Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Like dokumenter
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Til deg som har opplevd krig

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Til deg som er barn. Navn:...

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

Når en du er glad i får brystkreft

BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Omsorgskonferansen «Fri og Villig»

Gode råd til foreldre og foresatte

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Når barn er pårørende

Barn som pårørende fra lov til praksis

Gode råd til foreldre og foresatte

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

MARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET#

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Styrking av følelses- og tankebevissthet

2. Skolesamling etter Utøya

Tromsø, Bente Ødegård

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Avspenning og forestillingsbilder

Martins pappa har fotlenke

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Erfaring og forsking

Hjelpe deltageren i forhold til

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Sjømannskirkens ARBEID. Nr Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Hjelp oss å få tak over hodet!

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

Til deg som bor i fosterhjem år

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Vanlige krisereaksjoner

En guide for samtaler med pårørende

Tre trinn til mental styrke

BARNEVERNET. Til barnets beste

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Offer eller kriger i eget liv

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Hvordan trives du i jobben din?

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

PROSEDYRE VED BEKYMRING

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

når en du er glad i får brystkreft

Helse på barns premisser

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

SOS-CHAT Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Transkript:

Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune

SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta alle innbyggere som har behov for støtte og hjelp. En kommune er et fellesskap. Den 22. juli og dagene etterpå viste hvilken styrke som ligger i dette felleskapet. Sammen har vi som bor her vært med på å redde liv, trøste og gi omsorg til alle som på ulike måter er berørt. Denne brosjyren gir informasjon om hvor du kan få profesjonell hjelp og støtte, men også råd om hvordan vi kan hjelpe oss selv og hverandre. Vi kan ikke få takket nok for den innsatsen som er gjort. Midt i tragedien er vi overbeviste om at det er dette samholdet og fellesskapet som skal vise oss veien videre. Ved fortsatt å vise omsorg for hverandre skal vi komme styrket ut av denne katastrofen. Wenche Grinderud Rådmann Kjell Hansen Ordfører

RÅD FOR Å KOMME VIDERE Når vonde ting skjer blir vi sårbare og avhengige av hverandre. Mange kjenner at det gir trøst å være i et fellesskap som bryr seg. Vi blir sterkere av å stå sammen. Ikke vær redd for å ta kontakt med andre mennesker! Kristin Moen Saxegaard, prost i Ringerike Ikke føl deg forpliktet til å fortelle om hendelsen til alle som spør Prøv å leve som normalt. Det er viktig å komme inn i hverdagsrutinene igjen. Gå på jobb eller skole og følg de aktivitene du ellers ville deltatt i Husk å spise regelmessig og sunt Unngå alkohol, sovemedisin, beroligende medisiner og andre rusmidler den første tiden, fordi dette kan utsette og forstyrre bearbeidingen av hendelsen Sørg for å få mye frisk luft og mye hvile Vær ekstra raus med deg selv, fortsett å gjøre ting du tidligere syntes var hyggelig og vær sammen med mennesker som gir deg energi Ta tiden til hjelp

NORMALT Å REAGERE Det er helt normalt å få reaksjoner etter det vi opplevde den 22. juli. For de aller fleste går vanskene over av seg selv etter litt tid. Samtidig er det god hjelp å få for dem som trenger det. Ingrid Sønstebø, kommunepsykolog Det er normalt å få en reaksjon etter det som skjedde den 22. juli. Reaksjonene er ofte sterkere for dem som er direkte berørt. Har du opplevd traumatiske hendelser tidligere, vil 22. juli kunne vekke vonde minner og reaksjonene kan forsterkes. Hvor ubehagelige reaksjonene oppleves og hvor lenge de varer, varierer fra person til person. Som oftest er de ufarlige og vil gå over. Vanlige reaksjoner like etter hendelsen Kroppslige reaksjoner som kvalme, frysninger, unormal svette, hjertebank, pustevansker og skjelvinger. Psykiske reaksjoner som iskald ro eller panikkfølelse, tomhet, sorg, gråt, handlingslammelse, redsel og sinne. Noen dager/uker/måneder etter hendelsen Kroppslige reaksjoner som spenninger i musklene, kvalme, endret matlyst, slapphet, skvettenhet, rastløshet og konsentrasjonsvansker. Du kan også reagere ekstra på visse lyder, bilder eller lukter. Psykiske reaksjoner som angstfølelse, mareritt, irritasjon, søvnvansker og frykt for å gå tilbake til stedet hvor det skjedde. Sterke minnebilder der det føles som om hendelsen skjer om igjen, er vanlig og normalt.

BARN OG UNGE Det som skjedde den 22. juli påvirker barn og unge i like stor grad som voksne, men barn går mer inn og ut av opplevelsen. La barna leke og være aktive. Vær åpen for spørsmål og ta deg tid til å være sammen med barna dine og snakke med dem. Marianne Gjerdalen, helsesøster Ønsker barnet ditt å snakke med noen andre enn deg? Mange barn vil ikke at mamma eller pappa skal bli bekymret. Derfor vil de ikke snakke med foreldrene sine om vanskelige følelser. I så fall er det mulig å ta kontakt med helsestasjon for ungdom i kommunen, helsesøster på skolen, en lærer eller en ansatt i barnehagen som kjenner barnet ditt godt. Det er også mulig å ta kontakt med Kirken. Råd om hvordan du kan snakke med barn: Gi informasjon tilpasset barnets alder og utvikling Vær ærlig, men husk at barn ikke trenger alle detaljer Fortell om hjelpen som er gitt Gi trygghet. Fortell at gjerningsmannen er fengslet. Barna og mennesker de er glade i, er trygge. Beskytt barn mot sterke øyenvitneopplevelser gjennom TV/aviser/radio Spør hva barnet tenker - gi det en sjanse til å reagere Gi ekstra tid, nærhet og omsorg Lytt til barnas evt frykt, sinne og nedstemthet Din egen frykt bør du dele med andre voksne, ikke med barn La barna gjøre noe - tegne, leke, rollespill etc. Oppretthold rutinene i dagliglivet

DET ER HJELP Å FÅ Hvis reaksjonene ikke går over og du merker at det sliter på deg eller barnet ditt, er det viktig at du tar kontakt med fastlegen din eller med Ringerike kommune. Vi kan hjelpe deg og de rundt deg med å bearbeide det som har skjedd. Mette Lerfaldet, fastlege Kommunen har opprettet en kontakttelefon som er åpen døgnet rundt. Det er kommunens kriseteam som betjener telefonen. 97 47 22 30 kontakttelefon Dersom du har behov for det vil de sette deg i kontakt med: psykolog helsesøster fastlege, som kan henvise til spesialisthelsetjnenesten dersom du har alvorlige reaksjoner

GODT Å VÆRE I AKTIVITET Også når krisen rammer er det godt å være aktiv og sammen med andre. Her på Ringerike finnes det mange ulike aktiviteter både for barn, ungdom og voksne. Asle Rinde, barne- og ungdomsleder Ringerike kommune har flere fritidsklubber, organiserer aktiviteter i skolens ferier og driver en utstyrssentral i samarbeid med Frivillighetssentralen. Her på Ringerike finnes det også mange ulike lag, foreninger og organisasjoner som tilbyr aktivteter og engasjerer seg i kultur, idrett, humanitært arbeid, politikk og samfunnsliv. På nettsidene www.ringerike.kommune.no/lag-og-foreninger finner du en oversikt over alle lag og foreninger som har registrert seg og kontaktinformasjon til disse. Det er også mulig å ta kontakt med Ringerike Frivilligsentral hvis du ønsker å bidra som frivillig hjelper. Frivilligsentralen organiserer blant annet natteravnene på Ringerike og aktiviteter som håndarbeidsgruppe, turgruppe og bridgeklubb. Se ringerike.frivilligsentral.no eller ring 32 12 82 67.

NYTTIGE TELEFONNUMRE 97 47 22 30 kontakttelefon AKTUELLE NETTSTEDER Ringerike kommune legger fortløpende ut informasjon om hjelp og oppfølging etter 22. juli på www.ringerike.kommune.no og på kommunens sider på Facebook. Servicetorget 32 11 74 00 Helsestasjonen for ungdom 32 11 75 75 Kirkekontoret 32 18 15 20 Kirken kan tilby samtaler og sjelesorg. Kirken kan også formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn i Ringerike og omegn. Kirkens SOS 815 33 300 Kirkens familievernkontor 32 12 33 44 Mental Helses hjelpetelefon 116 123 Kors på halsen 800 333 21 Røde kors hjelpetelefon for barn og unge Politiets pårørendetelefon 815 02 800 Politiet 02 800 På www.barneombudet.no finner du blant annet råd om hvordan du kan snakke med egne og andres barn. Helsedirektoratet har samlet viktige, kvalitetssikrede råd om reaksjoner og sorg på www.helsenorge.no På www.ringerike.kirken.no finner du telefonnummer til prester og diakon og informasjon om hva som skjer i menighetene på Ringerike. Senter for krisepsykologi: www.krisepsyk.no Netttjenesten www.sidetmedord.no drives av interesseorganisasjonen Mental Helse for mennesker som trenger noen å snakke med eller skrive til. Kirkens SOS tilbyr krisetjenester og en SOS-chat på www.kirkens-sos.no Offentlig informasjon for ungdom: www.ung.no