RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kolgroper KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Ripilen, 111/1 Tokke kommune, Telemark Kjetil Loftsgarden / Anne Skogsfjord Cf34250_007: Kolgrop ID 129085, sett mot SØ Oslo 2010
KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Ripilen 111/1 Kommune Fylke Tokke Telemark Saksnavn Kulturminnetype Utbedring av Borsæmagasinet Kolgroper Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Prosjektkode 10/1215 430178 Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Torgeir Frank Midjås Skafså kraftverk ANS Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum 5.-9. juli 2010 EU89-UTM; Sone 32N, N: 6586757 Ø: 430719 ØK-kart ØK-koordinater BH 033-5-2 A-nr. C.nr. 2010/315 C57695 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) 129799, 129800, 129801, 129805 og 129806 Cf34250 Rapport ved: Dato: Kjetil Loftsgarden 10.12.2010 Saksbehandler: Prosjektleder: Ole Christian Lønaas Anne Skogsfjord SAMMENDRAG I samband med utbetring av Borsæmagasinet utførte Telemark fylkeskommune ei registrering av området hausten 2009 og det vart funne 8 kolgroper. I tillegg vart det funne eit jernvinneanlegg like nordaust for tiltaksområdet. Kulturhistorisk museum foretok ei undersøking i perioden 5. 9. juli 2010. I alt vart 4 kolgroper arkeologisk undersøkt (ID 129799, 129800, 129805 og 129806). Ei grop vart avskrive (ID 129801). Då det ikkje var noko vegsamband vart kolgropene undersøkt ved prøvestikk. Alle kolgropene var i overflata sirkulære forma, med unntak av ei som var kvadratisk. Det vart tatt ut kolprøve av alle kolgropene og fire av prøvene vart vedartsbestemt. Prøvene vart i hovudsak bestemt til å vere bjørk, men tre av prøvene hadde innslag av furu. Dateringane er til perioden 1045-1275 e.kr., men om ein ser bort frå dateringa på furu som sannsynlegvis viser ein litt for gamal datering, er bruksfasen ca 1170-1275 e.kr., altså ein periode på 100 år. Dateringane ser altså ut til å ligge i nedgangsperioden av jernframstillinga på Møsstrond. Det er i liten grad utført arkeologiske undersøkingar på kolgroper eller jernvinneanlegg i Tokke. Resultata frå Borsæ har gitt oss ny og viktig kunnskap om bruken av området i middelalder. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo
INNHALD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 2 2. DELTAKARAR, TIDSROM... 2 3. FORMIDLING... 2 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER... 3 5. UTGRAVINGA... 3 5.1 Problemstillingar prioriteringer... 3 5.2 Utgravingsmetode... 4 5.3 Gangen i utgravinga... 4 5.4 Kjeldekritiske forhold... 4 5.5 Utgravningen... 4 5.5.1 Strukturar og kontekstar... 4 5.5.4 Naturvitskapelege prøver... 7 5.5.3 Datering... 7 5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon.... 7 6. KONKLUSJON... 8 7. LITTERATUR... 9 8. VEDLEGG... 10 8.1. Strukturliste... 10 8.2. Funn og prøver... 10 8.2.1 Tilveksttekst... 11 8.3. Teikningar... 12 8.4. Fotoliste... 16 8.5. Analyser... 17 8.6. Kart... 19 1
RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING RIPILEN, 111/1, TOKKE KOMMUNE, TELEMARK KJETIL LOFTSGARDEN 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Skafså kraftverk ANS er pålagt å utbetre fire fyllingsdammar frå 1950-talet ved Borsæmagasinet i Tokke kommune, Telemark. Dei aktuelle dammane ligg nordvest i den regulerte innsjøen Borsæ. Det er planlagt ein oppgradering og forsterking av dammane i høve til gjeldane forskrifter, og i den samanheng er det planer om etablering av veganlegg og masseuttak av stein innanfor tiltaksområdet. Det vart difor hausten 2009 gjennomført arkeologisk registrering i tiltaksområdet. Det vart då registrert 8 automatisk freda kulturminne innafor tiltaksområdet, alle kolgroper (ID 129798, 129799, 129800, 129801, 129802, 129805, 129806 og 129808). I tillegg vart det funne eit jernvinneanlegg (ID 129804) like nordaust for tiltaksområdet. Her vart det registrert ein slagghaug med renneslagg med utstreknad på 8x5 meter, rett vest for denne vart det observert ein 5 meter lang, tydeleg voll tolka som del av vegg i ein blestertuft. Sjå registreringsrapporten for vidare opplysningar (Sætre 2009). Riksantikvaren gav, i brev av 10. mai 2010, dispensasjon frå Kulturminnelova 8.4 med vilkår om arkeologisk utgraving for fem kolgroper som blir direkte rørd av tiltaket (ID 129799, 129800, 129801, 129805 og 129806). Den arkeologisk undersøkinga vart gjennomført med utgangspunkt i prosjektbeskrivinga frå Kulturhistorisk museum ved Ole Christian Lønaas dagsett 15. mars 2010. 2. DELTAKARAR, TIDSROM Feltarbeidet vart utført den 5.-9. juli 2010 av feltleiar Kjetil Loftsgarden. 3. FORMIDLING Det var inga formidling av utgravinga. 2
4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Borsæmagasinet ligg i sørvestre del av Tokke kommune, vest i Telemark. Innsjøen Borsæ er ein del av Skafsåvassdraget. Borsæ vart regulera i 1953, då vart det bygd fire damanlegg nord i innsjøen og ein ved elveutløpet mot søraust. Området er prega av blandingsskog med enkelte mindre myrområde samt tørre ryggar og flater. Borsæ ligg 756 moh og dekker eit areal på om lag 9 km 2. Dei næraste kollane rundt dei aktuelle demningane strekk seg opp mellom 770 og 800 moh. Dei utgravde kolgropene nordvest for Borsæ. Kroketjønn ligg nordvest for strukturane og Djupetjønn ligg mot aust. Området er dominert av ein kolle som ligg mellom to eid. Eit eid mellom Kroktjønn og Djuptjønn i nord og eit eid mellom Borsøæ og Djuptjønn i sør. I kulturminnedatabasen Askeladden er det ikkje kartfesta fleire kulturminne enn dei som vart registrert hausten 2009. Med unntak av ei enkeltliggande kolgrop som ligg ved søraustre del av Borsæ. Lenger aust, ved Røyslidsvegen og Gausbuvatn, er det registrert fleire kulturminne, i fyrste rekke kolgroper og tufter. Det er også registrert kolgroper sør for Borsæ, vest for Førsvatn. Talet på kulturminne i området kring Borsæ er i det heile nokså beskjeden. Årsaken til dette er mest sannsynleg manglande registrering i området, og det er grunn til å tru at det fins fleire uregistrerte jernvinneanlegg og andre kulturminne i området. 5. UTGRAVINGA 5.1 PROBLEMSTILLINGAR PRIORITERINGER Kolgroper har vore nytta til framstilling av kol til smiing eller jernframstilling. Jernvinneforsking har ein lang tradisjon i Noreg. For ein vidare gjennomgong av fagfeltet visast det til Bloch-Nakkerud (1987), Jan Henning Larsen (1991, 2004, 2009) og Lars Erik Narmo (1996). På grunn av det høge talet kolgroper som fins, er kolgroper som massemateriale å rekne. Dette inneber at ein viktig del av den vitskapelege verdien er knytt til talfesting og utarbeiding av statistiske data som fyrst blir tilgjengeleg gjennom arkeologiske undersøkingar. Ved utgraving av kolgroper blir det difor lagt vekt på å samle inn mest mogleg einskapeleg informasjon. Dei undersøkte kolgropene ved Borsæmagasinet blir naturleg nok knytt opp mot jernframstillingsanlegget (ID 129804) som ligg nord for kolgropene, og er såleis del av jernvinna. Meir overordna utfordringar og satsingsområde knytt til jernvinna er lagt fram i fagleg program (Larsen 2009:kap.5). For Telemark sin del er aktuelle problemstillingar blant anna knytt til den kronologiske spennvidda. Tidfesting av kolgropene er i denne undersøkinga sentral, då dateringane vil sette det nærliggande jernframstillingsanlegget i ein kulturhistorisk kontekst. Vidare er også innhenting av statistiske data knytt til gropene sine dimensjonar og form sett som viktig, samt kva type vedart som vart nytta og informasjon om stabling av trevirket. 3
5.2 UTGRAVINGSMETODE Kolgropene ligg nordaust for Borsæ, og den einaste vegen inn er med båt eller til fots. I samband med utbetring av demningane skulle maskiner bli frakta inn på ein lekter, arbeidet med dette starta samstundes med undersøkingane av kolgropene. Planen var at kolgropene skulle bli undersøkt ved hjelp av gravemaskin som vart frakta inn på lekteren. Det ville vera behov for at skogen måtte ryddast og det trongs byggast ein anleggsveg. Etterkvart vart det klart at ei gravemaskin ikkje ville rekke å kome til kolgropene til avtalt tidspunkt, det vart derfor prioritert å gjennomføre undersøkinga for hand. Kolgropene vart dokumentert i plan, og vart undersøkt ved eit prøvestikk. Det vart samla inn kolprøver til 14 C-datering. Dokumentasjonen av gropene vart utført ved at ei vatra snor vart spent tvers over nedgravinga og vollen, og kolgropa vart teikna i plan. Overflateprofilen av kolgropa vart teikna ved å måle ned frå snora med tommestokk. Prøvestikket vart lagt slik at ei side i prøvestikket flukta med snora. Overflata på prøvestikket vart markera på planteikninga, og prøvestikket vart teikna i profil. Kvar kolgrop hadde vore registrert som ein eigen lokalitet, og såleis fått kvar sitt Askeladden-nummer. Nummereringa av kolgropene i denne rapporten fylgjer difor denne nummereringa. 5.3 GANGEN I UTGRAVINGA Då ein var avhengig av båt for å koma inn til undersøkingsområdet fylgde den arkeologiske undersøkinga same arbeidstider som anleggsarbeidarane. Det vil seie at det gjekk ein båt inn til området kl. 07:00 og båt ut att kl. 19:00. Alle kolgropene vart fyrst fotografert og teikna i plan. Dette vart gjort i påvente av at kolgropene skulle undersøkast ved hjelp av gravemaskin. Då det vart klart at det ikkje var mogleg å kome til med gravemaskin i tide vart kolgropene undersøkt med prøvestikk. Det var opphaldsvêr gjennom heile undersøkinga og vêret hadde inga innverknad på undersøkinga. Store mengder knott derimot var eit evig irritasjonsmoment. 5.4 KJELDEKRITISKE FORHOLD Kulturminna ligg unna veg og busetnad og har såleis fått ligg nokså uforstyrra. Det er spor i landskapet etter når demningane fyrst vart bygd, men det ser ut til at inga av kolgropene då vart direkte rørd. 5.5 UTGRAVNINGEN 5.5.1 STRUKTURAR OG KONTEKSTAR Totalt vart det undersøkt fem enkeltliggande kolgroper med Askeladden ID 129799, 129800, 129801, 129805 og 129806. Kolgrop ID 129801 vart avskrive som spor etter uttak av masse i samband med bygging demningar. 4
Kolgrop ID 129799 Ytre mål 7,3 m x 5,7 m, indre mål 2,5 m x 2,5 m, djupne 0,5 m. Kolgropa ligg i ein nordaustleg helling. Skogsvegen frå den opphavlege bygginga av demningane går om lag 30 meter nord for gropa. Vegen er tilgrodd og knapt synleg. Ein av fyllingsdammane ligg om lag 80 m mot vest og nordvest. Nord for kolgropa og skogsvegen ligg eit våtområde med ein bekk mellom Djuptjønn og Kroktjønn, eit eid før damanlegget var bygd. Eit grantre står rett sørvest for gropa, vegetasjonen elles består av blandingsskog med små bjørketre og større grantre. Undervegetasjonen består i hovudsak av lyng og mose. Kolgropa er nokså rund i forma. Som ein kan vente når kolgropa ligg i ein skråning er det tydeleg voll i nedkant, medan det er så godt som inga spor etter voll i overkant av gropa. Ei mindre grop på om lag 1,2 m x 1 m ligg i overkant kolgropa. Denne nedsenkinga er ikkje djupare enn 3-4 cm og liknar ikkje ei sidegrop, slik ein kan finne i nabokommunane Vinje og Bykle. Moglegvis eit mindre rotvelt. Det vart satt eit prøvestikk på 90 x 50 cm i den sørlege delen av gropa. Prøvestikket viste eit klart kollag på 12 cm, ei kolprøve vart tatt ut (KP 2). Under kollaget låg det eit lag med varmepåverka hard mørk sand med enkelte kolbitar. Det vart tatt ut ei prøve av dette laget(kp 3), men det viste seg å vere vanskeleg å finne tilstrekkeleg kol i dette laget ved vasking av prøva. Figur 1. Kolgrop ID 129799, mot NV (Cf34250_005) 5
Kolgrop ID 129800 Ytre mål 5,0 m x 4,9 m, indre mål 2,0 m x 2,0 m, djupn 0,6 m. Kolgropa ligg på ein tørr flate ved Djupetjønneidet. Om lag 60 meter mot nordvest ligg dam 4 ved Borsæ og om lag 25 mot aust og 40 meter mot nord ligg Djupetjønn, som ikkje er oppdemt. Det er ligg ei myr 18-20 meter mot nordvest. Vegetasjonen består av blandingsskog, gran og bjørk, undervegetasjonen er består i hovudsak av gras og lyng. Det er gjort inngrep i terrenget mot sørvest i samband med tidligare damutbygging. Det er tydeleg voll på alle sider av gropa. Det vart satt eit prøvestikk på 260 cm x 50 cm. Kollaget var 12 cm på det største, ei kolprøve vart tatt ut (KP 5). Figur 2. Profil prøvestikk ID 129800, mot NØ (Cf 34250_016) Figur 3. Profil prøvestikk ID 129800, mot NØ (Cf34250_018) Kolgrop ID 129801 På grunn av lokalisering rett ved eit masseuttak, samt form og mangel på større mengder kol vart ID 129801 avskrive som kolgrop. Det er derfor sannsynleg at gropa er restar etter anleggsverksemda i samband med bygginga av damanlegget på 1950-talet. Kolgrop ID 129805 Ytre mål 5,7 m x 4,7 m, indre mål 2,0 m x 2,0 m, djupne 0,4 m. Kolgropa ligg på ein graskledd terrasse i kupert terreng som hellar sørover mot Borsæ. Det er store steinblokker i området rundt. Vegetasjonen er dominert av gamal granskog, underskogen består av gras, lyng, mose og bregner. Kolgropa er den einaste av dei undersøkte gropene som er kvadratisk i overflateforma. Markerte vollar mot sør og aust. Det vart satt eit prøvestikk på 100 cm x 40 cm i den nordvestlege delen av gropa. Kollaget var rundt 16 cm på det største i prøvestikket, ei kolprøve vart tatt ut (KP 1). Kolgrop ID 129806 Ytre mål 5,1 m x 4,7 m, indre mål 2,5 m x 2,5 m, djupne 0,8 m. Rund kolgrop med tydeleg voll i alle retningar med unntak av mot sør. Gropa ligg på toppen av nordaustleg helling. 4-5 m aust for kolgropa går ein skogsveg frå anleggsverksemda i samband med bygginga av damanlegget. Vegetasjonen rundt er av gamal granskog og bjørk, undervegetasjonen består av lyng og gras. Det er ein del stein i området, ein stor steinblokk ligg rett nordaust for kolgropa. Det vart satt eit prøvestikk på 90 cm x 50 cm i den sørlege delen av gropa. Kollaget var rundt 8 cm på det største i prøvestikket. 6
5.5.4 NATURVITSKAPELEGE PRØVER Det vart tatt ut 4 kolprøver i samband med undersøkinga (C57695/1-4, KP1,2,4 og 5). Alle prøvene vart vedartsbestemt av Helge I. Høeg (sjå vedlegg). Alle prøvene inneheldt i hovudsak bjørk (betula), men det også furu (pinus) i 3 av kolgropene (ID 129799, 129806 og 129800). I alle prøvene var det likevel meir enn 85% bjørk. 5.5.3 DATERING Alle vedartsbestemte prøver har vorte 14 C-datert ved NTNU (sjå vedlegg). Dateringane vart utført på bjørk i alle gropene. Tidfestinga på bjørk strekk seg frå 1160 til 1275 e.kr. Ved ID 129799 vart det den same kolprøva radiologisk datert både på furu og bjørk, med fylgjande resultat; furu: 1045-1170 e.kr. og bjørk: 1165-1220 e.kr. Dateringa på furu er eldre, men kan forklarast med treets eigenalder (Larsen 2004). Sannsynleg datering av kolgropa er ca 1170 e.kr. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ID 129799 (furu) 915±25BP ID 129800 (bjørk) 890±25BP ID 129799 (bjørk) 875±25BP ID 129805 (bjørk) 825±25BP ID 129806 (bjørk) 805±20BP 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD Calibrated date 5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Kolgroper er brukt som et eksempel til å vise regionale forskjellar. Undersøkingane viser at storleik og form varierar regionalt. På austsida av Mjøsa, syd for Koppang, er gropene kvadratiske eller rektangulære (jf. Narmo 1997; 2000). Dei seinaste undersøkingane er foretatt i Gråfjellet, Åmot kommune, her er gropene firkanta, for det meste kvadratiske, men også nokre rektangulære (Rundberget 2007: 25-26). På vestsida av Mjøsa har ein trudd at kolgropene var sirkulære eller ovale (Larsen 1991). Men utgravingar i Valdres i 2004 og 2005 viste at det også var kvadratiske groper på Beitostølen og rektangulære groper ved Tyinkrysset opp mot Fillefjell i Vang. Det er derfor nødvendig å moderere oppfatninga noko, sjølv om det synes å vera eit fast mønster i den austlige tradisjonen at gropene har rettvinkla hjørne. Rauland og Møsvatnområdet har saman med Hovden i Setesdalen vore rekna til å høyre til tradisjonen med runde groper, men også i dette området er det stilt spørsmål om alle er runde, blant anna som følgje av NIKUs registrering (Risbøl 1999). Den eine kolgropa ved Borsæ såg ut til å vera kvadratisk i plan, men ein kan likevel ikkje vite dette med sikkerhet før ein avdekker botnplanet med gravemaskin. 7
Generelt kan ein sei at dei aller fleste kolgroper er datert til perioden frå 900- til 1450- talet med tyngdepunkt på 1200-talet (Larsen 2009:66). Det er i liten grad utført arkeologiske undersøkingar på kolgroper eller jernvinneanlegg i Tokke, men i nabokommunen Vinje er jernframstillinga betre kartlagt. Dateringar frå Irmelin Martens (1988) sine undersøkingar på Møsstrond i Vinje viser at jernframstillingsaktiviteten ser ut til å bli avslutta tidleg på 1200-talet, og nedgangen kjem brått. Men kolgroper vart ikkje vektlagt i Martens sine undersøkingar. Nye undersøkingar på 2000-talet viser at dateringar på jernvinneanlegg og kolgroper i Vinje spenn seg frå 985 til 1290 e.kr. (Larsen 2009:160). Dateringane frå Borsæ er til perioden 1045-1275 e.kr., men om ein ser bort frå dateringa på furu som sannsynlegvis viser ein litt for gamal datering, er bruksfasen ca 1170-1275 e.kr., altså ein periode på 100 år. Ei mogeleg tolking kan vera at området var då snauhogd, og ein måtte flytte kolgropaktiviteten til ein annan stad. Dateringane ser altså ut til å ligge i nedgangsperioden av jernframstillinga på Møsstrond, etter Martens sine dateringar. Nye dateringar i Vinje har likevel utvida tidsperioden noko. Som nemnt har det ikkje tidlegare vore gjennomført arkeologiske utgravingar på kolgroper eller jernvinneanlegg i Tokke. Det er registrert 11 jernvinneanlegg i Tokke. Som så mange andre stader i landet er nok det reelle talet mykje høgare, og det låge talet jernvinneanlegg må tilskrivast ein mangel på omfattande registreringar. I øvre Telemark ligg kolgropene ofte spreidd i terrenget, utan ein klar tilknyting til jernvinneanlegg. Likevel bør dei undersøkte kolgropene sjåast i samanheng med jernvinneanlegget (ID 129804) som vart registrert i 2009. Smedgrava (C26637) frå vikingtid frå Skredtveit, Mo i Tokke viser at vidare omarbeiding av framstilt jern gjekk føre seg i nærområdet. Anten det framstilla jernet kom frå Vinje eller Tokke. Det er interessant å merke seg at alle dei undersøkte kolgropene, med unntak av ei, inneheld både furu og bjørk. Men alle prøvene har meir enn 85 % bjørk. Dette opnar for at furu kunne ha vore del av prosessen, men ikkje som dominerande treslag. Moglegvis har bjørk vore lettare tilgjengeleg, furu kan for eksempel ha vore nytta som del av opptenningsprosessen eller liknande. 6. KONKLUSJON I samband med utbetring av damanlegga ved Borsæmagasinet vart det undersøkt fire kolgroper, ei grop var avskrive. Då det ikkje var noko vegsamband vart kolgropene undersøkt ved prøvestikk. Alle kolgropene var i overflata sirkulære forma, med unntak av ei som var kvadratisk. Det vart tatt ut kolprøve av alle kolgropene og fire av prøvene vart vedartsbestemt. Prøvene vart i hovudsak bestemt til å vere bjørk, men tre av prøvene hadde innslag av furu. Dateringane er til perioden 1045-1275 e.kr., men om ein ser bort frå dateringa på furu som sannsynlegvis viser ein litt for 8
gamal datering, er bruksfasen ca 1170-1275 e.kr., altså ein periode på 100 år. Dateringane ser altså ut til å ligge i nedgangsperioden av jernframstillinga på Møsstrond. Det er i liten grad utført arkeologiske undersøkingar på kolgroper eller jernvinneanlegg i Tokke. Resultata frå Borsæ har gitt oss ny og viktig kunnskap om bruken av området i middelalder. 7. LITTERATUR Bloch-Nakkerud, Tom 1987: Kullgropen i jernvinna øverst i Setesdal. Varia 15. Oslo. Larsen, Jan Henning 1991: Jernvinna ved Dokkfløyvatn. Varia 23. Oslo. Larsen, Jan Henning 2004: Jernvinna på Østlandet i yngre jernalder og middelalder noen kronologiske problemer. Viking b. LXVII. Larsen, Jan Henning 2009: Jernvinneundersøkelser. Faglig program, bind 2. Varia 87. Oslo Narmo, Lars Erik 1996: Jernvinna i Valdres og Gausdal - et fragment av middelalderens økonomi. Varia 38. Oslo Narmo, L. E. 1997: Jernvinne, smie og kullproduksjon i Østerdalen. Arkeologiske undersøkelser på Rødsmoen i Åmot 1994-1996. Varia 43. Universitetets Oldsaksamling. Oslo. Narmo, L.E. 2000: Oldtid ved Åmøtet. Østerdalens tidlige historie belyst av arkeologiske utgravninger på Rødsmoen. Rena. Risbøl, Ole 1999: Fornyelse av reguleringskonsesjon for Møsvatn, Vinje og Tinn. Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. NIKU Oppdragsmelding 87. Oslo. Rundberget, Bernt H. 2007: Gråfjellprosjektet. Arkeologiske utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper. Varia 63. Kulturhistorisk museum, Oslo. Sætre, Anja Nordvik, 2009, Rapport frå kulturhistorisk registrering, Borsæ dam 1-4, Tokke kommune, Telemark fylke. Telemark fylkeskommune. 9
8. VEDLEGG Kolgrop (ID-.nr.) C-nr. 129799 C57695/1 129800 C57695/2 129805 C57695/3 129806 C57695/4 8.1. STRUKTURLISTE Før utgraving Etter utgraving Kollag Ytre diam Indre diam Djupn (m) Form i flate Form på gropa (botn) Ytre diam Indre diam Fasar Form, plan i botn Breidde (m) 6,5 2,5 0,5 Sirkulær - - - 1 12 5,0 2,0 0,6 Sirkulær - - - 1 12 5,2 2,0 0,4 Kvadratisk - - - 1 16 4,9 2,5 0,8 Sirkulær - - - 1 8 Storleik (cm) Botn 8.2. FUNN OG PRØVER Prøvenr. Strukturnummer Liste over kolprøver C-nr. Kontekst NTNU Lab.nr. Gram Treslag C14-dat. KP1 129805 C57695/2 Kolgrop, botn KP2 129799 C57695/1 Kolgrop, botn KP4 129806 C57695/4 Kolgrop, botn KP5 129800 C57695/2 Kolgrop, botn TRa-1544 13,3 Bjørk 825 ± 25 BP, 1215-1255 calad TRa-1545 og TRa- 1546 11,0 Bjørk og furu TRa-1547 16,7 Bjørk og furu TRa-1548 26,5 Bjørk og furu Bjørk: 875 ± 25 BP, 1165-1220 calad (TRa-1545) Furu: 915 ± 25 BP, 1045-1170 calad (TRa-1546) 805 ± 20 BP,1225-1275 calad 890 ± 25 BP,1160-1210 calad 10
8.2.1 TILVEKSTTEKST C57695/1-4 Produksjonsplass fra tidligmiddelalder/høymiddelalder fra RIPILEN (111/1), TOKKE K., TELEMARK. Ved utbetring av damnalegg ved Borsæ vart det i 2009 registrert 8 kullgroper av Telemark fylkeskommune (Nordvik Sætre 2009). KHM undersøkte 5 av kullgropene i perioden 5.-8. juli 2010 (Loftsgarden 2010). Kolprøvene vart vedartsbestemt ved Helge Høeg og datert ved NTNU (DF-4397) (i Loftsgarden 2010). Kullprøver 1) Frå kullgrop 129799. Vekt: 16,7 g. Vedartsbestemt til bjørk og furu. Prøva er radiologisk datert på bjørk til 875 ± 25 BP, 1165-1220 calad (TRa-1545), og på furu til 915 ± 25 BP, 1045-1170 calad (TRa-1546). 2) Frå kullgrop 129800. Vekt: 26,5 g. Vedartsbestemt til bjørk og furu. Prøva er radiologisk datert på bjørk til 890 ± 25 BP,1160-1210 calad (TRa-1548). 3) Frå kullgrop 129805. Vekt: 13,3 g. Vedartsbestemt til bjørk. Prøva er radiologisk datert på bjørk til 825 ± 25 BP, 1215-1255 calad (TRa-1544). 4) Frå kullgrop 129806 Vekt: 16,7 g. Vedartsbestemt til bjørk og furu. Prøva er radiologisk datert på bjørk til 805 ± 20 BP,1225-1275 calad (TRa-1547). Orienteringsoppgave: Strukturane ligg i eit område på om lag 40 dekar 30 til 200 meter NV for innsjøen Borsæ (756 moh.). Området er dominert av ein grån- og bjørkekledd topp som ligg mellom to eid. Eit eid mellom Kroktjønn og Djuptjønn går nord undersøkingsområdet og eit eid mellom Borsæ og Djuptjønn går sør for området. Ved kvart eid er det fyllingsdammer for oppdemming av Borsæ. Kartreferanse: ØK, BH 033-5-2. Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6586757, Ø: 430719. LokalitetsID: 129799/129800/129805/129806 Litteratur: Loftsgarden, Kjetil, 2010, Rapport frå arkeologisk utgraving av kolgroper, Ripilen, gnr. 111/bnr.1, Tokke kommune, Telemark fylke. KHMs arkiv. Sætre, Anja Nordvik, 2009, Rapport frå kulturhistorisk registrering, Borsæ dam 1-4, Tokke kommune, Telemark fylke. Telemark fylkeskommune. 11
8.3. TEIKNINGAR 1. 2. 12
3. 4. 13
5. 6. 14
7. 8. 15
8.4. FOTOLISTE Cf34250 Nummer Beskriving Retning mot Fotograf Dato Cf34250_002 Kolgrop 129800, plan SSØ K.L. 05.07.2010 Cf34250_003 Kolgrop 129806, plan NV K.L. 05.07.2010 Cf34250_004 Kolgrop 129806, plan NV K.L. 05.07.2010 Cf34250_005 Kolgrop 129799, plan NV K.L. 05.07.2010 Cf34250_006 Kolgrop 129801, plan NV K.L. 06.07.2010 Cf34250_007 Kolgrop 129805, plan SØ K.L. 06.07.2010 Cf34250_008 Kolgrop 129805, plan SV K.L. 06.07.2010 Cf34250_009 Kolgrop 129805, prøvestikk profil ØNØ K.L. 06.07.2010 Cf34250_010 Kolgrop 129805, prøvestikk profil ØNØ K.L. 06.07.2010 Cf34250_012 Kolgrop 129799, prøvestikk profil VNV K.L. 06.07.2010 Cf34250_013 Kolgrop 129799, prøvestikk profil VNV K.L. 06.07.2010 Cf34250_014 Kolgrop 129806, prøvestikk profil Ø K.L. 07.07.2010 Cf34250_015 Kolgrop 129800, prøvestikk profil NØ K.L. 07.07.2010 Cf34250_016 Kolgrop 129800, prøvestikk profil NØ K.L. 07.07.2010 Cf34250_017 Kolgrop 129800, prøvestikk profil NØ K.L. 07.07.2010 Cf34250_018 Kolgrop 129800, prøvestikk profil NØ K.L. 07.07.2010 16
8.5. ANALYSER 1. Vedartbestemming 17
2. Dateringsrapport 18
8.6. KART 1. Oversiktskart over undersøkingsområdet 19
2. Detaljkart over undersøkingsområdet 20