Oppdragsnr. Befaringsdato Rapportdato 380 999 Våtromsrapport Adresse 5522 HAUGESUND Kommune HAUGESUND Matrikkel Gnr. 30 Bnr. 652 Snr. 1 Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk http://takstverifisering.nito.no Rapportansvarlig Takst Service AS Takstingeniør: Lars Johan Milje Norevegen 14 5542 KARMSUND Tlf.: 52697080
Våtromstesten og dens avgrensninger Våtromstesten er i prinsippet en Tilstandsrapport, hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de byggetekniske forhold i tilknytning til våtrom som er særlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt, men utgjør et dokument som er ment å bidra til å øke tryggheten for alle impliserte parter. Våtromstesten er en systematisk presentasjon av de forhold som Takstmann har observert og som, etter hans skjønn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt åpning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon, som har betydning for rapporten, er ikke Takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring, burde ha forstått at informasjonen ikke var korrekt. Eier/ formell oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ også når selger benytter en eiendomsmegler. Rapportens struktur Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, så langt det er naturlig i våtromstesten, utført i henhold til (Norsk Standard) NS 3424 (tilstandsrapport), NS 3940 (arealmåling) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer på tilstandssvekkelse er i tråd med NBI s veiledning for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis også etter denne standarden på følgende måte: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt) Befaringen NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste detaljeringsnivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving) Inspeksjon blir kun utført på lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet på, med mindre åpenbare grunner skulle tilsi det. Innredninger, tapeter, gulvbelegg, overflatebehandlinger og andre synlige flater uten konstruksjonsmessig betydning, vil normalt ikke omtales i rapporten. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet på grunnlag av Byggforskserien Byggforvaltning februar 2010, 700.320 «Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler». Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og ca. i et intervall mellom høy og lav forventet teknisk levetid, avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, økonomi, sikkerhet, funksjon eller brukerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir gjennomsnittlig normal levetid. Tilleggsundersøkelser Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres ut fra helt enkle visuelle vurderingskriterier. Det anbefales alltid å konsultere en El-takstmann dersom grundigere undersøkelser er ønskelig. Arealmålinger utføres som tilleggsoppdrag dersom rekvirenten ber om det. Verditakst utføres som tilleggsoppdrag dersom rekvirenten ber om det. Utøvende takstkonsulent er selvstendig ansvarlig for utførelsen av tilstandsrapporten. Konsulenten har også en selvstendig forsikringsordning som vil kunne aktiviseres dersom det skulle bli rettskraftig avgjort at hans arbeid er utført på en klanderverdig måte. Side1av7
Andre uttrykk og definisjoner Tilstandsgrad (TG) Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. Referansenivå Svikt Stikktakninger Normal levetid Symptom Tilstand Visuell Fuktmålerutstyr Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a. vurdert ut fra alder og normal bruk. Et negativt avvik mellom observert tilstand og referansenivået. Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av små stikk med en spiss gjenstand. Gjennomsnittlig teknisk levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiale som objektet består av. Et tegn på en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivået, gradert i forhold til avvik fra referansenivået. Se Tilstandsgrader under punktet om rapportens struktur. Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. Teknisk hjelpemiddel til å måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/Rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til Takstingeniøren hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør Takstingeniøren kontaktes for ny befaring og oppdatering. Egne premisser Ved arealmåling er rommene vurdert etter bruken, og ikke om de ellers er godkjent eller utført korrekt i.f.t. byggeforskriftene. Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger - 2014 utgave 2 er lagt til grunn. Fellesarealer, inklusiv felles vaskerom i kjeller, er ikke vurdert i denne rapporten. Hvis ikke annet er oppgitt er levetider hentet fra Byggforskserien (Norsk byggforskningsinstitutt) blad 700.320 "intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler" Papporten er basert på observerte forhold under befaringen. Side2av7
1. Faktaopplysninger 1.1 Eiendomsopplysninger Adresse Postnr 5522 Sted HAUGESUND Gnr 30 Bnr 652 Fnr Snr 1 Lnr Anr Hjemmelshaver MAXIN NICULAE Type bygg Selveierleilighet Byggeår 1920 Rehabår Byggemåte 1.2 Befaring Befaringsdato Tilstede Niculae Maxin Rekvirent Niculae Maxin 1.3 Arealer og romfordeling Arealmålingene i denne rapporten utføres etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling 2014, 2. utg", som har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Ved motstrid eller tolkningstvil mellom NS 3940:2012 og "Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2014" legges takstbransjens retningslinjer til grunn. Det er bruken av rommet på befaringstidspunktet som avgjør om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for takstmannens valg. "Takstbransjensretningslinjer ved arealmåling 2014" fås ved henvendelse til takst@ nito.no. Leilighet, arealer Etasje Bruksareal BRA m2 Anvendelse BTA Totalt P-ROM S-ROM Primære rom Sekundære rom 1.etasje 70 65 65 0 Gang, kjøkken, stue, soverom og bad. SUM 70 65 65 0 Sum alle bygninger Bruksareal BRA m2 BTA Totalt P-ROM S-ROM SUM 70 65 65 0 Anvendelse Side3av7
Kommentar til arealer Fellesarealer som trappegang og kjeller er ikke medregnet i arealene. I følge eier disponerer leiligheten en bod i kjeller. Bodene ble målt til ca 9 kvm. Det er felles vaskerom i kjeller. Kommentar til planløsning Det er trapp fra terreng til inngangsdør i felles gang. Det er og trapp i felles gang opp til 1. etasje. Arealene gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. En eventuell bruksforandring av rommene kan være avgjørende for om rommet er primære eller sekundære rom. 1.4 Sammendrag / konklusjon Leiligheten ligger i 1. etasje. Den har bad og kjøkken som er funksjonelt og bra oppusset og vedlikeholdt de senere årene. Bygning med fellesarealet trenger imidlertid noe vedlikehold, men vurdering av det inngår ikke i denne rapporten. Underskrifter Sted og dato Karmsund, Lars Johan Milje Side4av7
2. Våtrom 2.1 Bad TG 1 Stikkprøvekontroller med fuktindikator kombinert med visuelle observasjoner er foretatt spesielt i områder hvor det erfaringsmessig kan påregnes skader. Der det er adkomst og forutsatt at tilstøtende rom og rom i etasjen under tilhører samme boenhet, er det foretatt tilsvarende undersøkelser. Resultatet av disse danner grunnlaget for etterfølgende vurderinger og anbefalte tiltak. Ventilasjon av rommet, lett tilgjengelige sluk og funksjonsinnretninger besiktiges og kommenteres. Det flyttes ikke på innretninger og utstyr. Eier opplyser at badet er oppusset ca 2010. Det er gulv med varmekabler, og fliser på gulv og vegger. Badet har dusjkabinett, vegghengt toalett med innebygget sisterne og servant m/skap. Det er elektrisk avtrekksvifte i vegg, men ikke spalte i dør for tilluft. Innredningen ble funnet i god stand. Gulvet har fall fra dør mot sluk, men topp membran ved dør synes å være lavere enn 25 mm over sluk. Dette er ikke endelig stadfestet, da en ikke kom til å måle på sluk. Sluk ligger under dusjkabinett, og var ikke tilgjengelig for inspeksjon. Det er ikke spalte i dør eller dørkarm for tilluft fra tilstøtende rom. Skal ventilasjon fungere optimalt, må det etableres tilluftspalte. Det ble ikke registrert indikasjoner på fuktproblemer i forbindelse med inspeksjonen av badet. Anbefalte tiltak Det anbefales å fore på terskel slik at denne får en høyde på minimum 25 mm over topp sluk. Det anbefales å etablere tilluftåpning mot gang, for å bedre ventileringen. Her fremkommer et grovt estimat på antatt forventet levetid for valgte materialer. For utfyllende opplysninger om levetidsbetraktninger, se premissteksten. Normal levetid for keramiske fliser innvendig er i følge Sintef Byggforsk 10-30 år. Utskifting/rehabilitering av utslagsvasker, servanter, klosetter o.l. etter 20-50 år. Utskifting av tappebatteri/kraner for sanitærutstyr etter 10-30 år. 2.2 Kjøkken TG 1 Stikkprøvekontroller med fuktindikator kombinert med visuelle observasjoner er foretatt spesielt i områder hvor det erfaringsmessig kan påregnes skader. Der det er adkomst og forutsatt at tilstøtende rom og rom i etasjen under tilhører samme boenhet, er det foretatt tilsvarende undersøkelser. Resultatet av disse danner grunnlaget for etterfølgende vurderinger og anbefalte tiltak. Ventilasjon av rommet, lett tilgjengelige sluk og funksjonsinnretninger besiktiges og kommenteres. Det flyttes ikke på innretninger og utstyr. Kjøkkeninnredning av ukjent dato, med lyse lakkerte fronter og benkeplate i laminat. Det er fliser over kløkkenbenk. Kjøkken har komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap. Det er montert ventilator over kokesone, med kanal ført ut i vegg. Side5av7
Kjøkkeninnredningen er i god stand. Det ble gjort søk med fuktindikator på alle erfaringsmessige utsatte områder som i benkeskap, foran hvitevarer etc. Det ble ikke registrert problemer med fukt. Hvitevarer er ikke kontrollert. I bakvegg under vask, er det åpent inn i veggkonstruksjonen, inn til vannrørene. Anbefalte tiltak Det anbefales å lukke veggen under oppvaskbenk. Her fremkommer et grovt estimat på antatt forventet levetid for valgte materialer. For utfyllende opplysninger om levetidsbetraktninger, se premissteksten. Utskifting av tappebatteri/vannkraner etter 10-30 år. 3. Tekniske installasjoner 3.1 Vann- og Avløpsrør Rørmaterialer beskrives på grunnlag av visuelle observasjoner. Det foretas enkle prøver for å vurdere vanntrykket, for eksempel ved å åpne flere tappesteder samtidig. Tilsvarende enkle prøver blir foretatt på avløpet. Videre kontroll av vann- og avløpsrør krever avansert teknologi. En slik undersøkelse faller utenfor rapportens fagområde og undersøkelsesnivå (nivå 1) og må derfor bestilles spesielt. Hovedkraner for vannavstenging og stakeluker for avløp påvises og funksjonsprøves normalt ikke. Vann og avløpsrør er innkledd, eller befinner seg i avlåst kjellerrom, og således ikke tilgjengelig for inspeksjon og vurdering. Det er imidlertid synlig at det er vannrør av plast med varerør (rør-i-r-r-system) frem til kjøkken. Tilstandsgrad kan ikke settes da rør ikke er tilgjengelig for indpeksjon. Her fremkommer et grovt estimat på antatt forventet levetid for valgte materialer. For utfyllende opplysninger om levetidsbetraktninger, se premissteksten. Trykkvannledninger i kobber har iflg Sintef Byggforsk en levetid på 50 år. PEX-rør monteres normalt som rør i rørsystem, dvs. PEX-røret ligger i ett varerør av PE. Teknisk levetid for PEX-rør er 20-75 år med anbefalt brukstid på 50 år. Normal levetid på avløpsrør av støpejern er iflg Sintef Byggforsk ca 50 år. Normal levetid på avløpsrør av plast er 50 år. 3.2 Ventilasjon TG TG 2 Tilfredsstillende ventilasjonen av våtrom og kjøkken er spesielt viktig av hensyn til boligens inneklima da de funksjonsmessig tilfører boligen stort fukt og lukttilskudd. ene og anbefalte tiltak bygger på visuelle observasjoner og enkle funksjonsprøver av mekanisk utstyr. Boligen er bygget med naturlig ventilasjon. Det er ventiler i vegger og elektrisk avtrekksvifte i ventil på bad. Det en ventilatot på kjøkken. Naturlig ventilasjon kan fungere bra om ventiler holdes åpne og om det er tilluft mellom rommene. Side6av7
3.3 Varmtvannsbereder TG 2 Generelt om Varmtvannsberedere: Det kreves spesielt utstyr og kompetanse for å fastslå en bereders tilstand. En slik undersøkelse faller derfor utenfor denne rapportens fagområde og undersøkelsesnivå (nivå 1) og må derfor om ønskelig, bestilles spesielt. Normalt vil berederens fabrikasjonsår indikere tilstanden og forventet levetid. Generelt vil levetiden være høyst usikker ut over 10 år fra fabrikasjonsåret, men dette er ikke absolutt. Romklimaet der berederen er montert, bruksfrekvens, vannkvalitet og andre tilsvarende forhold kan influere på levetiden. Angivelse av tilstand og levetid er dermed forstått å være høyst usikker. Årsaken til at beredere likevel har fått eget postnummer selv om den normalt ikke blir vurdert, er at mottaker / bruker av rapporten skal gjøres kjent med rapportens begrensninger. Varmtvannsbereder på ca 200 liter er plassert i bod i kjeller. Berederen er fra 2006. Eier opplyser at varntvannsbereder fungerer greit. Her fremkommer et grovt estimat på antatt forventet levetid for valgte materialer. For utfyllende opplysninger om levetidsbetraktninger, se premissteksten. Normal levetid for varmtvannsberedere er iflg Sintef Byggforsk 20 år. Side7av7