KOMPETANSEPROGRAM - FORNYBAR ENERGI I VARMESENTRALEN BIOENERGI 22-23. mai 2012 Lars Løken Granlund, Energipolitisk rådgiver
SAMARBEIDSPARTNERE 2
NORSK BIOENERGIFORENING Norsk Bioenergiforening arbeider for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi. Som bransjeorganisasjon organiseres 350 bedrifter, organisasjoner, offentlige virksomheter og enkeltpersoner: Bønder og skogeiere Skogeierandelslag Biobrenselprodusenter Varmeprodusenter Kraftselskaper Skogsindustri- og biproduktleverandører Biodrivstoffaktører Biogassaktører Utstyrsleverandører Konsulentselskaper Offentlige aktører 17 TWh 15 mill. liter 6 mrd kr 6000 arbeid Vår arbeidsform Næringspolitisk påvirkning for bedre rammevilkår nasjonalt og EØS Informasjon og kommunikasjon Bransjenettverk Norge, Norden og EU.
4 KOMMERSIELLE BIOENERGIOMRÅDER Produksjon av biobrensel ved, flis, pellets, briketter, bioolje, biodrivstoff, biogass, etc. Biovarme Fjernvarme Lokale energisentraler Industrivarme Husholdninger / Næringsbygg / gardsvarme /Offentlige bygg Biokraft / CHP El- og varmeproduksjon Biodrivstoff Biodiesel, bioetanol, biogass
5 PROGRAM DAG 1 08.30-09.15 Registrering 09.15-09.30 Velkommen Omtale av kompetanseprogrammet. Bruk av bioenergi i Norge. Lars Løken Granlund, Norsk Bioenergiforening 09.30-10.00 Ramme betingelser og støtteordninger for introduksjon av bioenergi Støtteordningene til ENOVA og Innovasjon Norge Trond Bratsberg, Enova 10.00-10.10 Kaffepause 10.10-11.25 Valg av kjeltyper, med vekt på pellets og flis Beskrivelse av brennerenheter, stokerinnmating og kjeler med fast eller bevegelig rist. Valg av teknologi i forhold til brensel, kjelstørrelse og andre forhold Christian Brennum, SGP 11.25-11.30 Kort kaffepause 11.30-12.00 Nødvendig utstyr til en komplett bio-varmesentral Dimensjonering og valg av lagersilo og utstyr for innmating av biobrensel, automatisk styring. Aske og askehåndteringsutstyr, røykgassrensing og skorstein, løsninger for varmebackup og spisslast. Sikkerhetsutstyr og brannvern Christian Brennum, SGP
6 PROGRAM DAG 1 12.00-13.00 Lunsj 13.00-13.30 Nødvendig utstyr til en komplett bio-varmesentral (forts.) 13.30-13.45 Pause 13.45-14.45 Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Beregning av effekt og størrelser på anlegget. Montering og tilknytning til vannbårne systemer. Christian Brennum, SGP 14.45-15.00 Kaffepause 15.00-16.30 Villa-anlegg Spesielle forhold. Gjennomgang av typiske løsninger for pellets- og flisanlegg i mindre bygninger og eneboliger. Lagring av brensel, brenselhåndtering og kjelanlegg. Roy Eng, Ole Chr. Bye AS 16.00 Oppsummering slutt dag 1
7 PROGRAM DAG 2 8.30-9.30 Ulike typer biobrensel og anvendelsesområder Gjennomgang av de viktigste biobrenselstypene som er aktuelle i varmesentralen, med vekt på flis briketter og pellets. Brenslene blir omtalt med hensyn til kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder. Simen Gjølsjø, Institutt for skog og landskap, UMB 9.30. - 09.45 Kaffepause 09.45-10.45 Igangkjøring, trimming og optimalisering av bio-kjeler Prøvedrift av anlegget. Justering av brenselinnmating og forbrenningsluft. Generell trimming av anlegget for optimal ytelse. Utslippskrav. Christian Brennum, SGP 10.45-11.00 Pause 11.00-12.00 Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum, SGP 12.00. - 13.00 Lunsj 13.00-14.30 Bruk av biofyringsolje Hva er biofyringsolje; basis, produksjon og bærekraft. Kvalitetsnivåer og standarder. Sikker drift ved et biooljefyranlegg, krav til tanker, systemer og brennere. Konvertering av anlegg fra fossil olje til biofyringsolje. Tilgjengelighet og leveringssikkerhet. Trym Denvik, Biol 14.30-14.45 Pause 14.45-16.15. Prosjektoppgave/gruppearbeid 16.15-16.30 Oppsummering/avslutning
SAMARBEIDSPARTNERE 8
9 Målsetting med utvikling av kompetanseprogrammet (I) Overordnet prosjektmål Prosjektet skal gi økt kompetanse og enklere, rimeligere og kvalitetsforbedrede vannbårne oppvarmingssystemer med varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Kompetansen som oppnås gjennom deltakelse og gjennomføring skal være praktisk anvendbar og lede til varig endring hos aktørene. Delmål 1 (Operativt mål for utviklingsfasen) Prosjektet skal innen 31. mars 2011 utvikle en helhetlig kurspakke med både fordypningskurs, eksamener (5) og en ny felles nettportal for kursserien. Kurset vannbårenvarme erstatter det opprinnelige innføringskurset..
Målsetting med utvikling av kompetanseprogrammet (II) 10 Delmål 2 (Operativt mål for gjennomføringsfasen) Innen 31.12.2011 skal det gjennomføres et nærmere bestemt antall fordypningskurs innenfor de 5 ulike modulene. Målgruppene for kompetanseprogrammet er spesielt: Rørleggere. Rådgivende ingeniører. Entreprenører. Byggmestere/tømrere. Arkitekter. Ferdighusprodusenter. Elektroinstallatører. (andre interesserte)
Nytt kompetanseprogram 200 siders manual (+ nettportal og e-læring) 11
KORT BESKRIVELSE AV DE 5 FORDYPNINGSKURSENE Vannbåren varme Her gis en grundig gjennomgang av alle aktuelle områder innen varmedistribusjon i et bygg. Det fokuseres på varme- og effektbehov, som er bestemmende for størrelse på varmesentral og på gulvvarmeog radiatorløsninger, samt på behovet for akkumulatortanker. Det hele illustreres med flere eksempler. Bioenergi Her gis en bred gjennomgang av alle aktuelle kjeler for bruk av biobrensel, pelletskjel, flisfyrt kjel og vedkjel. Lagring og håndtering av biobrensel er også en viktig del av kurset. Det fokuseres videre på dimensjonering og montering ulike biokjeler. Kurset inneholder dessuten bruk av pelletskaminer til punktoppvarming.
KORT BESKRIVELSE AV DE 5 FORDYPNINGSKURSENE Fjernvarme Her fokuseres det på hva kundene må installere før de kopler seg på et fjernvarmenett. Viktig er også gjennomgang av erfaringer fra utbygging av fjernvarme til boligfelt. Varmepumper Her gis en bred gjennomgang av varmepumpeprosessen og de ulike varmekildene for en varmepumpe. Det fokuseres videre på dimensjonering av et varmepumpeanlegg og ulike systemløsninger. Viktig er også praktiske utfordringer ved montasje av varmepumpen. Solenergi Her gis en bred gjennomgang av solfanger og øvrige komponenter i et solvarmeanlegg. Det fokuseres spesielt på akkumulatortank som en viktig komponent i solvarmeanlegget. Det legges også vekt på dimensjonering og igangkjøring av solvarmeanlegg, med gjennomgang av flere eksempler.
14 KOMPETANSEKOMPENDIUM Kompetansekompendium for varmeanlegg kan lastes ned fra Enovas nettsider: http://www.enova.no/om-enova/publikasjonssenter/291/0
15 Varmenormen www.skarland.no/edm_varmenormen_kampanjenr01/vnorm_1134x800/vnorm_1134x800.html
SLUTTFORBRUK OG INPUT FJERNVARME Fjernvarme - flis og bark 847 GWh Bygg og anlegg 47 GWh Privat og offentlig tjenesteyting og forsvar 141 GWh Husholdninger 7 414 GWh Fjernvarme - avfall 2 192 GWh 2009-14 684 GWh Industri og bergverk 3 995 GWh Fiske og jordbruk 47 GWh Fjernvarme - flis og bark 1 359 GWh Fjernvarme - avfall 2 607 GWh 2010 17 172 GWh Industri og bergverk 4 536 GWh Bygg og anlegg 47 GWh Privat og offentlig tjenesteyting og forsvar 294 GWh Fiske og jordbruk 47 GWh Husholdninger 8 272 GWh
17 BIOENERGIMARKEDET I NORGE 2009 2010 Totalt netto innenlands sluttforbruk 11 644 13 207 Industri og bergverk 3 995 4 536 Transport 0 0 Fiske og jordbruk 47 47 Husholdninger 7 414 8 272 Privat og offentlig tjenesteyting og forsvar 141 294 Bygg og anlegg 47 47 Råstoff 0 0 Input i fjernvarme mv. 3 040 3 965 Flis og bark 847 1 359 Avfall 2 192 2 607 Sum sluttforbruk og input fjernvarme 14 684 17 172
Bioetanol 1,7 mill. liter 2009-3,1 % SLUTTFORBRUK AV BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN Bensin 1661,3 mill. liter Autodies el 2053,4 mill. liter Biodiesel 112,6 mill. liter Bioetanol 9,6 mill. liter 2010-3,7 % Bensin 1600 mill. liter Autodiesel 2355,8 mill. liter Biodiesel 144,2 mill. liter
19 Bioenergikonsum - Norge sammenliknet med Sverige 140,00 120,00 100,00 TWh 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 SV-bio NO-bio
20 NORGE GROR IGJEN Norsk skog har en årlig tilvekst på 25 mill kbm (i tillegg kommer grot mv), mens avvirkningen ligger på om lag 10 mill kbm Norge har et stort potensial for økt bruk av biomasse til: treforedling bioraffinering ( voksende marked ) papirproduksjon biobrensel (voksende marked )
21 Energipolitikk - Bioenergistrategien Forbruket kan mer enn dobles Forbruket av bioenergi i Norge er i dag ca 17 TWh pr. år. Beregninger viser at det kan hogges langt mer til bioenergi uten at det går på bekostning av miljøhensyn. På kort sikt kan forbruket mer enn dobles opp til 30 40 TWh (innen 2020). Regjeringen vil øke forbruket med inntil 28 TWh innen 2020 Tusener av nye arbeidsplasser Store muligheter for de som vil satse på bioenergi, enten det er råstoffproduksjon eller varmeleveranser. Sysselsettingspotensialet er beregnet til 300 400 årsverk pr TWh, slik at energisektoren gir muligheter for å skape tusener av nye arbeidsplasser i bygde-norge og styrke landbrukets inntektsmuligheter.
22 28 TWh bioenergi innen 2020 en utfordring som krever handling! 30,00 25,00 20,00 TWh 15,00 10,00 5,00 0,00 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 P2008 P2010 P2012 P2014 P2016 P2018 P2020
23 Energipolitikk - forsyningssikkerhet Vinteren 2010 og 2011: Mangel på varmeenergi bidro til høye strømpriser for bedrifter og husholdninger. Bioenergi gir forsyningssikkerhet og redusert behovet for å importere kullkraft og atomkraft til elektrisitetsforsyningen. Midt i kuldeperioden ble Klimakur (18. febr 2010) fremlagt - det må satses kraftig på bioenergi årene fremover. Bioenergi ut blant de mest samfunnsøkonomisk riktige klimatiltakene i industri- og energisektoren. Varmesektoren i Norge er på 55 TWh (bygg) i tillegg kommer industrien 35-50 TWh. 17 TWh er biobasert varmeenergi Resten dekkes av elektrisitet og olje Dermed grunnlag for både energieffektivisering og økning av biovarmeandelen
24 Klimakur 2020 Biodrivstoff er eneste virkemiddel som kan gi klimagassreduksjoner som monner i transportsektoren Bioenergi er et av de mest samfunnsøkonomiske tiltakene for å få ned klimagassutslipp i oppvarmingssektoren og industrien Biobrensel i store mengder blir nødvendig for å få ned klimagassutslippene fra transport, industri og oppvarming
25 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN rimeligere, mer effektiv, mer miljøvennlig mer langsiktig