Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt. NaHSO 3 ) Løsning A: Vei inn 4,72 gram HIO 3 og løs dette i 3 L vann. Bland godt og fordel på forrådsflasker. Løsning B: Kok opp vann og løs 1,2 gram stivelse i dette, rør til løsningen er klar. Fortynn til 3 L med kaldt vann. Løs opp 1,73 gram Na 2 S 2 O 5 i dette. Bland godt og fordel på forrådsflasker. 250 ml av løsning A og 250 ml av løsning B blandes i et 600 ml begerglass. (Andre mengder kan også brukes, så lenge det er samme volum av A og B.) Ved 20 grader kommer blåfargen etter ca 25 sek. Test på forhånd. Husk å ha samme temperatur under selve demonstrasjonen som ved øvingen. Les og lær mer: http://school.chem.umu.se/experiment/24
Kjemiluminescens lys er ikke alltid en følge av varme Begerglass og flasker etter behov Målesylindere Luminol NaOH 1% Etsende K 3 Fe(CN) 6 H 2 O 2 30% A: Løs 0,5 g luminol i 250 ml 1% NaOH. Denne løsningen er relativt holdbar. B: Løs 7,5 g K 3 Fe(CN) 6 i 350 ml vann. Hell 50 ml A og 350 ml vann i et 500 ml begerglass. I et annet begerglass helles 50 ml B, 350 ml vann og 3 ml 30 % H 2 O 2 Ved å blande like volumdeler av de to siste løsninger oppstår kjemiluminscens som ses best i et mørkt rom. Lyset kan friskes opp ved tilsetting av fortynnet NaOH og krystaller av K 3 Fe(CN) 6 vekselvis. Lyset blir mer intenst, men emisjonen varer kortere tid. Når du blander A og B skjer det en eksoterm (utvikler varme) kjemisk reaksjon. Den er ikke drastisk, og du vil ikke merke noen spesiell temperaturøkning på væsken. Blant reaksjonsproduktene er det molekyler med elektroner som er lenger vekk fra atomkjernene enn normalt. Molekylet er i en høy energitilstand. Det har blitt eksitert. Denne tilstanden er ustabil, og når elektronene hopper ned i sitt normale skall, sendes den frigjorte energien ut lys. Kjemiluminescensforsøket kan brukes til å demonstrere at lys også kan sendes ut fra kalde stoffer. Varme er ikke en nødvendighet for å få emisjonspektra. Det lyser like bra om vi har isbiter i målesylinderen. Les og lær mer: http://school.chem.umu.se/experiment/144
Såpeskumkanon Høy smal sylinder H 2 O 2 30% KI Såpe Såpeskumkanon Ha i sylinderen ca 50 ml flytende såpe og ca 100 150 ml H 2 O 2 30 %. Sylinderen bør stå i et stort åpent kar. Ta oppi en halv spiseskje KI. Vi får en spalting av H 2 O 2 og utvikling av O 2 gass. Det dannes raskt en masse skum. 100 ml H 2 O 2 30 % vil ved fullstendig spalting gi 20 L O 2 gass. Blodet bruser Litt dyreblod has i en høy sylinder (husk stort åpent kar). Hell oppi litt H 2 O 2 30 %, og vi får gassutvikling. Det dannes også i dette forsøket skum. H 2 O 2 spaltes pga et enzym (katalase) i blodet. NB Noe griseri å vaske!! H 2 O 2 > O 2 + H 2
Syre + alkohol = ester Stor erlenmeyerkolbe (4 5 L) + kork Fyrstikker Borsyre Metanol Svovelsyre kons. STERKT etsende. Sterk varmeutvikling ved fortynning, fare for sprut 10 g borsyre og 20 ml metanol + 5 6 dråper kons svovelsyre has i en stor kolbe. Korken på og rist godt. Klar med tent fyrstikk. Av med kork, ned i kolben med flammen og det vil bli et heftig grønn lysfenomen (med bjeff) Les og lær mer om hvordan du kan lage estere som lukter godt v.hj.a. alkohol og syre: http://school.chem.umu.se/experiment/45
Kjemiske reaksjoner er et overflatefenomen Støveksplosjon i lycopodiumpulver Lycopodiumpulver (Bestilles på apotek, 100g, ca 240 kr) Fyrstikker Forsøk: Hold venstre hand fram som om du skulle mate en hest (flaten opp). Stikk en fyrstikk med tennsatsen opp, ned i sprekken innerst mellom langfinger og ringfinger. Plasser ca en teskje lycopodiumpulver i en haug midt i handflata. Tenn fyrstikken med en annen fyrstikk. Kast lycopodiumpulveret opp i lufta slik at støvskyen, som derved oppstår, antennes av fyrstikken. Lycopodiumpulver forstøvet i luft brenner meget bra. Prøver du å tenne på pulveret når det ligger i en haug, brenner det dårlig. Hva kan grunnen være? Stoffet har en liten overflate. Luften (oksygenet) som skal til for at forbrenningen skal skje, slipper ikke til. Når du skal lage bål eller fyre opp i peisen, starter du med fliser, små pinner og gjerne papir. Dette er ved med stor overflate. Les og lær mer om lycopodium: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/lyco_cla.htm Meget bra hjemmeside: http://school.chem.umu.se/compiled/experiment.html