Side 1 av 8 Hogst- og Ryddeplan skogrydding Besøksadresse: Nydalen Allé 33 O484 OSLO Postadresse: Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Gradering: ÅPEN 420 kv ledning Ofoten Skaidi. Strekning Balsfjord transformatorstasjon Reisadalen Del av 420 kv forbindelse Ofoten-Balsfjord-Hammerfest [anleggskonsesjon: NVE xxxx] Prosjektnummer: 10111 Arkivkode: Ansvarlig enhet: Dokumentnummer: Antall sider + vedlegg: Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontakt: Organisasjonssnummer: 962 986 633 Rev: Dato: Revisjonsbeskrivelse: Utarbeidet: Kontrollert sign.: Godkjent sign.: 1A 09/11.15 Simen Bie-Larsen
Side 2 av 8 INNHOLD 1 Overordnede krav og mål... 3 2 Generelle krav... 3 2.1 Områder med restriksjoner og spesielle krav;... 4 3 Beskrivelse førstegangsrydding... 5 3.1 Arbeidsbeskrivelse.... 6 3.2 Omfang førstegangsrydding Balsfjord - Reisadalen... 7 4 Oppfølging/kontroll, opprydding og etterarbeider... 7 5 Vedlikeholdsrydding... 7
Side 3 av 8 1 Overordnede krav og mål Skogryddingen skal utføres i tråd med gitte konsesjonsbetingelser for anlegget, aktuelle lover og forskrifter, vernebestemmelser samt Statnetts mål med hensyn til sikkerhetsrutiner. Skogrydding skal utføres slik at bygging av ledningen kan foregå mest mulig uhindret. Ledning skal kunne strekkes over stående skog slik at minst mulig skog må ryddes Skogryddingen skal utføres slik at elsikkerhetsforskriftene oppfylles så det ikke oppstår overslag til skog. Teknisk Standard; Skogrydding av kraftledningstrase utarbeidet av Statnett følges såfremt ikke strengere krav er gitt i MTA-planen eller framgår av rydde- og skjøtselsplanen. 2 Generelle krav Skogryddingen skal utføres så skånsomt som mulig, seintvoksende og lavtvoksende vegetasjon skal søkes beholdt. Dette gjelder spesielt i kantsoner mot myr, bekker, elver vann, stier, veier, kulturlandskap og bebyggelse - så sant sikkerheten for ledningen ivaretas. Beiteplanter for storvilt, ROS-artene (rogn, osp og selje), skal spares, alternativt toppkappes over alt hvor det ryddes, med unntak av mastepunkt. Saktevoksende og lavtvoksende vegetasjon (for eksempel einer og vier) skal også spares. Stående døde trær og trær med reirfunksjon under sikkerhetshøyden skal stå igjen, alternativt kappes i sikkerhetshøyden (høgstubbing) så fremt det er forenlig å utføre i henhold til HMS-krav. Hogst/rydding og transport av virke skal planlegges og gjennomføres slik at varige sår i terrenget og midlertidige terrengskader blir så små som mulig. Dersom skader oppstår skal disse repareres så snart som mulig, ev gjødsles og tilsås dersom dette er nødvendig for å få etablert ny vegetasjon raskt. I områder med myr/bæresvak mark skal det tas ekstra hensyn, det henvises i den forbindelse til Levende Skog Standard kravpunkt 22. Terrengtransport, og Statnetts Håndbok i terrengbehandling. Eksisterende turstier, skiløyper og åpne grøfter skal ryddes for hogstavfall umiddelbart etter hogsten/ryddingen. Transport i eksisterende turstier og løypetraséer skal søkes unngått. Dersom dette likevel er nødvendig skal det avtales og godkjennes på forhånd. Eventuelle skader skal utbedres og det skal ryddes så raskt som mulig etter bruk. Bruk av eksisterende veier og parkeringsplasser skal være til minst mulig hinder for allmenn ferdsel. Ved transport på skogsveier/traktorveier skal alle grinder lukkes etter passering
Hogst- og Ryddeplan skogrydding for 420 kv-ledning Balsfjord - Side 4 av 8 2.1 Områder med restriksjoner og spesielle krav; Tabell 1. Områder hvor det er satt spesielle restriksjoner knyttet til hogst og rydding, og hvor det er utarbeidet egen beskrivelse for skjøtsel. Beskrivelse under Skjøtsel og tiltak er det som skal følges selv om noe annet kan være beskrevet under hensyn og restriksjoner. Se også MTA-kart for oversikt over restriksjonsomeråder Lokalitet Merknad Fra mast til mast Kartblad Skjøtsel og tiltak Balsfjord Kryssing E6 3-4 1 Søke å beholde mest mulig trær og vegetasjon langs E6, for å minimere innsyn i trasèen Balsfjord 4-6, 7-8 1 Begrenset hogst dersom hogst er nødvendig. kjøring med hogstmaskiner i konsesjonsbeltet. Naturtype gråorheggeskog Bergneset- Kitdalen Trasé går nær E6 og bebyggelse 30-146 4-16 Søke å unngå hogst og åpninger som gir innsyn fra E6 og bebyggelse Tamokdalen Kryssing FV87 85-86 9 Søke å beholde mest mulig trær og vegetasjon langs FV87, for å minimere innsyn i trasèen Signaldalen Kryssing FV321 121-122 + ombygging 132 kv 14 Søke å beholde mest mulig trær og vegetasjon langs FV321, for å minimere innsyn i trasèen Skibotndalen Kryssing E8 200-201 18 Søke å beholde mest mulig trær og langs E8, for å minimere innsyn i trasèen Kåfjorddalen Reisadalen Kryssing kommunal vei Trasé nær bebyggelse og rekreasjonsområde. Ved 298 21 Søke å beholde mest mulig trær og vegetasjon vegetasjon langs kommunal vei, for å minimere innsyn i trasèen 366-413 22-26 Søke å beholde mest mulig trær og vegetasjon for å minimere innsyn i trasèen Reisadalen Kryssing FV845 373-374 23 Søke å beholde mest mulig trær og vegetasjon langs FV845, for å minimere innsyn i trasèen Byggherre vil kunne merke opp spesielle områder med restriksjoner der hvor dette synes påkrevd. Dette kan f.eks. gjelde vannkilder og kulturminner. Byggherre vil også merke senterlinje klausulert belte der hvor dette ikke går parallelt med eksisterende linjer. Sikkerhetshogst på grunn av skrått terreng og/eller høg skog (sideforskyvninger/utvidelser av ryddegate) vil Byggherre også merke opp før rydding igangsettes, eventuelt i samråd med entreprenør. Restriksjoner beskrevet som Døde trær bør kuttes i sikkerhetshøyden, og ikke felles, dette kravet utføres bare dersom det er forenlig med HMS- krav, i motsatt fall må trærne felles. MTA-planen viser eksisterende veier, nye veier som skal anlegges og transportsoner som primært skal benyttes ved hogst og transport av virke. Hvis en underveis oppdager veier, sleper eller traseer som er bedre for skogsdriften eller totalt sett er fordelaktig å benytte, kan dette gjøres forutsatt at det er avtalt med grunneier og Statnett. Nye godkjente veier og sleper som skal anlegges vil bli oppmerket av Byggherre.
Side 5 av 8 I områder med myr/bæresvak mark skal det tas ekstra hensyn, det kan f. eks være kavllegging eller lunning av virke i skogen for senere framkjøring med snø/tele som øker bæreevnen og dermed minsker terrengskadene Det henvises også til Levende Skog Standard kravpunkt 22. Terrengtransport og Statnetts Håndbok i terrengbehandling. 3 Beskrivelse førstegangsrydding Det er utarbeidet kartgrunnlag som viser hvilke strekninger som skal ryddes og områder med spesielle vilkår/hensyn. Hogst- og Ryddeoversikt Fargekode henviser til kartvedlegg Hogst- og Ryddeplan Lys grønn Skog Stedvis hogst eller enkelttrær Skog Stedvis hogst eller enkelttrær Strekninger med skog med nyttbare dimensjoner som ut i fra terrengmessige forhold kun stedvis må hogges. Virket transporteres ut av ledningstrase og lunnes ved angitt velteplass. Strekninger med skog med nyttbare og ikke nyttbare dimensjoner som ut i fra terrengmessige forhold kun stedvis må ryddes, men som på grunn av lang transportavstand, terrengmessige eller andre årsaker ikke kan transporteres ut Rød Skog Strekninger med skog som krysser offentlig veg, mye brukte skiløyper, turstier osv., som skal hogges/ryddes Grå farge 0-belte/snaufjell/fjellskog/ o.a. Enkelttrær og klynger kan måtte ryddes for at elsikkerhetsforskriftene oppfylles så det ikke oppstår overslag til skog. Spesielt/ unntak Skal ryddes Fargekode Beskrivelse Generelt Grønn Skog Strekninger med skog med nyttbare dimensjoner som skal hogges, transporteres ut av ledningstrase og lunnes ved angitt velteplass Grønn Skog Strekninger med skog med nyttbare + og ikke nyttbare dimensjoner som Svart skal hogges/ryddes, men som på kryssskravur grunn av lang transportavstand, terrengmessige eller andre årsaker ikke kan transporteres ut Mastepunkter skal ryddes. Lys grønn + Svart kryssskravur Mastepunkter skal ryddes. Mastepunkter skal ryddes. Skal ikke ryddes Beiteplanter storvilt (ROSartene) og seintvoksende og lavtvoksende vegetasjon så fremt de er under sikkerhetshøyden og ikke til hinder for framkommelighet og ledningsstrekking Det skal legges stor vekt på gjensetting av trær og vegetasjon, for å hindre innsikt i trasèen. Områder der skogen kan vokse fritt. Enten med så stor høyde til ledning at førstegangs skogrydding ikke er nødvendig, eller områder med fjellskog, impediment og annen seint- /lavtvoksende skog og vegetasjon hvor rydding ikke er nødvendig.
Side 6 av 8 Generelt gjelder for hele strekningen, at skog og enkelttrær som ikke er til hinder for anleggsvirksomheten, eller som på sikt ikke vil utgjør noen fare i forhold til overslag til ny ledning, skal gjennsettes. 3.1 Arbeidsbeskrivelse. 1) Ryddingen skal foregå innenfor den klausulerte traseen. 2) Skogprofil/lengdeprofil kombinert med høydemåler og vurdering av tilvekst på stedet skal benyttes til å avgjøre om skogen må hogges/ryddes. Der dette tilsier at skogen skal ryddes, skal det likevel tas følgende hensyn: a. Saktevoksende og lavtvoksende vegetasjon (for eksempel einer og vier) under sikkerhetshøyden settes igjen. b. Vegetasjon (for eksempel furu, rogn, osp og selje) under sikkerhetshøyden som beites av hjortedyr. Slik vegetasjon kan med fordel kappes i ca 1 m høyde for å fremme produksjon av beite. c. Døde trær med reirfunksjon spares, alternativt toppkappes dersom dette er forenlig i forhold til HMS-krav. d. For strekninger som Statnett har registrert som restriksjonsområder, gjelder spesielle vilkår i konsesjonen eller egen skjøtselsplan. Dette er angitt med egen skravur i MTA-kart og med egen beskrivelse i tabell eller plan. 3) Det som felles skal stubbes så lavt at stubben ikke er til skade eller hinder for maskiner, mennesker eller dyr. 4) Behandling av virke som skal transporteres ut: Virket kvistes, kappes og sorteres i henhold til leveringsbetingelser, apteringsinstruks og hogstavtale. 5) Transport av virke: Virke som Statnett velger å drive ut, skal transporteres ut av traseen etter vei eller slepe angitt i transportplanen og til velteplass angitt av Statnett. 6) Behandling av virke i områder hvor virke ikke transporteres ut (svart kryss-skravur): For å forebygge angrep av barkebiller og margborer, skal ferskt virke av bartrær som ikke transporteres ut av skogen, gjøres utjenlig som ynglemateriale ved å slindbarkes 1 og/eller kappes i kubber. 7) Veier, stier, skiløyper, tømmersleper, bekker, grøfter og gjerder skal holdes frie for kvist og nedfelte trær. Skader på ovennevnte elementer skal utbedres uten ugrunnet opphold. 8) Rydding av mastepunkter: Mastepunktets senter er markert med rødt stikk i terrenget. I traseens lengderetning: All vegetasjon nærmere enn 20 m fra mastens senterpunkt skal ryddes og fjernes fra mastepunkt. I traseens bredde: All vegetasjon i hele trasebredden skal ryddes og fjernes fra mastepunkt. For nærmere detaljer angående førstegangsrydding eller momenter som ikke beskrives henvises til Teknisk Standard; Skogrydding av kraftledningstrase Kap 6.5 Krav til utførelse av førstegangsrydding. 1 Kan utføres med bruk av motorsag ved at sagen dras over 3 sider av stammen.
Side 7 av 8 3.2 Omfang førstegangsrydding Balsfjord - Reisadalen Kubikkmasse - m3 Drivbart Areal Barskoskoskog areal Sum m3 Bland- Lauv- Annet Kommune daa Balsfjord Drivbart 901 476 56 4819 0 5352 Balsfjord 277 51 0 1756 0 1807 Storfjord Drivbart 558 21 241 2046 0 2308 Storfjord 175 0 25 833 0 859 Kåfjord Drivbart 11 0 0 34 0 34 Kåfjord 7 0 0 10 0 10 Nordreisa Drivbart 423 1356 247 385 0 1988 Nordreisa 34 24 27 50 0 101 Sum Drivbart 1893 1853 544 7284 0 9681 Sum 493 74 53 2649 0 2776 Sum Totalt 2386 1927 597 9933 0 12457 Tabell 2. Viser estimat over skogareal og volum fordelt på treslag pr kommune som må ryddes, fordelt på Drivbart og. 4 Oppfølging/kontroll, opprydding og etterarbeider Statnetts skogansvarlige i prosjektet følger opp utførelsen av skogryddingen og påser at krav og målsettinger med ryddingen blir nådd. Byggherre skal godkjenne at eventuelle anleggsskader i forbindelse med rydding og transport av virke er istandsatt tilfredsstillende. Dette skal foreligge før entreprenørens sluttoppgjør. For kjørespor i transportsoner, sleper og traktorveier benyttes Levende Skog standard kravpunkt 22 Terrengtransport og Statnetts Håndbok i terrengbehandling som rettesnorer for når kjørespor skal utbedres. 5 Vedlikeholdsrydding Utbyggingsprosjektet vil overlevere dokumentasjon til traseforvaltningen iht. spesifikasjon. i Teknisk Standard. Denne dokumentasjonen vil inneholde alle krav gitt i konsesjon, avtaler, rettsbøker, Miljø- og Transportplan inkl Rydde- og Skjøtselplan for skogrydding. Dette vil sammen med kravene i Teknisk standard værte grunnlaget for vedlikeholdsryddingen.
Side 8 av 8 Vedlikeholdsryddingen legges opp med en 8 12 års syklus for hele den konsesjonsgitte ledningstraseen. Syklus År 1 År 3 År 6 År 7 År 12 Aktivitet Hovedhogst/rydding Kontroll (sikringshogst hvis nødvendig) Skogbefaring, med spesiell fokus på strekninger med middels til høyproduktive arealer Mellomrydding med spesiell fokus på strekninger med middels til høyproduktive arealer (sikringshogst hvis nødvendig) Ny hovedrydding Tabell 3: Eksempel på 12-års ryddesyklus For nærmere detaljer angående førstegangsrydding eller momenter som ikke beskrives henvises til Teknisk Standard; Skogrydding av kraftledningstrase Kap 5 Vedlikeholdsrydding.