PETROMAKS programplan - revisjon vår Stort program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS programplan - revisjon vår 2006 Stort program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

Vedlegg 1 Innhold: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn - Perspektiver for forskningen 3. Visjon og målsetting for programmet 4. Målsetting 5. Resultatrapportering 6. Målgrupper 7. Prioritering av forskningsoppgaver/tematiske satsingsområder 8. Støtteformer og spesielle tiltak 9. Prosjekttyper 10. Evaluering av prosjekter 11. Strategiske tiltak a. Samarbeid som arbeidsform b. Internasjonalisering c. Rekruttering d. Studenter e. Mobilitet 12. Tidsperspektiv og overordnede budsjettmessige prioriteringer 13. Evaluering og oppfølging av programmet 14. Kommunikasjon 15. Organisering 16. Relevante lenker Vedlegg 1. Miljøteknologi for framtiden 2. Leteteknologi og reservoarkarakterisering 3. Økt utvinning 4. Kostnadseffektiv boring og intervensjon 5. Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring 6. Undervanns prosessering og transport 7. Dypvanns- og undervanns-produksjonsteknologi 8. Gassteknologi 9. Helse, miljø og sikkerhet 10. Resultat- og effektmåling 11. Aspekter ved prosjektevaluering 2

Vedlegg 1 1. Sammendrag Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at petroleumsressursene utnyttes optimalt Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon, i nært samarbeid med industrien. Målsetting Finne mer olje og gass Øke utvinning fra eksisterende felt Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander Effektivisere transport av gass til marked Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten er i år ventet å bli på over 300 milliarder kroner. Petroleumssektoren bidrar med over 20 prosent av Norges BNP og 46 prosent av norsk eksport. Til tross for petroleumssektorens betydning for norsk økonomi er det offentlige bidraget til petroleumsforskning beskjedent med kun 400 millioner kroner i året, dette er kun 10 % av næringens egen innsats på totalt 4 mrd. NOK. Opptrappingsmålet i Forskningsmeldingen forutsetter at det offentlige bidrar med 33% mens industrien må bidra med 67%. I forhold til betydningen for landet burde det offentliges bidrag til FoU vært betydelig høyere. Prosessrelatert næringsliv bruker 0,2-0,3 prosent av omsetningen på forskning, hadde den samme satsen vært benyttet på statens inntekter og skatter fra petroleumsnæringen burde det årlige bidraget vært over 600 MNOK. Denne satsningen på forskningen kan gi en eventyrlig gevinst. I dag ligger typisk 50 60 % av oljen igjen i reservoarene, og potensialet for bedre ressursutnyttelse er betydelige. En økning i utvinningsgraden på produserende felt på norsk sokkel på 1 % innebærer økt produksjonsverdi på over 250 mrd NOK ved dagens oljepris på 70 US dollar pr. fat fratrukket nødvendige investeringer. Det haster å satse på økt utvinning som er et av PETROMAKS kjerneområder. Snart er det for sent å tilrettelegge for økt utvinning for mange av oljefeltene, og den norske stat risikerer å gå glipp av milliardinntekter ved at feltene stenges med store mengder olje gjenværende i reservoarene. Den offentlig finansierte petroleumsforskningen er fra 2005 hovedsakelig organisert i PETROMAKS. Programmet omfatter både langsiktig grunnforskning innen de områder programmet dekker, kompetanseutvikling og anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS vil være en hovedaktør i implementeringen av petroleumsnæringens teknologistrategi Olje og gass i det 21. århundre (OG21) (www.og21.org). Denne programplanen skal være et verktøy i denne forbindelse. PETROMAKS vil fremover i sterkere grad engasjere seg i problemstillinger knyttet til leting og utvinning i Nordområdene (Norskehavet, Barentshavet) også sammen med Russland. 3

Vedlegg 1 Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. Prosjekter som bidrar til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, innovasjon og entreprenørskap, forskningsbaserte nyetableringer, produktivitet, kostnadsreduksjoner og eksport. I de tilfelle der faglige problemstillinger blir flaskehals for teknologiske løsninger vil programmet engasjere seg i dette for eksempel materialteknologi, geologi, matematikk. Det vil bli benyttet nasjonale og internasjonale sakkyndige fageksperter og referees - i vurderingen av prosjektsøknadene. Søknadene må derfor normalt skrives på engelsk. Evaluering av PETROMAKS vil foregå på to måter; en driftsmessig resultatrapportering som er rettet mot gjennomføringen av programmet, og i tillegg mer formelle evalueringer som skal kartlegge effekter. Denne programplanen vil være et viktig grunnlag for evaluering. Programmet ledes av et bredt forankret programstyre på 11 personer. Programmets varighet er satt til inntil 10 år, fra 2004. Programplanen har i utgangspunktet dette for øye, men Programstyret ønsker en årlig gjennomgang av programplanen og vil se dette i sammenheng med utarbeidelse av de årlige handlingsplanene for programmet. Programplanens vedlegg gjenspeiler tiltak som også kan ha kortere perspektiv. Vedleggene vil også bli gjennomgått og eventuelt justert av programstyret årlig. 2. Bakgrunn - Perspektiver for forskningen Den offentlig finansierte petroleumsforskningen er fra 2005 organisert i PETROMAKS. Programmet omfatter både strategisk grunnleggende forskning, kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS vil aktivt bidra til å oppfylle den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen Olje og gass i det 21. århundre (OG21). Potensialet for økt verdiskaping i norsk petroleumsvirksomhet basert på FoU er vurdert å være større enn 2000 mrd. kroner. Mye er knyttet til forventet virksomhet i Nordområdene. Investering i petroleumsforskning er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt og vil i tillegg bidra til å realisere potensialet. Se Figur 2.1 nedenfor. Et sterkt engasjement er nødvendig fra alle aktører: oljeselskap, leverandører av varer og tjenester, myndigheter og Regjering/Storting. Næringslivets egen satsing på petroleumsforskning i Norge er ca 4 mrd. kr.(2006), mens det offentlige bare bidrar med totalt 400 mill kr. (10 %) til forskning. Næringslivet har vist at petroleumsforskning er meget lønnsomt og i forhold til de potensielle inntektene av økt forskning burde staten reinvestere mer av sine inntekter tilbake til forskning. I relasjoner til statens inntekter og mulige økede inntekter på grunn av FoU er dette neppe god samfunnsøkonomi. Utviklingen i markedet for petroleum har gitt flerdobling av prisene de siste 2-3 år. Dette må være et insentiv til å satse ytterligere på forskning på å finne mer, få opp mer og bringe olje og gass til markedene mer effektivt og miljøvennlig. Det offentlige det offentlige har et spesielt ansvar for å stimulere til innovasjonstakt i næringslivet, og til kompetanseutvikling i form av utdanning, rekruttering og grunnforskning. Under stramme konjunkturer er dette det første som blir skadelidende ved svikt i FoU bevilgningene. Dette er investeringer for fremtiden. OG21 har pekt på 600 mill. offentlige kr. som et passende nivå for petroleumsforskning. Utover dette mener OG21 at det er behov for et tilsvarende beløp til grunnforskning og grunnleggende kunnskap. 4

Vedlegg 1 Grunnlaget for etablering av PETROMAKS er bl.a. at olje og gassvirksomhet på norsk sokkel står ovenfor store utfordringer: Den årlige oljeproduksjonen er synkende og er større enn ressurstilveksten. Ressurstilveksten er ikke lenger karakterisert ved store oljefunn, men derimot av økt utvinning fra felt i produksjon, gassfunn og marginale oljefunn. Leting etter nye felt er blitt mer komplisert og krever ny kunnskap Modne felt. Håndtering av gass langt fra infrastruktur og fra felt med assosiert gass. Utslipp til sjø og luft er sektorens største miljøutfordring Petroleumsaktiviteter i nordområdene og kystnære områder representerer i så måte en spesiell utfordring, særlig i forbindelse med akutte utslipp. Produksjonsprognose 400 300 Uoppdaga ressursar Funn Ressursar frå tiltak for auka utvinning Felt Mill. Sm 3 o.e./år 200 100 0 2005 2010 2015 2020 2025 2030 Figur 2.1 Produksjonsprognose Kjelde: OD/OED Skjerpet internasjonal konkurranse mellom forskningsmiljøer og stor internasjonal mobilitet av forskere vil på sikt påvirke norsk forskning, også strukturelt. Dette vil bl.a. kreve at Norge er selektiv med hensyn til valg av gode miljøer. Internasjonal konkurransekraft vil være en viktig del av vurderingsgrunnlaget i denne forbindelse. Petroleumsvirksomheten kan i kraft av sin omfattende bruk av teknologi også være drivkraft i utvikling av andre teknologibaserte næringer på samme måte som forsvars- og romfartsindustri er i andre land. Som kunde er næringen den største bruker av IKT i landet. Eksempelvis vil petroleumsrelatert matematikk og modellering kreve tungregningsfasiliteter og bygger kompetanse andre kan benytte. Innen olje og gass næringen er materialvalg og materialutvikling preget av mange krevende omgivelser bl.a. mht. styrke, korrosjon, lave temperaturer, høye trykk, anvendelse i mange ulike og korrosive miljøer. Sammenføying 5

Vedlegg 1 f.eks sveising og forming til ønsket funksjonalitet er en del av dette. Store krav stilles til videreutvikling av eksisterende materialer og anvendelse, og utvikling av helt nye materialer. Dette er tre av mange eksempler på petroleumsnæringens evne som pådriver i utviklingsprosesser. 3. Visjon og målsetting for programmet Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft, bidra til økt verdiskapning for samfunnet ved at petroleumsressursene utnyttes optimalt. Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien. 3.1 Målsettinger 1. Finne mer olje og gass 2. Øke utvinning fra eksisterende felt 3. Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander 4. Effektivisere transport av gass til marked 5. Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel 6. Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt 7. Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø 3.2 Resultatrapportering For å kunne følge opp og dokumentere programmets virksomhet og effekter; er det nødvendig å benytte kvantitative og kvalitative kriterier. Resultater programmet fører til må på kort og mellomlang sikt gis i form av indikatorer. Det tar ofte 10 15 år og mer før resultater er omdannet til produkter og tiltak. Resultatene vil bli rapportert periodisk gjennom tre typer indikatorer som dekker ulike aspekter ved virksomheten: - Forholdet mellom virksomhet og mål - Fremdrift og utvikling i prosjektporteføljen - Konkrete prosjektresultater Underlaget for resultatrapporteringen vil bli utviklet som et vedlegg til Programplanen basert på en statusgjennomgang og indikatorutvikling der dette viser seg nødvendig. Foreløpig er det utviklet et skjema som reflekterer tellekanter. Se Vedlegg 10. 6

Vedlegg 1 4. Målgrupper Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. Programmet ønsker gjennom etablering av prosjekter å skape en portefølje som stimulerer til langsiktig kunnskap og kompetanseoppbygging i Norge. Porteføljen skal også innrettes mot næringsutvikling med fokus på innovasjon, entreprenørskap, forskningsbaserte nyetableringer produktivitet, kostnadsreduksjoner og eksport. Prosjekter organisert som konsortier skal stimuleres, for eksempel prosjektorganisasjoner med samarbeid mellom mindre bedrifter, kunnskapsmiljøer og store bedrifter. Et spesielt tiltak i denne forbindelse er økonomisk støtte til forprosjekter og ideutvikling. Der det er relevant må aktivitetene ses i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter i USA og Russland. Samtidig må vi arbeide for et bedre grunnlag for samarbeid innen Europa. OED, AID og NHD har behov for kunnskap som underlag for politiske beslutninger og de er dermed også programmets målgruppe. 5. Prioritering av forskningsoppgaver/tematiske satsingsområder OG 21 strategiens tema er viktig for PETROMAKS. OG 21 favner imidlertid meget vidt, og PETROMAKS forskningstema må derfor avgrenses mot tilgrensende program som alle har tema innen OG 21 : MAROFF 1, RENERGI 2, PROOF 3, PETROPOL 4 og CLIMIT 5 PETROMAKS utlysninger gjøres i henhold til de tema som vist i Tabell 5.1 1 MAROFF Program for maritim virksomhet og offshore operasjoner 2 Renergi Ren energi 3 PROOF Langtidsvirkninger av utslipp til sjø 4 PETROPOL - samfunnsfaglig petroleumsforskning 5 CLIMIT - Program for miljøvennlig gasskraft teknologi 7

Vedlegg 1 Tabell 5.1 PETROMAKS tema (identisk med OG21 TTA struktur) 1. Miljøteknologi for framtiden 2. Leteteknologi og reservoarkarakteristikk 3. Økt utvinning 4. Kostnadseffektiv boring og intervensjon 5. Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring 6. Undervanns prosessering og transport 7. Dypvanns- og undervanns-produksjonsteknologi 8. Gassteknologi 9. Helse, miljø og sikkerhet PETROMAKS vil fokusere på utfordringer knyttet til miljøvennlige løsninger for aktiviteter i kystnære områder og i nordområdene. Dette gjelder alle programmets tema og mål. Programmet skal, i samarbeid med andre relevante FoU-satsinger, bidra til utvikling av nødvendig kunnskap og løsninger som reduserer miljørisiko og sikrer forsvarlig leting, produksjon og transport. Dette kan for eksempel være leting og produksjon fra land. Langsiktige aktiviteter som relateres til konsekvenser av leting, produksjon og transport og aktiviteter som kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet vil bli prioritert. PETROMAKS vil derfor kunne bli engasjert i miljørettet forskning som er vesentlig for å realisere programmets mål og som faller utenfor andre programmers nedslagsfelt, eller ikke blir prioritert av andre. Overvåking og kartlegging av effekter av miljøpåvirkning i hav og luft, risikoaspekter i miljøsammenheng, og teknologi for eliminering av skadelige utslipp, vil derfor i spesielle tilfelle kunne omfattes av programmets virksomhet. Kartlegging av forhold som har betydning for belastninger på utstyr, konstruksjoner og skip vil være særlig viktig for programmets Nordområde fokus. Overvåking av miljøforhold knyttet til temperaturer, vind, bølger, ising og ulike former for isbelastninger vil omfattes av dette. Programmet vil bidra til å bygge opp en kunnskapsinfrastruktur i samråd med Norge Digital. Spørsmål knyttet til biodiversitet dekkes av andre program. Med økende kompleksitet i en virksomhet med stort risikopotensial, er det betydelige kunnskapsmessige utfordring knyttet til å sikre et best mulig faktagrunnlag for kravsetting og beslutninger knyttet til HMS. Det er mulig å oppnå gevinster gjennom et tettere samspill mellom forskning og utvikling på HMS, og på de teknologiske og organisatoriske områdene som foregår i øvrige deler av PETROMAKS programmet. Dette er særlig aktuelt ved FoU knyttet til økt aktivitet i nordområdene, behov for bedre brønnkontroll og innføring av e-drift. Forskningsrådet koordinerer sine aktiviteter i nordområdene som et bidrag til Regjeringens nordområdesatsing. PETROMAKS vil være en integrert del av dette og følge opp arbeidet aktivt. Bl.a vil programmet i tråd med Stortinget og regjeringens ønsker å invitere til søknader innenfor rammen av de enkelte utlysninger spesielt invitere til prosjektsøknader som direkte eller indirekte kan ha betydning for nordområdene. Nordområderelevans vil således i fremtiden vurderes ved evaluering av enkeltsøknader. Virksomhet i nordområdene og på kontinentalsokler i nord både i Norge og Russland har OG21 bl.a. definert innenfor TTA 7, Dypvanns- og undervanns produksjonsteknologi. Dette vil omfatte forhold knyttet til å planlegge, utvikle, installere og drive felt under de klimatiskeog andre rammebetingelser som er i disse områdene. 8

Vedlegg 1 Målet om å styrke petroleumsbasert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt vil i all hovedsak måtte integreres i produkt og systemorienterte prosjekter. De politiske sider av næringsutviklingen ligger utenfor programmets nedslagsfelt. Imidlertid er det aktuelt å gå inn i prosjekter som kan gi programstyret et bedre kunnskapsgrunnlag for sine beslutninger knyttet til prosjekter som også har næringsutviklings aspekter. Utgangspunktet for søknader til programmet er de enkelte utlysninger. Disse må bygge på porteføljebetraktninger, analyser og andre innspill samt de årlige budsjettene. Prioriteringen innen hvert tema skal ta utgangspunkt i teknologigap, og ta hensyn til behov for utdanning og kompetanse og potensiale for nye forretningsmuligheter, både nasjonalt og internasjonalt. Det skal være god kommunikasjon med OG21 om utlysningen. Ved behov vil PETROMAKS kunne bestille utredninger eller FoU oppgaver. Forskningen i PETROMAKS er tema-, markeds- og teknologi innrettet. Det er imidlertid utnyttelse av kunnskap fra faglige forskning, bl.a. matematikk, materialteknologi, geofysikk, geologi etc. som legger grunnlag for den teknologiske utviklingen. PETROMAKS vil fokusere på fagorientert forskning der dette er nødvendig for å nå programmets mål. Fagevalueringer og tilhørende fagplaner relevant for PETROMAKS vil være viktige elementer i et slikt arbeid. Både utnyttelse av og utvikling av forskning i kunnskapsfronten er avgjørende for at de tematiske utfordringene skal finne løsninger. PETROMAKS har for eksempel selv en betydelig grunnforskningsportefølje, særlig med hensyn på geofaglige problemstillinger innenfor leting og økt utvinning. Politisk ambisjon om ytterligere å øke utvinningsgraden i norsk petroleumssektor vil bl.a. kreve en betydelig innsats innen petroleumsrelatert matematikk. Vedlegg 1 8 er basert på OG21 s TTA gruppers utfordringer og prioriteringer og relatert til PETROMAKS nedslagsfelt. 6. Prosjekttyper og strategiske tiltak PETROMAKS vil utnytte et bredt spekter av prosjekttyper, støtteordninger og strategiske tiltak for å realisere målsettingene i programmet. Visjonen skal realiseres ved hjelp av kompetanseutvikling, forskning og innovasjoner i samarbeid mellom universiteter, institutter og bedrifter. I tillegg til de etablerte prosjekttypene vil programstyret ved behov utforme spesielle tiltak og ta egne initiativ. 6.1 Prosjekttyper Forskerprosjekter (FP): Dette er prosjekter som normalt søkes av forskere i akademiske institusjoner, hovedsakelig universiteter og høgskoler. Inntil 100 % finansiering fra PETROMAKS med krav til doktorgrad eller post doc utdanning i prosjektet. Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB Kompetanseprosjekt ): Dette er prosjekter som søkes av forskningsmiljøer men forutsetter minst 20 % kontant bidrag fra næringslivet. Fra instituttsektoren vil KMB prosjektsøknader bli prioritert foran forskerprosjekter. 9

Vedlegg 1 Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP Innovasjonsprosjekt ): Dette er prosjekter som søkes av bedrifter som har med seg samarbeidspartnere (konsortier). Partnere kan være andre bedrifter, universiteter, høyskoler eller institutter i inn og utland. De kan få opp til 50 % finansiering. Unntaksvis kan det gis støtte til enkeltbedrifter. Forprosjekter kan finansieres med inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til kr. 100 000,- til å legge til rette for et prosjekt, avklare samarbeidspartnere m.v. Forprosjektet skal legge grunnlaget for et næringsdrevet hovedprosjekt i eller utenfor Forskningsrådet. Idéutvikling som skal avklare og videreutvikle en idé normalt fra enkeltpersoner utenom etablerte FoU-miljøer. Disse kan finansieres med mer enn 50 % men med en øvre begrensning på 100.000,-. I tillegg har Forskningsrådet prosjektetableringsstøtte for internasjonale prosjekter (EU, EUREKA). Dette er støtte som blir besluttet utenom programmet. Målet for bruk av virkemidlene er gjengitt i Tabell 7.1 Virkemiddelbruk 6.2 Evaluering av prosjekter Forskerprosjekter og Kompetanseprosjekter blir vurdert av internasjonalt preget referee panel. Innovasjonsprosjekter blir vurdert av et ekspert panel. Programadministrasjonen legger disse vurderingene til grunn for innstillingen til Programstyret. Søkere som ønsker konfidensiell behandling vil måtte be om det. Søker vil gis anledning til å kommentere foreslåtte refereer/eksperter i slike tilfeller. Alle prosjekter som skal underkastes en vurdering må tilfredsstille kravene i utlysningsteksten. Utlysningen henviser til underliggende dokumenter som ansees som en del av utlysningen. Søknader som ikke tilfredsstiller kravene i utlysningen blir avvist på formelt grunnlag. Vanlige avvisningsgrunner er bl.a. at søknaden ikke tilfredsstiller temaene i utlysningen, at søknaden tøyer tema definisjonen for langt, at søker ikke er berettiget til å søke valgte søknadstype (for eksempel at bedrift søker KMB) og at det er benyttet norsk språk når FP/KMB krever engelsk (internasjonal refereebehandling). Forskningsrådet har utviklet et elektronisk søknadssystem som grunnlag for alle søknader. Søknadsmottaket stenges ved fristens utløp. Søknader som ikke sendes via det elektroniske søknadsmottaket blir ikke vurdert. Forskningsrådet benytter et saksbehandlingssystem PROVIS som støtte til evalueringen av alle prosjekttyper. Refereer blir bedt om å vurdere følgende aspekter ved søknaden, Generell prosjektkvalitet og vitenskapelig tyngde samt gi en kort kommentar. Ekspertene som vurderer innovasjonsprosjektene forutsettes å ha kjennskap til nasjonale næringsrelevante forhold og vurderer følgende aspekter ved søknaden; Generell prosjektkvalitet, Innovasjonsgrad, Forskningsinnhold, Bedriftsøkonomisk verdi, Samfunnsøkonomisk nytteverdi. Se Vedlegg 11. 6.3 Strategiske tiltak 6.3.1 Samarbeid som arbeidsform Norge har petroleumsvirksomheten som viktigste næring. Den er kompetansebasert, og bygger på våre nasjonale kunnskapsmiljøer. En rekke forsknings- og universitetsinstitutter arbeider for næringen på forskjellige måter; FoU, utdanning, problemløsning og konsulentvirksomhet. Utviklingen synes å gå i en retning hvor det er mer formelt samarbeid mellom instituttene. PETROMAKS vil støtte dette gjennom å ta initiativ til større prosjekter 10

Vedlegg 1 der flere forskningsinstitutter går sammen i prosjekter for å bidra til bedre løsninger for næringslivet. En mest mulig koordinert innsats vil gi grunnlag for å styrke den samlede kompetanse og vil også gjøre at både aktørene og samfunnet får mer igjen for FoU investeringen. Ta inn kommentar fra Arne Forskning og utvikling foregår globalt og ofte bearbeides de samme problemstillingene av mange samtidig, men med forskjellig angrepsmetoder. Problemstillingene er komplekse og mange ulike fag og teknologier må utnyttes for å oppnå målene. Internasjonalt samarbeid er forskernes arbeidsform. Norsk næringsliv blir mer og mer internasjonalt, for det er der de største markedene er. En innfallsvinkel vil være samarbeid også med internasjonale partnere. PETROMAKS er opptatt av samarbeid for å sikre høy kvalitet i porteføljen og bidra til innovasjon i norsk næringsliv. På samme vis vil PETROMAKS administrasjon stille sine kunnskaper og erfaringer til disposisjon for andre når de har behov. Jfr. kap. 5 som peker på relaterte program i Forskningsrådet og kap. 11, som gir relevante lenker. 6.3.2 Internasjonalisering PETROMAKS virksomhet er rettet mot de nasjonale FoU behov dvs. verdiskaping og sysselsetting i Norge og med fokus på eksport. Internasjonalt samarbeid må derfor bygge på at norske interesser og verdiskaping ivaretas på en god måte. Samarbeid med ledende forskningsmiljøer vil kunne bidra til generell kunnskapsutvikling og internasjonalisering av norsk teknologi. Dette vurderes å være positivt for prosjekter. Norsk sokkel regnes på mange områder som teknologiledende ikke bare i europeisk sammenheng, men også i mange sammenhenger i verdensmålestokk. De norske aktørenes erfaringer kan derfor gi grunnlag for et betydelig internasjonalt markedspotensiale bl.a. knyttet til tilpasninger og videreutvikling av løsningene som er utviklet for norsk sokkel. I den utstrekning dette krever samarbeid mellom norske bedrifter/fou miljøer, og utenlandske FoU miljøer/bedrifter, vil PETROMAKS kunne bidra til den norske del av finansieringen. Partnership innovation er et begrep som brukes om denne modellen. Prosjekter med formalisert internasjonalt samarbeid kan komme til å involvere kompetanse og teknologi som i dag ikke finnes i norske forskningsmiljøer. PETROMAKS vil kunne bidra spesielt til å styrke og gi strategiske muligheter til norske selskaper og kompetansemiljøer på den internasjonale olje- og gassarena. Et formalisert internasjonalt prosjektsamarbeid forutsetter at det avsettes definerte ressurser, personell og penger, fra aktørene i det enkelte prosjekt. Dette innebærer f.eks: Utenlandske stipendiater i prosjektet ikke minst post doc og at norske stipendiater deltar ute Utenlandske bedrifter deltar med økonomiske- og/eller personellbidrag Utenlandske universiteter/institutter allokerer personell og dekker eventuelle utlegg Prosjektet kjøper seg inn i, eller betaler inngangsbillett for å delta i prosjekter i andre land Innen enkelte tema vil det være nasjonalt sett nyttig å bruke virkemidlene systematisk for å bygge opp miljøer i verdensklasse både kompetansemessig innen næringsrettet- og anvendt FoU, og kvalitetsmessig innen strategisk forskning. Utenlandske forskere og utenlandsk næringsliv og forskning tiltrekkes til slike miljøer. Utenlandsk og norsk næringsliv etableres med grunnlag i kompetansen.. Innovasjon og god kvalitet på forskningen blir kjennemerket. Dette vil sette Norge på det internasjonale kompetansekartet. 11

Vedlegg 1 Forskningsrådet har vedtatt å opprette Sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI. PETROMAKS innsats vedrørende miljøer i verdensklasse vil også sees i sammenheng med disse sentrene, samt sentrene for fremragende forskning SFF. 6.3.3 Rekruttering Det er en økende erkjennelse av at oljeindustrien i framtiden vil ha et betydelig rekrutteringsbehov. Prognosene for industrien er gode, både nasjonalt og internasjonalt, men antall kandidater som søker seg til naturvitenskapelige fag er fallende. PETROMAKS vil bidra til å sikre forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater samt kvalifisere kandidater på postdoc nivå. Dette er viktig bl.a. for fornyelse av vitenskapelig personell. Stadig flere norske studenter velger å studere i utlandet. For å opprettholde studenttallet er det derfor viktig at norske universiteter og høgskoler er i stand til å delta i den internasjonale konkurransen om studenter. Spesielt innen petroleumsutdanning har Norge en god mulighet til å tiltrekke seg utenlandske studenter.. 6.3.4 Studenter For studenter i de siste årskull er det foruten deres inntektsbehov, mange grunner til at de burde engasjeres til arbeid med FoU på løpende prosjekter: de er i en kreativ alder og kan bidra med spennende innspill, de får innsikt i systematisk arbeid med relevante problemstillinger og blir mer attraktive i arbeidsmarkedet, de får smak på FoU som arbeidsområde og kan velge arbeid i den retningen senere bl.a. gjennom forskerutdannelse og doktorgrad.. Etter bestemte retningslinjer vil både sommerjobber og arbeid parallelt med studiene kunne støttes, som en del av prosjektomfanget, dette bør gjøre oppmerksom på i invitasjonen til å søke prosjektmidler (utlysningene). 6.3.5 Mobilitet Kunnskaps- og kompetansemessig vekst skjer ved at personer med høy kompetanse møtes og arbeider sammen. Stimulans og incentiver til mobilitet vil være ett av virkemidlene i programmet. Et spesielt fokus vil bli lagt på å få utenlandske etablerte forskere og yngre post doc. til Norge. Prosjektene oppmuntres til å innarbeide dette i rammene i planleggingsfasen. 7. Tidsperspektiv og overordnede budsjettmessige prioriteringer Programmets varighet er inntil 10 år, fra 2004. En langsiktig ønsket fordeling i prosjektporteføljen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP er gitt i Tabell 7.1 Virkemiddelbruken. Fordelingen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP må løpende vurderes mot myndighetenes politikk og endringer i virkemidler, for eksempel ved en vesentlig dreining i virkemiddelbruk fra direkte til indirekte virkemidler for bedriftene gjennom skatteincentiver (SkatteFUNN). Midlertidige avvik vil derfor kunne bli nødvendig. 12

Vedlegg 1 Tabell 7.1 Virkemiddelbruk Kategori Økonomisk andel av prosjekt Portefølje Kompetanseoppbygging (KMB/FP) Kommentar 40-50 % 80 % av KMB/og alle forskerprosjektene skal ha doktorgrad eller postdoc. utdanning Prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid der dette er relevant Innovasjon innen Produkter/prosesser/ Tjenester (BIP) 50-60 % Alle prosjekter skal ha nøytral eller positiv effekt på ytre miljø. Prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid der dette er relevant Spesielle tiltak < 10 % Jfr. 6.3 Nye tiltak etableres etter behov 8. Evaluering og oppfølging av programmet. Evaluering av PETROMAKS vil foregå på følgende måter; En årlig driftsmessig resultatrapportering som er rettet mot gjennomføringen av programmet, Formell ekstern evaluering etter ca. 4 år med vekt på strategi, porteføljesammensetning og andre aktiviteter for å finne effekter av programmet og innretningen Formell ekstern sluttevaluering etter 10 år med vekt på oppnådde og forventede effekter i petroleumssektoren. Evaluering av spesielt viktige og/eller omfattende deler av porteføljen underveis for å fremskaffe ytterligere styringsinformasjon. En løpende oppfølgning av programmet skal bidra til kvalitetssikring av driften. Dette kan foregå på tre forskjellige nivå. Se Tabell 8.1 Løpende oppfølgning. Programstyret har det overordnede ansvaret for oppfølgningen, og reviderer administrasjonens arbeid. Se også Vedlegg 10, Resultat og effektmåling. Tabell 8.1 Løpende oppfølgning Nivå Objekt Kriterier Strategisk Retning og effekter Overordnet porteføljeanalyse i forhold til hovedmål og budsjettnivå. Justere tematiske Prosjektportefølje Delmål og Resultatindikatorer prioriteringer. Sammensetning av porteføljen mht tema og forhold KMB/FP/BIP Tellekanter Programstyret Programstyret Administrasjon Prosjekt Oppfølging i Plan, budsjett og måloppnåelse. Administrasjon 13

Vedlegg 1 henhold til opprinnelig søknad og kontrakt Tertialrapport, årsrapport, sluttrapport, fakturering, overføring og inndragninger. Revisjon 9. Kommunikasjon PETROMAKS har hatt budsjettvekst, og er det største programmet i Forskningsrådet. Det er viktig å vise til bevilgende myndigheter og omverdenen at PETROMAKS er en god investering. Det er utarbeidet en egen kommunikasjonsplan som fokuserer på å synliggjøre resultatene. I tillegg til egne hjemmesider med resultater og prosjektpresentasjoner på web TV, gis det regelmessig ut nyhetsbrev, arrangeres konferanser og seminarer og prosjekter presenteres på nettstedet forskning.no. Kommunikasjonsplanen vil bli revidert regelmessig. 10. Organisering Programstyret for PETROMAKS er oppnevnt av og rapporterer til styret for Divisjon for store satsinger. Programstyret skal gjennom programmets virkemidler bidra til å realisere programmets mål. Dette gjennomføres i samsvar med intensjoner og ambisjoner nedfelt i Strategien for Norges forskningsråd: Forskning flytter grenser og OG21 strategien. Programstyret skal dessuten arbeide i henhold til Forskningsrådets overordnede prinsipper og retningslinjer for etablering, drift og avslutning av forskningsprogrammer. Programstyret opptrer på vegne av Forskningsrådet og rapporterer til divisjonsstyret gjennom divisjonsdirektør. Programadministrasjonen skal ivareta daglig drift av programmet. Programadministrasjonen består av en programleder/-direktør supplert med faglig og administrativ kapasitet. Programlederen utfører alle administrative funksjoner for programstyret og programmet, og skal sørge for at styrets vedtak blir gjennomført. Programlederen står faglig ansvarlig overfor programstyret og forventes proaktivt å bidra til at programmet gjennomføres i samsvar med godkjent programplan. PETROMAKS er et viktig verktøy i å implementere den nasjonale teknologistrategien - OG21 s strategi. Programadministrasjonen vil derfor utvikle et samarbeid med OG21 administrasjon, styre og OG21 s tematiske grupper. (TTA grupper). Forskningsrådet vil bidra som observatør i OG21 styret og OG21 s administrasjon er samlokalisert med PETROMAKS (og DEMO 2000). I tillegg vil PETROMAKS ha kommunikasjon med TTA gruppene og benytte ressurser fra gruppene til å drøfte prosjekter og fungere som eksperter/refereer i forbindelse med prosjektevaluering. DEMO 2000 er et program i Forskningsrådet som har hovedinnretning mot pilotering og demonstrasjon av komponenter og systemer innen olje og gass. PETROMAKS vil utvikle et nært samspill med DEMO 2000 med sikte på koordinerte innsatser slik at forskningsresultater kan nå markedet så effektivt som mulig. Dette forutsetter et nært samspill i forbindelse med utlysninger og prosjektevaluering. Prosjekter kan overføres mellom programmene når søknadsfristene koordineres. Prosjekter kan også foreslås delt, slik at forskningselementer gjennomføres i PETROMAKS og pilotering og demonstrasjonselementene gjennomføres i DEMO 2000. 11. Relevante lenker www.forskningsradet.no www.petromaks.no www.hmsforsk.no www.og21.org www.skattefunn.no www.demo2000.no www.uib.no/cipr/ www.renergi.com 14

Vedlegg 1 TTA1 Miljøteknologi for fremtiden Visjon: Norsk sokkel skal bli ledende innen (helse-, sikkerhets- og) miljøinnsats og Norge skal bli den verdensledende kunnskaps- og teknologiklyngen innen miljøteknologi som støtter en bærekraftig utvikling innen utforsknings-, utbyggings-, produksjons- og fjerningsfasen Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Utfordringene er mange og varierer fra aktivitet i modne områder til operasjoner i nye omgivelser, nedstengning av eksisterende felt og videre til å sikre energi for fremtiden. Tilgang til nye områder setter store krav til virksomheten, ikke bare at man går nordover med de utfordringer dette medfører, men fokus og krav endres også. Disse utfordringene inkluderer å: Operere i overensstemmelse med ny nasjonal og internasjonal lovgivning Oppnå offentlig aksept Sikre rekruttering Utforske, produsere og øke olje- og gassutvinningen på en forsvarlig måte Tiltrekke seg internasjonale selskaper Støtte eksport av teknologi Prioriteringer for forskning og innovasjon innen PETROMAKS er forankret i OG21 strategien og omfatter: - Redusere utslipp til luft og hav - Øke forståelsen for risiko forbundet med aktiviteter i Arktisk og på dypt vann - Ytterligere forbedre håndtering av produsert vann. - Øke kunnskap og forståelse for effekt av CO2 injeksjon for å øke utvinningen - Etablere systemer som detekterer lekkasjer. - Etablere miljømessige metoder for nedstengning og fjerning. 15

Vedlegg 2 TTA 2 Leteteknologi og Reservoarkarakterisering Visjon: Flere nye funn og optimalisert feltutvikling og ressursutnyttelse gjennom utvikling og implementering av metoder og teknologi. Redusere tiden fra lisensiering og utforskning til produksjon. Fremme innovasjon og utvikle menneskelige ressurser slik at vi kan møte Oljedirektoratets mål om å øke oljereservene med fem millioner fat innen 2015. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: En av hovedutfordringene for å kunne redusere leterisiko er å forbedre kalibreringen mellom seismisk data og tilgjengelig litologi og væske informasjon. Datamengden i Nordsjøen medfører utfordringer med integrering av alle data, mens lengre nordover er det mangel på brønndata og usikkerheten blir derfor større. Gode bassenganalyse metoder sammen med kilde forståelse av mulige kilder og avsetningsmiljø blir vesentlige suksessfaktorer i letefasen. I produksjonsfasen er det bedre interdisiplinære prosesser som trengs for å håndtere usikkerheter bedre og arbeidsprosesser der en evner å ta sanntidsdata inn å gjøre hurtige beslutninger for å optimalisere produksjonen både på kort og lengre sikt. Nødvendig utstyr og programvare er langt på vei på plass, men hittil er det få eller ingen som har evnet å ta hele potensialet i bruk. Det er begrensninger både i dagens organisajons- og beslutningsmønstre og i tilgjengelighet av personell som evner å arbeide i en blanding av virtuell og reell virkelighet. Prioriteringer for forskning og innovasjon innen PETROMAKS er forankret i OG21 strategien og omfatter: Bedre seismisk innsamling og prosessering i komplekse områder Bedre prediksjonen av litologi og væske (4C,EM) 4D og kontinuerlig havbunnsseismikk integrert med bergartsdata Utvikle dybdemigrert seismikk som standard for tolkning Bedre og raskere reservoarmodeller som tar med usikkerhetspenn for bedre beslutninger i nær sann tid. 16

Vedlegg 3 TTA3 Økt utvinning Visjon: Norge skal fortsatt være internasjonalt ledende innen teknologiutvikling og anvendelse av metoder for økt utvinning for å sikre høy utvinningsgrad, god ressursutnyttelse og verdiskapning på norsk sokkel, og gjennom dette øke eksport av teknologi og kompetanse. Økt utvinning: Defineres her som prosesser i reservoaret som vil føre til økt oljeproduksjon utover det som ellers ville være mulig ved hjelp av konvensjonelle metoder som naturlig trykkavlastning, eller trykkstøtte igjennom injeksjon av vann og naturgass. Siden de fleste oljefelt på norsk sokkel blir produsert ved hjelp av vanninjeksjon for trykkstøtte, vil metoder som kan øke utvinningen ved tilsetninger til injeksjonsvannet som for eksempel kjemikalier være av spesiell interesse da disse sannsynligvis kan implementeres med nåværende utstyr og i løpet av relativt kort tid. Fremtidige utfordringer og teknologiske gap: Potensialet ved å øke utvinningen fra felt på norsk sokkel er stort. Oljedirektoratet har som målsetning en reservetilvekst på 800 millioner Sm 3 olje (5 milliarder fat) innen år 2015 hvorav økt utvinning vil måtte utgjøre en betydelig andel. For å nå dette målet er det nødvendig å utvikle alternative og kosteffektive metoder som kan øke dreneringseffektiviteten betydelig fra feltene utover dagens planer. Utfordringene for alle metodene for økt utvinning kan deles i tre hovedgrupper: Forståelse av utvinningsprosessene o Kunne konvertere laboratoriedata og observasjoner til troverdige feltdata Prediksjon av potensialet for økt utvinning o Kunne forsvare investeringer Pilotering og feltforsøk o Kunne sannsynliggjøre og realisere nye metoder Prioriteringer for forskning og innovasjon innen PETROMAKS er forankret i OG21 strategien og omfatter: Metoder basert på vanninjeksjon som inkluderer: o Kjemikalietilsetninger til injeksjonsvannet for å forbedre effekten av vanninjeksjon (polymerer, surfaktanter, alkalier) o MEOR stimulere til bakterievekst i reservoaret for derigjennom å øke utvinningen Metoder basert på gassinjeksjon som inkluderer: o Injeksjon av ikke-hydrokarbon gass (CO 2, nitrogen, luft) o Vann- alternerende gass injeksjon o Bruk av skum (FAWAG - Foam Assisted AWAG) 17

Vedlegg 4 TTA4 Kostnadseffektiv boring og intervensjon Visjon: Utvikle en innovativ og kostnadseffektiv bore- og brønnintervensjonsteknologi som etablerer Norge som den fremtredende leverandør i verden. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Hovedutfordringen fremover er å erstatte de volumer som blir produsert. De siste årene har imidlertid tilveksten av nye reserver vært lavere. En av årsakene har vært tilgang på borerigger som de senere årene har vært en begrensende faktor, i tillegg har kostnadene relatert til disse skutt i været. Således er kosteffektiv boreteknologi i fokus. I tillegg beveger i petroleumsnæringen seg mer og mer inn i mer utsatte områder, slik som dypt vann og arktiske forhold. Prioriteringer for forskning og innovasjon innen PETROMAKS er forankret i OG21 strategien og omfatter: Teknologi for lavkost utforsknings boring Miljøvennlig boreteknologi Lavkost metode for brønnintervensjon og sidestegsboring Dypvanns boreteknologi Teknologi for langtrekkende brønner Teknologi for boring i Arktis Teknologi for dype HPHT brønner Redusere borekostnader Metode til å redusere fare for uforutsette hendelser Metode for å åpnå høyproduktive brønner Økt kompetanse relatert til boring og intervensjon 18

Vedlegg 5 TTA5 Integrerte operasjoner og sanntids reservoar styring Visjon: Norsk sokkel skal være en global leder innenfor området integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring som vil kunne generere store eksport inntekter. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Introduksjon av integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring vil være fremtidens måte å drive utforskning og drift på ikke bare på kommende feltutbygginger, men også på eksisterende felt. En analyse av dagens situasjon avdekker til dels store gap som må lukkes før potensialet fullt ut kan bli utnyttet. Gapene faller innenfor både boring og komplettering, produksjonsoptimalisering og reservoarstyring, drift og vedlikehold samt HMS og finnes innenfor områdene hardware, software, kommunikasjon, arbeidsprosesser og kompetanse. Noen av gapene faller innenfor spesifikke arbeidsprosesser, men mange av de øvrige er felles for flere områder. Øke overføringshastigheten Introdusere Nanoteknologi Bedre sensor teknologien og trådløs signaloverføring Øke utviklingen på fjernstyrt utstyr Bedre simulerings- og virtuelle teknikker Prioriteringer for forskning og innovasjon innen PETROMAKS er forankret i OG21 strategien og omfatter: o o o o o o o o o Bandwidth down-hole to surface Sensor development including Nano-technology Cross discipline use of Visualisation, Simulation and model development particularly in Drilling and Reservoir management areas. Software development in terms of data handling, and calculation speed. Enabling reliable and robust communications including both long and Arctic regions. Business models that promote closer integration between involved parties. MTO perspective, Change management and the development of Virtual Teams. Consequences of IO on HSE, including IT security and vulnerability. Education, Training, retraining and Recruitment, in general and particularly in the IO area. 19

Vedlegg 6 TTA6 Undervannsprosessering og transport Visjon: Norge skal være det internasjonalt ledende kunnskaps og teknologimiljø innenfor undervannsprosessering og transport. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Hovedutfordringene på norsk sokkel og internasjonalt fremover vil være: 1. Økt vann, sand og gassproduksjon fra modne felt 2. Små funn, både fjerntliggende, og innenfor rekkevidde av eksisterende infrastruktur 3. Komplekse fluider som er vanskelig å transportere 4. Dypvanns-utbygginger fjernt fra eksisterende infrastruktur 5. Arktiske omgivelser. Selv om det på norsk sokkel er under utbygging felt med tildels lange transportavstander slik som Snøhvit og Ormen Lange er det et mål å kunne øke denne avstanden ytterligere. Dette gjennom teknologiske løsninger som eksempelvis undervanns-separasjon og kompresjon, kraft- og signaloverføring. For oljebasert flerfase transport er gapene spesielt relatert til komplekse fluider, og utvidelse av transportavstanden ut over hva som er mulig med rørisolasjon og oppvarming. For lettere gasskondensat systemer er gapene hovedsakelig knyttet til redusert usikkerhet for trykkfall og væskeakkumulering, spesielt i overgangen gravitets- og friksjonsdominert strømning. Undervanns prosessering og transport vil være en nøkkel til å utvikle ressursene i Arktis. Ett overordnet miljømål er å redusere bruken av kjemikalier og utvikle mer miljømessige aksepterte alternativer. Prioriteringer for forskning og innovasjon innen PETROMAKS er forankret i OG21 strategien og omfatter: Monitorering og kontrollsystemer for havbunns prosessering Fundamental forståelse og modeller for olje/gass/vann separasjon, inkludert fluid karakterisering og fluid mekanikk. Kompakt separasjonsutstyr for anvendelse på dypt vann Havbunns kompresjon med høy kapasitet og høy energieffektivitet Fundamental forståelse av flerfase termodynamikk og strømning i utstyr Økt differansetrykk for flerfasepumper Distribusjons komponenter for AC and DC kraft forsyning (Isolasjons materialer og design for høyere spenning) Undervanns AC/DC omformere Utvikling av undervanns kompresjonssystemer for gass injeksjon Pålitelig utstyr med stor kapasitet for nedihulls separasjons systemer Fundamental kunnskap om flerfase strømning i rør og flow assurance Flow assurance med fokus på komplekse fluider, inkludert tung og sterkt viskøs olje Fluid kondisjonering for transport over lange avtander, Cold flow Deteksjons og remedierings teknologi for plugger og avleiringer i flerfase transport systemer. 20

Vedlegg 7 TTA7 Dypvanns- og undervanns produksjonsteknologi Visjon: Styrke Norges posisjon som ledende teknologisk innen utbygging av dypvannsfelt og i arktiske strøk. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Å bevege seg inn i nye områder som dypt vann og arktiske strøk setter nye krav til de tekniske løsningene. Kostnadene for arktiske operasjoner offshore er vesentlig høyere enn kostnadene for tilsvarende operasjoner i sørlige områder. Utfordringen vil være å utvikle teknologi som reduserer kostnadsmultiplikatoren for arktiske operasjoner for utbygginger offshore. Målene som er etablert er: Utvikle dypvannsfelt i værutsatte områder med vanndyp mellom 500 2000m Utvikle teknologi for feltutbygging i Arktis med vanndyp mellom 200 1000m Utvikle teknologi for feltutbygging på ultadypt vann mellom 2500 3500m Prioriteringer for forskning og innovasjon innen PETROMAKS er forankret i OG21 strategien og omfatter: Utfordringer mht utbygging og drift av felt som følge av is og nedising av installasjoner og utstyr. Utvikling av lettere undervannssystemer for enklere og sikrere installasjon, økt diameter i produksjonsbrønner for gass produksjon, intervensjon på ultradypt vann, hurtig dataoverføring og installasjon av navlestreng på dypt vann. Bruk av nye og lettere materialer for å redusere vekt 21

Vedlegg 8 TTA8 Gass teknologi Visjon: Norge som en ledende gassteknologinasjon i det 21. århundre med gassindustri som en ledende industriell sektor Norge som en ledende internasjonal gassteknologiaktør, som markedsfører norske selskaper internasjonalt gjennom eksport av teknologi, produkter og tjenester. Fremtidig utfordringer og teknologiske gap: Basert på visjonen og mandatet fra OG21- styret, er tre gasstekniske hovedområder definert: 1. Gasstransport og -prosessering (rørtransport, LNG, andre) 2. Gasskonvertering til drivstoffer, kjemikalier og materialer 3. CO 2 håndtering Av disse er det kun 1. som har relevans til PETROMAKS For at den norske gassklyngen skal bli en sterk nasjonal og internasjonal aktør, er det viktig å bygge en sterk posisjon fundert på kompetanse og teknologi innenfor utvalgte områder. Innenfor de tre hovedområdene er blant annet følgende teknologiske gap identifisert: Økt effektivitet og kapasitet for rørledninger og prosesseringsanlegg Alternative transportteknologier for gass Teknologiske løsninger som kan gi økt energieffektivitet og reduserte kostnader i videreforedling av gass til drivstoffer, kjemikalier og materialer Verdiskapning fra nye geografiske områder Prioriteringer for forskning og innovasjon innen PETROMAKS er forankret i OG21 strategien og omfatter: Optimalisering av drift, kapasitetsutnyttelse og energieffektivitet for rørledninger Forbedrede og nye konsepter for ikke-rørledningsbasert gasstransport (LNG, CNG, HLG, NGH, andre) 22

Vedlegg 9 Helse, miljø og sikkerhet Visjon: Petroleumsvirksomheten innebærer storulykkesrisiko, fare for personskader og arbeidsbetinget sykdom og miljøforurensning. Det er derfor et mål at den norske petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerheten. Den skal være en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet og kunnskap, samtidig som den er basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring. Fremtidige utfordringer og kunnskapsmessige gap: Selv om en rekke temaområder allerede er fokusert i forskning og samarbeidsfora er de fremtidige utfordringene mange både innen etablerte og nye områder. Det er behov for å styrke og etablere kunnskap både innen spesielle emner som støy, kjemikalier, arbeidstid etc, og innen tverrgående tema som nye driftssystemer og arbeidsformer, organisasjonskultur og risikostyring. Strategien for HMS i petroleumsforskningen deler utfordringene inne i tre hovedkategorier: - Menneske; herunder fysisk arbeidsmiljø, mennesket som aktør og psykososialt arbeidsmiljø - Organisasjon; herunder organisasjonskultur, risikostyring og styringsfilosofier - Teknologi; herunder Nordområdene, nye driftssystemer og forlenget levetid Prioriteringer: (Detaljerte prioriteringer ferdigstilles basert på arbeidet med ny HMS-strategi høsten 2006) 23

Vedlegg 10 Resultatrapportering 2004 Brukerstyrte prosjekter Vedlegg til prosjektets fremdriftsrapport Prosjekt- /seksjonsnr.: Prosjekttittel: Program: Utfylt av /dato: Prosjektperiode fra dato: til dato: Oppgi totalt antall for alle prosjektdeltagerne tilsammen => NB! Alle felt skal fylles ut med tall Alle resultater hittil i prosjektet tas med, også de som evt. er rapportert tidligere år. Oppnådd t.o.m. 2004 1. FoU-resultater: a) Ferdigstilte nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper 2. Vitenskapelige/faglige publikasjoner: a) Publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter m/ referee b) Publiserte artikler i andre vitenskapelige og faglige tidsskrifter c) Utgitte bøker (lærebøker, antologier(red.) o.l.) d) Publiserte foredrag fra internasjonale faglige møter/konferanser e) Øvrige rapporter, samt foredrag og presentasjoner fra faglige møter 3. Resultatformidling: a) Formidlingstiltak rettet mot relevante målgrupper (møter/seminarer i departementer, næringsliv, organisasjoner etc.) b) Allmennrettede formidlingstiltak (populærvitenskapelige artikler, høringer, utstillinger etc.) c) Oppslag i massemedia 4. Kommersielle resultater med bidrag fra prosjektet: a) Ferdigstilte nye/forbedrede produkter b) Ferdigstilte nye/forbedrede prosesser c) Ferdigstilte nye/forbedrede tjenester d) Registrerte patenter (Samme patent tatt ut i flere land telles som 1 patent) e) Inngåtte lisensieringskontrakter (ekskl. brukerlisenser for programvare) 5. Ny virksomhet: a) Nye foretak etablert som følge av prosj. b) Nye forretningsområder etablert i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 6. Innføring av ny teknologi: Bedrifter (inkl. selvst. lokale enheter i større bedr.) i Norge som har innført ny teknologi i tilknytning til eller som følge av prosjektet: a) blant bedrifter som er samarbeidspartnere i prosjektet b) blant bedrifter som ikke er med i prosjektet 7. Dr.grader: a) Avlagte dr.grader (disputasen må være avholdt) Eventuelle merknader til rapporteringen: For Norges forskningsråd Sett/dato/sign: 24