/kg Bilde 14: Soilrør med blyskjøter. 11

15 3.6 Bromerte flammehemmere (BFH) BFH finnes ofte i bygningstekstiler som gardiner og tepper, men også i noen typer plastisolasjon. Videre er de ofte forekommende i plast som inngår i elektriske anlegg. Funn: Det er observert rørisolasjon i kjeller som antas å inneholde BFH, rørisolasjonen er ikke prøvetatt. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Spesialromsfløy, kjeller Rørisolasjon Antatt ca. 10 kg. 15 ja Tabell 7 Oversikt over funn av BFH i bygningen. Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder BFH over grenseverdier for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Materialer med lavere konsentrasjoner kan håndteres som restavfall. Bilder: Bilde 15:Cellegummi som rørisolasjon i kjeller. 12

16 3.7 Olje og oljeforurensning (hydrokarboner/thc) Oljeforurensning finnes ofte i gulv i verksteder, fabrikklokaler og lignende. Enkelte installasjoner/maskiner inneholder også olje. Det finnes ofte nedgravde eller synlige oljetanker, men også mindre fat/kanner/kar som inneholder olje. Asfaltprodukter til taktekning og lignende kan inneholde hydrokarboner over grenseverdi for farlig avfall. Funn: Det er ikke observert materialer som inneholder hydrokarboner/ THC i bygningene. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Tabell 8 Oversikt over funn av olje og oljeforurensning i bygningen. Miljøkrav til sanering: Beholdere/tanker med olje må ivaretas på en måte som forebygger og forhindrer forurensning. Tunge rivemasser som er forurenset med olje må leveres til godkjent deponi, og håndtering/levering er avhengig av konsentrasjonen av olje i materialet. Andre bygningsmaterialer med THC (total hydrocarbon content) over grenseverdi for farlig avfall sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak, mens materialer med lavere konsentrasjoner kan håndteres som restavfall. 3.8 PAH PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) er tjærestoffer som finnes i eldre takpapp, membraner og lignende. Andre bruksområder er blant annet kreosotimpregnert trevirke og noen typer maling. Funn: Det er ikke observert materialer med innhold av PAH i bygningene. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Tabell 9 Oversikt over funn av PAH i bygningen. Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder PAH over grenseverdier for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Materialer med lavere konsentrasjoner kan håndteres som restavfall. 13

17 3.9 KFK/HKFK KFK/HKFK (klorfluorkarbon/hydroklorfluorkarbon) finnes i kjølemedium i eldre kjøleanlegg, samt som blåsemiddel i ulike typer plastisolasjon, primært polyuretan (PUR). Slik isolasjon finnes oftest i garasjeporter og kjøle-/fryserom. Funn: Det er ikke observert bygningsmaterialer med KFK/HKFK på befaringen. Mot grunnen er krypkjeller befart, det ble ikke observert XPS isolasjon som kan inneholde KFK. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Tabell 10 Oversikt over funn av KFK/HKFK i bygningen. Miljøkrav til sanering: Kjøleanlegg skal tømmes av godkjent firma, og når dette er utført kan anlegget defineres som EE-avfall og skrapmetall/restavfall. Elementer isolert med polyuretan demonteres hele og leveres til godkjent mottak, skader på elementene må unngås. Elementer som dokumenteres å ha lavere innhold av KFK/HKFK enn grenseverdi for farlig avfall kan håndteres som restavfall. 14

18 3.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Alle elektriske og elektroniske komponenter i en bygning defineres som EE-avfall. Slikt avfall kan inneholde en lang rekke helse- og miljøskadelige stoffer. Funn: Det ble observert flere fraksjoner av EE-avfall på befaringen. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Spesialromsfløy Lysrør Ca. 200 stk EE Spesialromsfløy Sparepærer Ca. 140 stk EE Spesialromsfløy Nødlys Ca. 45 stk EE Spesialromsfløy Brannmeldere Ca. 50 stk EE Spesialromsfløy Varmeovner Ca. 20 stk EE Spesialromsfløy VV bereder 4 stk EE Spesialromsfløy, svømmehall Aggregat 1 stk EE Spesialromsfløy, gymsal Sikringsskap store 2 stk EE Spesialromsfløy, tekstilrom Romaggregat 1 stk 16 EE Spesialromsfløy Generelt 1-2 kg/m2 EE Klasseromsfløy Lysrør Ca. 180 stk EE Klasseromsfløy Sparepærer Ca. 100 stk EE Klasseromsfløy Nødlys Ca. 30 stk EE Klasseromsfløy Brannmeldere Ca. 30 stk EE Klasseromsfløy Varmeovner Ca. 10 stk EE Klasseromsfløy, loft Ventilasjonsaggregater 2 store anlegg 17 EE Klasseromsfløy Generelt 1-2 kg/m2 EE Tabell 11 Oversikt over funn av EE-avfall i bygningen. Miljøkrav til sanering: EE-avfall skal sorteres i følgende fraksjoner: - Lysstoffrør og sparepærer (skal ikke knuses). - Andre lyskilder - Røykvarslere - Små knuselige enheter - Store robuste enheter - Kabler og ledninger. Trekkerør og kabelkanaler i plast legges i samme fraksjon som kabler og ledninger. Alt EEavfall leveres til godkjent mottak. Bilder: Bilde 16: Rommaggregat i tekstilrom Bilde 17:Ventilasjonsaggregater på loft 15

19 4 Oppsummering Det er påvist farlig avfall og EE-avfall i byggverket, og dette avfallet må saneres og leveres til godkjente mottak for den aktuelle avfallstypen. Tabell 12 gir en total oversikt over hva som er funnet og hvor det befinner seg. Videre finnes det tegninger med påførte prøvepunkter og forekomster av farlig avfall i vedlegg B. Miljøsanering skal utføres i henhold til gjeldende regelverk og utføres av firma som har godkjenning for den aktuelle typen sanering. Avfallet skal kildesorteres, og deretter oppbevares i lukket beholder eller låsbar container. Alt farlig avfall skal leveres til mottak som har gyldig konsesjon for den aktuelle avfallsfraksjonen. Det er også påvist lavforurenset avfall, og håndteringen av dette er avhengig av konsentrasjonen av farlige stoffer i det aktuelle avfallet. Entreprenør er ansvarlig for at avfallshåndteringen dokumenteres i form av en standardisert sluttrapport som leveres til ansvarlig søker og/eller byggherre snarest mulig etter at arbeidene er avsluttet. Faktiske avfallsmengder skal dokumenteres med veiesedler eller tilsvarende fra avfallsmottaket, og denne dokumentasjonen skal vedlegges sluttrapporten. Dersom det under rivearbeider avdekkes andre forekomster som kan ha helse- og/eller miljøskadelige virkninger skal arbeidet stanses og materialet undersøkes/analyseres. Entreprenør skal i slike tilfeller varsle byggherren og avtale nærmere undersøkelser, eller ansvarlig rådgiver skal utføre kartlegging av forekomsten. 16

20 4.1 Tabell med alle registrerte forekomster av farlig avfall I Tabell 12 er alle registrerte forekomster av farlig avfall samlet på ett sted Avfallsfraksjon Sted Materiale Omfang Asbest Spesialromsfløy, alle arealer Vinylfliser Ca m2 Asbest Spesialromsfløy, alle arealer Isolerglass Ca. 75 stk Asbest Spesialromsfløy, dører korridor Eternittplater Ca. 20 plater a 1x1 meter Asbest Spesialromsfløy, krypkjeller Eternittplater (Løse) Ca. 8 plater Asbest Spesialromsfløy, korridorer Plate på innv. dører 3 dører Asbest Spesialromsfløy, krypkjeller Rørbend (demonterte) Antatt ca. 10 stk Asbest Klasseromsfløy, alle areler Vinylfliser Ca. 600 m2 Asbest Klasseromsfløy, dører i korridor Eternittplater Ca. 12 plater a 1x1 meter Asbest Klasseromsfløy, korridor 2. etg Plate på innv. dører 1 dør Ftalater Spesialromsfløy, gymsal. Vinylbelegg Ca. 300 m² Ftalater Klasseromsfløy Vinylbelegg Grovt stipulert til 600 m² Ftalater Spesialromsfløy, tak PVC takfolie Ca m² Ftalater Alle arealer Gulvlister Antatt ca. 500 m Metaller Alle arealer Bly Alle rørskjøter. Grovt antatt mellom stk BFH Spesialromsfløy, kjeller Rørisolasjon Antatt ca. 10 kg. EE-avfall Spesialromsfløy Lysrør Ca. 200 stk EE-avfall Spesialromsfløy Sparepærer Ca. 140 stk EE-avfall Spesialromsfløy Nødlys Ca. 45 stk EE-avfall Spesialromsfløy Brannmeldere Ca. 50 stk EE-avfall Spesialromsfløy Varmeovner Ca. 20 stk EE-avfall Spesialromsfløy VV bereder 4 stk EE-avfall Spesialromsfløy, svømmehall Aggregat 1 stk EE-avfall Spesialromsfløy, gymsal Sikringsskap store 2 stk EE-avfall Spesialromsfløy, tekstilrom Romaggregat 1 stk EE-avfall Spesialromsfløy Generelt 1-2 kg/m2 EE-avfall Klasseromsfløy Lysrør Ca. 180 stk EE-avfall Klasseromsfløy Sparepærer Ca. 100 stk EE-avfall Klasseromsfløy Nødlys Ca. 30 stk EE-avfall Klasseromsfløy Brannmeldere Ca. 30 stk EE-avfall Klasseromsfløy Varmeovner Ca. 10 stk EE-avfall Klasseromsfløy, loft Ventilasjonsaggregater 2 store anlegg EE-avfall Klasseromsfløy Generelt 1-2 kg/m2 Tabell 12 Oversikt over alle registrerte forekomster av farlig avfall. 17

21 5 Referanser 1. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), Kommunal- og regionaldepartementet, mars Veiledning til Byggteknisk forskrift 2010, Statens Bygningstekniske Etat, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), Kommunal- og regionaldepartementet, mars Veiledning om byggesak, Statens Bygningstekniske Etat, Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), Miljøverndepartementet, juni Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utførelse av arbeid), Arbeidsdepartementet, desember Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Miljøverndepartementet, juni

22 6 Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Analyseresultater Tegninger 19