.... * VESTVAGØY 1,-:;:---
INNHOLDSFORTEGNELSE side 1. KORT OM VESTVÅGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 5 3.1. Fiskermanntaet 5 3. 2. Syssesetting i foredingseddet 6 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen 7 3.4. Avedende virksomhet 7 3. 6. Foketaet 8 4. FISKEFLÅTEN 9 4.1. Merkeregisteret 9 4.2. Utvikingstrekk 10 4.3. Fåtens beskjeftigesejfiskeriaktivitet 11 4.4. Konsesjoner i fiske i 1994 12 5. FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET 13 5.1. Fiskebedrifter 13 6. RÅSTOFFSITUASJONEN/ILANDFØRT KVANTUM 14 6.1. Fiskesag 14 7. HAVBRUKSNÆRINGEN 15 7. 2. Konsesjoner/tiateser 15 8. ANNEN VIRKSOMHET 17 8.3. Kystoppsyn 17 8.5. Fiskeri utdanning 19
.L -.KORT OM V.ESTV ÅGØY Vestvågøy kommue, 422 km 2, igger midt i Lofoten og med sine 10.811 innbyggere er det den 5. største i Nordand fyke og den største i Lofoten og Vesteråen, den er en av Nordands største fiskeri- og den største andbrukskommunen. Godt over havparten av innbyggerne bor angs hovedveien Fyge-Leknes-Gravda-Bastad. Kommunen er et Norge i miniatyr, for det meste omkranset av stupbratte fje som går rett i sjøen, innenfor er det fate bygder og fjorder med homer og skjær. Med andre ord:
Vestvågøy Leknes. fiskerikontor har tihod i 3. etasje i rådhuset på Kontoret har 3 faste stiinger som for tiden er bemannet sik: Fiskerirettederjutvagsformann for Lofotoppsynet Knut Markussen. Konsuent Inger Ann Zakariassen. Kontoret har et godt samarbeid med andre offentige organer i kommunen, og er nært knyttet ti næringsetaten. Vestvågøy kommune har et Næringsfond II som beviger ån og tiskudd ti b.a fartøykjøp. Dette har vært ti stor hjep som toppfinansiering for fere båteiere. Da kontoret også fungerer som utvagsformann for Lofotfisket har vi nærmest åpen teefoninje med kontroverkets koordinator i Svovær, dette pågår hee vinteren og store deer av våren og høsten. Nye krav ti sikkerheten på de mindre fartøyene har også gjort at samarbeidet med Skipskontroen er bitt tettere. Næringene i kommunen er basert på fiske, fiskeindustri, oppdrett, andbruk og turisme. Fiske er hovednæringen, og det er mottaksanegg på føgende steder: - Bastad - Stamsund - Steine - Ure - Mortsund - Tangstad - Eggum Vestresand og Keivan. Bastad og Stamsund har også fietanegg. Kommune burde ha gode forutsetninger for å øke mottakskapasiteten betrakteig. Det kan her nevnes at kommunens egen fåte igger på topp i Lofoten når det gjeder evert fangst i hjemmkommunen, vi igger også på topp når det gjeder fåtens everte fangst i andre kommuner. Men når det gjeder mottak fra fremmedfåten igger vi angt tibake. Så her burde det være store muigheter, dette gjeder b.a. sid. Det kan også nevnes at der er åpnet for mottak av kvakjøtt på Steine. Fiskefåten i Vestvågøy har en gjennomsnittsader på 23,11 år. Utfra krav om kvaitet på råstoff og sikkerhet for mannskap er mange båter uhensiktsmessige. 3
Vestvågøy har mange små fartøyer. For å få en jevnere tigang på råstoff ti kommunen er det ønskeig med fere større fartøyer med konvensjone drift. Probemmet med å få reaisert sike ønsker er b.a. finansieringen. Denne må snart bi gunstigere, eers vi en vesentig de av fiskefåten i Vestvågøy/Lofoten være risikofyt. Driftsmønsteret er asidig med iner, garn, juksa, trå, not og kvafangst. Kommunen har 5 oppdrettsanegg som vesentig har konsesjon for edefisk. Leknes er kommunens administrasjonssted med fypass (20. min. fra Bodø), et meget godt utbygd skoetibud for videregående og b.a. Teesenter og administrasjon for Lofoten Trafikkag A/S. Regionsykehuset for Lofoten igger på Gravda, her er også Nordand Fiskerifagskoe med et godt utbygd skoetibud på fere pan, samt teematikkstudioo Skoen driver også sikkerhetsoppæring for fiskere. På Ure igger senteret for havbruksteknoogi - Lofiab A/S. Stamsund er knutepunktet for hurtigruta (snaut fire timer fra Bodø) og godstransport. Her har også Lofoten Tråerrederi A/S, med andets største ferskfisktråerfåte, sin administrasjon. Vestvågøy Kystrederi, er eier av kommmunens eneste autoinebåt, og har også sin administrasjon i Stamsund. Store deer av godstransporten skjer også over Gravda og Leknes havn. Leknes havn er kommunens sentrahavn, og her er betydeige summer i kaianegg og opparbeidese av industriområde, hvor det i dag er etabert fere med tiknytning ti fiskerinæreinga: investert 300 da. bedrifter - Lofoten Sentrafryseri (fryseri 2.540 m 3 - kjøeager 3.700 m 3 ) Utvidesespaner er kare for dobing av eksisterende area. Utvidesen vi også omfatte innfrysingkapasitet. I tiknytning ti sentrafryseriet vi transportfirmaet ORT ha administrasjon for drift av fryseriet samt transport og spedisjon. Frysetråerne fra Lofoten Tråerrederi vi evere sine fangster ti fryseriet. - Nord Bacaao A/S (satager 6.000 tonn - innastningskapasitet 2.000 tonn pr. døgn). Formider evering av sat ti bruker pr. båt eer traier fra Møre i syd ti Finnmark i nord. 4
- Marine Lipids A/S raffinerer everprodukter etter avansert "kadpressing"-teknikk utarbeidet av Fiskeriforskning i Tromsø. Ferdigproduktet består av tran og andre ojer og eksporteres. Turist- og reiseiv har fortrengt en de av bo- og arbeidsforhodene ti fiskerne, og vi ser antydninger ti probem i forhod ti oppagspass for båt og redskaper. Det må tas hensyn ti dette under panarbeid i havnene, og det må også føges opp i forbindese med finansieringsordninger. 3~1- FISKERMANNTALLET Anta fiskere i Vestvågøy pr. 31.12.95, fordet på poststeder. Kretser Bad A Bad B Gjennomsnittsader Bad A Bad B Bastad 9 87 65,1 38,9 Gravda 13 93 63,3 42,4 Leknes 9 74 60,1 93,4 Vestresand 9 14 69,9 44,3 Bøstad 7 71 67,9 40,2 Smedvik 3 12 70,3 39,8 Mortsund 2 8 70,0 37,5 Sennesvik 9 19 68,5 44,6 Stamsund 4 73 65,2 37,7 Vaberg 17 56,0 50,3 Totat 1995 66 468 65,6 41,5 Totat 1994 57 452 66,6 42,3 5
KOMMENTARER: For 1995 har vi en økning på 25 personer i fiskermanntaet, samtidig som gj.aderen har gått ned, både på Bad A og Bad B. 3. 2 SYSSELSET''ING I FOREDLINGSLEDDET Heårsansatte + sesongansatte Heårsansatte Sesongansatte Tis. Tis. kvinner menn kvinner menn heårs. sesong Bastad 25 59 21 104 84 125 Stamsund 35 32 40 56 67 96 Steine 3 21 24 U re 2 O 12 Mortsund 4 6 4 6 Tangstad 5 6 Vestresand 2 2 8 2 O Keivan 3 3 Totat 1995 i 60 98 i 69 213 i 158 i 282 Kommentarer: Eggum har mottaksstasjon, som drives av Jentoft A/S, og de ansatte går derfor under Bastad. Lofot-Deikatesser A/S har fyttet sin bedrift fra Stamsund ti Tangstad, og jobber nå med å øke produksjonen av uike fiskeprodukter. En stor de av arbeidsstokken på fietfabrikken er kvinner, i tiegg er mange kvinner i sesongarbeid ved omegging av satfisk og ved inntaking, sortering og pakking av tørrfisk og guano. 6
Det har ikke vært noen industrien. vesentige endringer i ansatte innenfor 3.3 SYSSELSETTING I OPPDRETTSNÆRINGEN Q Hetidsansatte 11 Sesongansatte L.JI Totat 11 Totat 81 12 11 23 3.4 AVLEDENDE VIRKSOMHET 3.4.1 Sipper og Mekaniske Verksted.!steder Ant. anegg Bastad 2 Mortsund Haugen (Vaberg) Finstad (Stamsund) ITis. 5 Kommentarer: Lofoten Tråerrederi A/S i Stamsund driver i tiegg eget mekanisk verksted for sin fåte, samt ossetermina og isanegg. Under normae forhod beskjeftiger rederiet ca. 85 personer (ink. fast avøsermannskap) på heårsbasis. 7
3~4.2 Annen fiskerireatert virksomhet.!navn Sted Ant.anegg Lofoten Fish Agenci Leknes Lofiab A/S Leknes Fåteservice Bastad Kemers Norske Gravda Havbruksservice Gravda Johansen's Garnservice Gravda Eektro Verkstedjforr. Bastad/Leknes 3 Nofus A/S Gravda Poseidon Simuation Systems A/S Leknes Lofoten Sentrafryseri Leknes Nord Bacaao A/S Leknes Marine Lipids A/S Leknes!Totat 14 Under Lofotsesongen driver Norges Fiskarag veferdsstasjon i Stamsund og på Bastad. 3.6. FOLKETALLET 1994 11 1995 10.791 11 10.811 I tiegg ti å være den største kommune i Lofoten og Vesteråen er Vestvågøy den kommunen i Nordand som har hatt største nettotifytting. 8
4 ~ MERKEREGISTERET. Lengde i m Anta fartøyer status pr. Avgang 11 Tigang status pr. 1.1.1995 31.12.1995 0,0-4,9 15 3-12 5,0-7,9 130 13 3 120 8,0-9,9 52 9 5 48 10,0-14,9 56 3 3 56 15,0-19,9 32 2 33 20,0-29,9 6-3 9 Over 30 m 8 9 29 17 287 11 11 Totat r 299 i Bygge år Lengde i m IGiJ[5[] ~~~1980 Etter [];] 1939-49 - 59-69 -79-89 1990 r 0,0-4,9 - - - 2 4 5 16,50 5,0-9,9 4 9 24 60 61 9 19,47 10,0-14,9 3 3 4 3 23 16 4 21,95 15,0-19,9 4 3 7 4 14-32,52 20,0-29,9 - - 2 3 2 2-26,89 over 30 m - - - 6 18,34 Totat [~_]~~0EJGI 15 11 23,11 9
4. 2. UTVIKLINGSSTREKK Det er nedgang i anta fiskefartøyer, men dette gjeder bare mindre kvote II fartøyer~ I størresesgruppen over 10 m 1.1. er det en avgang på 4 kvote I fartøyer, mens det er en tigang på 9 sike fartøy i sammen gruppen, m.a.o. en meget positiv økning. Dette vi igjen si at vi har fått fere arbeidspasser. Et mindre kvote I fartøy har forist. Det er også kommet et nybygg, M/K "Marte" N-18-W, 14,53 m 1.1. ti Stamsund. I tiegg har vi faggskipet ti Lofoten Tråerrederi A/S "K. Arctander" N-7-W, en ny frysetråer på 53,10 m 1.1. Regeverket tiater ikke overføring av fartøykvoter meom fykene, og dette setter sevføgeig en bremse på tiføringen av nye fartøykvoter ti kommunen da markedet for kjøp og sag bir meget ite. De feste større kystfiskefartøyene har en høy ader (het opp ti 40 år). Med de kvotene som regueringen tisier er det små muigheter for å finansiere et nybygg, i tiegg er renta i Statens Fiskarbank høy. Det igger også et vesentig probem i å få torskekvote. Det er en merkbar overgang ti snurrevadfiske hovedsakeig, fra garnfartøyer. Den mindre fåten (under 13 m) driver i hovedsak kombinert ine og juksafiske, men også her ser vi en overgang ti snurrevad. 10
4. 3. FLMENS BESKJEFTIGELSEfFISKERIAKTIVITET TORSKEKVOTER PR. 31..1.2.95!Lengde i rn o,o- 4,9 11 5,0-7,9 11 8,0-9,9 11 10,0-14,9 11 [ 15,0-19,9 i 20,0-29,9 11 i Anta fartøy I Kv~te I Kv~ie - 11 33 54 33 9 11 11 11 11 12 99 25 2 i - - 11 over 30 rn i 1~1 WCd Totat 1995 Totat 1994 145 I tiegg har vi 7 ferskfisktråere. Torskekvanturn tidet Vestvågøy kommune i 1995 (taene er ansagsvis) Fartøykvoter: Maksimakvoter: Tråerne: 52 % 8 % 40 % Fartøyer over 13 rn: - 7 ferskfisktråere - ringnotfartøy - autoinefartøy 11
- 25 inefartøyer - 5 garnfartøyer - 9 snurrevadfartøyer, noen av disse har også sidenot og iner - 4 fartøyer driver kombinasjon av reketråjinerjsnurrevadjgarn - 8 fartøyer driver kombinasjon av garn/iner. Etter kvoteregueringene på torsk har disse også gått over ti juksa. Det vi i praksis si at mann kan være aene på et fartøy på 50 f. Sikkerhet er iferd med å bi et ukjent begrep i en sik sammenheng. 4.4. KONSESJONER I FISKE I ~995 Kvafangst 5 ( 6) Torsketrå 7 Ringnot Kommentarer: I 1995 detok 4 av kommunens 5 kvafangstfartøyer i fangsten. I september be det innkjøpt et nytt fartøy med kvakonsesjon, denne konsesjonen vi bi tatt i bruk f.o.m. 1996. Vestvågøy har en variert fiskefåte. Mange fiskere har hatt en stor evne ti å omstie driften i forhod ti kvoter og andre endringer, spesiet etter torskestoppen 18. apri 1989. 12
.5- ~IS.K.EIN"..DUSTRI.EN/~O.R.E..DLIN"GSL.E..D..D.EP 5. ~. FISKEBEDRIFTER sted Fryseri Konv. Tran- Fiske- Mot- Ensierings. fietan. f.bruk damp. matf. takss. anegg Bastad O - - Tangstad - 2 - - - Eggum - - - - - Vestresand - 2 - - - - Keivan - - - - - Stamsund 2 - - - - Steine - 2 - - - - U re - - - - - Mortsund - 3 - - - Totat 2 23 2 Kommentarer: I tiegg er det mottak for so og annet fiskeavfa på Bastad. 12 av fiskebedriftene har mottak hee året. Ensieringsanegget be bare utnyttet med 1/3 av kapasiteten i 1995, dette p.g.a. mange på råstoff. De feste aneggene er rustet opp og modernisert etter påegg fra Kontroverket, noe som har vært meget kostnadskrevende. 13
6- R.ÅSTOF"'F"'SITU.A..S.:TON.EN/ IL.AN"DFØ.R.T.KVA.N"TCJ.M 6.. ~.. FISKESLAG Iandbrakt kvantum i tonn i Vestvågøy kommune: 11 Verdi i ~EJ~I Annet Totat 1000 kr 19.703 ~ 4 Q~ 20.266 141.426 20.009 2.187 22.246 134.688 Kommentarer: Det var tisammen 619 fartøyer som everte i kommune i 1995. ANVENDELSE (ansagsvis): Fersk: 8 ~ o Frysing: 17 % Sating: 42.9.!- o Henging: 33.9.!- o Det men ~et har ikke vært interesse for mottak av sid og sei i kommunen, arbeides på kommunat hod for å få igang sikt mottak. Kommunes egne fartøyer har evert føgende kvantum i kommunen: ~EJBI Annet [Totat Verdi 1995 i 1994 i 14.612 - i i 14.200 i - i i 1000 kr 795 1~ 689 11 102.393 450 i 14.650 i 92.909 14
I andbrakt kvantum i tonn av kommunes fåte borte, hovedsakig i Finnmark: 11 Verdi ~E:JBI Annet Totat i 1000 kr 1995 i 13.692 116.162 11 795 11 21.689 102.393 1994 i 10.769 112.095 11 298 1113.15!J 73.145 Fremmedfåtens evering i tonn i Vestvågøy: 11 Verdi i ~E:JBI Annet Tota~ 1000 kr 11995 11 5. 091 11 - i 124 5.215 1~0.150 ~~ 5.809 i 19 11. 737 11 7. 565 i 41. 7 9 Kommentarer: Utfra dette får vi bekreftet at Vestvågøy kommune har en stor og aktiv fåte, som også driver "Finnmarksfiske", dette gjeder fartøyer het ned i 8 m 1.1. I tiegg everes en god de sid. Som tabeene viser er Vestvågøy kommune vedig ensidig på av torsk. mottak Det er, som tidigere nevnt, en tankevekker at kommunen ikke mottar mere fiske fra fremmedfåtenc 7 - EI.AVB.RU.KSN"Æ..R..ING.EN' 7. 2. KONSESJONER/TILLATELSER 5 matfiskkonsesjoner på aks/ørret 2 matfiskkonsesjoner på torsk kekkeri/settefisk - Settefiskjaksjtorskjkveite 15
Kommentarer: Ae 5 matfiskaneggene igger på innersiden av Vestvågøy, på Bastad, 2 på Ure og 2 i Mortsund. Ure og Mortsund har egne sakteinjer. Torskeoppdrett er et poprosjekt. Ae skjeanegg er avviket. Lofiab A/S, senter for marin yngeproduksjon i Lofoten, har sitt kontor med 7 ansatte på Leknes. Bedriften har i dag 2 konsesjoner for oppdrett av torskeynge en av disse er i bruk i form av et poeprosjekt (Meøypoen), en konsesjon for matfiskoppdrett av torsk, konsesjon for kveiteoppdrett. Bedriften har, i samarbeid med PUSH-programmet, satt ut stor mengder torskeynge på havbeite i fere fjordområder i Nordand. Det er også satt ut torskeynge av eget oppdrett i det fri. Bedriften driver også sag av egen kveiteynge. Som de første i Nord-Europa har Lofoiab tatt i bruk japansk fiskehusteknoogi. Det er satt ut 2 "fiskehusandsbyer" i havet utenfor Ure på Vestvågøy. De minste husene er 2,5 tonn, mens det største veier 64 tonn. Het fra starten av har det samet seg mye fisk over og ved husene. Lofiab driver også, gjennom et datterseskap, utprøving, import, produksjon og sag av utstyr for å hode skadedyr (se, oter, mink og fuger) borte fra oppdrettsanegg. 16
8. 3.. KYSTOPPSYNET ( W?O''OPPSYNET) Som kjent be Fiskerikontoret i Vestvågøy påagt Lofotoppsynets utvagsansvar, med Knut Markussen som utvagsformann, f.o.m. 1989. Dette arbeidet er svært omfattendene, og i vinterhavåret krever det store ressurser fra kontorets side, b.a. ti oppdatering/ endring innen den generee oppsynstjenesten. Lofotoppsynet be i 1995 satt den 25. januar, og hevet den 28. apri. Lofotoppsynet har 4 utvag (Røst;værøy, Moskenes/Fakstad, Vestvågøy og Vågan/LØdingen) som består av representatner for garn, ina, juksa og snurrevad. Det be i øpet av 1995-sesongen (oppstart høsten -94) hodt 10 møter med utvagene, i tieggg ti fere teefoniske konferanser. Denne jobben går 24 timer i døgnet - 7 døgn i uka, og består av krav om grenseutvidese, endring av havdeing og uike forsag om maksima utnyttinga av teiger fra de uike bruksarter. Aktiviteten med detakese av fartøy og fiskere var norma, men tigjengeigheten på skrei var vanskeig. Det viste seg også at da oppsynet be hevet var det fere som ikke hadde tatt sin kvote. Det be tides mange og store brukskoisjoner, og vi må nok i ettertid innrømme at oppsynet be hevet for tidig. Det skaper også vanskeigheter at det ikke utarbeides skreikart enger. Vi vi også nevne at det er et meget godt samarbeidet med den øvrige de av tjenesten både på hav og and. 17
L.OF"OT EN" OPPSYNS.DIST.R.I.KT. :~... '. \ -,/ :~!I.~~;i :~; ~:'~fdt ;, / 18
8. 5. FISKERIUTDANNING Nordand Fiskerifagskoe på Gravda har føgende tibud: - Grunnkurs Fiske og fangst - Grunnkurs Kokk/hushodning - Grunnkurs Næringsmidde - Grunnkurs Hese- og sosiafag - VK I Kokk - VK I Akvakutur - VK I Teknisk fagskoe, næringsmidde - - VK VK I "Pedagogisk barnepeie"jbarnehageassistent II Fiskeskipper = VK II Akvakutur - - VK II Teknisk fagskoe, næringsmidde VK III Nautisk inje - Bestmannskurs (nytt kurs hvert havår) - Avdeing spesiaundervisning. I 1995 var det ca. 180 eever, 40 ærere og 30 andre ansatte ved skoen. 8370~k 'uni 19))6 ". ~U?) nut Markussen :::J~qc j)_~ 4~<2-~ In~~v~n Zakariassen 19