VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010
VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 av Leif Magnus Sættem Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 Forside: Sommerlaks. Foto Leif Magnus Sættem. 2
FORORD Etter forespørsel fra Vetlefjorden Grunneigarlag v/ Sigmund Feten 13. mars 2010 legger jeg med dette fram rapport om mine registreringer av anadrom fisk i Vetlefjordelva høsten 1989. Feltarbeidet ble utført som fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Flere laks- og sjøørretvassdrag i Sogn, som Lærdalselva, Nærøydalselva og Mørkriselva, har gjennom flere år blitt kartlagt med hensyn til mengden anadrom fisk i gytetiden. Tilsvarende kartlegging ble første gang utført i Vetlefjordelva i 1989. Registreringen den gang var motivert av oppstart Mel Kraftverk samme år. Vedlagte arbeid gir et inntrykk av fiskebestandene i Vetlefjordelva for mer enn 20 år siden. Det er å håpe at kunnskapen om dette vil være et bidrag i en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i vassdraget i dag. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, 12. mai 2010. Leif Magnus Sættem 3
SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Vetlefjorden Grunneigarlag ble det registrert laks og sjøørret i Vetlefjordelva, Balestrand kommune, høsten 1989. Feltarbeidet ble gjennomført 11. desember og metoden var visuell telling. Til sammen ble det påvist 359 anadrome fisk, fordelt på 4 laks og 355 sjøørret, hvorav 107 sjøørret var umodne fisk. Sjøørret ble registrert langs hele den lakseførende strekningen med flest i de midtre og øvre deler. Færrest sjøørret ble påvist i øverste del mot Melsfossen. Laks ble registrert i den nedre delen av elva nær munningen. Vedlagte resultater utgjør et minimumstall med hensyn til antall laks og sjøørret. Det er grunn til å tro at mengden anadrome gytefisk i Vetlefjordelva var større tidligere på høsten 1989 enn mengden av fisk som ble påvist i det foreliggende feltarbeid. 1. INNLEDNING Etter tre års anleggstid åpnet Sogn og Fjordane Energiverk (SFE) Mel Kraftverk i første halvdel av 1989. Kraftverket ble lokalisert ved Melsfossen som den gang var stopp lakseførende strekning. Driftsvatnet kom fra hovedmagasinet 900 moh og ble ledet ut i Vetlefjordelva øverst oppe på lakseførende strekning ved foten av Melsfossen. Det var fokus rundt bygging av Mel Kraftverk grunnet episoder med avrenning av sprengstøv til øvre deler av vassdraget. NIVA Bergen avdekket negative effekter på elveøkosystemet (Hessen mfl. 1989). Det biologiske mangfoldet på laks- og sjøørretførende strekning ble skadelidende. Oppstart av Mel Kraftverk førte i tillegg til kraftig senket vanntemperatur nedstrøms verket sammenlignet med temperaturen i elva før reguleringen. De endrede forholdene i Vetlefjordelva gjorde at det ble satt i gang undersøkelser for å måle effekten av reguleringen. Som en del av dette ble antallet laks og sjøørret registrert 11. desember 1989. Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene av disse registreringene. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Vetlefjordelva munner ut i Vetlefjorden, en nordvendt fjordarm til Fjærlandsfjorden. Nedbørfeltet utgjør 73 km 2 høytliggende områder med breer. I 1989 ble vassdraget kraftregulert med bygging av Mel Kraftverk ved Melsfossen som var stopp lakseførende strekning omlag 5 km fra munningen. I 1996 ble det åpnet laksetrapp i fossen som utvidet strekning for anadrom fisk på gytevandring med i underkant 2 km fram til Juskafoss. Vetlefjordelva var kjent for fine sportsfiskekvaliteter. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret i perioden 1978-1989 kunne komme opp i overkant av 400 kg. Det meste av dette var sjøørret med gjennomsnittsvekt 1-2 kg. Gjennomsnittsvekten for laks i samme periode var i underkant av 6 kg. Gyteperioden for anadrom fisk i Vetlefjordelva er perioden ultimo september til primo november. 4
3. TIDSPUNKT OG METODE Registreringen av laks og sjøørret i Vetlefjordelva i 1989 fant sted 11. desember. Denne dagen var Mel Kraftverk satt ut av drift og vannføringen på lakseførende strekning var mindre enn 1 m 3 /s. Forholdene for visuell telling var svært gode med klart vann og godt lys. På grunn av den lave vannføringen ble det meste av tellingen gjennomført ved å vandre lange strekninger i elveleiet. Metoden visuell telling av anadrom fra elvebredden i gytetiden er brukt i mange høstklare Sogneelver. Undertegnede har gjennom flere tiår gjennomført slike studier bl.a. i Lærdalselva (Sættem 2009), Nærøydalselva (Sættem 2009) og Mørkriselva (Sættem 2009). Det er utviklet veileder for visuell kartlegging av bestander fra elvebredden (Sættem 1999). Erfaringer omkring dette gjorde at undertegnede hadde hovedansvaret for utarbeidelsen av norsk standard for denne typen feltarbeid (Norsk Standard 2004). Laks ble bestemt til kategoriene større og mindre enn 3 kg. Sjøørret ble notert i kategoriene umodne fisk, 3/4-1 kg, 1-2 kg, 2-3 kg og større enn 3 kg. I presentasjonen av fordelingen av fisk ble lakseførende strekning inndelt i fem like store elveavsnitt. Avsnitt 1 var strekningen fra munningen og oppstrøms én femtedel av total lakseførende strekning. Midtre del av elva tilsvarte avsnitt 3. Den øverste delen av lakseførende strekning tilsvarte avsnitt 5. For å sammenligne fordelingen av fisk ble alle observasjoner summert for hvert enkelt avsnitt. 4. RESULTATER Det ble registrert 4 laks og 355 sjøørret høsten 1989, tilsammen 359 anadrome fisk (tabell 1). Av laks ble det påvist to mindre enn 3 kg og to større enn 3 kg. Av sjøørret ble det registrert 107 umodne og 248 gytemodne som henholdsvis utgjorde 30- og 70 % av samlet antall sjøørret. De fleste modne sjøørret ble registrert i størrelsesgruppene ¾-1 kg og 1-2 kg med til sammen 199 fisk tilsvarende 80 % av samlet materiale av modne sjøørret. Av større sjøørret på 2-3 kg og 3-4 kg ble det påvist henholdsvis 42- og 7 fisk som tilsvarte 17- og 3 % av modne sjøørret. Gytefisken ble påvist langs hele den lakseførende strekningen (figur 1). I en sammenligning av fordelingen mellom fem like lange elveavsnitt var det om lag det samme antallet umodne sjøørret i avsnittene 1, 2 og 3 med henholdsvis 25-, 23- og 21 fisk (tabell 2). De fleste umodne ble registrert i avsnitt 4 med 38 fisk som utgjorde 36 % av det samlede materialet umodne sjøørret. I avsnitt 5 ble det ikke påvist umodne sjøørret. De fleste modne sjøørret ble påvist i avsnitt 4 med 74 fisk som tilsvarte 30 % av modne fisk. Elveavsnittene 3 og 1 hadde nest flest modne sjøørret med henholdsvis 64- og 61 fisk. Færrest modne sjøørret ble registrert i det øverste elveavsnittet mot stopp lakseførende strekning med 5 fisk tilsvarende 2 % av samlet antall modne sjøørret. En visuell framstilling av fordelingen umodne og modne sjøørret er gitt i figur 2. 5
Tabell 1. Antall laks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden av Vetlefjordelva høsten 1989. Lokalitetsnummer i venstre kolonne korresponderer til figur 1. Størrelsesgrupper angitt i kg. LOK. LAKS SJØØRRET SUM NR ANADROM FISK < 3 > 3 sum umod ¾-1 1-2 2-3 3-4 sum stopp 1 2 2 2 2 2 2 1 5 5 3 1 2 3 3 4 2 3 5 5 5 2 2 2 6 32 13 6 51 51 7 12 17 15 44 44 8 6 6 6 9 8 7 15 15 10 4 3 7 7 11 5 5 10 10 12 21 5 7 5 3 41 41 13 1 3 2 6 6 14 3 3 1 7 7 15 3 6 7 16 16 16 20 2 4 2 2 30 30 17 5 6 11 11 18 1 1 4 4 5 19 1 3 4 4 20 2 2 2 21 3 5 5 2 15 15 22 1 2 1 4 4 23 1 2 3 1 1 4 24 25 7 12 8 52 52 25 7 3 2 12 12 munning Laks pr. kategori 2 2 Sjøørret pr. kategori 107 96 103 42 7 Sum pr. art 4 355 Sum anadrom gytefisk (4) (96) (103) (42) (7) 248 SUM ANADROM FISK (4) (355) 359 6
17 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 0 11 12 Skillelinjer mellom elveavsnittene 1-5 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 N 25 Figur1. Kart påført skillelinjer mellom elveavsnitt og nummerpil for lokalisering av anadrom fisk ved visuell telling av gytefisk fra elvebredden i Vetlefjordelva høsten 1989. Angitte nummer korresponderer med lokalitetsnummer i kolonne til venstre i tabell 1. 7
Tabell 2. Antall laks og sjøørret i fem like lange elveavsnitt av lakseførende strekning i Vetlefjordelva registrert ved visuell telling fra elvebredden høsten 1989. Elveavsnitt 1 starter i munningsområdet ved fjorden. Elveavsnitt 1-5 i venstre kolonne korresponderer til elveavsnittene i figur 1. Størrelsesgrupper angitt i kg. LAKS SJØØRRET ELVE- AVSNITT < 3 > 3 sum umod ¾-1 1-2 2-3 3-4 sum % moden % 1 1 2 3 25 18 24 17 2 86 24 61 25 2 1 0 1 23 18 22 2 2 67 19 44 18 3 0 0 0 21 26 27 8 3 85 24 64 26 4 0 0 0 38 30 29 15 0 112 32 74 30 5 0 0 0 0 4 1 0 0 5 1 5 2 sum 2 2 4 107 96 103 42 7 355 100 248 100 ANTALL 80 70 60 50 umoden moden 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 munning LAKS - OG SJØØRRETFØRENDE STREKNING stopp Figur 2. Fordelingen av umoden og moden sjøørret i fem like lange elveavsnitt av lakseførende strekning i Vetlefjordelva registrert ved visuell telling fra elvebredden høsten 1989. Avsnitt 1 starter i munningsområdet ved fjorden. Se figur 1 for inndeling av avsnitt 1-5. 8
5. SLUTTKOMMENTAR Vetlefjordelva er en grunn elv med få dype høler. Registreringene 11. desember ble foretatt ved en svært lav vannføring på grunn av stopp i Mel Kraftverk. Nedkjøring av vannmengdene på lakseførende strekning til under 1 m 3 /s skaper uro hos fisk. Denne forandringen slår trolig mest negativt ut for stor fisk. Det er grunn til å tro at reduksjonen av vann 11. desember fikk fisk til å flytte seg innen vassdraget og kan hende vandre ut elva til fjord- og munningsområdet. Høsten 1989 var den første gyteperioden for anadrom fisk i Vetlefjordelva med kraftregulert vassdrag. Foreliggende registreringer fant ikke sted på et optimalt tidspunkt med hensyn til gyteperioden. I Vetlefjordelva er gytetiden i alt vesentlig over den 11. desember. Etter gyting er det sannsynlig at en del fisk forlater elva på grunn av få egnede steder for overvintring. For å kunne få den mest pålitelige kartleggingen av antallet gytefisk er det avgjørende å synkronisere tidspunktet for registreringer i forhold til gyteperioden. Denne synkroniseringen fant ikke sted høsten 1989. På denne bakgrunnen er vedlagte antall laks og sjøørret et minimumsanslag i forhold til mengden gytefisk denne høsten. Det er grunn til å tro at mengden laks og sjøørret i Vetlefjordelva i gyteperioden i 1989 har vært større enn mengden fisk i det foreliggende arbeid. 6. REFERANSER Hessen, D., Bjerknes, V., Bækken, T. og Åanes, K.J. 1989. Økt slamføring i Vetlefjordelva som følge av anleggsarbeid. Effekter på fisk og bunndyr. NIVA-rapport 226, ISBN 82-577-1521-2. Norsk Standard 2004. Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april 2004. Sættem, L.M. 1995. Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra 1960-94. Utredning for DN 1995-7. - 1999. Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn 1985-97. Avgitt DN 1999. - 2009. Mørkriselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009. Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 23.11.2009. - 2009. Lærdalselva Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009. Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 23.11.2009. - 2009. Nærøydalsvassdraget Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009. Avgitt Statkraft Energi AS 14.12.2009. 9